Omsorg fra partner som gravid? (Langt)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hva har du tenkt til å gjøre da? Det virker som du har bestemt deg for å bli værende og det virker som du da har gitt opp?

Kanskje du burde kontakte et hjelpesenter for tips, råd og støtte.

Du har blitt låst til denne mannen og nå ser du hans sanne ansikt. Beklager!!! Problemet er at det vet han så inderlig godt. Du må vise at du ikke tolererer dette, du er et menneske med egne ønsker og behov.

Sexpress hører ingensteds hjemme når kvinnen er gravid eller har en nyfødt.

Å ha sex 1 minutt for å tømme seg er bare maktovergrep, han kunne like så godt runket. 

Håper du finner en løsning. Stakkars deg og stakkars barn.

Anonymkode: 93d5e...6b8

Neida, det har jeg ikke men jeg forstår at det kan høres slik ut. Men salgsprosess akkurat nå sitter langt inne, da jeg gjerne vil unngå å skatte av evt overskudd, og værtfall unngå å selge med tap. Og jeg vet at han kommer til å strekke seg ekstremt langt for å motarbeide akkurat dette. 

Det jeg ønsker og tenger er vel egentlig to ulike ting. Jeg ønsker å få en fiks ferdig mal på hvordan jeg kan ta dette opp på en måte som ikke sender han rett i forsvarsmodus og som får han til å forstå at gravide damer trenger hensyn og omsorg. Det jeg trenger, er vel det jeg får i tråden generelt - sterke anbefalinger om p flytte..

Anonymkode: 71ad3...000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Dere som er gravide, dårlige og bor med partneren; hvor mye støtte får dere? Jeg begynner nesten å lure på om jeg er helt urimelig, og om jeg er alt for kravstor.

Han var en helt fantastisk mann, omsorgsfull, kosete (kos, ikke bare sex), bidro hjemme på egent initiativ, og barnet jeg bærer er planlagt av oss begge. Var.

Nå har jeg hadd store korsrygg- og symfysesmerter siden begynnelsen av juni, går jevnlig til fysio og bassengtrening, og er bedre enn på lenge. Jeg har vært 100% sykmeldt fra jobb like lenge.

Det har vært lite sex de siste månedene da jeg har vondt i symfyse og yttre kjønnslepper (ikke framfall, men pga bekkenet), og lysten ikke er på topp når all bevegelse med beina gjør VONDT og hormonene er på bærtur. Den sexen vi har er og dritkjip og ikke noe som frister - han tømmer seg på 1 minutt og så går han. Orgasme til meg? Det får jeg fikse selv. Og slik var det ikke før.

For å ta de to siste dagene som eksempel; i overigår hadde jeg kneet ute av ledd, og måtte ha hjelp. Det var like før middagstid, og når kneet var på plass igjen gikk jeg å la meg i sengen. Han dro ut, spiste middag med en kompis i byen - og jeg fikk en venninne til å komme med mobillader og restemat litt senere på kvelden- laderen lå i en annen etasje og jeg kom meg ikke ned trappen. Ingen tilbud om hjelp eller så mye som et glass vann før han dro, og jeg er lei av å BE om absolutt alt. For når jeg ber om noe, så kommer det alltid et sukk og gjerne et rull med øynene, men han gjør det.

Det ble ingen søvn natt til i går pga smerter i kneet. I går tok jeg kveld i 21 tiden pga null søvn natten før. 01 kom han med pcn i sengen og skulle se serie. 05 var han kåt, jukket på rygg/rumpe og prøve å penetrere meg mens jeg halvsov, og 07 ringte alarmen. Han strever med å høre den, og når jeg forsøkte å vekke han KLEIP han meg i låret av refleks som han sa. Det syns jeg var en meget skremmende refleks, og om det er slik han reagerer på å vekkes for jobb når han har bedt om det, lurer jeg svært på hvilke andre reflekser som kommer fram når vi har noen strevsomme år med lite søvn i vente - min erfaring er værtfall at 3-4åringer kan være nokså intense i perioder. 

Han er bedt om å ta gulvvask og støvsuging (også av fysio), og gulvet har vært vasket 2 ganger siden 22.juli - og så har min mor vært her og skrubbet det en gang..

