Om du har pms, tar mannen litt hensyn til deg?

[AnonymBruker]

Du sier på morningen før dere går, jeg har pms idag, så vær så snill å vær litt tålmodig med meg idag. 

Jeg ble litt småirritert og sier noe på gåturen vår. En liten filleting , men noe han gjorde som han vet han ikke burde gjort feks.

Men han blir sur på deg og vil ikke snakke med deg. Han går langt forann og er sur. Du prøver å snakke med han og sier , jeg har pms no, mulig jeg var litt sur men vi må kunne snakke sammen. Og ordne opp(ikke at jeg skjønner at han i det hele tatt skulle blitt sur). Går bak han ett godt stykke av turen stille, før jeg prøver igjen. Jeg sier: "Hadde vært fint om du kunne sagt at det var unøvendig og dumt gjort av deg. Og så kunne jeg sagt unnskyld for at jeg ble litt sur, jeg kunne tatt det på en bedre måte." 

Nei sier han!

Du er dum, det er noe i veien med deg. Søk psykolog hjelp. Du er fanen meg helt stygg i hodet ditt. (Han kaller meg alltid stygge ting når han blir sur, noe jeg har tatt opp med han flere ganger at jeg syns er respektløst, vi kan godt være uenige og krangle men ikke kalle hverandre slemme ting.).

Jeg sier så at jeg har pms, jeg sa idag tidlig at jeg er litt hormonell idag, beklager, men det er ikke så lett å bare stoppe alle hormonene som raser i kroppen, selv om jeg alltid prøver så mye som det går.

Har aldri noe problem med å si unnskyld eller forstå at jeg gjør feil. Men han gjør aldri feil. Det er aldri hans skyld. Han skylder alltid alt på meg. Han venter alltid på unnskylding fra meg. Helt uaktuelt at han sier unnskyld.  Nesten hvet gang sier jeg unnskyld for husfreden sin skyld, men det blir jo ikke riktig når det ikke er min skyld. Jeg prøver alltid å ordne opp, prøver alltid å snakke og kommunisere, men det er helt umulig. 

Har snakket om det før, kan han prøve å gi en klem(når hormonene raser hjelper det og vi unngår og krangle og begge kommer godt ut av det uten at noe eskalerer,  prøve å ta imot unnskyld eller snakke sammen. Ordne opp! 

Nei jeg er dum, det meg det er noe gale med. Bare meg.

Jeg prøvde flere ganger før jeg ga opp.

Han går på tur og vil ikke si noe før vi kommer i bilen da kjører han og skriker og kjefter meg huden full og kaller meg så mye stygt for da er det ingen som hører noe, bare meg. Det var og grunnen til at jeg ville ordne opp før vi kom til bilen. Men vi kom til bilen og jeg ville kjøre pga hans kjøremåte og galskap når han er sint. Men da gikk han bare. Så han gikk i flere timer hjem, tok ikke tlf eller melding. Jeg var redd og beskymret og lurte på hvordan det gikk med han. Så kommer han hjem etter 4.1/2 time , og vil fremdeles ikke snakke med meg ,viser bare fingen,sier noe stygt til meg og går i dusjen!

Vi er 45år, og vært sammen i mangen år. Er dette virkelig en ok oppførsel fra han? Hva gjør deres menn? 

Jeg står på pinne døgnet rundt, jeg er hyggelig og grei og finner meg i det meste. Jeg er tålmodig og finner meg i at han er som han er. Men syns dette er fælt og det gjør veldig vondt. 

Mulig jeg er veldig hormonell no og føler det ekstra fælt, men er det så mye å be om at vi kan respektere hverandre, og prøve å strekke ut en hånd om den andre sliter litt en dag? en sjelden gang! At vi kan gjøre det begge to og ikke bare en?

Når jeg må finne meg i hans humør som ikke er pms, burde vel han funnet seg i at jeg var litt sur i 1sek, før jeg hentet meg inn og prøvde å snakke med han? 

Lurer på om han er narssist. Han ser kun sine egne behov, ikke andre sine. Han tenker mest på hva han får ut av ting og ikke hva han kan gjøre for den andre feks. Han skal alltid trykke med ned, psykisk men og fysisk. Han truer fysisk for at jeg skal være stille. 

 

Jeg klarer ikke dette mer! Jeg gir og gir men får bare dritt tilbake. 

