Når du ikke trodde at tenåringslivet kunne bli verre...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Smelles det med dørene så skrur man dem ned🤷🏻‍♀️

Anonymkode: a2dee...6ca

 
Ala denne tråden, mener du? 

Anonymkode: 64d64...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man får kritikk hvis man lar være å utrede når man er bekymret, hører mange unge kvinner som kritiserer egne foreldre for at ingen skjønte at de hadde adhd. Og nå skal ts få kritikk for at hun ønsker å finne ut om datteren trenger noe mer? Ofte er det lærer som også ønsker utredning. Det ligger omsorg bak dette altså. Etter utredning får foreldre masse råd og tips om hvordan man kan håndtere disse situasjonene bedre. Ts er også alenemor, og jeg hadde virkelig slitt meg ut om jeg skulle håndtert alle utbruddene, impulsiviteten og bekymringene rundt min tenåring alene. Ts spør om råd på et anonymt forum, hun utleverer ikke barnet. La oss støtte hverandre her, det er tøft å være mamma, og særlig når man får et barn som krever mer (jeg vet det for har flere barn, og det ene er som tre). Man blir ikke alltid den evig tålmodige og pedagogiske moren man hadde sett for seg at man skulle bli.  Også må ts fortsette og søke råd og jobbe med seg selv.

Anonymkode: 00924...16e

Man skal i dag utrede og medisinere for alt mulig som er naturlige variasjoner over normale tenåringsreaksjoner, gjerne i kombinasjon med vanskelige voksne. Kanskje man heller skal begynne å utrede foreldre for foreldrerollen? Eller begynne å teste om foreldre egner seg som foreldre fra de blir gravide?

Kjøper du i dag en billig duppedings, så følger det bruksanvisning med. Men får man barn så er der verken bruksanvisning eller veiledning, testing eller utredning av om foreldre mestrer foreldrerollen. Barn må, med få unntak ta til takke med de foreldrene de får, og deres hjelpeløshet i situasjoner som denne. 
Jeg skulle gjerne hatt en samtale med denne datteren om hennes syn på moren, datterens versjon og syn på situasjonen hjemme hos dem. 
Sviket datteren må føle når moren holder på som hun gjør, må være enorm, og ligger nok bak jentas måte å opptre på. Med mindre denne tråden er en oppdiktet tråds problemstilling. 

Anonymkode: 64d64...247

[AnonymBruker]

Det med varmt vannet og dusjing høres veldig kjent ut. Når jeg var i tenårene selv så brukte jeg opp alt varmt vannet hver gang jeg dusjet, dusjet vel annenhver dag. Og husker godt jeg ble fortalt av mine besteforeldre at min tante var enda verre enn jeg var når hun vår tenåring, fordi hun dusjet 2 ganger daglig og brukte opp alt varmt vannet HVER DAG. Så mine besteforeldre var ganske fortvilet en stund da over hvor mye vann som ble brukt. 😅

Anonymkode: 68380...1cc

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Var dét det beste du klarte å svare meg på et oppriktig stilt spørsmål? Pinlig - for deg. 

Anonymkode: 639f5...b7c

Hahahah, er det sånn du snakker med tenåringene skjønner jeg jo at du sliter.

[AnonymBruker]

Jentadi skrev (3 timer siden):

Alt blir bedre. Du trenger ikke forstå henne ihjel. Grenser er bra og nødvendig. Velg likevel kamper med omhu.  Snakk med henne i fredstid om hvordan du vil det skal være. Tilslutt så vil det synke inn. 

Dette.

Anonymkode: 92a66...338

[got2go]

Dette høres da helt ut som en normal tenåring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ang. de lange dusjene - sjansen er ekstremt stor for at hun bruker den for å masturbere. Da jeg oppdaget klitoris klarte ikke jeg heller å slutte med lange dusjer, tross utallige beskjeder om å kun dusje i 10 minutter. 

Anonymkode: 08ba8...fb9

Å jrg gjorde aldri det selv om jeg dusjet lenge

Anonymkode: 14453...73a

[AnonymBruker]

Eh det kunne blitt mye verre

Anonymkode: 14453...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

- Nå i det siste har det vært mye tull med 13-åringen.