Jeg savner støtte, rene gulv, og kanskje en og annen middag servert. Kanskje tillogmed en liten massasje av korsrygg eller lyske som fysion anbefaler (snart 7mnd inn i svangerskapet og enda har han ikke orket en eneste en)a...

Han har ikke vasket så mye som et toalett sien juli, og en klem kan jeg nesten bare glemme fordi han da blir så kåt at han da pakker ei hånd i trusa mi. Vi har snakket om dette flere ganger og jeg forstår at det er tungt for han og, og at dette ikke er noe jeg klarer å ta opp lengre uten at han opplever det som et angrep. Det er ikke ment slik, men jeg evner tydeligvis ikke formulere meg slik at han forstår hvordan jeg har det. Alternativt så driter han bare i det.

Kneet mitt har ikke kranglet siden i fjor, så det er ikke noe som skjer ofte at jeg blir bundet til seng/sofa. Bekkenet er ok-ish med bruk av krykker, fysio og bassengtrening. Det er jeg som vasker klær, lager alle middager som ikke er grandis, vasker bad og alt som ikke er gulv. Samt stortsett maler det som skal males under oppussing, inkl forarbeidet. Som sagt, han gjør det jeg ber om - etter et sukk, huff eller himling med øynene. 

Vi kjøpte nettopp hus sammen, og det er ikke så lett som å flytte fra hverandre, noe jeg nok hadde bedt om hadde det ikke vært for huset. Han kommer nok ikke til å betale ei krone om han flytter siden vi har felles lån og han vet jeg kommer til å ta ansvar, og han nekter å selge før neste sommer pga skatteregler. 

Er jeg seriøst så jævla på bærtur som han skal ha det til? Forventer jeg for mye? Jeg vil bare oppleve litt omsorg som IKKE er fordi han trenger å dyppe pikken. Hvordan kan en mann endre seg så mye så raskt? Jeg kjenner jeg begynner å bli sur av å skrive dette, og jeg aner ikke hvordan jeg skal snu trenden. Jeg trenger støtte, en klem og forståelse for at jeg har vondt 24/7, og jeg ser at han trenger sex og verbal bekreftelse på at jeg elsker han- noe jeg strever med å gi akkurat nå. Han nekter all form for terapi, alene og sammen.

Anonymkode: 71ad3...000

Han kan umulig ha vært så fantastisk før graviditeten.. 

Anonymkode: 1f9bd...9e2

[AnonymBruker]

Dette er helt sinnsykt. Han begår overgrep mot deg!

Jeg hadde tenkt å dele hva min er god på og ikke nå når jeg er gravid og styggdårlig, men jeg ser at din samboer er så fæl med deg at det ikke lenger handler om hva som er vanlig eller hva man kan forvente.

Å skatte av bolig: hvor mye penger er det snakk om at dere taper? Hvis dere har pusset opp er det godt mulig at det ikke er særlig mye. Husk at man får fradrag på overskuddet for både penger og tid man har lagt ned i oppussingen. Som regel øker ikke verdien så veldig mye mer enn pengene man har lagt ned. Og hvis du ser at 24% av det faktiske overskuddet ikke er mange hundre tusen, så kan jeg ikke fatte at det er verdt det å bli i denne relasjonen.

Du skal ha fred, støtte og omsorg før fødsel, så du har overskudd til å ta deg av baby. Skal du starte det nye livet utmattet og traumatisert? Utslitt av konflikt? Det er ikke verdt pengene.

Bestill time hos fvk og gi streng beskjed om å møte opp, hvis ikke krever du tvangssalg av boligen. Gjør det klart at det blir slutt om han ikke er villig til å bli med.

Helst bør du kvitte deg med han, men siden du mener at han ikke var sånn før kan det være at han innser hvor absurd dette er. Men ikke ha for høye håp.

Anonymkode: e5484...c4e

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt med den mannen til jordmor, dekket over med feks fødselsforberedelser. Så hadde jeg spydd ut hvor jææævla lei jeg var av møkkete hus og jukking og klåing som ødelegger nattesøvnen. Og deretter latt jordmor fortelle hvordan mannen burde oppføre seg.

