Mannen presser meg til sex. Er dette seksuell vold?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Du bør bort fra å gi råd basert på egne stusselige opplevelser. De har et barn sammen, og med mindre han har oppført seg slik hele tiden, er det mulig han er inne i en dårlig runddans som er lett å sette stopp for med noen riktige samtaler. Hvem vet hva han føler på? Kanskje han føler seg utrolig ensom plutselig, og takler det helt feil? Og kanskje han ikke forstår at han utøver et ubehagelig press?

Jeg mener i allefall at dere som holder på slikt; anmeld, rømme, krisesenter, etc. - er helt på bærtur. Det er trist å lese sånne holdninger.

Anonymkode: b6781...025

Din holdning er megatrist.

Jeg nekter å tro at du, i tillegg til denne nakne og overkåte nybakte familiefaren, virkelig mener dette er en helt ok oppførsel. 

Jakte på en nybakt mor for seksuell omgang. Hysterisk sinnsykt.

Anonymkode: e1e5d...cfd

[AnonymBruker]

Som mann i et forhold der jeg respekterer at dama ikke ønsker sex om hun opplever smerter og plager vil jeg bare si en ting: Be han ryke og reise langt til helvete, for det er IKKE innafor. Dette er trakassering og ja psykisk voldtekt. 

Heslig oppførsel.

Anonymkode: e285a...ddf

[Krinoline]

Er det rart at kvinner i Sør-Korea har en «boikott menn»-bevegelse gående.. Slikt som dette er grunnen til det. Det er helt evneveikt av mannen din å oppføre seg slik, og jeg hadde så mye heller oppdratt barnet alene enn å leve i det helvetet. Ville ikke stolt på en slik mann med barnet mitt heller. Han er jo helt hensynsløs.

[AnonymBruker]

Ekstremt egoistisk er han hvertfall! Jeg har flere barn, og alltid ventet lenge med sex etter fødsel. Det er fordi jeg ikke har vært klar. Mannen har respektert det, sikkert jobbet litt med seg selv for å unngå masing, men jeg seriøst klikker om han ikke tar et nei for et nei. Det ER SÅ lite lurt å mase! Lysten daler av masing og man blir sur og føler seg lite forstått. Den jobben det er å gå gravid, amme og å henge med en baby på kroppen døgnet rundt- den aner mannen lite om, men et minimum bør være at de viser interesse for vår opplevelse av det hele, er en støtte og viser stor takknemlighet for jobben vi har gjort og fortsatt gjør mens barnet er baby. Du kan ikke leve med en sånn mann.

Anonymkode: 20c97...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg føler at eneste løsningen er å gå, fordi jeg føler at hele forholdet er ødelagt. Baby er 2 måneder. 

Anonymkode: 53744...743

Støtter dette. Som du sier, sexlivet er ødelagt. Kommer du til å tilgi han dette? Kommer du til å få tilbake lysten på han etter dette? Har du noe respekt igjen for han, som far og kjæreste? 

Dette er noe av det kvalmeste jeg har lest, dette er tortur! At han maser om sex er en ting, dette er torturering. Holder deg våken, sender uønsket porno. Du må rømme i fra eget hjem for å få fred fra sexpress! Skal ikke han være helt stormende forelsket i barnet og deg som mor akkurat nå? Han skal være stolt, forståelsesfull og omsorgsfull ovenfor deg,  passe på deg og barnet. I stedet torturerer han deg til sex, som om han er et dyr som ikke kan tenke på noe annet. Skjønner han virkelig ikke at han ødelegger sexlivet og relasjonen deres med denne oppførselen?

Anonymkode: c9789...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vil ikke kalle det seksuell vold, for han tvinger deg ikke til seksuelle handlinger, men det er psykisk mishandling og helt horribelt grenseoverskridende. Her må du ta en alvorsprat med fyren. Kanskje er kroppskontakt hans kjærlighetsspråkene og han blir desperat når han ikke blir «møtt»

Anonymkode: 37f05...c11

Ehh, han tvinger henne ikke? Er jo NØYAKTIG det han gjør. Det motsatte av tvang, er å respektere et nei. Og om han sliter med sjalusi ovenfor det nye barnet og mindre kjæreste tid, så er han for helvette en voksen mann, som absolutt burde være i stand til å ta en prat om følelsene sine! Dette er IKKE greit. Og om han har det så kjipt at han blir desperat og ekkel - fordi det er det han er nå, så må HAN søke hjelp til å få bearbeidet de følelsene på en sunn måte. 
 

