Har barna deres din mening noe å di på deres valg om flere barn?

[AnonymBruker]

Om dere ønsket ett barn til, ville barna dere allerede har sin mening påvirket? Eventuelt de ønsket sterkt ett søsken, ville dere vurdert?

Anonymkode: 31b15...180

[AnonymBruker]

Nå regner jeg med dere har økonomi osv., til å ta hånd om et til barn.
Hadde vi vippet på kanten mellom flere eller ikke, og barnet/barna ønsket et søsken inderlig, så ville vi sannsynligvis fått et til. Hadde det ikke ønsket søsken, ville vi fremdeles vurdert saken og ikke vippet over til nei. Dette fordi om vi allerede vipper, så er jo et visst ønske der. Jeg har barn og vet hvor givende det er og hvor høyt jeg elsker dem, og tror aldri jeg ville angret på å få et til barn - men jeg kunne ha angret på å ha valgt å ikke få flere. Da er det ikke sikkert det er mulig å få flere. Jeg vil heller sitte med "et barn for mye" enn "et for lite".

Hadde vi ikke ønsket flere barn, men barnet/barna ønsket søsken inderlig, ville det ikke blitt vurdert et til barn.

Hadde vi ønsket flere barn, og barnet ikke ønsket seg søsken, ville vi likevel fått flere.

Jeg ville tatt barnets mening på alvor uansett, men det ville aldri kunne bestemme eller ta valget for oss. 

Anonymkode: 471e8...36f

[AnonymBruker]

Nei barnas mening om et barn til eller ikke ville ikke vært en avgjørende faktor. 

Ville så klart lyttet til barna og snakket med dem om det - men overhode ikke en avgjørende faktor. 

Anonymkode: 812fa...d64

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke latt et barns meninger hindre meg i å få flere barn. 

Er fornøyd med vårt enebarn (8), men kunne kanskje revurdert om barnet virkelig ønsket seg småsøsken. 

 

 

 

 

Anonymkode: 73452...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Om dere ønsket ett barn til, ville barna dere allerede har sin mening påvirket? Eventuelt de ønsket sterkt ett søsken, ville dere vurdert?

Anonymkode: 31b15...180

Nei, barndommen er ikke et demokrati. 

Anonymkode: e9af5...542

[Arkana]

Nå er vi ferdige med å få barn og vi fikk våre så tett at de eldste var små da de fikk søsken, men rent hypotetisk, om barna var eldre da de fikk søsken, ville jeg aldri vurdert å spørre de barna jeg allerede har om det var greit å få et barn til. Det er en voksen avgjørelse som jeg ikke synes barn skal få ansvar for. Hva om man er uenig i barnas mening og velger å få et barn til selv om de sa nei, eller lar være å få et barn til selv om de sa ja? Hva tror du da de føler om at de i det hele tatt ble spurt når meningen deres tydeligvis ikke hadde noe å si likevel? Dette er et valg som bare de voksne kan og skal ta. Etterpå kan man veldig gjerne snakke om det med barna og deres følelser blir selvsagt tatt på alvor, men dette er ikke en avgjørelse som barn skal være med på. 

[AnonymBruker]

Tja, om jeg hadde hatt tenåringer og vært veldig usikker på om jeg ønsket et barn til, så ville jeg nok luftet ideen iallefall, og antagelig slått den fra meg om de hadde sterke og godt begrunnede meninger rundt det at jeg ikke burde få flere.

Nå har jeg 3 barn og eldste var 6 år da jeg ble gravid med yngste, så å la henne være med og "bestemme" var fullstendig uaktuelt. 

Anonymkode: 200e7...35b

[AnonymBruker]

Jeg kan være villig til å ta med eldre barns mening i beslutningen, men det må være mer begrunnet enn bare ja eller nei.

Hvis man allerede har mange barn, og de eldste sier det er nok barn, da har man sannsynligvis ikke gitt dem nok tid og omsorg. En slik mening bør ha ganske tung vekt. Har man derimot et enebarn som ikke ønsker å dele oppmerksomhet bør man heller jobbe med det.

 

Da vår eldste var to snakket han ikke, men vi så at han ville ha godt av søsken. Det var viktig i beslutningen om å få flere barn, og avgjørende for at vi ikke ventet. Men da hadde vi uansett hatt en plan om flere barn, vi lot ikke barnets ønsker styre helt.

Anonymkode: f1351...ae1

[AnonymBruker]

Mine to ønsker seg et søsken til. Men vi har tenkt økonomi, tidspress, fritidsaktiviteter osv. etter mye frem og tilbake valgte vi at to er nok. Vi vil heler gi de to 110% enn 60% fordi de ønsker seg et søsken til 

Anonymkode: 788c8...0e7

[AnonymBruker]

Finnes da vel grenser for hva barna skal måtte ta stilling til. Barn er barn og skal slippe å føle på noe som helst ansvar i forhold til mening om familieforøkelse.

De kan jo fint ønske seg det eneste og det andre, og det kan de jo også si helt av seg selv. De kan også ha sterke meninger om ting, og meningene deres kan fort skifte. Men det betyr jo ikke at de faktisk skjønner hva det innebærer. 

Nei. Antall barn er fullt og helt opp til de voksne. Det kan barna få lov til å mene akkurat det de vil om, og de blir  som alltid hørt. Men det stopper der. 

Anonymkode: 8364f...7d6

[AnonymBruker]

Det har ingenting å si for oss. Ønsker vi flere barn, er det fordi vi to vil ha flere og ser at vi har kapasitet til det både økonomisk og ellers. Barna får ikke velge. 

Anonymkode: dbbc9...bd5

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe jeg ville spurt et barn om.

Om et litt større barn gav uttrykk for å ønske seg/ikke ønske seg søsken, kunne det vært tungen på vektskålen om jeg var usikker på å få flere barn, men da uten å fortelle barnet at deres synspunkt var avgjørende. 

Jeg har et enebarn som maste mye om småsøsken en periode. Jeg var (er) singel, og hadde uansett ikke hatt kapasitet til å ivareta flere barn, men om rammene rundt var bedre (f.eks hun hadde hatt en far - og dermed jeg en partner - som faktisk fungerte) kunne nok hennes ønske vært den avgjørende faktoren i vurderingen. 

Anonymkode: be080...847

[AnonymBruker]

Ja, på en måte. Når yngste ga uttrykk for at hun trengte mer tid med meg, og var et barn som trengte mer...så var det utslagsgivende for at vi ikke fikk flere. Men jeg spurte jo ikke direkte. Det var mer en slags samtale over tid. 

Anonymkode: 3261d...d79