Omsorg og hjelp ved sykdom

[Helro]

Sander33 skrev (19 minutter siden):

Der er det trøbbel i tårnet.

Den mannen har det ikke bra med seg selv!!

Noe feil er det 

[Helro]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts, les det du skriver over her en gang til...

 

...og så leser du det @Papirstrimmel skriver:

 

At denne mannen en gang mens han kanskje var forelsket og/eller ønsket å hekte deg viste deg bedre sider, det endrer ikke det grunnleggende i ham - som er totalt empatiløst, fullstendig ansvarsfraskrivende. Det endrer ikke at han er psykisk voldelig mot deg, at han manipulerer og psyker deg ned og faktisk er ondskapsfull mot deg.

Tro meg, den parterapien vil ikke fungere nok. Den kan fungere en liten periode fordi han innser at skal han beholde kontrollen på deg, så må han late som om han er annerledes enn han faktisk er. Men når du har falt for hans "gode sider" igjen og har fått et håp om at ting skal bli bra - da vet han at han har enda sterkere tak på deg igjen enn hva han har i dag. Og dermed vil han psyke deg mer og mer og mer ned.

Du har allerede begynt å miste deg selv, du finner deg i psykisk vold, du ber om unnskyldning fordi han begår psykisk vold mot deg, fordi han er ondskapsfull mot deg. Parterapi kan ikke endre hans iboende egenskaper som er en del av hans personlighet.

Hvor mange år til har du råd til å kaste bort på en slik mann? Hvor mye mer har du råd til å tape av deg selv, din følelse av egenverd? Hvor mange år til synes du det er greit at ditt barn skal måtte være vitne til at mamma blir utsatt for denne psykiske volden (og joda, barnet ditt får det definitivt med seg, og det er skadelig for barnet, faktisk har forskning vist at det kan være like skadelig for barn å vokse opp og være vitne til psykisk eller fysisk vold som om de selv ble utsatt for det).

Kontakt nærmeste Krisesenter - for du trenger noen som har erfaring med å hjelpe kvinner ut av slike voldelige forhold som du har levd i og lever i! Parterapi vil ikke kunne endre ham, og norsk forskning har nylig vist at parterapi har liten eller ingen effekt der ene parten utøver psykisk vold.

Ikke kast bort mer av livet ditt på å leve i dette destruktive forholdet hvor du mister deg selv!

Anonymkode: e2a65...5d2

Til opplysning har vi ikke barn. Han er 63år og jeg er 55år. Det som skjer i disse situasjonene er jo at jeg også blir sint. Det henger veldig på meg at han får frem det verste i meg. Jeg har begynt å tro at det er jeg som krever for mye og følelsen er rett og slett fæl siden jeg vet hva kranglene egentlig handler om: mine behov som ikke blir møtt. Når det blir munnhoggeri sier han at han visste hvor fæl jeg var, men hadde ikke trodd jeg var så ille osv. Det er vel dette han ønsker å oppnå da? Selv om jeg vet at å be om omsorg skal være unødvendig, så har jo jeg anger på at jeg ble sint. Han angrer aldri. I dag er det onsdag, 5 dager siden operasjonen. Jeg har vært på soverommet hele tiden for jeg er også enormt forkjøla. Men han koser seg nede med varm mat og tvn. I dag kjøpte han seg nudler, lompe og pølser. Jeg har spist kald mat(knekkebrød) siden fredag. Jeg ser jo at han er en egoist. Jeg har laget mat til han i 5 år, selv om jeg er utbrent(med alt det innebærer), jeg har gitt han omsorg selvom jeg er langt nede selv. Hvorfor tenker jeg st noe av dette er min egen feil? 

 

•  

[Helro]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts, les det du skriver over her en gang til...

 

...og så leser du det @Papirstrimmel skriver:

 

At denne mannen en gang mens han kanskje var forelsket og/eller ønsket å hekte deg viste deg bedre sider, det endrer ikke det grunnleggende i ham - som er totalt empatiløst, fullstendig ansvarsfraskrivende. Det endrer ikke at han er psykisk voldelig mot deg, at han manipulerer og psyker deg ned og faktisk er ondskapsfull mot deg.

