Så har jeg visst fått brystkreft... ​💔​​🥺​​😭​Vil gjerne høre fra deg som har vært der før..

[AnonymBruker]

Dette føles helt surrealistisk, men ved en helt vanlig kontroll med mammografi, bare sånn "for sikkerhets skyld", fikk jeg altså den brutale beskjeden om at "dette ser ut som en kreftsvulst". 🥺 Dette ordet som absolutt ingen ønsker å høre fra en lege.. Jeg fikk totalt sjokk, for hverken jeg eller fastlegen kjente noen kul, jeg bare syntes konturen under brystet hadde endret seg litt når jeg strakte armen opp. Å våkne opp og innse at det ikke er en drøm hver morgen er direkte grusomt, man går inn i en egen bevissthet der alt handler om DET, og kjenner på en slags eksistensiell krise der man begynner å grunne på meningen med alt ;(

Synes det var helt hårreisende av radiologen at hun sa dette, uten at en biopsi er analysert eller noen andre holdepunkter enn de første bildene/ultralyden. jeg hadde foretrukket at hun ikke sa annet enn at her må vi ta noen prøver, så kunne jeg fortsatt hatt et glimt av håp og hatt litt mindre vonde dager mens jeg ventet på svar fra MR og biopsi. Utgjort nok fant de ut at de måtte ha en biopsi til så hele svarprosessen ble forskjøvet og jeg måtte gå i limbo nesten 3 uker fra første mammografi til jeg fikk telefonen fra sykehuset etter tverrfaglig team har hatt møte og sett på prøvene mine for å konkludere.. 3 uker hvor jeg omtrent kun visste "kreft", og hadde lite annen fakta å forholde meg til. 

nå vet jeg at det er en liten kul uten spredning, som er bra, at den skal opereres vekk innen få uker, og at den antakelig ikke er aggressiv så prognosene er gode. jeg skal snart i møte med sykehuset og vil få mer informasjon da. Noen tips til ting jeg må huske å spørre om/trenger å vite? Jeg vil selvsagt høre så mye som mulig om profilen til denne svulsten, vekstrate, om den er hormonsensitiv, om den er arvelig (tipper ikke det), og ikke minst; hva slags behandling jeg kan forvente etter operasjon.. Og kanskje også få noen svar på hvorfor jeg kunne få dette, midt i 40-åra, uten noen kjente risikofaktorer, sunn, normalvektig, røykfri og med helt normalt alkoholinntak.. Føles så innmari urettferdig. 

Og, så merker jeg at selv om jeg kan google prognoser og statistikk, lese meg opp på fakta og forskning, forstå mekanismer og behandlingsalternativer, så er jeg nå i en posisjon hvor jeg kjenner meg så inderlig alene med denne kampen her, og derfor veldig gjerne ønsker å høre fra deg som har gått denne veien her før meg.  Er redd og har vært mye sint, og tror det kan hjelpe å høre fra deg som er ute på andre sida. Hvordan var din reise, hva slags behandling fikk du, hvordan reagerte du på denne? var det noe som var overraskende og bedre eller verre enn du hadde tenkt på forhånd? hvor lenge var du i behandling? Og hvilket stadium var svulsten på? var du i jobb eller mye sykmeldt? Blir glad for om noen kan dele litt levde erfaringer med meg som står alene på startstreken til noe jeg ikke riktig kan ane konturene av, på starten av en høst som ikke vil ligne andre høster, og som jeg vet jeg vil huske for alltid😔💔

 

Anonymkode: 41204...64d

[AnonymBruker]

Der du er nå er den verste perioden. Så snart du er i behandling går du over i en mer kampvillig modus og det føles ikke like overveldende. Spesielt siden du har fått beskjed om at dette sannsynligvis vil gå bra

Jeg fikk brystkreft da jeg var 38, diger kul, men uten spredning. Fikk cellegift og stråling og opererte vekk brystet. Sitter igjen med følelsen av at det gikk mye lettere enn jeg hadde sett for meg. Men den utrednings- og ventetiden var fæl altså!

Jeg fikk for øvrig også beskjed der og da, eller legen sa "Vi må jo vente på biopsi, men jeg må være ærlig og si at jeg aldri har sett noe sånt som dette som ikke har vært kreft". Et sjokk der og da, men er i ettertid veldig takknemlig for at hun ikke lot være å si noe og lot meg leve i uvisshet i to uker når hun allerede visste...

Anonymkode: 21121...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Der du er nå er den verste perioden. Så snart du er i behandling går du over i en mer kampvillig modus og det føles ikke like overveldende. Spesielt siden du har fått beskjed om at dette sannsynligvis vil gå bra

Jeg fikk brystkreft da jeg var 38, diger kul, men uten spredning. Fikk cellegift og stråling og opererte vekk brystet. Sitter igjen med følelsen av at det gikk mye lettere enn jeg hadde sett for meg. Men den utrednings- og ventetiden var fæl altså!

