Nå går vekten opp igjen og jeg klarer ikke finne grunn til å stoppe det, jeg ødelegger meg selv, finnes det inspirerende solskinnshistorier?

[AnonymBruker]

Kan allerede advare om at dette blir et langt innlegg. Lang historie gjort kort vedrørende vekta mi så gikk jeg ned nesten 20 kg for et par år siden. Hvordan jeg gikk ned vet jeg faktisk ikke. Det ble tatt blodprøver og diverse med lege, men alt var fint. Den gikk bare nedover. Vil ikke påstå jeg spiste mindre, men kanskje jeg gjorde det. Ingen mosjon eller noe som helst. Jeg har ikke gjort store livsstilendringer noensinne i livet mitt. 

Nå går vekten oppover. Jeg ser det, jeg følger med, og jeg blir utrolig lei meg. Men, jeg gjør ingenting for å stoppe det. 

Mat og godteri er en av de få gledene i livet mitt. Jeg bor alene, sørger over et liv som ikke ble som det skulle, blant annet at jeg er ufrivillig barnløs. Psykiske problemer som påvirker min evne til å knytte meg til andre og som gjør at jeg ikke har venner eller nettverk. Jeg har et par hobbyer jeg liker, men de tilfredsstiller ikke kløen som oppstår. Det er kun mat som gjør det. Jeg har prøvd å erstatte kløen med alt, men ingenting hjelper. Kun godteri. Kun mat. Maten jeg spiser er selvfølgelig bare dritt. Det går mye i ferdigmat fra restauranter. Jeg tror de som jobber på Burger King vet hvem jeg er og kan bestillingen min uten å se på den. 

Terapi har jeg gått i. Kjempe mange timer. Jeg kan ikke forstå at der er en psykolog som kan hjelpe meg mer. Jeg har lært det meste, men jeg evner ikke gjøre noe med det. Går for tiden også i behandling, men ikke like ofte. 

Livet mitt er så forferdelig kjipt. Det er tomt og vondt. Den eneste som kan gjøre noe med det er meg, og jeg er jo så ubrukelig som det går an å bli. Jeg blir redd når jeg tenker på fremtiden fordi den eneste jeg har er MEG, og jeg klarer jo ikke fikse noe eller oppnå noe som helst. Jeg har alltid vært en person som setter mål men klarer ikke nå de - UANSETT hvor små de er!!! 

Siden jeg spiser så forferdelig er jeg også helt tom for energi, konstant sliten, konstant trøtt. Jeg sover dårlig. Har vondt i kroppen fordi jeg beveger meg lite. Jobber bare 40% i jobben min og det lille sliter meg ut. 

Jeg ser på ting i livet mitt som jeg er takknemlig for. Jeg tar ikke for gitt en rekke ting som er positivt, for eksempel trygghet, gode kollegaer, jeg kan gjøre som jeg vil. Sånne ting. Men det hjelper ikke når det er så mye som svir. 

I speilet ser jeg en tjukk, grusom dame som råtner bort. Jeg blir styggere for hver dag som går og jo eldre jeg blir, jo verre ser kroppen min ut. Vekta går opp, og jeg ser verre ut. Jeg har aldri vært slank eller normalvektig, vært overvektig i mange år. Ja, jeg gikk ned 20 kg og er fortsatt overvektig. Men nå har jeg gått opp iallfall 5 av de. Kanskje 10. Jeg har ikke turt å gå på vekta på en uke nå. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg rabler ned alt dette, det er nok fordi jeg er frustrert. Kanskje det er for å vise hvordan det er å være tjukk, og jeg tror mange kan relatere, som igjen gjør det forståelig at det å gå ned i vekt er vanskelig. For hva skal jeg gå ned i vekt for? Jeg vet at mange av mine problemer ikke vil løse seg. Det som vil løse seg er kanskje mer energi - men samtidig har jeg ikke helt tro på det, for kaloriunderskudd kan være slitsomt og ikke tilfredsstillende nok, noe som gjør meg trøtt. 

Medisiner vil jeg ikke bruke. Jeg vil ikke være avhengig av medisin for å gå ned i vekt. Det jeg hadde trengt er noen som holder meg i tøylene og passer på meg. Men det går jo ikke. Jeg må klare det her selv, jeg er voksen, men jeg vet ikke hvordan man er voksen. Skal sies at jeg vet faktisk ikke om jeg kvalifiserer til å få medisin heller. BMI på 29/30. 

