Nå går vekten opp igjen og jeg klarer ikke finne grunn til å stoppe det, jeg ødelegger meg selv, finnes det inspirerende solskinnshistorier?

[AnonymBruker]

Kan allerede advare om at dette blir et langt innlegg. Lang historie gjort kort vedrørende vekta mi så gikk jeg ned nesten 20 kg for et par år siden. Hvordan jeg gikk ned vet jeg faktisk ikke. Det ble tatt blodprøver og diverse med lege, men alt var fint. Den gikk bare nedover. Vil ikke påstå jeg spiste mindre, men kanskje jeg gjorde det. Ingen mosjon eller noe som helst. Jeg har ikke gjort store livsstilendringer noensinne i livet mitt. 

Nå går vekten oppover. Jeg ser det, jeg følger med, og jeg blir utrolig lei meg. Men, jeg gjør ingenting for å stoppe det. 

Mat og godteri er en av de få gledene i livet mitt. Jeg bor alene, sørger over et liv som ikke ble som det skulle, blant annet at jeg er ufrivillig barnløs. Psykiske problemer som påvirker min evne til å knytte meg til andre og som gjør at jeg ikke har venner eller nettverk. Jeg har et par hobbyer jeg liker, men de tilfredsstiller ikke kløen som oppstår. Det er kun mat som gjør det. Jeg har prøvd å erstatte kløen med alt, men ingenting hjelper. Kun godteri. Kun mat. Maten jeg spiser er selvfølgelig bare dritt. Det går mye i ferdigmat fra restauranter. Jeg tror de som jobber på Burger King vet hvem jeg er og kan bestillingen min uten å se på den. 

Terapi har jeg gått i. Kjempe mange timer. Jeg kan ikke forstå at der er en psykolog som kan hjelpe meg mer. Jeg har lært det meste, men jeg evner ikke gjøre noe med det. Går for tiden også i behandling, men ikke like ofte. 

Livet mitt er så forferdelig kjipt. Det er tomt og vondt. Den eneste som kan gjøre noe med det er meg, og jeg er jo så ubrukelig som det går an å bli. Jeg blir redd når jeg tenker på fremtiden fordi den eneste jeg har er MEG, og jeg klarer jo ikke fikse noe eller oppnå noe som helst. Jeg har alltid vært en person som setter mål men klarer ikke nå de - UANSETT hvor små de er!!! 

Siden jeg spiser så forferdelig er jeg også helt tom for energi, konstant sliten, konstant trøtt. Jeg sover dårlig. Har vondt i kroppen fordi jeg beveger meg lite. Jobber bare 40% i jobben min og det lille sliter meg ut. 

Jeg ser på ting i livet mitt som jeg er takknemlig for. Jeg tar ikke for gitt en rekke ting som er positivt, for eksempel trygghet, gode kollegaer, jeg kan gjøre som jeg vil. Sånne ting. Men det hjelper ikke når det er så mye som svir. 

I speilet ser jeg en tjukk, grusom dame som råtner bort. Jeg blir styggere for hver dag som går og jo eldre jeg blir, jo verre ser kroppen min ut. Vekta går opp, og jeg ser verre ut. Jeg har aldri vært slank eller normalvektig, vært overvektig i mange år. Ja, jeg gikk ned 20 kg og er fortsatt overvektig. Men nå har jeg gått opp iallfall 5 av de. Kanskje 10. Jeg har ikke turt å gå på vekta på en uke nå. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg rabler ned alt dette, det er nok fordi jeg er frustrert. Kanskje det er for å vise hvordan det er å være tjukk, og jeg tror mange kan relatere, som igjen gjør det forståelig at det å gå ned i vekt er vanskelig. For hva skal jeg gå ned i vekt for? Jeg vet at mange av mine problemer ikke vil løse seg. Det som vil løse seg er kanskje mer energi - men samtidig har jeg ikke helt tro på det, for kaloriunderskudd kan være slitsomt og ikke tilfredsstillende nok, noe som gjør meg trøtt. 

Medisiner vil jeg ikke bruke. Jeg vil ikke være avhengig av medisin for å gå ned i vekt. Det jeg hadde trengt er noen som holder meg i tøylene og passer på meg. Men det går jo ikke. Jeg må klare det her selv, jeg er voksen, men jeg vet ikke hvordan man er voksen. Skal sies at jeg vet faktisk ikke om jeg kvalifiserer til å få medisin heller. BMI på 29/30. 

