Når du ikke trodde at tenåringslivet kunne bli verre...

[AnonymBruker]

Chlypa skrev (32 minutter siden):

Svar når hun sier hun skal flytte; "flott, skal hjelpe deg å pakke". 

Hvor gammel er TS? 12? Dette er et uttrykk fra tenåringen om "SE MEG!!"

Anonymkode: 44d66...001

[AnonymBruker]

Det er en drittilstand å være en mamma til en misfornøyd tenåring, det er OSS de klager over. Et eller annet med at samfunnet legger skylda på oss mødre uansett om fedrene er rene slabbedasker, totalt fraværende eller bare tvers gjennom udugelige. Mamma har skylda, uansett. Sender stakkars TS varme tanker.

Anonymkode: 4905a...c64

[AnonymBruker]

Mye sier meg at TS her her den samme som for en tid siden hadde en datter som skulle ha bursdagsselskap, hvor hun var sur for at ungdommen ikke klarte å organisere alt selv.. (mens hun var på jobb).

Anonymkode: 06938...b53

[Hactar]

Hvis jeg forstår deg rett, er trettenåringen din jevnlig alene hjemme ettermiddag/kveld, og da forventes hun å organisere middag, kvelds, eventuelle lekser og legging på egen hånd?

Det er ganske høye forventninger til et barn du mistenker å ha eksekutive vansker. Hvordan har du forberedt henne på denne oppgaven?

Jeg skjønner egentlig godt at det blir eksplosjon, jeg. Hun surrer alene hele ettermiddagen, du aner ikke noe om hvordan dagen hennes har vært, og idet du kommer inn døra starter kritikken.

Jeg tror du må koble deg langt mer på, og svelge langt mer irritasjon enn du gjør per i dag. Dere bør ha langt flere positive interaksjoner enn negative, og ansvaret for det ligger hos deg. Hun er barnet ditt, ikke romkameraten din, og du er ansvarlig for hennes forutsetninger for å utvikle seg. 

[Lur Venn]

Høres ut som en helt normal tenåring

[Lorieen]

Hvis dette du beskriver er det du betegner som ille, ts, da får vi bare håpe du ikke får oppleve hvordan en VIRKELIG krevende tenåringsfase kan være. 
Det du beskriver (attitude, tom varmtvannstank, frekke svar, opposisjon) er bagateller. BAGATELLER. Du har en helt normal standard medium minus tenåring! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2024 den 23.46):

Nå i det siste har det vært mye tull med 13-åringen. Hun mister dyre ting, gjør ingenting av det hun får beskjed om, og bidrar null hjemme. I tillegg er det ting jeg har vært veldig streng på at hun skal slutte med, som hun fortsetter å gjøre. Bare for å irritere meg, virker det som. (Hun er i en utredningsfase for adhd også.)

Altså, du har en tenåring med mulig ADHD, og du irriterer deg over at hun mister ting og glemmer å gjøre det hun får beskjed om. (Om hun har ADHD så er det sånt hun kommer til å fortsette med hele livet.) 
Hva med å 
1. ikke gi henne dyre ting hun lett kan miste.

2. finn måter å hjelpe henne å huske hva du har bedt henne om å gjøre. (Post-its, telefonvarsler, lister) 

Tenåringer bidrar relativt lite hjemme, med mindre det er i egeninteresse. De kan vaske klær om det er klær de gjerne vi ha rene og bruke. De kan sette inn i oppvaskmaskinen etter seg, og de kan lage sin egen mat. 
Men alt ut over det, må følges opp og "mases om"

Jeg tviler egentlig sterkt på at hun gjør ting kun for å irritere deg. Mest sannsynlig gjør hun så godt hun kan, men opplever at du ikke ser det hun gjør bra, bare det hun gjør dårlig. 

AnonymBruker skrev (På 19.9.2024 den 23.46):

Hun er frekk mot meg, og uansett hvor rolig jeg prøver å være, får jeg en attitude som gjør meg mer irritert. Og jo strengere jeg blir på ting, jo mer motstand får jeg.

Tenåringer ER frekke. De tester grensene dine. De sjekker om du virkelig er glad i dem, eller om du "bare later som". Altså er de så ekle som mulig, for å se om du tåler det. Om du fortsatt er glad i dem, på tross av frekkhet og attitude. 