Råd, innspill, har du noe å komme med så setter jeg pris på det.. Og er det bare et hjerte eller en internettklem så blir jeg glad for det også. Jeg føler meg så fanget i eget hode og egen kropp. Jeg er så fryktelig slem med meg selv. I skrivende stund trykker jeg i meg piss som ikke er bra for meg. Den rasjonelle siden av meg ser det irrasjonelle men klarer ikke stoppe. Selvforakten spiser meg helt opp, hvordan skal jeg bli gammel med dette? Jeg vil virkelig ikke det. 

Hvordan får man kontroll.. Jeg føler at dette minner om en avhengighet. Jeg er avhengig av nikotin og vet hvordan det er. Hva i helvete gjør man når det er maten man er avhengig av? Skal jeg slutte med for eksempel røyk så er det bare å ikke kjøpe røyk. Jeg ser ikke røyken på butikken. 

Å slutte med samtlige typer mat derimot. Det er jo som om noen med røyksug skal gå inn på en tobakksbutikk.

Jeg har 100000 ganger kastet alt jeg har av godteri, tømt ut all brus osv. Og så dratt på butikken 2 timer senere og kjøpt mer. Noen ganger har jeg klart meg i et par dager, men da går det med MYE mental styrke. 

Huff.. 

 

Anonymkode: 81ae6...36b

[AnonymBruker]

Å kjære deg, dette høres vondt ut og kjent ut. Jeg hadde det sånn i mange år. Men har faktisk funnet ut av det, og gått fra bmi 30 til 19. Skal skrive litt mer kanskje, ville bare si at det fortsatt er håp ❤

Anonymkode: 47ea5...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å kjære deg, dette høres vondt ut og kjent ut. Jeg hadde det sånn i mange år. Men har faktisk funnet ut av det, og gått fra bmi 30 til 19. Skal skrive litt mer kanskje, ville bare si at det fortsatt er håp ❤

Anonymkode: 47ea5...3b7

Virkelig? Det er jo fantastisk. Om du skriver mer så ser jeg frem til å lese det. ❤️ 

Anonymkode: 81ae6...36b

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 8c003...060

[AnonymBruker]

Følg pengene så finner du ut av hva du har oversett. Alt du ser rundt deg er laget for å tjene penger på deg. Når du forstår det, så vil du finne ut av alle problemene dine.

Anonymkode: 4ed0b...845

[AnonymBruker]

Ingen?  

Anonymkode: 81ae6...36b

[AnonymBruker]

Jeg så for meg at du skulle hatt en bmi på over 40 siden du blir så sliten av 40% jobb. Men så skriver du 30ca. DET er jo virkelig ikke noen krise! Så da går vi over på psyken fordi det er der alt skjer. Du høres ekstremt deprimert ut. Får du medisin mot det? Går du fortsatt til psykolog? Jeg syns du skal finne en 100%- jobb. Fordi aktivitet er den beste medisinen mot depresjon. Og samtidig så syns jeg at du skal se om fastlegen kan gjøre noe for deg nå, der hvor du er idag. Gjør en full helsesjekk? Blodprøver og blodtrykk.  Jeg ble kjempesliten fort og det viste seg at jeg hadde høyt blodtrykk. En annen ting som automatisk burde vurderes hos kvinner er endometriose. Fordi det kan lage trøtthet og slitenhet. 

Når du har fått sjekket alt fysiske og alt er i orden der og du har begynt på det psykiske så vil overspising avta av seg selv Fordi overspisingen  er et symptom på at du ikke har det så bra ellers. 

Jeg går opp i vekt når jeg mår dårlig og ned når jeg har det bra. Jeg har kronisk depresjon men til tross for at jeg er deprimert hele tiden så går det også i bølger hvor jeg har dårligere perioder og det er i disse som vekten går oppover. Jeg blir medisinert. 

Et annet tips er å prøve nye ting. Sett et mål at du skal prøve noe nytt eller se noe nytt for eksempel 1 gang i uka. Det hjelper her også for å komme ut av negativt tankekjør. 

Håper du får orden på skapet. Ikke gi opp. 

Anonymkode: bb998...f5e

[AnonymBruker]

Jeg leser mye ansvarsfraskrivelse i innlegget. Ta ansvar for deg selv. Du kan faktisk ikke bare la ting ture å gå. Det er ikke bra. 

Anonymkode: 47401...123

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt, og kjenner meg mye igjen i det du skriver. Inkludert den underliggende depresjonen som hele tiden ligger i bakgrunnen og ødelegger motivasjonen, fordi den konstant sier;

"Men hva er vitsen."