Råd, innspill, har du noe å komme med så setter jeg pris på det.. Og er det bare et hjerte eller en internettklem så blir jeg glad for det også. Jeg føler meg så fanget i eget hode og egen kropp. Jeg er så fryktelig slem med meg selv. I skrivende stund trykker jeg i meg piss som ikke er bra for meg. Den rasjonelle siden av meg ser det irrasjonelle men klarer ikke stoppe. Selvforakten spiser meg helt opp, hvordan skal jeg bli gammel med dette? Jeg vil virkelig ikke det. 

Hvordan får man kontroll.. Jeg føler at dette minner om en avhengighet. Jeg er avhengig av nikotin og vet hvordan det er. Hva i helvete gjør man når det er maten man er avhengig av? Skal jeg slutte med for eksempel røyk så er det bare å ikke kjøpe røyk. Jeg ser ikke røyken på butikken. 

Å slutte med samtlige typer mat derimot. Det er jo som om noen med røyksug skal gå inn på en tobakksbutikk.

Jeg har 100000 ganger kastet alt jeg har av godteri, tømt ut all brus osv. Og så dratt på butikken 2 timer senere og kjøpt mer. Noen ganger har jeg klart meg i et par dager, men da går det med MYE mental styrke. 

Huff.. 

 

Anonymkode: 81ae6...36b

[AnonymBruker]

Å kjære deg, dette høres vondt ut og kjent ut. Jeg hadde det sånn i mange år. Men har faktisk funnet ut av det, og gått fra bmi 30 til 19. Skal skrive litt mer kanskje, ville bare si at det fortsatt er håp ❤

Anonymkode: 47ea5...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å kjære deg, dette høres vondt ut og kjent ut. Jeg hadde det sånn i mange år. Men har faktisk funnet ut av det, og gått fra bmi 30 til 19. Skal skrive litt mer kanskje, ville bare si at det fortsatt er håp ❤

Anonymkode: 47ea5...3b7

Virkelig? Det er jo fantastisk. Om du skriver mer så ser jeg frem til å lese det. ❤️ 

Anonymkode: 81ae6...36b

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 8c003...060

[AnonymBruker]

Følg pengene så finner du ut av hva du har oversett. Alt du ser rundt deg er laget for å tjene penger på deg. Når du forstår det, så vil du finne ut av alle problemene dine.

Anonymkode: 4ed0b...845

[AnonymBruker]

Ingen?  

Anonymkode: 81ae6...36b

[AnonymBruker]

Jeg så for meg at du skulle hatt en bmi på over 40 siden du blir så sliten av 40% jobb. Men så skriver du 30ca. DET er jo virkelig ikke noen krise! Så da går vi over på psyken fordi det er der alt skjer. Du høres ekstremt deprimert ut. Får du medisin mot det? Går du fortsatt til psykolog? Jeg syns du skal finne en 100%- jobb. Fordi aktivitet er den beste medisinen mot depresjon. Og samtidig så syns jeg at du skal se om fastlegen kan gjøre noe for deg nå, der hvor du er idag. Gjør en full helsesjekk? Blodprøver og blodtrykk.  Jeg ble kjempesliten fort og det viste seg at jeg hadde høyt blodtrykk. En annen ting som automatisk burde vurderes hos kvinner er endometriose. Fordi det kan lage trøtthet og slitenhet. 

Når du har fått sjekket alt fysiske og alt er i orden der og du har begynt på det psykiske så vil overspising avta av seg selv Fordi overspisingen  er et symptom på at du ikke har det så bra ellers. 

Jeg går opp i vekt når jeg mår dårlig og ned når jeg har det bra. Jeg har kronisk depresjon men til tross for at jeg er deprimert hele tiden så går det også i bølger hvor jeg har dårligere perioder og det er i disse som vekten går oppover. Jeg blir medisinert. 

Et annet tips er å prøve nye ting. Sett et mål at du skal prøve noe nytt eller se noe nytt for eksempel 1 gang i uka. Det hjelper her også for å komme ut av negativt tankekjør. 

Håper du får orden på skapet. Ikke gi opp. 

Anonymkode: bb998...f5e

[AnonymBruker]

Jeg leser mye ansvarsfraskrivelse i innlegget. Ta ansvar for deg selv. Du kan faktisk ikke bare la ting ture å gå. Det er ikke bra. 

Anonymkode: 47401...123