Tro meg, den parterapien vil ikke fungere nok. Den kan fungere en liten periode fordi han innser at skal han beholde kontrollen på deg, så må han late som om han er annerledes enn han faktisk er. Men når du har falt for hans "gode sider" igjen og har fått et håp om at ting skal bli bra - da vet han at han har enda sterkere tak på deg igjen enn hva han har i dag. Og dermed vil han psyke deg mer og mer og mer ned.

Du har allerede begynt å miste deg selv, du finner deg i psykisk vold, du ber om unnskyldning fordi han begår psykisk vold mot deg, fordi han er ondskapsfull mot deg. Parterapi kan ikke endre hans iboende egenskaper som er en del av hans personlighet.

Hvor mange år til har du råd til å kaste bort på en slik mann? Hvor mye mer har du råd til å tape av deg selv, din følelse av egenverd? Hvor mange år til synes du det er greit at ditt barn skal måtte være vitne til at mamma blir utsatt for denne psykiske volden (og joda, barnet ditt får det definitivt med seg, og det er skadelig for barnet, faktisk har forskning vist at det kan være like skadelig for barn å vokse opp og være vitne til psykisk eller fysisk vold som om de selv ble utsatt for det).

Kontakt nærmeste Krisesenter - for du trenger noen som har erfaring med å hjelpe kvinner ut av slike voldelige forhold som du har levd i og lever i! Parterapi vil ikke kunne endre ham, og norsk forskning har nylig vist at parterapi har liten eller ingen effekt der ene parten utøver psykisk vold.

Ikke kast bort mer av livet ditt på å leve i dette destruktive forholdet hvor du mister deg selv!

Anonymkode: e2a65...5d2

 

 

Til opplysning har vi ikke barn. Han er 63år og jeg er 55år. Det som skjer i disse situasjonene er jo at jeg også blir sint. Det henger veldig på meg at han får frem det verste i meg. Jeg har begynt å tro at det er jeg som krever for mye og følelsen er rett og slett fæl siden jeg vet hva kranglene egentlig handler om: mine behov som ikke blir møtt. Når det blir munnhoggeri sier han at han visste hvor fæl jeg var, men hadde ikke trodd jeg var så ille osv. Det er vel dette han ønsker å oppnå da? Selv om jeg vet at å be om omsorg skal være unødvendig, så har jo jeg anger på at jeg ble sint. Han angrer aldri. I dag er det onsdag, 5 dager siden operasjonen. Jeg har vært på soverommet hele tiden for jeg er også enormt forkjøla. Men han koser seg nede med varm mat og tvn. I dag kjøpte han seg nudler, lompe og pølser. Jeg har spist kald mat(knekkebrød) siden fredag.(jeg kunne ha laget meg no godt selv altså) Jeg ser jo at han er en egoist. Jeg har laget mat til han i 5 år, selv om jeg er utbrent(med alt det innebærer), jeg har gitt han omsorg selvom jeg er langt nede selv. Hvorfor tenker jeg st noe av dette er min egen feil? 

 

•  

[AnonymBruker]

Helro skrev (4 minutter siden):

Til opplysning har vi ikke barn. Han er 63år og jeg er 55år. Det som skjer i disse situasjonene er jo at jeg også blir sint. Det henger veldig på meg at han får frem det verste i meg. Jeg har begynt å tro at det er jeg som krever for mye og følelsen er rett og slett fæl siden jeg vet hva kranglene egentlig handler om: mine behov som ikke blir møtt. Når det blir munnhoggeri sier han at han visste hvor fæl jeg var, men hadde ikke trodd jeg var så ille osv. Det er vel dette han ønsker å oppnå da? Selv om jeg vet at å be om omsorg skal være unødvendig, så har jo jeg anger på at jeg ble sint. Han angrer aldri. I dag er det onsdag, 5 dager siden operasjonen. Jeg har vært på soverommet hele tiden for jeg er også enormt forkjøla. Men han koser seg nede med varm mat og tvn. I dag kjøpte han seg nudler, lompe og pølser. Jeg har spist kald mat(knekkebrød) siden fredag. Jeg ser jo at han er en egoist. Jeg har laget mat til han i 5 år, selv om jeg er utbrent(med alt det innebærer), jeg har gitt han omsorg selvom jeg er langt nede selv. Hvorfor tenker jeg st noe av dette er min egen feil? 

