Omsorg og hjelp ved sykdom

[Helro]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg gjorde det slutt med en fyr pga nettopp dette. Nyoperert og ble ikke henta på sykehuset, kom ikke på besøk og null omsorg da vi bodde sammen. Så snart jeg var frisk igjen, forlot jeg han.

Det er rett og slett en umiddelbar dealbreaker for meg!

Anonymkode: 7cb22...9d3

Jeg tenker det samme her, må bli frisk først. Har vært sykmeldt pga utbrenthet i 1,5 år også… nå blir det kroken på døra. Lykke til til deg ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva stopper deg fra å gå, sånn helt konkret?

Anonymkode: 05013...329

Jeg er ufør og barnet mitt må ha tak over hodet.

Anonymkode: c46f3...ba9

[Helro]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg er ufør og barnet mitt må ha tak over hodet.

Anonymkode: c46f3...ba9

 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

 

Endret 17. september av Helro

[AnonymBruker]

Helro skrev (1 time siden):

Jeg tenker det samme her, må bli frisk først. Har vært sykmeldt pga utbrenthet i 1,5 år også… nå blir det kroken på døra. Lykke til til deg ❤️

Hvor lenge har dere vært sammen da? Kanskje du ikke er så utbrent lenger når du ikke er sammen med ham lenger?

Anonymkode: 3c3c0...1a7

[Helro]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor lenge har dere vært sammen da? Kanskje du ikke er så utbrent lenger når du ikke er sammen med ham lenger?

Anonymkode: 3c3c0...1a7

Litt over 5 år. Ja, jeg tror utbrentheten min kommer fra denne hverdagen dessverre. Kan ikke ytre mine behov uten at det blir et helvete. Og det er minimunsbehov som omsorg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da mente han at jeg sa han var fæl og et null. Var jo ikke det jeg sa eller mente.

Snakk om å "lese mellom linjene" 😱 Men er vel egentlig fæl og et null han er 😞 Du fortjener å være i et forhold hvor en viser omtanke til hverandre. Sånne folk har ingenting i et forhold å gjøre!

Anonymkode: b1612...583

[AnonymBruker]

Helro skrev (3 timer siden):

Ååå… sterkt å lese dette. Og takk. Det er dette jeg trengte. For hver gang jeg har sagt hva jeg har behov for så snur han alt på hodet og mener jeg er psykopat mot han osv. For han vet hvem han er og hva han står for, sier han. Det er som om jeg treffer en nerve hos han når jeg ytrer mine behov. Den nerven får han til å grave seg selv ned i offerrollen så jeg må be om unnskyld. 

Det han egentlig gjør når han gjør dette mot deg, det er å fortelle deg at dine meninger og dine følelser er feil. For han har bestemt at dine meninger og følelser er feil. At det du skal bry deg om er hans meninger og følelser, for hans  meninger og følelser er det som er viktig i dette forholdet - ikke dine.

Det er en måte han bruker for å få deg til å føle deg lite verdt, psyke deg ned, manipulere deg og kontrollere deg slik at du ender med å be om unnskyldning til ham, selv om du innerst inne vet at det at du må be ham om unnskyldning er feil. For det er han som skulle bedt om unnskyldning. Men når han får deg til å be om unnskyldning, da kontrollerer han også din adferd.

Så ja, du treffer en nerve hos ham når du ytrer dine behov. Og den nerven du treffer, det er den nerven som blir provosert fordi du enda ikke er så nedpsyket at du uten å mokke aksepterer å bli tråkket på og trykket ned psykisk. For han vil ikke at du skal tro du har noen rett til å få omsorg og hjelp, for du skal stå til tjeneste for ham, for det er der han vil ha deg.

Han er virkelig ille i hvordan han manipulerer deg!

Du må komme deg unna ham! ❤️

Anonymkode: e2a65...5d2

[AnonymBruker]

Helro skrev (3 timer siden):

Jeg tenker det samme her, må bli frisk først. Har vært sykmeldt pga utbrenthet i 1,5 år også… nå blir det kroken på døra. Lykke til til deg ❤️

La det du ble operert for bli bra. Men skal du bli frisk fra din utbrenthet, da må du komme deg unna ham! Jo før jo heller!

Snakk med familie og venner, fortell dem hvor psykisk voldelig han er, så tenker jeg du får hjelp og støtte i tiden fremover.

❤️

Anonymkode: e2a65...5d2

[AnonymBruker]

Verten vår i Japan som ikke kan et kløyva ord engelsk viser min mann som har blitt syk mer omsorg enn det. Fått halstabletter, en sånn cooling patch, varm melk med honning, ekstra pledd osv. Lå våken halve natta fordi jeg bekymret meg.

Du fortjener bedre ts. Undersøk mulighetene dine til å være selvstendig. Ikke et godt miljø for barnet ditt å være i heller.