Mannen presset meg aldri til sex(syns det var ekkelt med magen som bevegde seg), men forventet at jeg skulle ta husarbeidet med bekkenløsning og masse smerter. Jeg endte med å klikke vinkel og gå fullstendig i vranglås. Hvis blikk kunne drepe.. Han skjerpet seg faktisk, og i dag er barna 6 og 8. Vi er fortsatt sammen. Småbarnsperioden gikk heldigvis mye bedre enn graviditetene, da hjalp han mer til😅

Anonymkode: 5d597...30f

[AnonymBruker]

Masse røde flagg! Tviler på at dette blir bedre. Hva når han forsøker å ha sex med deg en uke etter fødselen, for han har såååå lyst, mens du er blødende, opprevet og utslitt? Enig med de andre i at du burde gå før barnet kommer.

Anonymkode: d0b78...8c0

[AnonymBruker]

Jeg hadde en mann som holdt på ganske likt som din og det ble enda verre etter baby kom. Med mye sexpress, vekking, lite hjelp og en hel masse som jeg ikke orker å skrive. Men det var ille. Da var jeg ekstremt sår, trengte støtte og hjelp og kunne nesten ikke gå pga bekkenlåsning.

Jeg flyttet fra ham når baby var 10 måneder, da orket jeg ikke mer. Jeg burde dratt før. Nå noen måneder senere, selv om jeg er alene med baby føles alt lettere på et vis allikevel og jeg slipper å være lei meg og det tok så mye energi fra meg.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å dra før baby kommer og være rundt noen som viser deg omsorg og støtte når du har fått baby. Det kommer til å være den mest sårbare tiden i livet ditt og å I tillegg bli behandlet dårlig da kan være både farlig (større sjanse for fødselsdepresjon) og ødeleggende. 

Jeg håper inderlig du gjør noe grep for deg selv og babyen som kommer. Sender deg masse styrke. 

Anonymkode: a93cb...453

[AnonymBruker]

Altså hva mer det med sånne menn som oppfører seg på den måten hva gjelder klåing, jukking, tafsing osv osv?? Ble helt kvalm av å lese det og jeg hadde rett og slett følt det som et skikkelig overgrep å bli behandlet sånn i mitt eget hjem og seng.

En ting er nok irritasjonen rundt gulvvask/hjelpe til osv som du beskriver, men det med sex-maset og klåingen syns jeg er mye verre.

Som en linket til over her med den andre tråden om mannen som presset til sex få mnd etter fødsel er helt seriøst sånn din mann kommer til å bli hvis det får fortsette sånn.

Greier ikke å se for meg at en superbra mann før kan bare endre seg sånn hva gjelder det sexmaset og klåingen. Grenseoverskridende er det

Anonymkode: c2ee8...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Neida, det har jeg ikke men jeg forstår at det kan høres slik ut. Men salgsprosess akkurat nå sitter langt inne, da jeg gjerne vil unngå å skatte av evt overskudd, og værtfall unngå å selge med tap. Og jeg vet at han kommer til å strekke seg ekstremt langt for å motarbeide akkurat dette. 

Det jeg ønsker og tenger er vel egentlig to ulike ting. Jeg ønsker å få en fiks ferdig mal på hvordan jeg kan ta dette opp på en måte som ikke sender han rett i forsvarsmodus og som får han til å forstå at gravide damer trenger hensyn og omsorg. Det jeg trenger, er vel det jeg får i tråden generelt - sterke anbefalinger om p flytte..

Anonymkode: 71ad3...000

Godta forsvarsmodus og stå på ditt, det hjelper med vrang mann her. 

Anonymkode: 0ddfc...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2024 den 22.36):

Så møkkete blir vel ikke gulvene at du må vaske de så ofte. 

Anonymkode: 75431...ef4

DET var alt du fikk ut av dette innlegget?! Bra jobba

Anonymkode: eaaa4...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

DET var alt du fikk ut av dette innlegget?! Bra jobba

Anonymkode: eaaa4...283

Noen prøver vel bare å trolle, vil jeg tro 🤡

Anonymkode: 71ad3...000

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke kravstor. Han har nå vist hvordan han faktisk er når du trenger han. Livet vil gå opp og ned og i et langt forhold så kommet det dager da mann trenger partneren litt ekstra. For mange kvinnet, meg selv inkludert, så trenger vi ekstra støtte under svangerskapet.

