Er det innafor å feire bursdag privat, utenom «reglene»?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Påtvungen "vennskap" vil føre til mer mobbing og det vil skade barna som er eller har et problem. 

MEGET godt poeng! Se bare på oss voksne, vi opplever fra tid til annen noen som vi ikke har kjemi med som blir kollegaer og se hvor mye de kan ødelegge jobbhverdagen vår. Og vi er voksne som bør takle det! Tenk at vi skal med vilje utsette barn for det! Det er omsorgssvikt på høyt nivå! 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis en unge oppfører seg som en dritt og ikke er likt av noen. Så blir det ikke bedre likt av at de voksne tvinger andre barn til å være med det barnet. 
Det eneste som skjer er at det ødelegger for alle andre. Og på overflaten så fremstår det som at barnet er inkludert og alt er så fint og flott. Men han eller hun får seg ikke venner for det om. 

Alt som er påtvunget er alltid en dårlig start. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er to typer barn som blir ekskludert. Problembarn/diagnose barn og sosialt svake og sjenerte barn som selv ikke vil ta del i det sosiale. Ingen av de to typene blir mer sosiale og får seg flere venner av tvungen inkludering. For det krever mer enn å bare møte opp. 

Har du en sjenert unge som ikke fungerer sosialt, så blir det ikke mer sosialt av å sitte stille i et hjørne i en bursdag. Det styrker ikke mestringsfølelsen til barnet å sitte der å se på at alle andre leker og har det gøy i flere timer. Heller det motsatte. Er du ikke sosial, så blir du ikke invitert i leken. Du setter deg selv på utsiden, og det at de voksne tvinger bursdagsbarnet til å invitere deg gir deg ikke venner. Det vil heller få en motsatt effekt og barnet vil se forskjellen tydeligere og blir på sikt skadet psykisk av det. 

Det er foreldrene sin jobb å oppdra barna sine, veilede dem og styrke dem emosjonelt og sosialt. Påtvungen sosial kontakt fører ikke til at barnet ditt blir mer populær, heller det motsatte. 

Anonymkode: 3c858...957

Jeg vart sjenert på skolen men å bli " tatt hånd om" av noen som hadde fått det som oppgave hjalp ingenting! Unger merker når ting ikke er ekte. Jeg er fan av at vennskap skal oppstå naturlig, ingen kan tvinge fram slik. Det virker mot sin hensikt og man føler seg enda mer ekskludert. Jeg har opplevd masse av det i barn-og ungdom. 

Anonymkode: 94837...4e3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at i ditt tilfelle, TS, der ditt barn ikke har noen gode forhold i klassen, men har dem i parallellklassen, så er det allerede et problem i klassemiljøet, som ikke du og sønnen alene skal ordne. 
Jeg tenker det er greit at han inviterer kun de få vennene fra parallellklassene har er sammen med, og ikke noen fra klassen. 

Samtidig ville jeg tatt opp med lærer at sønnen ikke har noen nære i egen klasse, og bedt om at skolen tok tak i klassemiljøet. 

Går ut ifra at han er invitert i bursdager til gutta i klassen ellers, men at han ikke trives i dem. 

Det som selvfølgelig ville vært fordel for dere ved å ha bursdag med gutta i klassen, er at du som forelder får innsyn i klassemiljøet, og får møtt mange av foreldrene. Da merker du fort om foreldrene er av det inkluderende slaget. 

Anonymkode: 468ac...15a

[AnonymBruker]

Det høres ut som dere ikke skal be noen fra klassen. Når bursdagen ikke har noen fra klassen så har det jo ikke noe med klassen å gjøre. Dere er ikke pålagt å ha en klassefeiring.

Vi har litt samme problemstilling, men allikevel annerledes. Her har han mange venner på trinnene over og under, og i tillegg et par gode venner av begge kjønn i klassen. Det blir for mye å invitere alle vennene + hele klassen. Og det blir feil å invitere vennene og guttene i klassen, men ikke bestevenninnen i klassen, som han leker mye med. Så vi landet på to gutter og to jenter fra klassen, pluss venner.

Retningslinjene er fine å ha, men de vil ikke alltid passe for alle.

Anonymkode: 22210...8d0

[AnonymBruker]

TS: Hvor gammel blir han egentlig?

Anonymkode: 571d4...5a2

[AprilLudgate]

På trinnet: ja.

Også noen fra klassen: nei. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det høres ut som dere ikke skal be noen fra klassen. Når bursdagen ikke har noen fra klassen så har det jo ikke noe med klassen å gjøre. Dere er ikke pålagt å ha en klassefeiring.

Vi har litt samme problemstilling, men allikevel annerledes. Her har han mange venner på trinnene over og under, og i tillegg et par gode venner av begge kjønn i klassen. Det blir for mye å invitere alle vennene + hele klassen. Og det blir feil å invitere vennene og guttene i klassen, men ikke bestevenninnen i klassen, som han leker mye med. Så vi landet på to gutter og to jenter fra klassen, pluss venner.

Retningslinjene er fine å ha, men de vil ikke alltid passe for alle.

Anonymkode: 22210...8d0

«Fine å ha» 😅

Finnes  det noen som er nære med ALLE i klassen/kjønnsgruppa? 
 

Konseptet er ikke «passer for meg», men inkludering. 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 time siden):

«Fine å ha» 😅

Finnes  det noen som er nære med ALLE i klassen/kjønnsgruppa? 
 

Konseptet er ikke «passer for meg», men inkludering. 

Jaja, fint at du fikk deg en god latter da.

Jeg står ved det jeg skrev at retningslinjer er fint å ha, så man er oppmerksom på problemstillingen. Men det vil være tilfeller hvor det allikevel ikke passer å gjøre det på den måten, og jeg beskrev en situasjon hvor vi vurderte det slik.

Hvem man er nære med kan varierer veldig i barndommen. Den ene dagen er barna nære noen, den andre dagen noen helt andre. Så når jeg tenker over det så har sønnen min til ulike tider vært nære med alle i samme kjønnsgruppe ved forrige skoleår. Men det er skjev kjønnsfordeling i klassen, med flest jenter. Mens vi har en gutt som leker mye med jentene også

Mener du at det aldri vil være tilfeller hvor det er innafor å be bare 4 fra en klasse, gitt at man selvfølgelig ikke inviterer flertallet av en av de gitte gruppene?

Jeg mener at bursdager ikke er den eneste eller viktigste arenaen for inkludering. Selv ble jeg mobbet på barneskolen. Jeg ble invitert i bursdager. Men det var ikke der problemet lå. Det var ingen som var slemme mot meg i bursdagen - da var det jo voksne tilstede. At jeg deltok i bursdager var heller ikke noe som gjorde at jeg følte meg mer likt av "klassevennene" eller at jeg følte mer tilhørighet. Kanskje heller det motsatte. Altså at det var sårt at jeg "fikk være med" når det var bursdag, men ikke i hverdagen, ikke i det virkelig livet. Det er forskjell på å bli invitert i bursdag, og det å virkelig føle at de andre har plass til deg og vil deg vel. Så jeg ble absolutt inkludert på papiret, så de andre foreldrene kunne klappe seg på skulderen og tenke at de gjorde en bra jobb for klassemiljø og inkludering. Men mobbingen fortsatte jo på skolen når de voksne ikke så det. Dette er grunnen til at jeg mener at bursdager ikke er eneste/viktigste måten å inkludere på.

Anonymkode: 22210...8d0