Anonymkode: c10e0...54c

[AnonymBruker]

Helro skrev (10 timer siden):

Jeg tenker det samme her, må bli frisk først. Har vært sykmeldt pga utbrenthet i 1,5 år også… nå blir det kroken på døra. Lykke til til deg ❤️

Du bør gå så raskt som mulig. Du vil ikke bli bedre fra utbrenthet, mens du er sammen med han.

Da jeg gikk fra min ex mann, så var jeg utbrent og hadde 2 små barn. Han hadde de to siste årene, sluttet helt å bidra og bry seg om oss. Og jeg var jo bekymret for hvordan det skulle bli, syk og alene med 2 små barn. Men jeg ble ganske raskt helt frisk, da jeg kom meg vekk fra han. Og livet ble så mye bedre.

Anonymkode: 18ec6...4b5

[Helro]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du bør gå så raskt som mulig. Du vil ikke bli bedre fra utbrenthet, mens du er sammen med han.

Da jeg gikk fra min ex mann, så var jeg utbrent og hadde 2 små barn. Han hadde de to siste årene, sluttet helt å bidra og bry seg om oss. Og jeg var jo bekymret for hvordan det skulle bli, syk og alene med 2 små barn. Men jeg ble ganske raskt helt frisk, da jeg kom meg vekk fra han. Og livet ble så mye bedre.

Anonymkode: 18ec6...4b5

Jeg ser tegnene så mye mer tydelig nå. Jeg tilbydde han å være med på parterapi og han vil det. Gir han den sjansen. Sikkert dumt, men jeg vil ha det som er godt i han tilbake 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men burde vel merke om de har omsorg osv

Anonymkode: 09819...0b8

Lett å vise omsorg når alt er fint og det ikke har oppstått situasjoner hvor en må vise noe ekstra.

Anonymkode: c331d...741

[Papirstrimmel]

Helro skrev (34 minutter siden):

Jeg ser tegnene så mye mer tydelig nå. Jeg tilbydde han å være med på parterapi og han vil det. Gir han den sjansen. Sikkert dumt, men jeg vil ha det som er godt i han tilbake 

Parterapi endrer vel ikke folks personlighet. Når folk viser deg hvem de virkelig er bør du tro på dem..

[Helro]

Papirstrimmel skrev (56 minutter siden):

Parterapi endrer vel ikke folks personlighet. Når folk viser deg hvem de virkelig er bør du tro på dem..

Kan jo hende han trenger å se seg selv, og å få innspill fra andre. 

[Virrevirrevapp]

Helro skrev (56 minutter siden):

Kan jo hende han trenger å se seg selv, og å få innspill fra andre. 

Hvordan er du mot ham ved sykdom da? Hva forventer han? 

[Helro]

Virrevirrevapp skrev (2 timer siden):

Hvordan er du mot ham ved sykdom da? Hva forventer han? 

Jeg er en omsorgsperson og stiller opp med alt. Mat, medisiner, forslag til å ha det litt bedre, osv osv. Derfor trodde jeg st jeg skulle få det samme tilbake. 

[Helro]

Helro skrev (Akkurat nå):

Jeg er en omsorgsperson og stiller opp med alt. Mat, medisiner, forslag til å ha det litt bedre, osv osv. Derfor trodde jeg st jeg skulle få det samme tilbake. 

Men da jeg sier det da… da sier han såklart at det er mitt eget valg og at han aldri har forlangt det av meg. Så i utgangspunktet har han ikke satt pris på min omsorg heller da. Frustrerende 

[AnonymBruker]

Helro skrev (3 timer siden):

Men da jeg sier det da… da sier han såklart at det er mitt eget valg og at han aldri har forlangt det av meg. Så i utgangspunktet har han ikke satt pris på min omsorg heller da. Frustrerende 

Ts, les det du skriver over her en gang til...

 

...og så leser du det @Papirstrimmel skriver:

Papirstrimmel skrev (8 timer siden):

Parterapi endrer vel ikke folks personlighet. Når folk viser deg hvem de virkelig er bør du tro på dem..

 

At denne mannen en gang mens han kanskje var forelsket og/eller ønsket å hekte deg viste deg bedre sider, det endrer ikke det grunnleggende i ham - som er totalt empatiløst, fullstendig ansvarsfraskrivende. Det endrer ikke at han er psykisk voldelig mot deg, at han manipulerer og psyker deg ned og faktisk er ondskapsfull mot deg.

Tro meg, den parterapien vil ikke fungere nok. Den kan fungere en liten periode fordi han innser at skal han beholde kontrollen på deg, så må han late som om han er annerledes enn han faktisk er. Men når du har falt for hans "gode sider" igjen og har fått et håp om at ting skal bli bra - da vet han at han har enda sterkere tak på deg igjen enn hva han har i dag. Og dermed vil han psyke deg mer og mer og mer ned.

