Barnefoball, hvordan beholde flest mulig, lengst mulig, uten å bremse talent.

[Mko82]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så fint at du er bevisst på dette! Imponerende! Mange ville bare vært happy for eget barn og egentlig gitt blaffen i resten….

Jeg forstår at dette må være kjempevanskelig for trenere med de beskjedene dere får. Jeg har to jenter i fotballen, 6 og 8 år. Den ene blant de bedre, den andre helt normal for alderen, de du beskriver som midt på treet. Så jeg føler litt med deg. For jeg ser at fotball er absolutt mest gøy for hun som er «god» og dermed får ballen mye. De andre satser på henne og hun får jo ball mye. For hun som er midt på treet og 6 år gammel, så er det to som er som du beskriver, knallgode. Som aldri gir fra seg ballen, scorer hundre mål, mens de andre står og ser på. Så etter den første runden med cup for 6-åringene forsvant all fotballlyst for hun som er helt akseptabelt god bare hun slipper til. Sikkert masse potensial!! Men hun har allerede sagt at neste år vil hun ikke spille fotball. Og jeg forstår det så godt. Det er lite gøy å spille fotball når man aldri får ballen i kamp.  Og vi har masse andre aktiviteter vi kan drive med, så jeg har sagt at det er greit  hvis hun føler det neste år også.

Så ja, der har NFFs taltensatsing fra de er 5 allerede gitt et tap… at fotball ikke blir et lagspill fra start ødelegger motivasjonen til mange. 

Men å kjempe mot systemet er jo poengløst. Så vi finner andre aktiviteter. Men det er jo litt dumt da.

Anonymkode: 1c30a...bd6

Det er ett interesant dilemma, som du forklarer på en veldig god måte.

Jeg har på ingen måte fasit her, men håper på gode innspill som jeg kan med meg inn i "trenerjobben". Skrekken er jo at de 20 som trener nå i andreklasse, skrumper ned til ett antall som gjør at man ikke klarer å opprettholde ett fotballtilbud for den aldersgruppen. 

Kanskje kan jeg gi de beste ei eller slags utfordring som gjør at de andre får ballen litt? 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Legg ut artikler til foreldrene som viser hvilket tunellsyn barn har og at barn ikke skal forvente å få pasninger og heller oppsøke ball selv. Har du ikke vært borti ballen så   la foreldre spørre barna hva de gjorde for å få tak i ballen. Selv langt opp i ungdomsfotball har mange ikke utviklet «sidesyn» og ser kun ned på ball og har 0 oversikt og det er uten å tenke på faktisk evne til å treffe ball.  Noen kan ha superteknikk 1mot1, men klarer ikke se de på laget, så få foreldre til å se på blikk som en ferdighet og oppsøke ball som ferdighet like mye som å sende en pasning. 

Noen utvikler teknikk tidlig og evne til å se andre, men velger å ikke gjøre det, ofte fordi de føler at hva er poenget, de andre mister jo bare ballen. 

Det man også kan gjøre og prøve å få med foreldre på er fokuset på hvordan man gjør andre gode. Be foreldre stille barna spørsmålet om hvordan de gjorde lagkamerater gode og la det være fokus på trening og trekk frem barna på trening (uavhengig av teknikk) de som jobber for laget og ikke seg selv. 

Ellers fortsett med klar nivådifferensiering, la barna få være med å sette forventninger, legg ut artikler som viser forventede ferdigheter for hver aldersgruppe så foreldrene kanskje skjønner litt og vær tydelig med foreldrene om målsetninger på hvorfor dere har det fokuset dere har på trening. 

Men anerkjenn at nivåforskjeller vil øke markant og skyldes først og fremst interesse og egentrening. 