Tiltaksløshet. Apati. Jeg ble forøvrig diagnostisert med nettopp apati allerede da jeg var tenåring, som senere skulle vise seg å være en del av en kompleks traumediagnose. Den traumediagnosen har jeg visst hatt siden barndommen, selv om det ble funnet ut av mye senere i livet. Så jeg kjenner meg igjen i problemene med å knytte relasjoner også. Hvordan det er å alltid være alene om alt, og å alltid måtte være sterk hele tiden. Å alltid ha fungert som en voksen.

Men kanskje du skal få slippe å være så voksen hele tiden nå. Hør på meg, hør hvordan jeg tok tak i problemene med kosthold, vektøkning, og lite energi som følge av kostholdet. Og gjør det samme som jeg gjorde.

Først skrev jeg ned ukeplaner om hva jeg skulle spise. Planla frokost, lunsj, middag og kveldsmat, for hver eneste dag hele uka. Handlet så inn for hele uka på en gang. Jeg la inn alt jeg spiste i en app som heter Lifesum, sånn at jeg fikk kontroll på om dette var nok kalorier for meg, og om det var en god sammensetning av proteiner, karbohydrater og fett.

Når jeg planla hva jeg skulle spise, så tok jeg høyde for at karbohydratnivået skulle være lavt, rundt 50 g karbo om dagen. Dette er fordi et kosthold med mindre karbohydrat stabiliserer blodsukkeret, og gjør det mye enklere å følge planen fordi du ikke får cravings. Plutselige cravings kommer jo av at blodsukkeret går fort opp og ned, og dette unngår du hvis du spiser mat som er sammensatt sånn at det er mest fett, greit med proteiner og lite karbohydrater.

I tillegg så har jeg en teori om at et stabilt blodsukker gir mer stabilt stemningsleie og bedre humør jevnt over, noe som er helt essensielt når man strever med depresjon og andre psykiske plager. Jeg følte at jeg måtte få kontroll over hormonene, spesielt stresshormonene, og ettersom blodsukkeret påvirker alt dette, så bestemte jeg meg for å spise nærmest som en diabetiker: Ikke sukker, ikke noe hvitt hvetemel, ikke brød, pasta, ris, potet. Ikke godteri, ikke brus. Det tar en ukes tid å venne kroppen til dette, men det går fint. Dette klarer du. Etter en ukes tid blir det enklere.

Jeg sverger til Kornmo knekkebrød, fordi disse er basert på havre, som ikke gir rask blodsukkerstigning. De hjelper meg å holde meg mett lenge, og gir passelig med karbo syns jeg. Ikke altfor lite, men ikke så mye karbo heller. De passer fint inn i et kosthold hvor du skal ligge på rundt 50 karbo om dagen. Men; jeg spiser ikke haugevis av dem. Jeg spiser ett - 1 stk - til frokost og kveldsmat. Så legger jeg heller på med mer pålegg, f eks peanøttsmør, eller kokt egg, eller gulost, eller makrell/røkelaks etc. Avocado kan du mose og blande med krydder, og bruke som pålegg. Jeg bruker cirka en teskje skikkelig meierismør under pålegget. F eks Kviteseid smør.

Til lunsj spiser jeg enten rester fra middagen fra dagen før, eller så lager jeg en omelett med grønnsaker. Prøver å holde meg unna knekkebrød til det måltidet, og heller litt mer grønnsaker, evt salat, sånn at jeg får i meg masse vitaminer. Mangel på vitaminer kan også føre til depresjon, ubalanser i kroppen og så videre, så masse grønnsaker er bra. Dessuten kan du spise utrolig mye grønnsaker i volum, uten at det er noe særlig kalorier i det.

Mandag, onsdag og fredag spiser jeg fisk til middag. Torsk. Det er for å få nok d-vitamin, for å få nok jod (som påvirker stoffskiftet, metabolismen og hormonbalansen i kroppen) og fordi det er kalorifattig. Torsk kan stekes, kokes og grilles, og pass på å ha minst 100 g grønnsaker inntil. Helst 200 g. Jeg spiser gjerne 200 g torsk i en middag. Som saus kan du blande fløte, kremost og en fiskebuljong, koke opp sånn at det tykner. Eller du kan gratinere torsken i fløte og ost i en form i ovnen. Eller bare ha et par spiseskjeer rømme inntil. Hjemmelagd fiskegrateng uten makkaroni kan du lage. Bacalao. Masse å variere med.