 

•  

Han er snart pensjonist og likevel like "moden' som en 15-åring. 

Bestill takeaway og kos deg med varm mat, du trenger krefter til å komme deg. 

Anonymkode: c331d...741

[AnonymBruker]

Helro skrev (42 minutter siden):

Til opplysning har vi ikke barn. Han er 63år og jeg er 55år. Det som skjer i disse situasjonene er jo at jeg også blir sint. Det henger veldig på meg at han får frem det verste i meg. Jeg har begynt å tro at det er jeg som krever for mye og følelsen er rett og slett fæl siden jeg vet hva kranglene egentlig handler om: mine behov som ikke blir møtt. Når det blir munnhoggeri sier han at han visste hvor fæl jeg var, men hadde ikke trodd jeg var så ille osv. Det er vel dette han ønsker å oppnå da? Selv om jeg vet at å be om omsorg skal være unødvendig, så har jo jeg anger på at jeg ble sint. Han angrer aldri. I dag er det onsdag, 5 dager siden operasjonen. Jeg har vært på soverommet hele tiden for jeg er også enormt forkjøla. Men han koser seg nede med varm mat og tvn. I dag kjøpte han seg nudler, lompe og pølser. Jeg har spist kald mat(knekkebrød) siden fredag. Jeg ser jo at han er en egoist. Jeg har laget mat til han i 5 år, selv om jeg er utbrent(med alt det innebærer), jeg har gitt han omsorg selv om jeg er langt nede selv. Hvorfor tenker jeg st noe av dette er min egen feil? 

Beklager, trodde dere hadde barn.

Men seriøst, mannen er 63 år - det er ikke sjanse i havet for at han vil endre seg!

Du tenker at noe av dette er din feil FORDI DU HAR LEVD I FEM ÅR I ET VOLDELIG FORHOLD MED EN MANN SOM HAR KONTINUERLIG HAR VÆRT PSYKISK VOLDELIG MOT DEG!

Og fordi eneste måten han kan fortsette å manipulere og psyke deg ned er hvis du tror på det han har brukt fem år på å plante inn i ditt hodet - at du ikke er verdt noe, at det er din skyld at han er voldelig mot deg...

Eneste riktige å gjøre, Ts, det er å komme deg ut av dette forholdet!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Ring Krisesenteret i morgen når han er på jobb og be om en prat med dem og si at du må ut av dette forholdet!

Anonymkode: e2a65...5d2

[AnonymBruker]

Helro skrev (44 minutter siden):

Til opplysning har vi ikke barn. Han er 63år og jeg er 55år. Det som skjer i disse situasjonene er jo at jeg også blir sint. Det henger veldig på meg at han får frem det verste i meg. Jeg har begynt å tro at det er jeg som krever for mye og følelsen er rett og slett fæl siden jeg vet hva kranglene egentlig handler om: mine behov som ikke blir møtt. Når det blir munnhoggeri sier han at han visste hvor fæl jeg var, men hadde ikke trodd jeg var så ille osv. Det er vel dette han ønsker å oppnå da? Selv om jeg vet at å be om omsorg skal være unødvendig, så har jo jeg anger på at jeg ble sint. Han angrer aldri. I dag er det onsdag, 5 dager siden operasjonen. Jeg har vært på soverommet hele tiden for jeg er også enormt forkjøla. Men han koser seg nede med varm mat og tvn. I dag kjøpte han seg nudler, lompe og pølser. Jeg har spist kald mat(knekkebrød) siden fredag. Jeg ser jo at han er en egoist. Jeg har laget mat til han i 5 år, selv om jeg er utbrent(med alt det innebærer), jeg har gitt han omsorg selv om jeg er langt nede selv. Hvorfor tenker jeg st noe av dette er min egen feil? 

Her tenker jeg at det ikke er noe poeng i at du skal skylde på deg selv. Han er egoistisk drittsekk. Det er ikke din oppgave å oppdra en godt voksen mann.