Og, ja. Jo strengere du er, jo mer motstand vil du få. En tenåring vil konstant forsøke å bryte regler og grenser de mener er "urettferdige" eller "for strenge". 
Skal du få til rammer og grenser, må du få tenåringen med på å forstå hvorfor det er en grense, og hva som må til for at grensa skal bli borte. 
La tenåringen ha mulighet til å påvirke hvor streng du er, ved å kunne komme med fornuftige argumenter. 
Altså, lytt til tenåringen. Hva er det som faktisk er viktig for barnet ditt. Og hvorfor er dette så viktig. Hvorfor opplever barnet dine rammer som urimelig strenge? 
Vær åpen og respekter at du nå har en som snart er voksen.

AnonymBruker skrev (På 19.9.2024 den 23.46):

Jeg jobber turnus, og de kveldene jeg er sent hjemme, skal hun være ferdig og lagt seg. I kveld sto hun i dusjen når jeg kom (hun har tømt tanken x2 denne uken), og jeg sa hva jeg mente om det, på en rolig måte. Men for henne var det ille nok at jeg bare snakket til henne.. Fikk til svar at jeg kunne sende henne i fosterhjem, eller hun kunne flytte til faren sin (som hun har null samvær med). Også smalt hun igjen døra og sa hun aldri skulle snakke mer med meg. Akkurat som at hun har det så forferdelig....

Du kom altså hjem, og det første du møter barnet ditt med er " Hei! Jeg har jo fortalt deg at du ikke skal bruke opp alt varmtvannet." 
Jo, takk, da hørtes det virkelig ut som om du var glad for å se henne, og glad for at hun var der. 

Du gir henne følelsen av at du egentlig skulle ønske hun ikke var der. Og det forteller hun på den eneste måten hun klarer. 
(Og, ja, det kan godt hende at hun føler at hun har det ganske forferdelig, i og med at hun ser deg lite, og når dere sees, så får hun bare kritikk og kjeft. )

AnonymBruker skrev (På 19.9.2024 den 23.46):

Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Men jeg trenger at hun skjerper seg! Skal vel ikke behandle folk som dritt, bare fordi det er mye hormoner på gang! Hva gjør jeg galt?

Anonymkode: 5ed98...03f

Nei, det er ikke greit at man behandler ikke folk som dritt bare for at det er mye hormoner på gang. 
Men, 
1. Du er mor, ikke "folk". Du må tåle mer fra tenåringen enn "folk".  Det er deg hun skal utagere på (verbalt) fremfor å behandle andre folk dårlig. 
2. Du har heller ingen rett til å behandle henne som dritt bare for at det er hormoner på gang og hun sliter med å regulere følelsene sine. 

 

Jeg vil anbefale deg å sette deg litt inn i hva det vil si å være tenåring. Hvordan hjernen påvirkes av alle hormonene. Hvordan den bygges om. Hvordan det er helt normalt å plutselig ha glemt det du kunne godt i går. 
Og så må du forsøke å finne tid til positive møter med tenåringen din. 
Tilby å gjøre ting for henne. Å hjelpe henne. Eller spørre henne om hjelp. 
Skap en trygghet om at det finnes rom for at hun er seg, og at du liker henne. 
Gi ros for det du ser at hun gjør. SE henne. 

For en med potensiell ADHD, forsøk å hjelpe henne med det som er vanskelig for henne. 
Som å huske ting. Eller begrense tiden i dusjen. 
Hva skal til for at hun skal klare det? 
Kan alarmer være hjelp? Kan du hjelpe til med å sette på? 
Kan du hjelpe henne med å lage rutiner? 

Og om dette med dusjen er et så stort problem. Hva om dere avtaler at hun ikke får dusje før du har fått dusje? For da er det ikke så krise at tanken er tom. 

Anonymkode: 2a344...274

[AnonymBruker]

CrispiP0et skrev (På 20.9.2024 den 21.45):

I akkurat det tilfelle med dusjen, ville jeg først og fremst ha benytta meg av en annen taktikk jeg har (fra Jesper Juul), "Smi mens jernet er kaldt". Ta det opp når både ungdom og foresatt er rolig og stemningen er god, og sagt "Du, jeg skjønner at du synes det er kjempedeilig og dusje lenge, og det er så bra at du er nøye med renslighet. Det er jo mange som ikke er det, og så lukter de kanskje litt ubehagelig, og du lukter bestandig så godt!" For eksempel.. Og så kan du hvis responsen er middels til god, føye til "Jeg blir veldig glad hvis du kan spare litt varmtvann til meg, så jeg slipper å dusje i kaldt vann etter kveldsvakt".

Setter pris på langt og godt råd😊 Har selv lest mye fra Jesper Juul. Det du beskriver, er egentlig at man skal snakke mye med barna. Forklare ting. Dette er noe jeg alltid har prøvd å være god på. Problemet er at mitt barn mister konsentrasjonen sin i det jeg er på andre setning. Hvis jeg skal holde på oppmerksomheten hennes, må jeg forteller kort, direkte, konkret, og heller stille mye spm.