Anonymkode: c9789...69c

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ehh, han tvinger henne ikke? Er jo NØYAKTIG det han gjør. Det motsatte av tvang, er å respektere et nei. Og om han sliter med sjalusi ovenfor det nye barnet og mindre kjæreste tid, så er han for helvette en voksen mann, som absolutt burde være i stand til å ta en prat om følelsene sine! Dette er IKKE greit. Og om han har det så kjipt at han blir desperat og ekkel - fordi det er det han er nå, så må HAN søke hjelp til å få bearbeidet de følelsene på en sunn måte. 
 

Anonymkode: c9789...69c

Dette. Tortur brukes nettopp for å tvinge folk til å tilstå en forbrytelse, gjøre noe de ikke vil osv. Man går med på en handling fordi man ønsker at torturen stopper. TS ønsker sikkert at søvnavbrytelsene stopper. Er mannen desperat, så finnes det filmer og høyrehånda. 

[no shame]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har nylig fått baby og under graviditeten og etter baby ble født har det vært mindre sex enn vanlig, men det har vært et ekstremt press på sex.

Så hva tenker dere om dette? Når partner maser på sex i flere timer ( i helgene ksn masingen vare igjennom natta og til morgenkvisten) sender sms'er (han sover på eget rom,baby og jeg på det andre pga nattamming osv) vekker meg når jeg endelig har fått sovnet for å mase om sex, sender meg linker til porno, har gått etter meg naken og mast på sex, prøvd å dra meg med inn på rommet han sover på. 

Jeg har blitt så sint og han har ødelagt hele sexlivet med alt dette presset, ingen omtanke rundt at jeg var høygravid, trenger søvn, eller at jeg akkurat hadde født. Nå får jeg angst av ha sex med ham, jeg blir stresset og rømmer hjemmefra hver bidige morgen i helgene med baby for å unngå presset. Selv om jeg har gitt beskjed et x-antall ganger så fortsetter det. Jeg gruer meg til hver helg for da er det ekstra mye press igjennom hele døgnet. Jeg klarer ikke å slappe av før jeg hører at han sover. Jeg synes det er så mye grenseoverskridende oppførsel at jeg vil at vi flytter fra hverandre. 

Er dette seksuell vold?

 

Anonymkode: 53744...743

Google og print ut et ark om "entusiastisk samtykke", og hva sexpress gjør med en kropp, sinn og ikke minst forholdet og heng det på PCen hans. 

Sexpress er også vold. Hvis dere ikke var kjærester, ville han kunne blitt dømt for seksuell trakassering og overgrep.

Skulle likt å ta en prat med mannen din.

Endret 19. september av no shame

[Lava Anne]

Tror jeg hadde tråkket på tissen hans. Herregud, for en grenseoverskridende atferd. Snakk om å drepe den andres sexlyst og gode følelser.

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Din holdning er megatrist.

Jeg nekter å tro at du, i tillegg til denne nakne og overkåte nybakte familiefaren, virkelig mener dette er en helt ok oppførsel. 

Jakte på en nybakt mor for seksuell omgang. Hysterisk sinnsykt.

Anonymkode: e1e5d...cfd

Sikkert skrevet av en mann.

[AnonymBruker]

Dette er sinnsykt kvalmende oppførsel. Jeg klarer nesten ikke finne ord for å beskrive hvor motbydelig mannen din er. Han må jo være evneveik som ikke ser dette selv. Noe er i alle fall fundamentalt galt med han. 

Helt enig i at dette er en form for vold/tortur. Hvordan man blir behandlet i graviditeten og barselperioden, er noe man aldri glemmer. Jeg tror ikke det er mulig for deg å komme over dette. Prøv å komme deg unna ❤️

Anonymkode: ae0b6...7f5

[AnonymBruker]

Dette er kvalmt å lese.

Ts, om du skal bli i forholdet eller ikke, er ikke noe du trenger å bestemme akkurat nå. Din første prioritet nå er deg selv.

Be mannen flytte ut midlertidig. Få han ut av hjemmet så du endelig får deg søvn, ro og fred. Akkurat nå er du i overlevelsesmodus og kjemper desperat for å få holde kroppen din for deg selv. Det betyr at du ikke har kapasitet til å tenke, føle og ta valg for fremtiden. Dette må du endre, og det får du bare gjort om du får han ut av huset så du får ro og fred en stund. 

Hva som skjer senere, er helt opp til deg.

Jeg tror aldri jeg hadde klart å tilgitt mannen for dette tillitsbruddet. Det må være knusende å finne ut at mannen har null respekt og omsorg for deg, og da også barnet.

Anonymkode: 9b584...17c

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi har nylig fått baby og under graviditeten og etter baby ble født har det vært mindre sex enn vanlig, men det har vært et ekstremt press på sex.