Han er altfor gammel til å lære seg nye triks, han viser heller ingen tegn til å ville endre seg.

Du får bli bra igjen etter operasjonen, så kommer du deg vekk fra han. Har du begynt å planlegge hvordan du skal gjøre det? Rent praktisk tenker jeg.

Jeg bor i Innlandet og kan hjelpe deg med praktiske ting om ikke avstanden er for stor

Anonymkode: 7cb22...9d3

[Helro]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Han er snart pensjonist og likevel like "moden' som en 15-åring. 

Bestill takeaway og kos deg med varm mat, du trenger krefter til å komme deg. 

Anonymkode: c331d...741

Akkurat spist burger og pf. Jeg vet hva jeg må, får det bare ikke til 

[Helro]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Her tenker jeg at det ikke er noe poeng i at du skal skylde på deg selv. Han er egoistisk drittsekk. Det er ikke din oppgave å oppdra en godt voksen mann.

Han er altfor gammel til å lære seg nye triks, han viser heller ingen tegn til å ville endre seg.

Du får bli bra igjen etter operasjonen, så kommer du deg vekk fra han. Har du begynt å planlegge hvordan du skal gjøre det? Rent praktisk tenker jeg.

Jeg bor i Innlandet og kan hjelpe deg med praktiske ting om ikke avstanden er for stor

Anonymkode: 7cb22...9d3

Jeg må fokusere på å bli bra igjen ja. Takk for at du tilbyr deg. Det er jo ingen som tror på meg når jeg forteller om episodene, for han er jo så snill og hjelpsom utad. Mens jeg føler jeg blir den onde igjen som «klager». 

[Helro]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Beklager, trodde dere hadde barn.

Men seriøst, mannen er 63 år - det er ikke sjanse i havet for at han vil endre seg!

Du tenker at noe av dette er din feil FORDI DU HAR LEVD I FEM ÅR I ET VOLDELIG FORHOLD MED EN MANN SOM HAR KONTINUERLIG HAR VÆRT PSYKISK VOLDELIG MOT DEG!

Og fordi eneste måten han kan fortsette å manipulere og psyke deg ned er hvis du tror på det han har brukt fem år på å plante inn i ditt hodet - at du ikke er verdt noe, at det er din skyld at han er voldelig mot deg...

Eneste riktige å gjøre, Ts, det er å komme deg ut av dette forholdet!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Ring Krisesenteret i morgen når han er på jobb og be om en prat med dem og si at du må ut av dette forholdet!

Anonymkode: e2a65...5d2

Når jeg er friskere skal jeg kontakte noen. Han har ikke sett til meg siden lørdag så jeg får vært i fred hvertfall. Det vanskelige er at jeg tror jeg ikke blir trodd. Så psykisk nede er jeg nå. Så derfor tenkte jeg parterapi. Men klarer han å sjarmere seg der også eller ser de virkelig han? 

[AnonymBruker]

Helro skrev (2 timer siden):

Når jeg er friskere skal jeg kontakte noen. Han har ikke sett til meg siden lørdag så jeg får vært i fred hvertfall. Det vanskelige er at jeg tror jeg ikke blir trodd. Så psykisk nede er jeg nå. Så derfor tenkte jeg parterapi. Men klarer han å sjarmere seg der også eller ser de virkelig han? 

Det viktigste er at DU tror deg. At du tar din opplevelse på alvor. Det er ditt liv, du som har tilbrakt livet ditt med ham. Vil du ha det slik videre?

Jeg er i utgangspunktet for parterapi, men til og med etter at du har etterspurt mer omtanke og omsorg fra han lager han fortsatt kun mat til seg selv?! Og har ikke sett til deg siden lørdag?? Det er jo helt vilt! Han er manipulerende og en stor egoist uten sidestykke! Han er ingen partner for deg, ikke en du kan lene deg på. Hva er det å lappe på, når han ikke tok til seg det du sa? Det er ingen glipp, dette er slik han er. 
 

Og jeg håper du ser og kjenner at du er verdt både omsorg og omtanke, for det er du!