Anonymkode: 4104f...ee1

Du mener at barna må lære å ta ballen fra hverandre på eget lag? Ja mulig. Da bør treneren si at det er ok, ikke alle tenker det er poenget tror jeg.  For i vårt jentelag for 6-åringer tar den beste avsparket og holder egentlig på ballen hele kampen. Helt greit at barn ikke har tunnelsyn. Jeg er 100% enig i at det ikke er hennes skyld at hun er supergod og ingen andre trenger å bli involvert. Men ja, konsekvensen er etterhvert at hun ikke har noe lag da. For alle de andre slutter jo. For hva er vitsen med å spille fotball når man aldri får ballen i en kamp? Uten å løpe i henne og ta fra henne ballen da. Men hvem finner på det for så å bomme på mål selv, når hun er 100% garantert scoring. Ingen vil ødelegge for laget/seieren. Så å satse på at barna skal ta initiativ til å finte ut egen lagspiller for å ta fra henne ballen, noe de som ikke er på det nivået heller fysisk har evne til, er jo neppe en særlig bærekraftig strategi spør du meg…

Anonymkode: 1c30a...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan ingenting om fotball, men vil gi deg ros for at du engasjerer deg som trener i barnefotballen! 

Jeg er selv lagleder for en haug 1.klassinger, og vi har 1 (!) foresatt som har meldt seg som trener. 40 foreldre står på sidelinjen  og ser på at den ene stakkars treneren prøver å gjennomføre stasjoner med barna deres. 

 

Anonymkode: e520e...aaa

Da er du litt uheldig med foreldregruppen ja. Her «krangler» foreldrene om å få være fotballtrenere. Nå har vi 3 trenere og engasjerte vikarer 😄 

Anonymkode: 2dae3...7a7

[Mko82]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du mener at barna må lære å ta ballen fra hverandre på eget lag? Ja mulig. Da bør treneren si at det er ok, ikke alle tenker det er poenget tror jeg.  For i vårt jentelag for 6-åringer tar den beste avsparket og holder egentlig på ballen hele kampen. Helt greit at barn ikke har tunnelsyn. Jeg er 100% enig i at det ikke er hennes skyld at hun er supergod og ingen andre trenger å bli involvert. Men ja, konsekvensen er etterhvert at hun ikke har noe lag da. For alle de andre slutter jo. For hva er vitsen med å spille fotball når man aldri får ballen i en kamp? Uten å løpe i henne og ta fra henne ballen da. Men hvem finner på det for så å bomme på mål selv, når hun er 100% garantert scoring. Ingen vil ødelegge for laget/seieren. Så å satse på at barna skal ta initiativ til å finte ut egen lagspiller for å ta fra henne ballen, noe de som ikke er på det nivået heller fysisk har evne til, er jo neppe en særlig bærekraftig strategi spør du meg…

Anonymkode: 1c30a...bd6

Det er iallfall lurt at foreldre hjelper ungene med å holde på litt utenom treningene hvis de føler de henger etter.

[AnonymBruker]

Har det ikke vist seg gang på gang at de som blir best er de som spiller mye på løkka de første årene? Så ikke fokuser noe mer enn mengde enn så lenge. 

Anonymkode: a1bbb...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så fint at du er bevisst på dette! Imponerende! Mange ville bare vært happy for eget barn og egentlig gitt blaffen i resten….

Jeg forstår at dette må være kjempevanskelig for trenere med de beskjedene dere får. Jeg har to jenter i fotballen, 6 og 8 år. Den ene blant de bedre, den andre helt normal for alderen, de du beskriver som midt på treet. Så jeg føler litt med deg. For jeg ser at fotball er absolutt mest gøy for hun som er «god» og dermed får ballen mye. De andre satser på henne og hun får jo ball mye. For hun som er midt på treet og 6 år gammel, så er det to som er som du beskriver, knallgode. Som aldri gir fra seg ballen, scorer hundre mål, mens de andre står og ser på. Så etter den første runden med cup for 6-åringene forsvant all fotballlyst for hun som er helt akseptabelt god bare hun slipper til. Sikkert masse potensial!! Men hun har allerede sagt at neste år vil hun ikke spille fotball. Og jeg forstår det så godt. Det er lite gøy å spille fotball når man aldri får ballen i kamp.  Og vi har masse andre aktiviteter vi kan drive med, så jeg har sagt at det er greit  hvis hun føler det neste år også.

Så ja, der har NFFs taltensatsing fra de er 5 allerede gitt et tap… at fotball ikke blir et lagspill fra start ødelegger motivasjonen til mange. 

Men å kjempe mot systemet er jo poengløst. Så vi finner andre aktiviteter. Men det er jo litt dumt da.