Hadde selv et vanskelig svangerskapet og var totalt avhengig av hjelp fra mone nærmeste. Jeg var såpass dårlig og redusert under mitt svangerskap at jeg ikke var klar nok i hodet til å registrere hva min ex holdt på med. Han snek seg unna ansvar ved å legge ansvaret over på familien min, sløste opp feriepengene mine på morro til seg selv. Og forlot meg med 40 i feber for å drikke med kompiser. Osv.

Dette forholdet gikk jo selvfølgelig i vasken og hadde jeg ikke vært såpass redusert under svangerskapet at jeg faktisk hadde lagt merke til hva han holdt på med så hadde jeg gått fra han på minuttet.

Viss jeg var deg ville ha gått fra denne mannen før barnet er født. Så du får mer frihet i livet ditt senere. En mann som har så lite omsorg for sin gravide partner er ikke en mann du vil oppdra et barn med. Husk at du setter et eksempel for ditt barn hvordan et forhold skal være. Er dette den type forhold du hadde akseptert på vegne av ditt barn. Sannsynligvis hadde du ikke støttet det. Men ved å leve i et slikt forhold så er dette eksempelet du setter og det er dette barnet ditt lærer.

Anonymkode: ddc22...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2024 den 22.49):

Nå bor familien min langt unna, og det er ikke så veldig aktuelt å involvere de i dette før en eventuell avgjørelse er tatt. Jeg vil ikke svartmale han helt om dette mot formodning skulle bedre seg.

Jeg kommer heller ikke til å flytte mer enn noen få mil herfra, nærmere sentrum, om jeg flytter, så det blir ikke et problem.

Teoretisk sett har jeg råd til å sitte med huset alene en periode, men jeg tviler på at banken akseptere et så trangt budsjett. Jeg er heller ikke interessert i å stå med flytte/salgsprosessen alene med 6mnd gammel baby under armen.

Anonymkode: 71ad3...000

Du sier du ikke vil involvere familien, og ikke svartmale han, men har du noen andre rundt deg som du kan snakke med og støtte deg til?

Men jeg er egentlig ikke enig med deg ang å skjerme han, jeg syns tvert imot at du skal fortelle familien din, og at du skal be om hjelp/støtte derfra. Jeg tviler på at han blir noe bedre, dessverre, heller mer ego og at dere kommer enda lengre fra hverandre. Det er blytungt å stå i slikt alene, jeg snakker av erfaring, da min eksmann holdt på nesten som din, han var bare ikke så ille ang sex, heller tvertimot, han ville ikke ha sex med meg. Vi hadde vært sammen i 10 år når jeg ble gravid med hjelp av ivf, så vårt barn var sterkt ønsket av begge. Men noe skjedde når jeg ble gravid, han endret seg fullstendig og endte opp med å være utro. Jeg visste ikke det før etter bruddet. Jeg valgte å gå når barnet var rett over året, da orket jeg ikke mer, og jeg angret på at jeg ikke gikk tidligere! Det er tungt å være gravid, og det blir enda "verre" etter fødselen, men det er utrolig mye verre og tyngre å stå i alt alene når man egentlig ikke er alene, om du skjønner? Jeg gruet meg til å gjennomføre bruddet, jeg var redd for å bli alene om alt, men himmel så deilig og enkelt det var! 

AnonymBruker skrev (På 20.9.2024 den 22.59):

Neida, det har jeg ikke men jeg forstår at det kan høres slik ut. Men salgsprosess akkurat nå sitter langt inne, da jeg gjerne vil unngå å skatte av evt overskudd, og værtfall unngå å selge med tap. Og jeg vet at han kommer til å strekke seg ekstremt langt for å motarbeide akkurat dette. 

Det jeg ønsker og tenger er vel egentlig to ulike ting. Jeg ønsker å få en fiks ferdig mal på hvordan jeg kan ta dette opp på en måte som ikke sender han rett i forsvarsmodus og som får han til å forstå at gravide damer trenger hensyn og omsorg. Det jeg trenger, er vel det jeg får i tråden generelt - sterke anbefalinger om p flytte..