Tirsdager har jeg en "enkel" dag, da blir det som regel bare egg og bacon. Eller omelett med grønnsaker. Har som regel alltid salat inntil.

Og torsdager spiser jeg som regel svinekjøtt. F eks kotelett med grønnsaker og fløtesaus. Eller noe i den duren.

Lørdager har jeg biff, og da lager jeg pomfri av selleri som jeg har inntil. Bare skjærer selleri i passelige staver, vender dem i olje og salt, og steker i ovnen på 220 grader i 20 - 25 minutter. Så har jeg en god salat inntil, og bearnaisesaus fra pose som jeg lager med 50 g ekte smør (Kviteseid smør), 2 dl vann og 0,5 dl fløte.

Og søndager er det som regel en suppe. Blomkålsuppe, brokkoli suppe, gresskarsuppe m/stekte kyllingbiter oppi, eller lignende. Masse gode supper, og litt sprøstekt kylling passer fint inntil mange supper.

Hvis jeg fyser på noe utenom måltider, så lager jeg enten chips av grønnsaker, f eks selleri, gulrot, pepperrot eller lignende. Fyser jeg på sjokolade så spiser jeg et par biter med minst 70% kokesjokolade. Fyser jeg på kakao så bruker jeg Sukrin sin, og kokosmelk uten sukker fra Alpro (de har den på Meny). Fyser jeg på kaker så finner jeg en lavkarbo oppskrift, de er uten sukker og passer fint inn i dette kostholdet. Du skjønner tegninga. Det gjelder å finne gode alternativer, som ikke kjører blodsukkeret opp og ned, og som ikke roter til hormonbalansen i kroppen.

Jeg har gått ned over 30 kg med dette kostholdet. Fått mye mer energi, og jeg syns selv at dette tar de verste toppene av depresjonen. Har ennå perioder med apati, men jeg jobber meg lettere ut av dem hvis jeg klamrer meg til sunn mat igjennom den vanskelige perioden, da er det enklere å komme tilbake på "sporet". Da er det lettere å komme seg ut igjen; en halvtime ute i frisk luft, ihvertfall annenhver dag. Det spiller ingen rolle om du går tur eller hva du gjør, men for meg er det best å gå i skogen og være nær naturen. Det hjelper meg.

Og så er det sola. Du må ha nok D-vitamin. Du må ta en enkel blodprøve hos legen, sjekk B-vitamin og jern samtidig, for alle disse 3 kan føre til verre depresjoner hvis du mangler disse vitaminene. Jeg tar ca 40 ug D-vitamin tilskudd hele året, noen ganger 60 ug år dagom vinteren, i tillegg til omega 3 kapsler, men jeg har ligget lavt på D vitamin på blodprøver pga andre sykdommer. Så du må finne ut hvordan akkurat du ligger an, og så evt ta tilskudd hvis det er noe du mangler.

Dette ble veldig langt, men innlegget ditt traff meg. Jeg kjente meg veldig igjen i hvordan jeg hadde det før jeg la om kostholdet og tok tak i dette. Så jeg ville bare skrive dette for å hjelpe deg. Det viktigste er å få kroppen i balanse igjen, alt starter der. Og da får du energien du trenger til å beholde kontrollen. Du kan bare kopiere kostholdsplanen min, start med det, og bare gjenta det samme i noen uker i første omgang. Så skal du se at du får mer energi og mer tiltakslyst og mye mindre depresjon. Jeg heier på deg ♥️

Anonymkode: 9738d...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Skjønner deg veldig godt, og kjenner meg mye igjen i det du skriver. Inkludert den underliggende depresjonen som hele tiden ligger i bakgrunnen og ødelegger motivasjonen, fordi den konstant sier;

"Men hva er vitsen."

Tiltaksløshet. Apati. Jeg ble forøvrig diagnostisert med nettopp apati allerede da jeg var tenåring, som senere skulle vise seg å være en del av en kompleks traumediagnose. Den traumediagnosen har jeg visst hatt siden barndommen, selv om det ble funnet ut av mye senere i livet. Så jeg kjenner meg igjen i problemene med å knytte relasjoner også. Hvordan det er å alltid være alene om alt, og å alltid måtte være sterk hele tiden. Å alltid ha fungert som en voksen.

Men kanskje du skal få slippe å være så voksen hele tiden nå. Hør på meg, hør hvordan jeg tok tak i problemene med kosthold, vektøkning, og lite energi som følge av kostholdet. Og gjør det samme som jeg gjorde.