F.eks dette med varmtvann, da.. De siste to årene har strømmen vært rådyr for alle, og jeg har en helt middels inntekt. Så jeg har ikke lyst til å bruke masse penger på å varme opp vanntanken unødig, fordi vi trenger de pengene til andre ting. Og dette har jeg prøvd å forklare på utallige måter, for at hun skal forstå, prøvd å lære henne litt om økonomi. Men likevel gjentar det seg. Er det rart man som voksen mister tålmodigheten til slutt da? Vi har alle ulike "kampsaker" og ting som er viktig for oss som foreldre.

Ser at det er mye negative råd her også. Hvor jeg er en dårlig mor, og at datteren min har det fælt. Hun har andre voksne å snakke med, når hun trenger det. Og jeg gjør så godt jeg kan❤️

TS

Anonymkode: 5ed98...03f

[AnonymBruker]

Tålmodighet, det er noe man vet man kommer til å trenge når man får barn. Og jo større barna blir, jo større må også tålmodigheten bli. For jammen meg er det en prøvelse å være tenåringsforelder. Trøsta får være at dette er helt normal oppførsel fra en 13åring, og om noen år kommer det til å gå over. 

Snakk med henne, ikke kritisere eller vær sint. Anerkjenn at hun har det vanskelig. (og at varmtvann er deilig. 😅) Og velg dine kamper, ikke alt må være "galt". Her er soverommene direkte bomba, men det er deres soverom og de må få ha det som de vil. Innimellom er jeg og henter klesvask eller rydder litt, innimellom skjer det at de faktisk har energien til det selv. For de bruker MYE energi disse ungdommene, på å bare være til. Tenk alt de skal forholde seg til, (noe av det slapp vi unna; sosiale medier feks), i tillegg til å skulle være på skole, med venner, fritidsinteresser, OG ikke minst på at hode og kropp skal ha energi til å bli voksen. Da er det ikke så rart at lunta blir kort innimellom

Anonymkode: 5b0d0...822

[CrispiP0et]

AnonymBruker skrev (På 25.9.2024 den 0.06):

Setter pris på langt og godt råd😊 Har selv lest mye fra Jesper Juul. Det du beskriver, er egentlig at man skal snakke mye med barna. Forklare ting. Dette er noe jeg alltid har prøvd å være god på. Problemet er at mitt barn mister konsentrasjonen sin i det jeg er på andre setning. Hvis jeg skal holde på oppmerksomheten hennes, må jeg forteller kort, direkte, konkret, og heller stille mye spm.

F.eks dette med varmtvann, da.. De siste to årene har strømmen vært rådyr for alle, og jeg har en helt middels inntekt. Så jeg har ikke lyst til å bruke masse penger på å varme opp vanntanken unødig, fordi vi trenger de pengene til andre ting. Og dette har jeg prøvd å forklare på utallige måter, for at hun skal forstå, prøvd å lære henne litt om økonomi. Men likevel gjentar det seg. Er det rart man som voksen mister tålmodigheten til slutt da? Vi har alle ulike "kampsaker" og ting som er viktig for oss som foreldre.

Ser at det er mye negative råd her også. Hvor jeg er en dårlig mor, og at datteren min har det fælt. Hun har andre voksne å snakke med, når hun trenger det. Og jeg gjør så godt jeg kan❤️

TS

Anonymkode: 5ed98...03f

Jeg forstår.. Har tre med oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker sjøl, så jeg kan ikke sitte å gi en avhandling, nei. Men små samtaler innimellom. Men, hvordan responderer hun på belønning? Kan det i så fall være veien å gå? At om det alltid er igjen varmtvann til deg, så kan hun få poeng, som hun deretter kan få noe hun ønsker seg for?

Det er delte meninger om belønning, jeg har vært ambivalent selv - men det kan høres ut som hun trenger litt ytre motivasjon til dette med akkurat varmtvannsbruken.. Hvis du tenker at du gjør mye riktig i utgangspunktet, og dere egentlig har en god relasjon i bunn', så ville jeg ha prøvd ut å belønne for ønsket atferd mtp dusjing, altså. Siden det tydeligvis er et stort irritasjonsmoment for deg. Alt det andre du nevner, er som mange påpeker, normal tenåringsoppførsel. Det suger, men det går over. Prøv å bevare en god relasjon i denne tiden, ikke skyv henne fra deg, selv om hun prøver å skyve deg unna.