Anonymkode: 71ad3...000

Jeg tror ikke det finnes en måte å unngå at han går i forsvar, eneste er om han har en god kompis el som kan snakke med han. Så jeg ville stålsatt meg og tatt den praten, jeg ville blitt sint tilbake og forlangt at han lyttet. Om han snakker over deg, hever stemmen, så snakker du enda høyere, eller begynn å snakk veldig lavt, slik at han må være stille for å høre deg. Jeg ville ikke latt han stikke av underveis, og jeg ville vist tydelig med hele meg at jeg mente alvor. Og sagt at om han ikke hører på det som blir formidlet, så måtte han forberede seg på brudd. Og at bruddet kom til å skje umiddelbart, slik at du var på plass for deg selv før baby kommer.

For nå handler det ikke om han eller deg lengre, det handler om babyen som kommer, og den fortjener ikke å måtte ha sin første levetid i et hjem som er preget av dårlig stemning, krangling osv. Baby fortjener mest mulig ro og harmoni. 

Anonymkode: 73639...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2024 den 22.59):

Neida, det har jeg ikke men jeg forstår at det kan høres slik ut. Men salgsprosess akkurat nå sitter langt inne, da jeg gjerne vil unngå å skatte av evt overskudd, og værtfall unngå å selge med tap. Og jeg vet at han kommer til å strekke seg ekstremt langt for å motarbeide akkurat dette. 

Det jeg ønsker og tenger er vel egentlig to ulike ting. Jeg ønsker å få en fiks ferdig mal på hvordan jeg kan ta dette opp på en måte som ikke sender han rett i forsvarsmodus og som får han til å forstå at gravide damer trenger hensyn og omsorg. Det jeg trenger, er vel det jeg får i tråden generelt - sterke anbefalinger om p flytte..

Anonymkode: 71ad3...000

Boligmarkedet er vel ikke akkurat så det blomstrer om dagen. Her jeg bor så går objekter svært sjelden over takst og mange ligger en stund. Og ikke for å være stygg med deg, men hvis det er det som bekymrer deg så må du bare holde ut med den egoistiske mannen og se hvordan han blir etter fødsel. Bare ta et eks da.. Dere kjøpte for 5 mill, selger for 5,5 da er det 110000 å skatte. Jeg hadde gladelig flyttet for 55000 kr vekk fra et sånn menneske som ikke har noe respekt for deg lenger. 

Anonymkode: 255e9...ffd

[AnonymBruker]

Æsj

Anonymkode: c0723...01e

[Mindblwn]

Herregud, enda en ting på lista over grunner til å ikke bli gravid. Det gjør jo tydeligvis enkelte mannfolk til uutholdelige egoistiske drittsekker, på grensen (noen ganger også over grensen) til overgripere. 

Har noen forsket på dette siden det tydeligvis er så utrolig vanlig?

Noen her inne foreslo mansbebisar på instagram, og der er det mange slike historier

[-Missi-]

Desverre opplevd noe av det samme ts og det bare eskalerte og ble mye værre etter baby kom. Desverre holdt jeg ut helt til sønnen min var 3 år. Kjempet med alt jeg hadde for familien vår. Min ville heller ikke i terapi. På et nivå sikkert fordi han forsto det var galt samtidig er jeg usikker på det i hans hode var jeg og er jeg den dag i dag den fæle som dro. 

Kom deg vekk kjære deg❤️

[AnonymBruker]

Fikk helt vondt i magen av å lese dette!😥❤️ For en vond situasjon å befinne seg i.

Hvor lenge har dere vært sammen? Har han eller kan han være deprimert?

Seksuell vold og press er aldri innafor, og kan aldri unnskyldes. Flere menn (og gutter) både jeg og venninner har vært med virker å tro at så lenge man er kjærester så er grensene så mye bredere på hva man kan tillate seg, noe det selvsagt ikke er og noe jeg trodde metoo og generelt de siste 10årene hadde fikset opp i. Seksuell frustrasjon gir ikke grønt lys.