Er det jeg som er helt på jordet her eller hadde dere syns det var helt innafor å gjøre som han?

 

Det er helt greit å trenge en pustepause og så snakkes igjen, men da si at jeg går en tur, vi kan snakkes om en liten stund, en time eller noe. Ikke være vekke i flere timer mens jeg står igjen med alle følesene alene og lurer på hva søren skjedde no. Hvor finner man menn som er kjærlig og ser at no trenger hun en klem eller litt omsorg, dette er ikke hun som snakker men pms. Eller snakke med meg når jeg prøver å gjøre det godt igjen eller prøver å forstå hans side..

Hvordan er mennene deres når dere har det vanskelig? (Pms). Avlaster han dere? Får dere ekstra omsorg?

Føler at jeg r veldog tålmodig og prøver alt jeg kan og ikke bli sur når jeg har pms(kraftig pms som jeg tøyler veldig fint), men han skal irritere meg og poke meg med ting på gøy for at jeg skal bli irritert for så og skylde på meg..

Vet ikke hva jeg vil med denne tråden, bare lufte litt frustrasjon kanskje.

Anonymkode: fb375...9ea

[AnonymBruker]

Hadde gått første (2. han hadde fått en sjanse etter tilsnakk) gangen han kalte meg stygge ting i krangler

Anonymkode: fd7f7...1a6

[AnonymBruker]

For å sammenligne og svare litt mer utfyllende på det du lurer på:

 

Min man ser på meg og smiler litt, så går han og henter sjokolade eller lager mat til meg (om det er en stund siden vi har spist) 

Han kunne sikkert blitt litt sur, om jeg var det først, men da hadde han sagt at jeg var sur og ikke trenger å snakke sånn til han. 

Anonymkode: fd7f7...1a6

[AnonymBruker]

Takk for svar

Anonymkode: fb375...9ea

[AnonymBruker]

Noen andre? 

Anonymkode: fb375...9ea

[AnonymBruker]

Når jeg leser dette tenker jeg bare at takk gud for at jeg er singel. Hadde aldri funnet meg i dette. Han behandler deg fryktelig dårlig! For en frekk og respektløs type. Gå fra han, du fortjener bedre enn dette. Menn som kaller dama si stygge ting når de blir sint er virkelig ikke verdt noen ting.

Anonymkode: 93791...2d9

[Trolltunge]

Fikk vondt i magen av å lese dette bare. Har ikke pms, men kan ha dårlige dager og vi kan ha en guffe, men ikke slik. Hadde ikke orket å leve sammen med ham da. 

[AnonymBruker]

Din PMS og dine følelser er ditt ansvar.

Mannen din høres ikke veldig snill ut sånn som du beskriver ham, men hvis han må gjennomgå dette et par dager i måneden er han kanskje lei…

Kanskje du skulle snakket med en psykolog, slik som han foreslår?

Anonymkode: 27a7e...43d

[NewStart87]

Jeg er veldig plaget med PMS og mistenker at jeg har PMDD som jeg ønsker å utrede meg for. Sliter veldig under PMS og har heldigvis en samboer som tar veldig hensyn og forstår hvor slitsomt det er for meg. Det er noe helt annet enn med eksen min som bare gjorde perioden enda verre for meg med å trigge punktene mine. 

[NewStart87]

Edit: Sammboeren din er et stort rasshøl!

[AnonymBruker]

Din mann høres ut som min eks, og det forholdet var preget av psykisk vold..

Min mann derimot er stikk motsatt. Han vet før meg at jeg har pms, selv skjønner jeg det aldri før etterpå. Han tar alle slags hensyn, han snakker med datter om at jeg må få være i fred, han fikser mat og annet og lar meg bare være i fred, da det er alt jeg ønsker og trenger da.

Når jeg har pms så føler jeg nesten at jeg ikke er glad i dem lengre, absolutt alt irriterer meg, heldigvis klarer jeg å la være å ha store utbrudd, men jeg klarer ikke å skjule det helt🙈

Det din mann holder på med er ikke bra, og det er ikke sunt å leve i et slikt forhold. 

Anonymkode: 32070...bc7

[AnonymBruker]

Helt ærlig, hvordan er han til vanlig, når du ikke har pms? Klarer ikke se for meg at han er drømmemannen da heller. 