Anonymkode: 1c30a...bd6

Du som forelder kan som jeg skrev over vise at det er ulike ferdigheter så kan de som scorer mye kunne trenge å jobbe med å gjøre andre gode, at det er enn ferdighet å oppsøke ballen ballen.  Kan lett prate med egne barn og prate opp dets styrker og anerkjenne svakheter som å gjøre det med andre. At andre synes det er vanskelig å se andre når man har ball og bare gjør det som er gøy, nemlig det å ha ball..   Du kan ikke skylde på barn at de ikke sentrer like mye som du ikke kan skylde på eget barn at det ikke får til mottak, ikke løper fort eller ikke får til å skyte. Alt er ulike ferdigheter.  

Har datter som spiller j15 og j17 interkrets og enkelte evner virkelig ikke å se rundt seg og kunne sende pasninger og pasningskvalitet er NÅR de sender pasning ganske ymse så må si til datteren at hun ikke kan stå og vente på ball, da kommer den ikke, så ekstremt naivt å tro at en 6 åring kan sende pasning.   Overblikk ER det aller vanskeligste å lære seg på banen. 

Så til foreldre: slutt å rakke ned på spillere som går med ball selv, det hadde ditt barn også gjort OM det hadde samme utvikling.   

Anonymkode: 4104f...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du mener at barna må lære å ta ballen fra hverandre på eget lag? Ja mulig. Da bør treneren si at det er ok, ikke alle tenker det er poenget tror jeg.  For i vårt jentelag for 6-åringer tar den beste avsparket og holder egentlig på ballen hele kampen. Helt greit at barn ikke har tunnelsyn. Jeg er 100% enig i at det ikke er hennes skyld at hun er supergod og ingen andre trenger å bli involvert. Men ja, konsekvensen er etterhvert at hun ikke har noe lag da. For alle de andre slutter jo. For hva er vitsen med å spille fotball når man aldri får ballen i en kamp? Uten å løpe i henne og ta fra henne ballen da. Men hvem finner på det for så å bomme på mål selv, når hun er 100% garantert scoring. Ingen vil ødelegge for laget/seieren. Så å satse på at barna skal ta initiativ til å finte ut egen lagspiller for å ta fra henne ballen, noe de som ikke er på det nivået heller fysisk har evne til, er jo neppe en særlig bærekraftig strategi spør du meg…

Anonymkode: 1c30a...bd6

Men da har treneren ikke fokusert på å utvikle denne spilleren til å utvikle flere sider enn å gå med ball. Jeg trente 1-4 klasse håndball og vi kjørte statistikk på skudd og  de som skjøt FOR mye fikk andre oppgaver, de fikk oppgave i å sørge for at andre kunne skyte.  Treneren kan ha fokus på hvor mye veggspill laget har eller hvor mange assist. Vi satt våre beste i mål i perioder så andre fikk ta plass.  Det gagner ingen å la en spiller gjøre alt hele tiden. Sønnen min hadde en sånn spiller som kom fra naboklubben som alltid var et hode høyere, så raskere og mer teknisk og han brukte år på å avlære ego for ingen trenere gjorde noe med det og det ble stor utfordring for han at han ikke så medspillerne når han ikke lenger kunne drible seg gjennom alle. 

Så hva kan trenere gjøre med de teknisk overlegne. De MÅ gå kunne drible og gå 1 mot 1 så de ikke mister gnisten, men det går an å styre de og utvikle de ved å gi de ekstra utfordringer. Kan spilleren score 20 så bør spiller flyttes opp på kamp.

 

Anonymkode: 4104f...ee1

[Mko82]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har det ikke vist seg gang på gang at de som blir best er de som spiller mye på løkka de første årene? Så ikke fokuser noe mer enn mengde enn så lenge. 

Anonymkode: a1bbb...654

Enig, jeg ser at utvilkingen skjer stort sett mellom treningene, spesielt siden det er flere eldre unger som er med å spiller på løkka.

[AnonymBruker]

Mko82 skrev (6 minutter siden):

Det er ett interesant dilemma, som du forklarer på en veldig god måte.

Jeg har på ingen måte fasit her, men håper på gode innspill som jeg kan med meg inn i "trenerjobben". Skrekken er jo at de 20 som trener nå i andreklasse, skrumper ned til ett antall som gjør at man ikke klarer å opprettholde ett fotballtilbud for den aldersgruppen. 

