Er det innafor å feire bursdag privat, utenom «reglene»?

[AnonymBruker]

Hvis du ikke inviterer dem så kan du ikke bli sur hvis de ikke inviterer han heller. Det går begge veier

Anonymkode: 8437e...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du ikke inviterer dem så kan du ikke bli sur hvis de ikke inviterer han heller. Det går begge veier

Anonymkode: 8437e...989

Tror du virkelig at en gutt som ikke leker med noen i klassen, blir veldig lei seg når de som ikke leker med ham, utelater ham fra invitasjonen? Han inviterer INGEN av klassen. Det er ikke snakk om noen diskriminering her. Han holder ikke klassebursdag. 

Anonymkode: bf95b...58d

[Tuppeluri]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Påtvungen "vennskap" vil føre til mer mobbing og det vil skade barna som er eller har et problem. 

Hvis en unge oppfører seg som en dritt og ikke er likt av noen. Så blir det ikke bedre likt av at de voksne tvinger andre barn til å være med det barnet. 
Det eneste som skjer er at det ødelegger for alle andre. Og på overflaten så fremstår det som at barnet er inkludert og alt er så fint og flott. Men han eller hun får seg ikke venner for det om. 

Det er to typer barn som blir ekskludert. Problembarn/diagnose barn og sosialt svake og sjenerte barn som selv ikke vil ta del i det sosiale. Ingen av de to typene blir mer sosiale og får seg flere venner av tvungen inkludering. For det krever mer enn å bare møte opp. 

Har du en sjenert unge som ikke fungerer sosialt, så blir det ikke mer sosialt av å sitte stille i et hjørne i en bursdag. Det styrker ikke mestringsfølelsen til barnet å sitte der å se på at alle andre leker og har det gøy i flere timer. Heller det motsatte. Er du ikke sosial, så blir du ikke invitert i leken. Du setter deg selv på utsiden, og det at de voksne tvinger bursdagsbarnet til å invitere deg gir deg ikke venner. Det vil heller få en motsatt effekt og barnet vil se forskjellen tydeligere og blir på sikt skadet psykisk av det. 

Det er foreldrene sin jobb å oppdra barna sine, veilede dem og styrke dem emosjonelt og sosialt. Påtvungen sosial kontakt fører ikke til at barnet ditt blir mer populær, heller det motsatte. 

Anonymkode: 3c858...957

Nei men dette problembarnet/sjenerte barnet ønsker vel å bli inkludert likevel? Det har med selvtillit å gjøre også. Barnet har ikke valgt å bli et "problembarn", eller et "sjenertbarn". Å føle på utenforskap gjør heller ikke ting bedre av den grunn.

Jeg var det sjenerte barnet som holdt seg i bakgrunnen. Jeg klarte ikke å ta initiativet til kontakt, og jeg klarte ikke å snakke med andre barn i mange tilfeller. Jeg holdt meg til min faste lille gruppe så godt jeg kunne. Jeg ble alltid holdt utenfor, både i bursdager, halloweenfester og alt annet fordi jeg var det "sjenerte barnet" som likevel ikke hadde lyst tydeligvis. 
Problemet er at jeg trodde absolutt ingen likte meg, og jeg trodde det var noe galt med meg siden jeg aldri ble invitert på noen ting, som førte til at jeg ble mer og mer innesluttet. Alle andre ble invitert utenom meg, og selvtilliten var helt i bånn.

Husker jeg ble invitert på en bursdag når vi fylte 10. Jeg gruet meg kjempe masse, og nærmest grein meg til søvn hver dag til dagen kom. Husker jeg hadde kjøpt en pokeball i bursdagsgave. Jeg mannet meg skikkelig opp for å gi gaven til den andre ungen. Det viste seg å være en Mew i pokeballen, noe som bursdagsbarnet hadde ønsket seg lenge. Endte med at jeg endelig kom litt inn i "gjengen" jeg også. Turte å leke mer med de andre barna og ta initiativ til samtaler selv. 

Inkluder alle eller ingen. Men vet aldri hvordan andre takler å misse en invitasjon.

[AnonymBruker]

Tuppeluri skrev (9 timer siden):

Nei men dette problembarnet/sjenerte barnet ønsker vel å bli inkludert likevel? Det har med selvtillit å gjøre også. Barnet har ikke valgt å bli et "problembarn", eller et "sjenertbarn". Å føle på utenforskap gjør heller ikke ting bedre av den grunn.

