Strever med tillit, og problemet er jo meg 😣

[AnonymBruker]

For å gjøre det kort: eksen min var notorisk utro, kameraten min er likedan. Og en god kollega holder på med alle damer han kan få. Alle de tre her er tilsynelatende fine fyrer, men gode til å juge. Og gode til å sjarmere damer.
Har også et par venninner som har elskere, damer man aldri kunne tenke seg at driver på sånn. Dette er 5 av totalt et hundretalls mennesker jeg kjenner. Men det gjør at jeg har mistet troen på alle. 
 

Nå har jeg møtt en flott fyr, ingen grunn til å mistenke han for utroskap. Eller tro at han ikke vil ha meg. Men jeg kjenner at ieg ikke på noen som helst måte klarer å stole på han. Hver gang vi ikke er sammen tror jeg han er med andre damer (fordi eksen min var sånn), på jobb tror jeg han puler damer på kontoret (fordi eksen min gjorde det ofte), og jeg vet at dette er urimelig av meg. Jeg har snakket med han om at dette er et problem jeg har, men at det ikke dreier seg om han, men mine tidligere dårlige erfaringer. 

Noen med erfaring i hvordan stole på noen når man i utgangspunktet omtrent har mistet troen på menneskeheten? Jeg må jo jobbe med meg selv, stakkars fyr, han har ikke gjort noe for å fortjene dette. 

Anonymkode: 12fe4...57c

[AnonymBruker]

Du må velge å stole på. Om ikke får du det bare dårlig med deg selv, og det vil være ødeleggende for forholdet. 

Anonymkode: 6f4ed...cef

[AnonymBruker]

Har identisk erfaring som deg. Ble helt mannevond av det.

Hos meg hjelper det å tenke tanken helt ut. Hva om han møter noen han forelsker seg i? Vil jeg han skal fortelle det, bli slutt, hanskes med det selv til det går over? Hva om han synes en annen dame er finere enn meg? Hva da? Betyr det at alt det fine vi har sammen ikke teller? Eller? Hva forventer jeg av en partner? Vil jeg virkelig være sammen med en mann som ser på og vurderer andre damer når vi er sammen? Vil jeg virkelig være sammen med en mann som ikke synes jeg er ALT? 

Nei, jeg vil jo ikke det. Så jeg vil jo vite hans sanne jeg. Ikke bare det fine. Men det ekte.

Jeg vil vite hvordan han er rundt andre kvinner. Jeg vil vite hvor jeg står. 

Jeg har vært alene i maaaange år tidligere, helt alene uten hjelp eller avlastning, med barn. Det betyr at jeg vet jeg klarer det igjen. 

Hvis han sier han er trofast, hva tjener jeg på å IKKE tro på han? Da er det like greit å gjøre det slutt nå først som sist. Mistillit og styr ødelegger uansett relasjonen. 

Jeg vet hans preferanse er slanke jenter under 1.70 med langt brunt hår, mørke øyne og søtt smil. Jeg ser ikke sånn ut, for å si det mildt. Blond, lubben, mammakropp, høyere.. skal jeg da mase om dette og lage sryr hver gang han møter en brunette? Eller skal jeg gi faen, bare være meg. Enten er det godt nok eller så må jeg finne noen som elsker meg som jeg er. 

Alternativet er å leve alene. Uten tillit til noen andre enn meg selv.

Anonymkode: ca196...9ee