Kanskje kan jeg gi de beste ei eller slags utfordring som gjør at de andre får ballen litt? 

 

Ja det er nok en vanlig konsekvens at lagene reduseres. Så da kommer det an på om man bor et sted med god rekruttering og masse barn å ta av, eller mindre steder med færre. For jentelagene kanskje spesielt viktig… men alle har for lengst skjønt at jentefotballen er en evt hobby for de engasjerte. Ingen satser på det. Så vi er i en annen situasjon. Lite vits i å holde ut uansett. Tenker det må være desto vanskeligere for gutter i samme situasjon, fordi det rent sosialt kan være så viktig selv for de som ikke er gode fra start…ønsket om å spille kan være stort selv for de som ikke er talenter. Vi med jenter har jo mye annet moro de også liker å drive med. Så kan tenke meg det må være fryktelig vanskelig å være en gutt midt på treet eller dårlig. Mange trenger jo mer tid. Selv hos 8-åringene startet min datter som midt på treet med to andre som virket mye bedre da de var 5-6 år. Men nå har de av en eller annen grunn «tapt seg» veldig, mens min datter har blitt mye bedre. De trener like mye osv… så det er litt skummelt å satse 100% på de knallgode 5-6 åringene ville jeg tenkt. Fordi man kan ende opp med å miste skikkelige talenter.

Ser man ut i verden har ikke de beste spillerene nødvendigvis vært de som var i talentprogrammet fra de var 5… så NFFs strategi er jo…interessant. Burde bli et knallgodt landslag snart om deres strategi er så riktig. Men synes ikke akkurat at vi har klart å få mer enn to gode spillere ut av det. Man kan lure på hvor mange talenter som er tapt pga satsingen på de som er gode veldig tidlig. Men antar de har forsket på at det er det beste da og vet hva de driver med.

Men godt å høre en trener som egentlig ønsker flere med, og som aner at status når man er 7 ikke nødvendigvis er den sammen når man er 12… 

Hos jentene ser jeg jo at det å få være med å spille, faktisk få ballen, og et stort fokus på ros fra trenersiden (og foreldre!), å spille opp det som er bra, virker til å være viktig for motivasjonen hos de minste. Men hvordan å få det til, når man ikke kan si til de beste at det er viktig at alle får ballen litt, fordi det ikke er forventet at de skal tenke på andre enn seg selv… ja nei da blir det som det blir da. Men det er mine beste råd, se om det er mulig å finne en måte å gjøre at alle slipper til. Det virker som om laginndelingen din oppfordrer til det allerede  

I håndballen har de fra start ved 6 år en regel på at alle skal ha hatt ballen før de får skyte på mål. Dét er jo mye mer å sørge for å tidlig gi inntrykk av at dette er noe vi gjør sammen. Og at alle er viktige. 

I den forbindelse en annen interessant observasjon fra J8 laget vårt. Som i høst har brynet seg tre ganger på et motstanderlag av den typen vårt J6 år egentlig har, et lag med én knallgod spiller som gjør alt alene. Og hvorfor det etterhvert ikke er så lurt… altså, de tapte første kamp ganske mye. For hun gode fikset jo en haug mål. Så møttes de i en cup kamp, da så vi at 8-åringene begynte helt selv å ane en strategi.. de gikk hardere på denne ene spilleren. Den kampen tapte de bare såvidt. Så møttes de igjen en uke senere, da hadde de virkelig skjønt det. Uten å ha trent på det en gang begynte de to forsvarsspillerene med dobbeltsikring, så når denne gode fintet ut den første sto nr to klar for å ta ballen. Og i de aller fleste forsøkene fikk de da stanset henne, og sendt ballen fremover. Der hadd ikke hun målscoreren så mye interesse av å jobbe… og ingen av de andre spillerene ante hva de drev med. Tydelig at de bare hadde sett på hun gode. Så da scoret vi flere mål enn dem og vant kampen.

Så den store risikoen med å la de fortsette med å la en eller to gode ta seg av det hele er når de blir litt eldre og begynner å se hva som skjer når de tar ut den/de gode spillerene. Det er kjekkere når hele laget fungerer viste det seg tilslutt for vår del. Så ikke sikkert det strategisk er noen fordel å la de gode bare holde på. Spør du meg… Mye å vinne på å ha et godt LAG. 
 