 

Styrkeklem!❤️

Anonymkode: 3c3c0...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

etter at du har etterspurt mer omtanke og omsorg fra han lager han fortsatt kun mat til seg selv?! Og har ikke sett til deg siden lørdag?? Det er jo helt vilt! Han er manipulerende og en stor egoist uten sidestykke! Han er ingen partner for deg, ikke en du kan lene deg på. Hva er det å lappe på, når han ikke tok til seg det du sa? Det er ingen glipp, dette er slik han er. 

Ja ts, les dette, for det er nettopp sånn situasjonen er. Det var helt sinnsykt å lese denne tråden, jeg skjønner ikke at det er mulig! Stakkars deg! Har aldri hørt om lignende.. det minste han burde ha fått til var å lage mat til deg også, når han først var igang å lage til seg selv, og se til deg selvsagt, det er e absolutt minimum! Nei, han her høres ikke bra ut, og det vet du veldig godt selv også❤️ Det er typisk at man kan føle på skyld selv, når man er sammen med en manipulerende egoist, de lurer deg trill rundt sånn at du begynner å sette spørsmålstegn ved dine egne følelser og tanker. Det er kjempeskummelt! Dra deg selv ut av den tankerekken så fort du klarer, du er verdt såå mye mer enn dette, det er vi alle sammen❤️ Ta kontakt med en nær venninne/ familiemedlem og fortell alt, og be om hjelp til å komme deg unna. Du kunne ikke tatt deg en uke borte da? Hos familie eller en venn? Da hadde du fått omsorg og blitt passet litt på❤️

Anonymkode: 8ae75...b8e

[Sefanja]

Helro skrev (På 17.9.2024 den 22.12):

Takk❤️ det var jammen godt skrevet. Det tar jeg med meg. Rart hvordan man skylder på seg selv for å bli behandlet dårlig 

Typisk. Håper du kommer raskt til deg selv igjen. Om han ikke er så god på å lage mat kan han vel lage noe enkelt eller bestille noe.

[Helro]

Sefanja skrev (7 timer siden):

Typisk. Håper du kommer raskt til deg selv igjen. Om han ikke er så god på å lage mat kan han vel lage noe enkelt eller bestille noe.

Det handler egentlig ikke om maten… men måten 

[Helro]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja ts, les dette, for det er nettopp sånn situasjonen er. Det var helt sinnsykt å lese denne tråden, jeg skjønner ikke at det er mulig! Stakkars deg! Har aldri hørt om lignende.. det minste han burde ha fått til var å lage mat til deg også, når han først var igang å lage til seg selv, og se til deg selvsagt, det er e absolutt minimum! Nei, han her høres ikke bra ut, og det vet du veldig godt selv også❤️ Det er typisk at man kan føle på skyld selv, når man er sammen med en manipulerende egoist, de lurer deg trill rundt sånn at du begynner å sette spørsmålstegn ved dine egne følelser og tanker. Det er kjempeskummelt! Dra deg selv ut av den tankerekken så fort du klarer, du er verdt såå mye mer enn dette, det er vi alle sammen❤️ Ta kontakt med en nær venninne/ familiemedlem og fortell alt, og be om hjelp til å komme deg unna. Du kunne ikke tatt deg en uke borte da? Hos familie eller en venn? Da hadde du fått omsorg og blitt passet litt på❤️

Anonymkode: 8ae75...b8e

Ja, han fikk jo lurt frem det verste i meg da jeg ble sint. Jeg sa fremdeles bare det om mangel på omsorg da også, men i sinne. Jeg spurte hvorfor det er så vanskelig for han å kunne si unnskyld:jeg skulle ha hjulpet deg med bildøra og selvsagt lager jeg maten fremover. Da klikket han fullstendig og spurte meg helt oppi ansiktet mitt om jeg virkelig ville se at han mistet det helt. Det var på grensen til fysisk. Han kalte meg psykopat, ondskapsfull, urettferdig osv. Jeg fikk sagt at jeg følte meg lurt i dette forholdet og at når jeg ser meg tilbake er det jo sant. Livet mitt er likt ingenting nå i forhold til før. Dette har jeg sagt rolig til han før og han klikket og gravde seg ned da og. Det er visst stygt av meg å savne den gode tiden vi hadde i starten. 

[AnonymBruker]

Hvem eier boligen dere bor i nå, TS?