(Klassisk tenåring)

- Hun mister dyre ting, gjør ingenting av det hun får beskjed om, og bidrar null hjemme.

(Klassisk tenåring)

- I tillegg er det ting jeg har vært veldig streng på at hun skal slutte med, som hun fortsetter å gjøre. Bare for å irritere meg, virker det som.

(Klassisk tenåring)

- Hun er frekk mot meg, og uansett hvor rolig jeg prøver å være, får jeg en attitude som gjør meg mer irritert.

(Klassisk tenåring)

- Og jo strengere jeg blir på ting, jo mer motstand får jeg.

(Klassisk tenåring)

- Jeg jobber turnus, og de kveldene jeg er sent hjemme, skal hun være ferdig og lagt seg.

(Ønskedrøm)

- I kveld sto hun i dusjen når jeg kom (hun har tømt tanken x2 denne uken), og jeg sa hva jeg mente om det, på en rolig måte. Men for henne var det ille nok at jeg bare snakket til henne.. Fikk til svar at jeg kunne sende henne i fosterhjem, eller hun kunne flytte til faren sin (som hun har null samvær med). Også smalt hun igjen døra og sa hun aldri skulle snakke mer med meg. Akkurat som at hun har det så forferdelig....

(Klassisk tenåring)

- Uansett hva jeg gjør, blir det galt.

(Klassisk tenåring)

Men jeg trenger at hun skjerper seg! Skal vel ikke behandle folk som dritt, bare fordi det er mye hormoner på gang! Hva gjør jeg galt?

Mest sannsynlig ingenting, kanskje med unntak av at du lar deg irritere. Dette er en klassisk tenåring. Ja, du vil sikkert finne de som er flink og pliktoppfyllende. Allikevel må du ikke glemme at tenåringshjernen ikke fungerer som den skal. Den er i ustand og jobber med en vannvittig ombygging. Du skal ikke ta slike kommentarer personlig. Når prosjekt-hjerne er fullført vil hun sette stor pris på deg igjen.

Anonymkode: 5ed98...03f

 

Anonymkode: 51a71...cf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Man skal i dag utrede og medisinere for alt mulig som er naturlige variasjoner over normale tenåringsreaksjoner, gjerne i kombinasjon med vanskelige voksne. Kanskje man heller skal begynne å utrede foreldre for foreldrerollen? Eller begynne å teste om foreldre egner seg som foreldre fra de blir gravide?

Kjøper du i dag en billig duppedings, så følger det bruksanvisning med. Men får man barn så er der verken bruksanvisning eller veiledning, testing eller utredning av om foreldre mestrer foreldrerollen. Barn må, med få unntak ta til takke med de foreldrene de får, og deres hjelpeløshet i situasjoner som denne. 
Jeg skulle gjerne hatt en samtale med denne datteren om hennes syn på moren, datterens versjon og syn på situasjonen hjemme hos dem. 
Sviket datteren må føle når moren holder på som hun gjør, må være enorm, og ligger nok bak jentas måte å opptre på. Med mindre denne tråden er en oppdiktet tråds problemstilling. 

Anonymkode: 64d64...247

Og selvfølgelig ikke ETT ord om at far ikke stiller opp i det hele tatt. Alt er selvfølgelig mors feil.

Anonymkode: 00924...16e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og selvfølgelig ikke ETT ord om at far ikke stiller opp i det hele tatt. Alt er selvfølgelig mors feil.

Anonymkode: 00924...16e

Rolig nå begge to. Innlegget er fra en frustrert og stresset mor som er i en fortvilet situasjon. La oss være vennlig. Dette er helt normalt.

Anonymkode: 51a71...cf2

[AnonymBruker]

Har selv ei på 13 år og som det svinger! 😅 Er pedagog, men jammen er det annerledes å være pedagog på jobb og mamma hjemme. Å velge sine kamper og snakke i fredstid og skape gode øyeblikk er gode råd jeg selv prøver å følge. Senest i ettermiddag hadde vi en hyggelig samtale i sofaen frem til hun forteller at hun har sett en adventskalender på nett jeg skal kjøpe til henne til den nette sum av 180 dollar. Et nei til det førte til sterke følelser og så skuffelse fordi jeg holdt roen og ikke kjeftet! 
 