Men igjen, hvordan å få det til da når man må høre på NFF… men kan være lurt om man klarer det tror jeg. Fotball ER et lagspill når alt kommer til alt. Landslaget viser jo det tydelig. Det holder ikke at Haaland og Ødegård er blant verdens beste. Ikke i det hele tatt. En eller annen dag etter 7-år vinner man kamper av å gjøre hverandre gode. En god målscorer trenger også et sterkt forsvar… for eksempel. 

Vi får være glad at fotball ikke er den eneste idretten i verden, og ikke noen vesentlighet for å leve et godt liv  Tenker alle de andre også skal klare å finne noe annet de trives med. Mindre inntekter til fotballen, færre foreldre til dugnader etc. men det er tydeligvis heller ikke veldig ønsket. Så da…

Anonymkode: 1c30a...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan ingenting om fotball, men vil gi deg ros for at du engasjerer deg som trener i barnefotballen! 

Jeg er selv lagleder for en haug 1.klassinger, og vi har 1 (!) foresatt som har meldt seg som trener. 40 foreldre står på sidelinjen  og ser på at den ene stakkars treneren prøver å gjennomføre stasjoner med barna deres. 

 

Anonymkode: e520e...aaa

Hvis dette er foreldredrevne treninger, så må de andre foreldrene komme på banen. Det kan være fire foreldre hvor to og to sammen er med som hjelpetrenere hver annen uke. 

Anonymkode: 68828...da0

[solsolsol]

Vår yngste gutt var også en sånn "hallbaby" og var ekstremt mye bedre enn alle de andre helt i begynnelsen. Nå har det allerede jevnet seg mye ut. Er så mye tilfeldigheter når de er små. De to eldste mine (som ikke var hallbabyer siden de var eldst 😅) var helt vanlige i begynnelsen av barneskolen. Den ene var nok en sånn som ikke helt skjønte hva han gjorde der, satt og plukket gummiknotter fra banen liksom. Men begge de to har vært tatt ut på landslagssamlinger som ungdommer (den ene på både fotball og håndball), men ingen av dem har orket å gjøre det som skal til for å nå toppen som voksen. Uansett. På kullene deres gikk så og si alle på håndball og/eller fotball helt til det ikke lenger var serietilbud for dem. Aldri gjort skille på spilletid, de årene de har stilt med to lag har de vært delt tilfeldig, ikke etter talent eller oppmøte. På treninger varierer det hvem de er på gruppe /lag med. Veldig fokus på godt samhold i laget, nulltoleranse for stygge ord ol. Fra ungdomsskolen var det hospitering innimellom, men hovedfokus på eget lag.

I tillegg har vi her frivillig ekstratrening en gang i uka der vi gruppa i tre, tidlig barneskole, mellomtrinn og ungdom. Da får de møte litt ekstra motstand, de øver på litt andre ting enn på egen trening ol. Og i tillegg får de som er mest interessert den ekstra treninga. 

[AnonymBruker]

Etter å ha fulgt eget barn gjennom mange år som fotballspiller, både i breddeklubb og eliteklubb, så har jeg gjort meg noen tanker rundt det du beskriver. Først og fremst så er det veldig vanlig at det er foreldre til de beste på laget som er trenere, og det er jo ikke rart at de barna er bedre. Det er jo ofte fordi foreldre og øvrig familie er i overkant interessert i sporten og poden har omtrent blitt født på gressmatta. Vi ser jo at blant de beste er det ofte noen etternavn som går igjen, som f.eks Sørloth, Haaland osv… Problemet er at spesielt i barnefotballen så er det ikke alltid så lett for disse trenerne å være objektive, og de blir ofte beskyldt for å forfordele eget barn eller de som er best. Også når de er oppmerksomme på utfordringen, slik som du virker å være.