Så hva tenker dere om dette? Når partner maser på sex i flere timer ( i helgene ksn masingen vare igjennom natta og til morgenkvisten) sender sms'er (han sover på eget rom,baby og jeg på det andre pga nattamming osv) vekker meg når jeg endelig har fått sovnet for å mase om sex, sender meg linker til porno, har gått etter meg naken og mast på sex, prøvd å dra meg med inn på rommet han sover på. 

Jeg har blitt så sint og han har ødelagt hele sexlivet med alt dette presset, ingen omtanke rundt at jeg var høygravid, trenger søvn, eller at jeg akkurat hadde født. Nå får jeg angst av ha sex med ham, jeg blir stresset og rømmer hjemmefra hver bidige morgen i helgene med baby for å unngå presset. Selv om jeg har gitt beskjed et x-antall ganger så fortsetter det. Jeg gruer meg til hver helg for da er det ekstra mye press igjennom hele døgnet. Jeg klarer ikke å slappe av før jeg hører at han sover. Jeg synes det er så mye grenseoverskridende oppførsel at jeg vil at vi flytter fra hverandre. 

Er dette seksuell vold?

 

Anonymkode: 53744...743

Dette er jo ikke bra. 

Allikevel, har du kommunisert ordentlig med han. Forklart han situasjonen din, hva du nå trenger, og satt tydelige grenser? 

Hvis dette har skjedd, og ikke respekteres, foreslår jeg at du ber mannen din flytter ut for en periode. Samtidig som dere får noen å snakke med, og for å finne ut om dette kan løses. 

Respekteres ikke dette, eller det er noe annet underliggende, så foreslår jeg at du kontakter fastlege/ annen helsepersonell -  krisesenteret. 

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du bør bort fra å gi råd basert på egne stusselige opplevelser. De har et barn sammen, og med mindre han har oppført seg slik hele tiden, er det mulig han er inne i en dårlig runddans som er lett å sette stopp for med noen riktige samtaler. Hvem vet hva han føler på? Kanskje han føler seg utrolig ensom plutselig, og takler det helt feil? Og kanskje han ikke forstår at han utøver et ubehagelig press?

Jeg mener i allefall at dere som holder på slikt; anmeld, rømme, krisesenter, etc. - er helt på bærtur. Det er trist å lese sånne holdninger.

Anonymkode: b6781...025

Å ikke få sove i fred som nybakt mor, fordi far til barnet vekker deg, er grunn nok til å gå. Det er tortur i utgangspunktet å bli vekket unødvendig, men med spebarn trenger man all søvn man kan få. Fyren er så hjernedød at han burde blitt undersøkt av profesjonelle. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ville gått fra ham!

Det han gjør mot deg er seksuell vold, det er psykisk vold og det er faktisk en form for fysisk tortur siden han hindrer deg fra å sove.

Kom deg unna!

Har han problemer så må han selv ta tak i det, men du og baby kan ikke bo sammen med ham!

Har du familie eller venner som kan hjelpe deg ut?

Anonymkode: 1faac...016

Jeg lever også med å bli nektet søvn. I perioder kan han vekke meg et titalls ganger på natta, skrike og rope, smelle døra. Jeg vet aldri om jeg kommer til å bli vekket eller ikke og når det skjer. Så dette gir meg også problemer med å falle i søvn. Da er han ofte sint pga innbilte ting. Selv jobber han ikke og sover en del på dagtid og er mye våken på natta. Også når jeg er syk kan han holdt på sånn.

Anonymkode: f413f...aa9

[AnonymBruker]

Sånn var mannen min også etter at vi fikk første, der startet det også i graviditeten. Jeg ble dritdårlig av svangerskapet med sykehusinnleggelse og det hele, og fikk et barn med kolikk de første 4 månedene som hang konstant på puppen, og da på toppen av det hele en mann som var konstant kåt og maste om sex. Han var fullstendig døv for hva dette gjorde for meg og oss som par, og jeg endte faktisk opp med å "flytte" til foreldrene mine. Heldigvis hadde vi en veldig fin HS som så dette (kom frem under en kontroll) og fikk oss til familievernkontoret. Der kom det frem at det under graviditeten oppsto uventet sjalusi hos mannen som han selv ikke forsto. Fra før å ha vært min nr 1 (så og si), og at vi fikk begge oppmerksomhet som par hos andre, så ble det plutselig veldig mye fokus på meg som gravid og syk, babyen som ikke enda var født... og når babyen kom så ble det igjen veldig mye fokus på meg som nettopp hadde født, babyen som naturlig nok var ny og spennende, og at babyen krevde meg med hud og hår, og dermed lite igjen til mannen. Det ble en veldig omvelting for ham å plutselig skulle bli skjøvet til sidelinjen og det ga utslag i en veldig sjalusi og oppmerksomhetsbehov hos ham, som igjen ga utrykk i et veldig sexmas. Terapeuten hos familievernkontoret sammenlignet det med barn som får søsken, og de opplever ofte det samme som mange menn gjør når de får barn, og vi vet jo hvordan små barn kan bli fra seg av en sjalusi ovenfor det nye livet som de selv ikke forstår, og utagerer på på forskjellige måter.