Først skrev jeg ned ukeplaner om hva jeg skulle spise. Planla frokost, lunsj, middag og kveldsmat, for hver eneste dag hele uka. Handlet så inn for hele uka på en gang. Jeg la inn alt jeg spiste i en app som heter Lifesum, sånn at jeg fikk kontroll på om dette var nok kalorier for meg, og om det var en god sammensetning av proteiner, karbohydrater og fett.

Når jeg planla hva jeg skulle spise, så tok jeg høyde for at karbohydratnivået skulle være lavt, rundt 50 g karbo om dagen. Dette er fordi et kosthold med mindre karbohydrat stabiliserer blodsukkeret, og gjør det mye enklere å følge planen fordi du ikke får cravings. Plutselige cravings kommer jo av at blodsukkeret går fort opp og ned, og dette unngår du hvis du spiser mat som er sammensatt sånn at det er mest fett, greit med proteiner og lite karbohydrater.

I tillegg så har jeg en teori om at et stabilt blodsukker gir mer stabilt stemningsleie og bedre humør jevnt over, noe som er helt essensielt når man strever med depresjon og andre psykiske plager. Jeg følte at jeg måtte få kontroll over hormonene, spesielt stresshormonene, og ettersom blodsukkeret påvirker alt dette, så bestemte jeg meg for å spise nærmest som en diabetiker: Ikke sukker, ikke noe hvitt hvetemel, ikke brød, pasta, ris, potet. Ikke godteri, ikke brus. Det tar en ukes tid å venne kroppen til dette, men det går fint. Dette klarer du. Etter en ukes tid blir det enklere.

Jeg sverger til Kornmo knekkebrød, fordi disse er basert på havre, som ikke gir rask blodsukkerstigning. De hjelper meg å holde meg mett lenge, og gir passelig med karbo syns jeg. Ikke altfor lite, men ikke så mye karbo heller. De passer fint inn i et kosthold hvor du skal ligge på rundt 50 karbo om dagen. Men; jeg spiser ikke haugevis av dem. Jeg spiser ett - 1 stk - til frokost og kveldsmat. Så legger jeg heller på med mer pålegg, f eks peanøttsmør, eller kokt egg, eller gulost, eller makrell/røkelaks etc. Avocado kan du mose og blande med krydder, og bruke som pålegg. Jeg bruker cirka en teskje skikkelig meierismør under pålegget. F eks Kviteseid smør.

Til lunsj spiser jeg enten rester fra middagen fra dagen før, eller så lager jeg en omelett med grønnsaker. Prøver å holde meg unna knekkebrød til det måltidet, og heller litt mer grønnsaker, evt salat, sånn at jeg får i meg masse vitaminer. Mangel på vitaminer kan også føre til depresjon, ubalanser i kroppen og så videre, så masse grønnsaker er bra. Dessuten kan du spise utrolig mye grønnsaker i volum, uten at det er noe særlig kalorier i det.

Mandag, onsdag og fredag spiser jeg fisk til middag. Torsk. Det er for å få nok d-vitamin, for å få nok jod (som påvirker stoffskiftet, metabolismen og hormonbalansen i kroppen) og fordi det er kalorifattig. Torsk kan stekes, kokes og grilles, og pass på å ha minst 100 g grønnsaker inntil. Helst 200 g. Jeg spiser gjerne 200 g torsk i en middag. Som saus kan du blande fløte, kremost og en fiskebuljong, koke opp sånn at det tykner. Eller du kan gratinere torsken i fløte og ost i en form i ovnen. Eller bare ha et par spiseskjeer rømme inntil. Hjemmelagd fiskegrateng uten makkaroni kan du lage. Bacalao. Masse å variere med.

Tirsdager har jeg en "enkel" dag, da blir det som regel bare egg og bacon. Eller omelett med grønnsaker. Har som regel alltid salat inntil.

Og torsdager spiser jeg som regel svinekjøtt. F eks kotelett med grønnsaker og fløtesaus. Eller noe i den duren.

Lørdager har jeg biff, og da lager jeg pomfri av selleri som jeg har inntil. Bare skjærer selleri i passelige staver, vender dem i olje og salt, og steker i ovnen på 220 grader i 20 - 25 minutter. Så har jeg en god salat inntil, og bearnaisesaus fra pose som jeg lager med 50 g ekte smør (Kviteseid smør), 2 dl vann og 0,5 dl fløte.