Erfaringen jeg har gjort meg er at det er de som er i mellomsjiktet som krever mest oppfølging, da de har størst potensial for utvikling og viktig å ta vare på ifht å ha et lag når de blir eldre. De som bare er med for gøy eller for å henge med kompiser slutter som regel uansett. De beste legger ned såpass mye trening også utenfor laget fordi de elsker det, og hvis de i tillegg er motiverte for satsing så får de muligheter når de blir litt eldre. Men der kan utfordringen ofte bli at de trener for mye og ensidig for tidlig, og så blir det masse skader når kroppen begynner å vokse. Men så har du de som elsker fotball, og har ambisjoner og motivasjon, men ikke nødvendigvis har talent i bunn. Disse kan utvikle seg til å bli veldig gode med riktig oppbakking og trening, men det syns ikke når de er 7-8-9 år. Og det hjelper med litt flaks.

 

Anonymkode: 26073...559

[Mko82]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja det er nok en vanlig konsekvens at lagene reduseres. Så da kommer det an på om man bor et sted med god rekruttering og masse barn å ta av, eller mindre steder med færre. For jentelagene kanskje spesielt viktig… men alle har for lengst skjønt at jentefotballen er en evt hobby for de engasjerte. Ingen satser på det. Så vi er i en annen situasjon. Lite vits i å holde ut uansett. Tenker det må være desto vanskeligere for gutter i samme situasjon, fordi det rent sosialt kan være så viktig selv for de som ikke er gode fra start…ønsket om å spille kan være stort selv for de som ikke er talenter. Vi med jenter har jo mye annet moro de også liker å drive med. Så kan tenke meg det må være fryktelig vanskelig å være en gutt midt på treet eller dårlig. Mange trenger jo mer tid. Selv hos 8-åringene startet min datter som midt på treet med to andre som virket mye bedre da de var 5-6 år. Men nå har de av en eller annen grunn «tapt seg» veldig, mens min datter har blitt mye bedre. De trener like mye osv… så det er litt skummelt å satse 100% på de knallgode 5-6 åringene ville jeg tenkt. Fordi man kan ende opp med å miste skikkelige talenter.

Ser man ut i verden har ikke de beste spillerene nødvendigvis vært de som var i talentprogrammet fra de var 5… så NFFs strategi er jo…interessant. Burde bli et knallgodt landslag snart om deres strategi er så riktig. Men synes ikke akkurat at vi har klart å få mer enn to gode spillere ut av det. Man kan lure på hvor mange talenter som er tapt pga satsingen på de som er gode veldig tidlig. Men antar de har forsket på at det er det beste da og vet hva de driver med.

Men godt å høre en trener som egentlig ønsker flere med, og som aner at status når man er 7 ikke nødvendigvis er den sammen når man er 12… 

Hos jentene ser jeg jo at det å få være med å spille, faktisk få ballen, og et stort fokus på ros fra trenersiden (og foreldre!), å spille opp det som er bra, virker til å være viktig for motivasjonen hos de minste. Men hvordan å få det til, når man ikke kan si til de beste at det er viktig at alle får ballen litt, fordi det ikke er forventet at de skal tenke på andre enn seg selv… ja nei da blir det som det blir da. Men det er mine beste råd, se om det er mulig å finne en måte å gjøre at alle slipper til. Det virker som om laginndelingen din oppfordrer til det allerede  

I håndballen har de fra start ved 6 år en regel på at alle skal ha hatt ballen før de får skyte på mål. Dét er jo mye mer å sørge for å tidlig gi inntrykk av at dette er noe vi gjør sammen. Og at alle er viktige. 

I den forbindelse en annen interessant observasjon fra J8 laget vårt. Som i høst har brynet seg tre ganger på et motstanderlag av den typen vårt J6 år egentlig har, et lag med én knallgod spiller som gjør alt alene. Og hvorfor det etterhvert ikke er så lurt… altså, de tapte første kamp ganske mye. For hun gode fikset jo en haug mål. Så møttes de i en cup kamp, da så vi at 8-åringene begynte helt selv å ane en strategi.. de gikk hardere på denne ene spilleren. Den kampen tapte de bare såvidt. Så møttes de igjen en uke senere, da hadde de virkelig skjønt det. Uten å ha trent på det en gang begynte de to forsvarsspillerene med dobbeltsikring, så når denne gode fintet ut den første sto nr to klar for å ta ballen. Og i de aller fleste forsøkene fikk de da stanset henne, og sendt ballen fremover. Der hadd ikke hun målscoreren så mye interesse av å jobbe… og ingen av de andre spillerene ante hva de drev med. Tydelig at de bare hadde sett på hun gode. Så da scoret vi flere mål enn dem og vant kampen.