Jeg var det sjenerte barnet som holdt seg i bakgrunnen. Jeg klarte ikke å ta initiativet til kontakt, og jeg klarte ikke å snakke med andre barn i mange tilfeller. Jeg holdt meg til min faste lille gruppe så godt jeg kunne. Jeg ble alltid holdt utenfor, både i bursdager, halloweenfester og alt annet fordi jeg var det "sjenerte barnet" som likevel ikke hadde lyst tydeligvis. 
Problemet er at jeg trodde absolutt ingen likte meg, og jeg trodde det var noe galt med meg siden jeg aldri ble invitert på noen ting, som førte til at jeg ble mer og mer innesluttet. Alle andre ble invitert utenom meg, og selvtilliten var helt i bånn.

Husker jeg ble invitert på en bursdag når vi fylte 10. Jeg gruet meg kjempe masse, og nærmest grein meg til søvn hver dag til dagen kom. Husker jeg hadde kjøpt en pokeball i bursdagsgave. Jeg mannet meg skikkelig opp for å gi gaven til den andre ungen. Det viste seg å være en Mew i pokeballen, noe som bursdagsbarnet hadde ønsket seg lenge. Endte med at jeg endelig kom litt inn i "gjengen" jeg også. Turte å leke mer med de andre barna og ta initiativ til samtaler selv. 

Inkluder alle eller ingen. Men vet aldri hvordan andre takler å misse en invitasjon.

Nei, men da blir det dessverre ingen. Valget mellom å invitere plageåndene/mobberne og å ikke feire, er såre enkelt for de fleste barna. Da blir det kun feiring med dem utenfor klassen - og ingen kan si at vi har "diskriminert" eller "avvist" noen. Kjenner minst to gutter til fra samme klasse som vurderer å gjøre det samme grunnet dårlig guttemiljø i klassen. Så enden på visa blir at de mer stille guttene som ikke gjør masse streker og ikke mobber, feirer sammen med barn utenfor klassen, mens mobberne og bråkmakerne feirer med hverandre. Vinn-vinn for alle, egentlig. Så blir de eldre, og da gjelder ikke lenger reglene. Da kan sønnen min invitere to fra klassen han trives med, og ta dem med på kino eller bowling.

Anonymkode: bf95b...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, men da blir det dessverre ingen. Valget mellom å invitere plageåndene/mobberne og å ikke feire, er såre enkelt for de fleste barna.

Anonymkode: bf95b...58d

Men I TS sitt tilfelle er det ikke snakk om mobbing eller ekskludering.

 

(De færreste blir faktisk mobbet, så å dra inn den mobbegreia i en tråd hvor trådstarter ikke nevner mobbing med et ord, er litt dumt. 
Selvsagt forventer ingen at man skal invitere mobberens, men det er jo en helt annen situasjon enn hva TS står i).

Anonymkode: 571d4...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men I TS sitt tilfelle er det ikke snakk om mobbing eller ekskludering.

 

(De færreste blir faktisk mobbet, så å dra inn den mobbegreia i en tråd hvor trådstarter ikke nevner mobbing med et ord, er litt dumt. 
Selvsagt forventer ingen at man skal invitere mobberens, men det er jo en helt annen situasjon enn hva TS står i).

Anonymkode: 571d4...5a2

TS ønsker å ikke invitere NOEN fra klassen. Altså, ingen ekskluderes.

Anonymkode: bf95b...58d

[AnonymBruker]

ValarMorghulis skrev (23 timer siden):

Uenig i dette, det er barnet som har bursdag. Det er barnets dag. For meg hadde bursdager utvilsomt blitt assosiert med noe kjipt dersom jeg ble tvunget til å bruke denne dagen sammen med folk jeg ikke liker/går overens med. Jeg ville mye heller ha feiret sammen med de 4-5 som faktisk er vennene mine istedenfor å måtte be hele klassen som jeg uansett ser hver eneste dag på skolen.

For min del synes jeg denne ekstreme inkluderingen vi driver med nå om dagen har gått over stokk og stein. Klarer heller ikke å se hvordan et bursdagsselskap skal kunne hjelpe med dette, de som er utenfor vil jo havne utenfor også i bursdagsselskapet. Man blir ikke på magisk vis venner med noen bare fordi de blir invitert i et selskap. 

Svært mange foreldre blander egen erfaring med hva barnet erfarer. Det at du selv har dårlig erfaring vil ikke automatisk si at barnet ditt oppfatter verden på samme måte. Så istedenfor å ta automatiske valg utfra dine egne følelser så kan du prøve å fokusere på hvordan du vil at barnet skal fungere med andre. 

Anonymkode: 328fa...0e0