Vanskeligst er å hjelpe henne med de vanskelige og vonde følelsene, og å skille hva som er de mer «normale» svingninger og hva som kan være noe mer evt. Gleder meg til tenkehjernen er mer moden og utviklet, å snakke fornuft til den emosjonelle hjernen. 

Anonymkode: 395f9...64a

[AnonymBruker]

Hjernen er under ombygging og det blir en del tull noen år. Glemmer ting, roter osv. Ting som gikk greit før blir plutselig vanskelig. Trøsten får være at det går seg til etter noen år. 

Anonymkode: 4853b...197

[CrispiP0et]

Jeg anbefaler foreldre til tweens og tenåringer og se serien "Lik meg" på nrk, gjerne hele serien, der de i begynnelsen går i femte klasse, tror jeg? Til de i siste sesong går første klasse på vgs. En av hovedpersonene i serien, Oda, sliter veldig med regulering av følelser helt fra sesong 1. Hun blir etterhvert utredet for adhd, som det da viser seg at hun har. Mange av ungdommene i serien har sine utfordringer, og det er veldig nyttig for oss som har unge i dag og få gode innblikk i alt hva som foregår i et tenåringsliv. Jeg må spoile at jeg synes det er hjerteskjærende og følge Oda, for hun får det liksom aldri helt til. Hun har en veldig omsorgsfull far, men han er fryktelig tafatt - fordi han strever med sitt han óg. 

Jeg har en gylden regel i min oppdragelse, og det er "connection before correction", det er et par lenger opp i tråden som beskriver noe av det samme - og koble seg på ungdommen, før man kommer med en korreksjon av atferd.  I akkurat det tilfelle med dusjen, ville jeg først og fremst ha benytta meg av en annen taktikk jeg har (fra Jesper Juul), "Smi mens jernet er kaldt". Ta det opp når både ungdom og foresatt er rolig og stemningen er god, og sagt "Du, jeg skjønner at du synes det er kjempedeilig og dusje lenge, og det er så bra at du er nøye med renslighet. Det er jo mange som ikke er det, og så lukter de kanskje litt ubehagelig, og du lukter bestandig så godt!" For eksempel.. Og så kan du hvis responsen er middels til god, føye til "Jeg blir veldig glad hvis du kan spare litt varmtvann til meg, så jeg slipper å dusje i kaldt vann etter kveldsvakt".

 

Så, når du kommer hjem etter kveldsvakt og hun står i dusjen eller noe, pust med magen og f eks si "Hei, jenta mi. Var det deilig med en dusj?" Vent på svar eller en slags respons. Deretter følg opp med "Tror du det er igjen noe varmt vann til meg, da?" Hvis hun svarer ja, så si "Så bra!" Hvis hun svarer nei, så si noe ala "Så dumt, da.. Jeg blir veldig glad hvis du kan huske å spare varmtvann til meg neste gang du dusjer."

 

Og så, selvsagt - sørg for å bruke mye varmtvann en gang du óg.  I alle fall sånn at dusjen blir kald i løpet av hennes dusj. Hvis hun blir sur og kommer til deg for og klage, så kan du f eks si "Beklager, jeg glemte helt og passe tiden mens jeg sto i dusjen. Så bra at du gir beskjed, jeg skal følge med neste gang!"

 

Og disse eksemplene jeg kommer med her, kan du bruke med alle situasjoner. Jeg har tre gutter, og hos meg har alle tre vært "sånn" fra de er 11 til 14, og så avtar det litt. Så jeg har en snart 12-åring jeg må telle til 100 og puste med magen med, hver eneste dag. Og jeg mistet det av og til, men det er min rolle som voksen og lære han å regulere følelsene sine. Jeg må ha kontroll på mine egne følelser, og det er utrolig krevende, men om man først venner seg til å reagere rolig, om man har vært kjeftete, så er det visst sånn at hjernen lager nye "mønster", så det blir enklere å være den stødige og rolige etterhvert, når man har øvd og øvd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og selvfølgelig ikke ETT ord om at far ikke stiller opp i det hele tatt. Alt er selvfølgelig mors feil.