Så den store risikoen med å la de fortsette med å la en eller to gode ta seg av det hele er når de blir litt eldre og begynner å se hva som skjer når de tar ut den/de gode spillerene. Det er kjekkere når hele laget fungerer viste det seg tilslutt for vår del. Så ikke sikkert det strategisk er noen fordel å la de gode bare holde på. Spør du meg… Mye å vinne på å ha et godt LAG. 
 

Men igjen, hvordan å få det til da når man må høre på NFF… men kan være lurt om man klarer det tror jeg. Fotball ER et lagspill når alt kommer til alt. Landslaget viser jo det tydelig. Det holder ikke at Haaland og Ødegård er blant verdens beste. Ikke i det hele tatt. En eller annen dag etter 7-år vinner man kamper av å gjøre hverandre gode. En god målscorer trenger også et sterkt forsvar… for eksempel. 

Vi får være glad at fotball ikke er den eneste idretten i verden, og ikke noen vesentlighet for å leve et godt liv  Tenker alle de andre også skal klare å finne noe annet de trives med. Mindre inntekter til fotballen, færre foreldre til dugnader etc. men det er tydeligvis heller ikke veldig ønsket. Så da…

Anonymkode: 1c30a...bd6

Jeg er enig i det du skriver. Når man spiller 5'er kan en eller to spillere bære laget, men i det man kommer opp på 7'er så faller det igjennom med en gang om man ikke har ett spillende lag. Så får man bare tåle noen nederlag i veien til å bli ett bedre lag. 

Se for deg den gode spilleren drar av to spillere, for så å sende pasningen til en som en bedre plassert. Det er drømmescenariet.

[Mko82]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Etter å ha fulgt eget barn gjennom mange år som fotballspiller, både i breddeklubb og eliteklubb, så har jeg gjort meg noen tanker rundt det du beskriver. Først og fremst så er det veldig vanlig at det er foreldre til de beste på laget som er trenere, og det er jo ikke rart at de barna er bedre. Det er jo ofte fordi foreldre og øvrig familie er i overkant interessert i sporten og poden har omtrent blitt født på gressmatta. Vi ser jo at blant de beste er det ofte noen etternavn som går igjen, som f.eks Sørloth, Haaland osv… Problemet er at spesielt i barnefotballen så er det ikke alltid så lett for disse trenerne å være objektive, og de blir ofte beskyldt for å forfordele eget barn eller de som er best. Også når de er oppmerksomme på utfordringen, slik som du virker å være.

Erfaringen jeg har gjort meg er at det er de som er i mellomsjiktet som krever mest oppfølging, da de har størst potensial for utvikling og viktig å ta vare på ifht å ha et lag når de blir eldre. De som bare er med for gøy eller for å henge med kompiser slutter som regel uansett. De beste legger ned såpass mye trening også utenfor laget fordi de elsker det, og hvis de i tillegg er motiverte for satsing så får de muligheter når de blir litt eldre. Men der kan utfordringen ofte bli at de trener for mye og ensidig for tidlig, og så blir det masse skader når kroppen begynner å vokse. Men så har du de som elsker fotball, og har ambisjoner og motivasjon, men ikke nødvendigvis har talent i bunn. Disse kan utvikle seg til å bli veldig gode med riktig oppbakking og trening, men det syns ikke når de er 7-8-9 år. Og det hjelper med litt flaks.

 

Anonymkode: 26073...559

Takk for tilabakemelding, Jeg merker det er vanskelig å ikke bli overivrig når min skiller seg ut på den måten. Så jeg håper og tror jeg klarer å være objektiv. Målet er jo flest mulig, lengst mulig. Men man har jo alltid en drøm om at sin egen pode skal ta det store steget en dag. 

Med feil fokus så kan jeg risikere å ødelgge gleden, noen som er viktigst uansett hvor lenge man ønsker å drive med fotball.

Mellomste gutten synest det vart like morsomt å bygge tårn av kustgresskuler som det var å spille ball. Men så lenge det ikke ødela for de ivrigste fikk han bare holde på for seg selv, nå har han blitt en av de ivrigste, og en av de som har potensiale.