Jeg har en mann som også blir seksuelt frustrert under mine graviditeter, vi har kanskje sex 2-5 ganger etter positiv test, men han fikser opp i dette på egenhand uten å involvere meg (eller en tredjepart, så vidt jeg vet). Men resten kan jeg kjenne meg mye igjen i.

Jeg er nå høygravid med vårt andre barn og felles for begge graviditetene er a) formen min og b) irritasjonen hans. Jeg har ikke greid å nøste opp i hvorfor det provoserer han så mye at jeg har vondt, ei heller hvordan jeg kan kommunisere det uten at det er blir tatt for å være klaging/surving eller kritikk mot han. Men den passiv aggressive fremtoningen hans starter i det kvalmen og bekkenløsningen min kommer og jeg ikke kan ta min del. Jeg forstår at han er sliten, og jeg forstår at det er vanskelig å skjønne hvor mye en graviditet faktisk kan påvirke kropp (og sinn) når man aldri har vært gjennom det selv, eller er omgitt av kvinner med enkle graviditeter som sprang maraton i andre trimester og sier at graviditet er ingen sykdom, kun enn unnskyldning for latsabber. Men jeg blir gal av det. Forskjellen fra denne graviditeten og forrige er at han gjør ting i huset, men dette har ingenting med meg å gjøre men pga vår datter: at hun skal oppholde seg i et rent og pent hjem med middag på bordet (når jeg var gravid første gang var det som i HI, skittne gulv og ferdigpizza). Men det gjøres ikke med glede ovenfor meg, for hans del kunne jeg vel ligget i egen avføring uten at han hadde tilbudt seg å hjelpe meg.
 

Men han viste seg kjapt å være en god og omsorgsfull far, en side jeg kjente godt igjen fra før jeg ble gravid. Forholdet vårt bedret seg ikke umiddelbart etter fødsel, vi levde for det meste i et samarbeid de første årene, men så fant vi tilbake igjen til kjæresteriet når dattera vår var litt over halvannet år cirka. Og så ble jeg gravid igjen året etter det. Og vi er tilbake til samme mølla denne graviditeten også😒

Jeg har et håp om at det skal bedre seg slik det gjorde med første, og jeg gir ham og oss 2år fra fødsel på å finne tilbake til hverandre, ellers er det kroken på døra. Jeg er full i hormoner og vil i grunn berre fike til han og kaste ham på dør..

Jeg sier ikke at dette er det som kommer til å skje med dere, og jeg har som sagt heller ikke faktoren med seksuelle overtramp og overgrep i ligningen min. Men om jeg skal prøve å tenne et lite lys av håp hos deg, så kan det faktisk bli bedre når ungen er ute, gitt at han faktisk var så fantastisk som du skriver i forkant av graviditeten. Men om du husker igjen røde flagg før, så vil det være røde flagg etter. Og kanskje har han trådd over så mange grenser hos deg (som ville vært helt forståelig) at det ikke er sjanse til reparasjon.

Anonymkode: 3cf39...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fikk helt vondt i magen av å lese dette!😥❤️ For en vond situasjon å befinne seg i.

Hvor lenge har dere vært sammen? Har han eller kan han være deprimert?

Seksuell vold og press er aldri innafor, og kan aldri unnskyldes. Flere menn (og gutter) både jeg og venninner har vært med virker å tro at så lenge man er kjærester så er grensene så mye bredere på hva man kan tillate seg, noe det selvsagt ikke er og noe jeg trodde metoo og generelt de siste 10årene hadde fikset opp i. Seksuell frustrasjon gir ikke grønt lys.

Jeg har en mann som også blir seksuelt frustrert under mine graviditeter, vi har kanskje sex 2-5 ganger etter positiv test, men han fikser opp i dette på egenhand uten å involvere meg (eller en tredjepart, så vidt jeg vet). Men resten kan jeg kjenne meg mye igjen i.