Anonymkode: 00924...16e

Nå er ikke far nevnt i tråden som en person som er tilstede i ungdommens og mors liv, hvorfor da begynne å skrive om far, utover at foreldre inkluderer både fysisk mor og fysisk far. Mange lever i dag med bare en forelder, fordi mødre/kvinner velger å leve alene med barnet. Også det er kritikkverdig fordi barn trenger to foreldre i livene sine. 
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Rolig nå begge to. Innlegget er fra en frustrert og stresset mor som er i en fortvilet situasjon. La oss være vennlig. Dette er helt normalt.

Anonymkode: 51a71...cf2

skal du begynne å leke psykolog for folk som svarer i tråden, nå? Gå og legg deg, og sov på saken. 

Anonymkode: 64d64...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Smelles det med dørene så skrur man dem ned🤷🏻‍♀️

Anonymkode: a2dee...6ca

Jeg husker moren min gjorde dette da jeg var tenåring. Jeg syntes det var et overtramp, det var hun som skapte så sjukt mye frustrasjon i meg, ved å ikke høre på meg, ikke anerkjenne følelsene mine. 

Anonymkode: 44d66...001

[AnonymBruker]

Det går over. Selv om det er liten trøst nå. Når min gutt var 14-15 hadde jeg lyst å bare be barnevernet om å hente han. Alt jeg sa og gjorde var feil. Nå er han 22 år og verdens snilleste mot meg 

Anonymkode: 7816e...e26

[Chlypa]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Nå i det siste har det vært mye tull med 13-åringen. Hun mister dyre ting, gjør ingenting av det hun får beskjed om, og bidrar null hjemme. I tillegg er det ting jeg har vært veldig streng på at hun skal slutte med, som hun fortsetter å gjøre. Bare for å irritere meg, virker det som. (Hun er i en utredningsfase for adhd også.)

Hun er frekk mot meg, og uansett hvor rolig jeg prøver å være, får jeg en attitude som gjør meg mer irritert. Og jo strengere jeg blir på ting, jo mer motstand får jeg. Jeg jobber turnus, og de kveldene jeg er sent hjemme, skal hun være ferdig og lagt seg. I kveld sto hun i dusjen når jeg kom (hun har tømt tanken x2 denne uken), og jeg sa hva jeg mente om det, på en rolig måte. Men for henne var det ille nok at jeg bare snakket til henne.. Fikk til svar at jeg kunne sende henne i fosterhjem, eller hun kunne flytte til faren sin (som hun har null samvær med). Også smalt hun igjen døra og sa hun aldri skulle snakke mer med meg. Akkurat som at hun har det så forferdelig....

Uansett hva jeg gjør, blir det galt. Men jeg trenger at hun skjerper seg! Skal vel ikke behandle folk som dritt, bare fordi det er mye hormoner på gang! Hva gjør jeg galt?

Anonymkode: 5ed98...03f

Svar når hun sier hun skal flytte; "flott, skal hjelpe deg å pakke". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

…så da skal man som voksen bare akseptere å bli behandlet som søppel med håp om at det går over når barnet nærner deg 20-årene? Skal man virkelig bare finne seg i at tenåringen hyler og skriker uten åpenbar grunn, smeller med dørene, yter null hjemme, og kaller mor virkelig stygge eller sårende ting? 
 

Eg er oppriktig interessert i svaret. Jeg har heldigvis ikke barn selv, for jeg har helt ærlig vanskeligheter med å se for meg at jeg hadde funnet meg i denslags oppførsel fra noen som helst.

Anonymkode: 639f5...b7c

Det er veldig, veldig normalt. Og du må som tenåringsforelder spise så mange kameler att du nesten blir kvalt. 

Er du som mor i tillegg i pre- menopause fasen når datteren er i puberteten, så er faktisk hormonkaoset komplett i heimen.

Jo mer ansvar, krav og regler en setter på ungene i denne fasen, og en reagerer jo ofte med å gjøre det strengere, jo verre blir det dessverre. 

 

 

 

Anonymkode: 5041c...50e

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at hun ikke har samvær med sin far? 

Anonymkode: 92b9d...6c1