Det at du i det hele tatt må spørre her inne om dine følelser kan stemme, om du har lov å reagere og hva som er greit, er bare en KJEMPESTOR alarm. 

For meg høres det ut som du har levd i et voldelig forhold i årevis og har mista deg selv helt på veien. 

Ps! Se for deg at noen oppførte seg sånn mot en person du var skikkelig glad i. Hadde du tenkt at det var ok oppførsel da? Sannsynligvis ikke. Elsk deg selv litt høyere!

Anonymkode: 8a4c2...26a

[AnonymBruker]

Høres ut som det er han som har kraftig PMS her.. 

Det er ikke akseptabelt å skjelle deg ut, kalle deg stygge ting, gi deg en kald skulder og silent treatment, gi deg finger'n.. altså hallo. Det er ikke akseptabelt i noen som helst situasjon. Lett for oss å si "dump han", men denne mannebabyen hadde aldri jeg vært sammen med i all fall. 

Jeg kan få litt PMS første dagene med mens, og jeg kan si sånn Sorry, i dag er jeg i litt dårlig humør, det er egentlig litt greit at begge er bevisste på så jeg ikke biter hodet av han for ingen grunn liksom. Nå er jeg singel da, men eksen min kjøpte sjokolade og sånt til meg og var snill. Og jeg pleide ikke bli sint på han, men kunne komme hjem fra jobb og synes alle på jobb samt alle på bussen og i butikken var idioter, og bare være generelt irritert.

Anonymkode: 0d7a6...18a

[AnonymBruker]

Dette er ikke et normalt forhold/en god mann. Kom deg unna!

Men sånn ellers i et normalt liv/samliv mener jeg faktisk ikke at PMS er en unnskyldning for noe som helst. Man bør klare å oppføre seg normalt mot mann, barn, venner og kollegaer uansett. Når man har PMS, så tar man ansvar for sitt eget humør. Tar en times tid under et godt pledd med en bok, går seg en tur, tar et varmt bad, lytter på musikk eller noe, og er litt snill med seg selv.

Syns det blir rart når noen blir slått ut av eggløsning, PMS og menstruasjon hver mnd, uten at det foreligger en diagnose. Da har man fort lagd seg en slags unnskyldning for å ikke fikse et vanlig liv/humør to uker av hver mnd. Så har man det sånn, bør man søke legehjelp.

Men han mannen din virker sprøyte gal, så kom deg unna!

Anonymkode: a9d0d...ec9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Syns det blir rart når noen blir slått ut av eggløsning, PMS og menstruasjon hver mnd, uten at det foreligger en diagnose. Da har man fort lagd seg en slags unnskyldning for å ikke fikse et vanlig liv/humør to uker av hver mnd. Så har man det sånn, bør man søke legehjelp.

Det finnes ikke legehjelp for dette. Kvinnelige hormoner er fortsatt lavstatus. Man kan ev  får antidepressiva, som skaper enda større problemer på andre måter, eller råd om yoga, pust og kosttilskudd. 

Det er rart at man aksepterer at mannlige hormoner skaper seriøst kluss med kroppen, man aksepterer at andre hormoner skaper kluss for kroppen (stoffskiftehormoner eller insulin feks), men østrogen og progesteron? Glem det og ta deg sammen!

Merkelig! 

Anonymkode: 8a4c2...26a

[AnonymBruker]

Takk for svar alle. Han er ikke så omsorgsfull om jeg ellers skulle trenge det heller. Han er der i de gode dagene, om jeg smiler og alt er bra. Men om jeg er trist,lei,irritert(veldig sjeldent) så snur han og blir vanskelig å sier mye stygt og ber meg skjerpe meg. Aldri forståelse for noe. Pms er mitt ansvar, men så mange hormoner som raser i kroppen som jeg prøver å tøyle så godt det lar seg gjøre for å ikke lage noe tull er ikke alltid lett. Når du står på pinne å må ordne det meste, i tilegg aldri få noe omsorg eller forståelse selv når du sier at jeg har pms idag, vær snill å vær litt tålmodig med meg. Nei..

Ser jo at dette ikke er normal oppførsel fra en mann, men jeg har levd sånn i mange år. Noen ganger går det opp for meg og jeg lurer på å gå, jeg er så sliten og lei.  Men så snur han meg rundt fingen igjen (men selvsagt kun når jeg kan oppføre meg igjen). 

 

Anonymkode: fb375...9ea