Jeg er nå høygravid med vårt andre barn og felles for begge graviditetene er a) formen min og b) irritasjonen hans. Jeg har ikke greid å nøste opp i hvorfor det provoserer han så mye at jeg har vondt, ei heller hvordan jeg kan kommunisere det uten at det er blir tatt for å være klaging/surving eller kritikk mot han. Men den passiv aggressive fremtoningen hans starter i det kvalmen og bekkenløsningen min kommer og jeg ikke kan ta min del. Jeg forstår at han er sliten, og jeg forstår at det er vanskelig å skjønne hvor mye en graviditet faktisk kan påvirke kropp (og sinn) når man aldri har vært gjennom det selv, eller er omgitt av kvinner med enkle graviditeter som sprang maraton i andre trimester og sier at graviditet er ingen sykdom, kun enn unnskyldning for latsabber. Men jeg blir gal av det. Forskjellen fra denne graviditeten og forrige er at han gjør ting i huset, men dette har ingenting med meg å gjøre men pga vår datter: at hun skal oppholde seg i et rent og pent hjem med middag på bordet (når jeg var gravid første gang var det som i HI, skittne gulv og ferdigpizza). Men det gjøres ikke med glede ovenfor meg, for hans del kunne jeg vel ligget i egen avføring uten at han hadde tilbudt seg å hjelpe meg.
 

Men han viste seg kjapt å være en god og omsorgsfull far, en side jeg kjente godt igjen fra før jeg ble gravid. Forholdet vårt bedret seg ikke umiddelbart etter fødsel, vi levde for det meste i et samarbeid de første årene, men så fant vi tilbake igjen til kjæresteriet når dattera vår var litt over halvannet år cirka. Og så ble jeg gravid igjen året etter det. Og vi er tilbake til samme mølla denne graviditeten også😒

Jeg har et håp om at det skal bedre seg slik det gjorde med første, og jeg gir ham og oss 2år fra fødsel på å finne tilbake til hverandre, ellers er det kroken på døra. Jeg er full i hormoner og vil i grunn berre fike til han og kaste ham på dør..

Jeg sier ikke at dette er det som kommer til å skje med dere, og jeg har som sagt heller ikke faktoren med seksuelle overtramp og overgrep i ligningen min. Men om jeg skal prøve å tenne et lite lys av håp hos deg, så kan det faktisk bli bedre når ungen er ute, gitt at han faktisk var så fantastisk som du skriver i forkant av graviditeten. Men om du husker igjen røde flagg før, så vil det være røde flagg etter. Og kanskje har han trådd over så mange grenser hos deg (som ville vært helt forståelig) at det ikke er sjanse til reparasjon.

Anonymkode: 3cf39...113

Altså hva faen. HAN har gjort deg gravid. Din tilstand er HANS feil (ja deres valg, men du må ta 100% av den fysiske påkjenningen), og har VÅGER å være SUR? Han er ikke en god far når han ikke aksepterer villkårene for hvordan han BLIR far. Jævla barnslige drittunger av noen menn

Anonymkode: 7ddd0...dd2

[AnonymBruker]

Høres ut som en ekte kødd. En av kjekkasene som tror de kan gjøre akkurat som de vil

 

Anonymkode: 34d33...aa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Altså hva faen. HAN har gjort deg gravid. Din tilstand er HANS feil (ja deres valg, men du må ta 100% av den fysiske påkjenningen), og har VÅGER å være SUR? Han er ikke en god far når han ikke aksepterer villkårene for hvordan han BLIR far. Jævla barnslige drittunger av noen menn

Anonymkode: 7ddd0...dd2

Jeg er helt enig altså, og bare tanken av det får det til å boble i meg. Sånn sett enig i at han er en rævva far når jeg er gravid, som ikke gjør mer for meg som igjen ville ha gagnet datteren vår. Men her var det, og forhåpentligvis blir, natt og dag mellom graviditet og ellers, at det å være en «hel» familie (i mangel på bedre ord, jeg mener ikke at mine/dine/våre- familier er annenrangs) veier opp for det. Men det sagt, om det ikke blir bedre mellom oss innen de neste 2 årene så har både jeg, han og barna det best om vi splitter lag😊

Og så får jeg vel bare krysse fingrene for at jeg aldri blir alvorlig syk, selv om jeg tror og håper at han hadde møtt meg annerledes om det var kreft eller trafikkulykke og ikke graviditet som gjorde meg satt ut av funksjon🤞

Anonymkode: 3cf39...113