Du har allerede begynt å miste deg selv, du finner deg i psykisk vold, du ber om unnskyldning fordi han begår psykisk vold mot deg, fordi han er ondskapsfull mot deg. Parterapi kan ikke endre hans iboende egenskaper som er en del av hans personlighet.

Hvor mange år til har du råd til å kaste bort på en slik mann? Hvor mye mer har du råd til å tape av deg selv, din følelse av egenverd? Hvor mange år til synes du det er greit at ditt barn skal måtte være vitne til at mamma blir utsatt for denne psykiske volden (og joda, barnet ditt får det definitivt med seg, og det er skadelig for barnet, faktisk har forskning vist at det kan være like skadelig for barn å vokse opp og være vitne til psykisk eller fysisk vold som om de selv ble utsatt for det).

Kontakt nærmeste Krisesenter - for du trenger noen som har erfaring med å hjelpe kvinner ut av slike voldelige forhold som du har levd i og lever i! Parterapi vil ikke kunne endre ham, og norsk forskning har nylig vist at parterapi har liten eller ingen effekt der ene parten utøver psykisk vold.

Ikke kast bort mer av livet ditt på å leve i dette destruktive forholdet hvor du mister deg selv!

Anonymkode: e2a65...5d2

[Sander33]

Der er det trøbbel i tårnet.

Den mannen har det ikke bra med seg selv!!

[Helro]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ts, les det du skriver over her en gang til...

 

...og så leser du det @Papirstrimmel skriver:

 

At denne mannen en gang mens han kanskje var forelsket og/eller ønsket å hekte deg viste deg bedre sider, det endrer ikke det grunnleggende i ham - som er totalt empatiløst, fullstendig ansvarsfraskrivende. Det endrer ikke at han er psykisk voldelig mot deg, at han manipulerer og psyker deg ned og faktisk er ondskapsfull mot deg.

Tro meg, den parterapien vil ikke fungere nok. Den kan fungere en liten periode fordi han innser at skal han beholde kontrollen på deg, så må han late som om han er annerledes enn han faktisk er. Men når du har falt for hans "gode sider" igjen og har fått et håp om at ting skal bli bra - da vet han at han har enda sterkere tak på deg igjen enn hva han har i dag. Og dermed vil han psyke deg mer og mer og mer ned.

Du har allerede begynt å miste deg selv, du finner deg i psykisk vold, du ber om unnskyldning fordi han begår psykisk vold mot deg, fordi han er ondskapsfull mot deg. Parterapi kan ikke endre hans iboende egenskaper som er en del av hans personlighet.

Hvor mange år til har du råd til å kaste bort på en slik mann? Hvor mye mer har du råd til å tape av deg selv, din følelse av egenverd? Hvor mange år til synes du det er greit at ditt barn skal måtte være vitne til at mamma blir utsatt for denne psykiske volden (og joda, barnet ditt får det definitivt med seg, og det er skadelig for barnet, faktisk har forskning vist at det kan være like skadelig for barn å vokse opp og være vitne til psykisk eller fysisk vold som om de selv ble utsatt for det).

Kontakt nærmeste Krisesenter - for du trenger noen som har erfaring med å hjelpe kvinner ut av slike voldelige forhold som du har levd i og lever i! Parterapi vil ikke kunne endre ham, og norsk forskning har nylig vist at parterapi har liten eller ingen effekt der ene parten utøver psykisk vold.

Ikke kast bort mer av livet ditt på å leve i dette destruktive forholdet hvor du mister deg selv!

Anonymkode: e2a65...5d2

Til opplysning har vi ikke barn. Han er 63år og jeg er 55år. Det som skjer i disse situasjonene er jo at jeg også blir sint. Det henger veldig på meg at han får frem det verste i meg. Jeg har begynt å tro at det er jeg som krever for mye og følelsen er rett og slett fæl siden jeg vet hva kranglene egentlig handler om: mine behov som ikke blir møtt. Når det blir munnhoggeri sier han at han visste hvor fæl jeg var, men hadde ikke trodd jeg var så ille osv. Det er vel dette han ønsker å oppnå da? Selv om jeg vet at å be om omsorg skal være unødvendig, så har jo jeg anger på at jeg ble sint. Han angrer aldri. I dag er det onsdag, 5 dager siden operasjonen. Jeg har vært på soverommet hele tiden for jeg er også enormt forkjøla. Men han koser seg nede med varm mat og tvn. I dag kjøpte han seg nudler, lompe og pølser. Jeg har spist kald mat(knekkebrød) siden fredag. Jeg ser jo at han er en egoist. Jeg har laget mat til han i 5 år, selv om jeg er utbrent(med alt det innebærer), jeg har gitt han omsorg selv om jeg er langt nede selv. Hvorfor tenker jeg st noe av dette er min egen feil?