Men det vanskelig å finne balansen mellom ivrig far og objektiv trener, så lenge man er bevisst på det, er det større muligheter for å gjøre det riktige,

[Anonym90059005]

Du gjør mye riktig, og de er fortsatt så små at det er ikke mye annet som kan gjøres foreløpig. Som du selv sier har mange akkurat begynt på fotball, så umulig å si så mye om interessen og utvikling.

Og for din egen sønns del, så er det all tid han bruker på fotball utenom treningene som er viktigst. Ikke de to timene i uka dere har trening. Og oppmuntre han og skryt når han sender pasninger til de andre i kamper, selv om de roter bort ballen. For senere vil det være det riktige, kun når de er små de kan løpe rundt og drible 10stk og score alene. Slik er ikke voksenfotballen. 

Altfor tidlig med hospitering nå, og unødvendig. Kan heller spille på løkka med brødre og eldre venner.

[Mko82]

Anonym90059005 skrev (3 minutter siden):

Du gjør mye riktig, og de er fortsatt så små at det er ikke mye annet som kan gjøres foreløpig. Som du selv sier har mange akkurat begynt på fotball, så umulig å si så mye om interessen og utvikling.

Og for din egen sønns del, så er det all tid han bruker på fotball utenom treningene som er viktigst. Ikke de to timene i uka dere har trening. Og oppmuntre han og skryt når han sender pasninger til de andre i kamper, selv om de roter bort ballen. For senere vil det være det riktige, kun når de er små de kan løpe rundt og drible 10stk og score alene. Slik er ikke voksenfotballen. 

Altfor tidlig med hospitering nå, og unødvendig. Kan heller spille på løkka med brødre og eldre venner.

Takk for det, tenker det sammen som deg

[AnonymBruker]

Så gøy sønnen din er god jeg har en som fyller 13 snart og han var ikke god i den alderen, nå spiller han for kretslaget og er med på trener med A laget her i byen ( spiller ikke da, for det er han for ung til )

Så selvom mange på laget ikke er bra akkurat nå, kan det komme, min var helt umulig fra 6-9 år, tullet mer enn og spille fotball, når han var 10 skjedde det noe

Anonymkode: 72e81...a6c

[Mko82]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så gøy sønnen din er god jeg har en som fyller 13 snart og han var ikke god i den alderen, nå spiller han for kretslaget og er med på trener med A laget her i byen ( spiller ikke da, for det er han for ung til )

Så selvom mange på laget ikke er bra akkurat nå, kan det komme, min var helt umulig fra 6-9 år, tullet mer enn og spille fotball, når han var 10 skjedde det noe

Anonymkode: 72e81...a6c

Det er veldig artig å høre!

Derfor er det viktig at det er plass til alle. Og hva så om vi taper kamper med ett eller to mål fordi at den flinkeste ikke spiller hele tiden. Hvis man klarer å utvikle laget, så klarer man også å utvikle spillere. Regner med at gutten din på ett eller annet tidspunkt begynte å bruke mer og mer av fritiden sin på fotball, og at en god del av utviklingen kom av det? 

[AnonymBruker]

Mko82 skrev (1 time siden):

Jeg er enig i det du skriver. Når man spiller 5'er kan en eller to spillere bære laget, men i det man kommer opp på 7'er så faller det igjennom med en gang om man ikke har ett spillende lag. Så får man bare tåle noen nederlag i veien til å bli ett bedre lag. 

Se for deg den gode spilleren drar av to spillere, for så å sende pasningen til en som en bedre plassert. Det er drømmescenariet.

Jepp, sånn var det på datterens lag fra 5er til 7er. De to som var vant til å løpe ballen i mål fra utspark klarte ikke det samme på 7er, men trenerne holdt på strategien til ingenting funket og først i ungdomsfotball så ble det fokus på pasningene - aaltfor sent. De møtte jo lag som ble tvunget til pasninger og spille seg ut på 5er selv om de fikk noen mål mot seg i perioder pga det.  

Anonymkode: 4104f...ee1

[AnonymBruker]

Jeg vil bare skrive til deg: tusen takk for at du er trener i barnefotballen!! Du får sikkert en del klager fra urimelige foreldre, men min mening er at de ikke kan klage uten å være trener selv.

Anonymkode: 9ad08...8c8