Som terapeuten sa, det forsvarer absolutt ikke handligene og oppførselen til mannen, men at han trenger hjelp til å sette ord på sine følelser og tanker. Han (og vi) gikk lenge til samtaler hos familievernkontoret, og det hjalp masse at vi begge fikk satt ord på ting og sett hverandre med en nøytral person. Vi bestemte oss for å prøve igjen da nr 1 var rundt året, og da jeg ble uplanlagt gravid med nr 2, var vi bedre rustet til å stå i det, og mannen valgte å begynne med samtaler igjen for å ikke havne samme kjøret en gang til. Og med nr 2 gikk det mye bedre fordi vi var forberedt, og vi visste hva som lå bak, hva vi kunne gjøre osv.

Jeg tror mange menn egentlig burde fått tilbud som samtaler når kvinnen blir gravid, for mange menn opplever nok veldig det at alt handler plutselig bare om mor og babyen, og babyen krever så mye mer av mor enn man kan se for seg at menn ofte nok føler seg rett og slett uviktig og ikke betyr noe mer, bare denne babyen som krever og krever, og det oppstår en sjalusi man ikke skjønner og vet helt hvordan man skal takle... 

Så jeg ville gitt mannen beskjed om at her må dere en tur på familievernkontoret (er gratis) og få hjelp til å hanskes med dette, eller så er det over og ut, for slik det er nå kommer det til å ta drepen på forholdet...

Anonymkode: 2ee81...98b

[Grüner]

Trolltunge skrev (10 timer siden):

Du mener hun bør vente til han voldtar henne? 

Det gjorde jeg. Jeg trodde ikke press og mas kunne gå så langt, men når man allerede ignorerer grenser og ikke gir seg med press uansett reaksjon er man allerede kun millimeter fra å tråkke helt over gransa. Man har jo allerede mistet hode, omtanke og empati når man driver på slik. 

Hun har dessuten nettopp født, og han lar ikke engang nybakt mor sove i fred. 

Uansett hva man kaller dette bør hun bort fra ham. Psykisk vold er det iallefall, og seksuell trakassering. 

Hvordan kan du tolke det jeg skriver som at hun skal  vente til han voldtar henne? Du må lese hva jeg skriver for du angriper. Selv om det ikke defineres som seksuell vold, sier jeg jo at det ikke er greit det han driver med; han overkjører jo hennes behov og respekterer ikke hennes grenser. Jeg ville oppsøkt familievernkontoret for parsamtaler, når han fortsetter å presse og ikke vil høre. Kanskje det er lettere for han å forstå og respektere hennes grenser hvis det kommer fra tredjepart? Der kan begge få uttrykke seg i er trygt rom uten at det blir krangling. 

[AnonymBruker]

Overhodet ikke seksuell vold, men overskidende oppførsel ja. Du trenger ro rundt graviditet.

Kunne han ha vekket deg uten vilje? Er du ekstra irritabel rundt amming? Snakker dere om det som et voksent par, eller driver dere og er irriterte og dytter på hverandre I stillhet? 

Noen menn har større behov enn andre. Kan behovet Hannes oppfyllels på andre måter mens du ammer? Med kos?  

Du burde aldri la deg presse til sex, men dere har jo et samliv fram til du går fra han...  Dersom han er utro, ville smerten vært større på andre måter. (Overhodet ikke greit, men du kan ikke endre biologiens tankegang). Snakk sammen!!