Og søndager er det som regel en suppe. Blomkålsuppe, brokkoli suppe, gresskarsuppe m/stekte kyllingbiter oppi, eller lignende. Masse gode supper, og litt sprøstekt kylling passer fint inntil mange supper.

Hvis jeg fyser på noe utenom måltider, så lager jeg enten chips av grønnsaker, f eks selleri, gulrot, pepperrot eller lignende. Fyser jeg på sjokolade så spiser jeg et par biter med minst 70% kokesjokolade. Fyser jeg på kakao så bruker jeg Sukrin sin, og kokosmelk uten sukker fra Alpro (de har den på Meny). Fyser jeg på kaker så finner jeg en lavkarbo oppskrift, de er uten sukker og passer fint inn i dette kostholdet. Du skjønner tegninga. Det gjelder å finne gode alternativer, som ikke kjører blodsukkeret opp og ned, og som ikke roter til hormonbalansen i kroppen.

Jeg har gått ned over 30 kg med dette kostholdet. Fått mye mer energi, og jeg syns selv at dette tar de verste toppene av depresjonen. Har ennå perioder med apati, men jeg jobber meg lettere ut av dem hvis jeg klamrer meg til sunn mat igjennom den vanskelige perioden, da er det enklere å komme tilbake på "sporet". Da er det lettere å komme seg ut igjen; en halvtime ute i frisk luft, ihvertfall annenhver dag. Det spiller ingen rolle om du går tur eller hva du gjør, men for meg er det best å gå i skogen og være nær naturen. Det hjelper meg.

Og så er det sola. Du må ha nok D-vitamin. Du må ta en enkel blodprøve hos legen, sjekk B-vitamin og jern samtidig, for alle disse 3 kan føre til verre depresjoner hvis du mangler disse vitaminene. Jeg tar ca 40 ug D-vitamin tilskudd hele året, noen ganger 60 ug år dagom vinteren, i tillegg til omega 3 kapsler, men jeg har ligget lavt på D vitamin på blodprøver pga andre sykdommer. Så du må finne ut hvordan akkurat du ligger an, og så evt ta tilskudd hvis det er noe du mangler.

Dette ble veldig langt, men innlegget ditt traff meg. Jeg kjente meg veldig igjen i hvordan jeg hadde det før jeg la om kostholdet og tok tak i dette. Så jeg ville bare skrive dette for å hjelpe deg. Det viktigste er å få kroppen i balanse igjen, alt starter der. Og da får du energien du trenger til å beholde kontrollen. Du kan bare kopiere kostholdsplanen min, start med det, og bare gjenta det samme i noen uker i første omgang. Så skal du se at du får mer energi og mer tiltakslyst og mye mindre depresjon. Jeg heier på deg ♥️

Anonymkode: 9738d...204

Håper du tar til deg alle disse rådene, TS. Dette er de beste rådene du kunne ha fått💜

Anonymkode: 8b8cc...006

[AnonymBruker]

Du må jobbe med deg selv, innenfra. Å konstant velte deg i selvmedlidenhet om hvordan livet ikke ble som du ønsket deg bryter deg bare ned. Du må snu tankegangen. 
 

Hvem er du i dag? Hva kan du gjøre med livet ditt som det er i dag?

Jeg kommer fra en helvetes barndom. Det fucka opp mye muligheter, men jeg aksepterte det og gjorde det beste ut av det.

Jeg ble så akutt syk og ufør og alenemor. Ikke familielivet jeg så for meg, men igjen så tok jeg utgangspunkt i hvem jeg var i dag som ufør og alene med barn og null familie.

Jeg har aldri sett på at ting som ikke går min vei er et nederlag. Det er bare sånn livet går iblandt. Så da må jeg fokusere på hvilke muligheter jeg har og jobbe mot nye mål.

Det har selvfølgelig vært steintøft innimellom og jeg har skreket og grått, men jeg har aldri syntes synd i meg selv eller vært misunnelig på andre. Det hjelper ikke min situasjon.

Jeg er nå i 40 årene, veltrent og har en fantastisk kjæreste jeg skal kjøpe hus med. Livet blir ofte ikke som en har tenkt, men for min del har det endt med noe mye bedre❤️

Finner du lykke i deg selv og fokuserer på oppnåelige mål og om det trengs, gå til psykolog med det målet som fokus, så vil du ikke trenge mat lenger for å fylle tomrommet i deg selv.

Anonymkode: 7e42b...3b7