Anonymkode: 05013...329

[Helro]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvem eier boligen dere bor i nå, TS?

Anonymkode: 05013...329

Begge. 50/50

[Ymse meninger]

En gang fikk jeg et alvorlig spark av en hest og måtte på legevakten. Kjæresten kjørte og hentet, men da jeg var kommet hjem og jamret meg litt på sofaen (fikk bivirkninger av stivkrampesprøyten også som jeg fikk), så sa han " du får ikke noe sympati av meg" før han gikk inn foran pcen. "Får ikke noe sympati??" Svarte jeg lamslått. Det er jo ALL GRUNN til å få sympati når man har vært i en ulykke og såvidt greier å gå. Men han greide da altså ikke å vise verken omsorg eller nærhet i denne situasjonen, ikke ulikt alle andre situasjoner der det normale er å være støttende. Han ble dumpet etterhvert. Makan til dårlig kjæreste.

[AnonymBruker]

Helro skrev (21 timer siden):

Når jeg er friskere skal jeg kontakte noen. Han har ikke sett til meg siden lørdag så jeg får vært i fred hvertfall. Det vanskelige er at jeg tror jeg ikke blir trodd. Så psykisk nede er jeg nå. Så derfor tenkte jeg parterapi. Men klarer han å sjarmere seg der også eller ser de virkelig han? 

Hva er det du babler om?

Drar du i parterapi fordi noen andre skal se hvordan han er å gjøre det slutt for deg?

Altså, dette blir for dumt. Du holder liv i denne tråden som tidtrøyte og viser null evne eller vilje til å bedre din egen situasjon. 

Folk trives med det de kjenner til. Fordi det de kjenner til er trygt og forutsigbart.

Kun du velger å være sammen med denne mannen. Det er ditt aktive valg. Vil du gå fra han så gjør du det nå. I kveld. Vente på ditten og datten å mase her på kg om at det er så synd på deg.

Du er et voksent menneske kvinne. Du velger selv. Og du velger denne mannen hver dag. Ingenting er annerledes neste uke, neste måned eller neste år.

Ingenting. 

Anonymkode: 46865...dd8

[Pingvinen]

Flere jeg kjenner velger å bli å dårlige forhold for å slippe å være alene. Også par som ikke har barn sammen eller voksne barn. Jeg klarer bare ikke å forstå det. Er da bedre å være alene enn å være i ett forhold som er mer dårlig enn det er bra? 

[AnonymBruker]

Helro skrev (22 timer siden):

Når jeg er friskere skal jeg kontakte noen. Han har ikke sett til meg siden lørdag så jeg får vært i fred hvertfall. Det vanskelige er at jeg tror jeg ikke blir trodd. Så psykisk nede er jeg nå. Så derfor tenkte jeg parterapi. Men klarer han å sjarmere seg der også eller ser de virkelig han? 

Han har tydeligvis sterke (veldig sterke) psykopatiske trekk!

Da har parterapi ingenting for seg. Enten snakker han terapeuten trill rundt, eller han lover bot og bedring, viser tilsynelatende refleksjonsevne, dere slutter i terapi - og han fortsetter som før. Psykopater sjarmerer overalt.

Men viktigere - en slik man kan aldri endre seg, uansett hva han måtte si i parterapi. For måten han er på mot deg, det er en del av hans personlighet! Han er slik, og det må du innse!

Når han viser deg så tydelig at han gir så fullstendig faen i deg og din helse, som det han har vist etter denne operasjonen, da vet du at han ikke elsker deg. Han har psyket deg så ned at han tror han kan gjøre hva som helst og fremdeles ha deg hektet i denne psykiske volden han utøver mot deg. Han tror du er så hektet at selv om han så tydelig viser deg nå at han ikke har et snev av omtanke for deg, så tror han at når du bare har kommet deg etter operasjonen, så får han tilbake sin hushjelp, kokke, tjener. Og det vil han også - hvis du ikke finner styrke i deg selv til å gå fra ham og aldri gå tilbake!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Krisesenteret vil tro deg! Og støtte deg i prosessen med å komme ut av dette forholdet!

Anonymkode: e2a65...5d2