Anonymkode: 307e9...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sånn var mannen min også etter at vi fikk første, der startet det også i graviditeten. Jeg ble dritdårlig av svangerskapet med sykehusinnleggelse og det hele, og fikk et barn med kolikk de første 4 månedene som hang konstant på puppen, og da på toppen av det hele en mann som var konstant kåt og maste om sex. Han var fullstendig døv for hva dette gjorde for meg og oss som par, og jeg endte faktisk opp med å "flytte" til foreldrene mine. Heldigvis hadde vi en veldig fin HS som så dette (kom frem under en kontroll) og fikk oss til familievernkontoret. Der kom det frem at det under graviditeten oppsto uventet sjalusi hos mannen som han selv ikke forsto. Fra før å ha vært min nr 1 (så og si), og at vi fikk begge oppmerksomhet som par hos andre, så ble det plutselig veldig mye fokus på meg som gravid og syk, babyen som ikke enda var født... og når babyen kom så ble det igjen veldig mye fokus på meg som nettopp hadde født, babyen som naturlig nok var ny og spennende, og at babyen krevde meg med hud og hår, og dermed lite igjen til mannen. Det ble en veldig omvelting for ham å plutselig skulle bli skjøvet til sidelinjen og det ga utslag i en veldig sjalusi og oppmerksomhetsbehov hos ham, som igjen ga utrykk i et veldig sexmas. Terapeuten hos familievernkontoret sammenlignet det med barn som får søsken, og de opplever ofte det samme som mange menn gjør når de får barn, og vi vet jo hvordan små barn kan bli fra seg av en sjalusi ovenfor det nye livet som de selv ikke forstår, og utagerer på på forskjellige måter.

Som terapeuten sa, det forsvarer absolutt ikke handligene og oppførselen til mannen, men at han trenger hjelp til å sette ord på sine følelser og tanker. Han (og vi) gikk lenge til samtaler hos familievernkontoret, og det hjalp masse at vi begge fikk satt ord på ting og sett hverandre med en nøytral person. Vi bestemte oss for å prøve igjen da nr 1 var rundt året, og da jeg ble uplanlagt gravid med nr 2, var vi bedre rustet til å stå i det, og mannen valgte å begynne med samtaler igjen for å ikke havne samme kjøret en gang til. Og med nr 2 gikk det mye bedre fordi vi var forberedt, og vi visste hva som lå bak, hva vi kunne gjøre osv.

Jeg tror mange menn egentlig burde fått tilbud som samtaler når kvinnen blir gravid, for mange menn opplever nok veldig det at alt handler plutselig bare om mor og babyen, og babyen krever så mye mer av mor enn man kan se for seg at menn ofte nok føler seg rett og slett uviktig og ikke betyr noe mer, bare denne babyen som krever og krever, og det oppstår en sjalusi man ikke skjønner og vet helt hvordan man skal takle... 

Så jeg ville gitt mannen beskjed om at her må dere en tur på familievernkontoret (er gratis) og få hjelp til å hanskes med dette, eller så er det over og ut, for slik det er nå kommer det til å ta drepen på forholdet...

Anonymkode: 2ee81...98b

Unnskyld at jeg spør så bryskt, men hvis mannen føler seg så satt til side, kan han vel investere i rollen som forelder, altså ha fokus på mor og barn, slik det skal være? Det er jo 100 prosent normalt å ikke tenke på seg selv en stund i denne fasen. Hjalp han deg og var til stede? Jeg ser ikke hvordan menn som er tilstede på den måten man skal har så mye overskudd til å tenke på masse sjalusi og sex. Søsken er jo naturlig for de slenger jo litt mer rundt. I den perioden er jo ofte begge totalt utslitt fordi DE er opptatt av barnet? Det er den erfaringen jeg har med de jeg kjenner hvert fall.

Anonymkode: 4de0a...8fb

[anonym ss]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Unnskyld at jeg spør så bryskt, men hvis mannen føler seg så satt til side, kan han vel investere i rollen som forelder, altså ha fokus på mor og barn, slik det skal være? Det er jo 100 prosent normalt å ikke tenke på seg selv en stund i denne fasen. Hjalp han deg og var til stede? Jeg ser ikke hvordan menn som er tilstede på den måten man skal har så mye overskudd til å tenke på masse sjalusi og sex. Søsken er jo naturlig for de slenger jo litt mer rundt. I den perioden er jo ofte begge totalt utslitt fordi DE er opptatt av barnet? Det er den erfaringen jeg har med de jeg kjenner hvert fall.

Anonymkode: 4de0a...8fb

Bra skrevet, men husk at alle menn er ikke like. Og alle menn har ikke hjernen til en kvinne.

 

Tenk på for 1000 år siden. Det moderne samfunnet med delt rolle er nytt, og ikke en del av biologien til menn alltids. Noen kvinner er heldig og har funnet seg en familiemann, andre må skape en familiemann gjennom samtaler og terapi.

Å nekte sex hjelper ikke alltid en mann å forstå hva han har "viklet seg inn i og hvordan han skal endre seg". Å pushe sex hjelper heller ikke.. her må det jobbes og ikke dra alt under en konklusjon.