Jeg fikk for øvrig også beskjed der og da, eller legen sa "Vi må jo vente på biopsi, men jeg må være ærlig og si at jeg aldri har sett noe sånt som dette som ikke har vært kreft". Et sjokk der og da, men er i ettertid veldig takknemlig for at hun ikke lot være å si noe og lot meg leve i uvisshet i to uker når hun allerede visste...

Anonymkode: 21121...f6d

Takk for svar! Det er mye trøst i felles skjebne, selv om du er ferdig og jeg skal starte.. Håper du har rett, at jeg kommer inn i annet modus når vi setter i gang. Det aller aller verste er jo uvissheten, og den evinnelige ventinga..!

Men du sier de tok hele brystet, det ble vel rekonstruert da..? Hva slags bivirkninger hadde du på cellegift og stråling? Har du hatt noen senvirkninger? Godt at alt gikk bra med deg! ❣️

Hmm ja, jeg hadde fortsatt foretrukket å ikke vite noe om det før de hadde analysert og hadde fakta til meg. Synes det er brutalt å si "du har kreft", men ikke gi noen liksom beroligende svar om type, prognose osv. Følte hun tok fra meg all kontroll, og da får jo angsten fort fotfeste..

 

Anonymkode: 41204...64d

[Million]

En av mine beste venninner fikk brystkreft for et par år siden. Hun måtte da begynne på medisiner som satte i gang overgangsalderen og dempet østrogenproduksjonen i kroppen, fordi det er hormonet som "mater" kreftcellene, fortalte hun meg. Jeg antar at du også da vil måtte begynne på denne medisinen (som du må ta til det er sikkert at du av naturlige grunner har vært gjennom en overgangalder og derfor ikke lenger vil produsere østrogen selv).

Du kan jo spørre om dette når du skal inn. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed på tlf jeg.
De ringte og sa; du har kreft du. 
Du får vente på en innkalling så snakkes vi der. 
 

Man får beskjeden på alle mulige måter tror jeg. 
Bare ikke sluk alt rått om de sier at du kan begynne å jobbe igjen om 3-4 mnd etter stråling feks.  Du kan bli veldig dårlig så bare forbered deg litt på at det kan skje. 
Jeg ble operert og strålet i 2004 og er idag nesten helt sengeliggende pga senvirkninger etter behandlingene. 
Ikke for å skremme, bare som opplysning

Ønsker deg masse lykke til💜

og tvi tvi

Anonymkode: 61e53...ba1

[AnonymBruker]

Ville bare si masse god bedring.
Dette skal du komme deg igjennom 

❤️

sender varme tanker og klemmer fra Trondheim 

Anonymkode: 6300f...597

[Maylinn0205]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Dette føles helt surrealistisk, men ved en helt vanlig kontroll med mammografi, bare sånn "for sikkerhets skyld", fikk jeg altså den brutale beskjeden om at "dette ser ut som en kreftsvulst". 🥺 Dette ordet som absolutt ingen ønsker å høre fra en lege.. Jeg fikk totalt sjokk, for hverken jeg eller fastlegen kjente noen kul, jeg bare syntes konturen under brystet hadde endret seg litt når jeg strakte armen opp. Å våkne opp og innse at det ikke er en drøm hver morgen er direkte grusomt, man går inn i en egen bevissthet der alt handler om DET, og kjenner på en slags eksistensiell krise der man begynner å grunne på meningen med alt ;(

Synes det var helt hårreisende av radiologen at hun sa dette, uten at en biopsi er analysert eller noen andre holdepunkter enn de første bildene/ultralyden. jeg hadde foretrukket at hun ikke sa annet enn at her må vi ta noen prøver, så kunne jeg fortsatt hatt et glimt av håp og hatt litt mindre vonde dager mens jeg ventet på svar fra MR og biopsi. Utgjort nok fant de ut at de måtte ha en biopsi til så hele svarprosessen ble forskjøvet og jeg måtte gå i limbo nesten 3 uker fra første mammografi til jeg fikk telefonen fra sykehuset etter tverrfaglig team har hatt møte og sett på prøvene mine for å konkludere.. 3 uker hvor jeg omtrent kun visste "kreft", og hadde lite annen fakta å forholde meg til. 

nå vet jeg at det er en liten kul uten spredning, som er bra, at den skal opereres vekk innen få uker, og at den antakelig ikke er aggressiv så prognosene er gode. jeg skal snart i møte med sykehuset og vil få mer informasjon da. Noen tips til ting jeg må huske å spørre om/trenger å vite? Jeg vil selvsagt høre så mye som mulig om profilen til denne svulsten, vekstrate, om den er hormonsensitiv, om den er arvelig (tipper ikke det), og ikke minst; hva slags behandling jeg kan forvente etter operasjon.. Og kanskje også få noen svar på hvorfor jeg kunne få dette, midt i 40-åra, uten noen kjente risikofaktorer, sunn, normalvektig, røykfri og med helt normalt alkoholinntak.. Føles så innmari urettferdig. 

Og, så merker jeg at selv om jeg kan google prognoser og statistikk, lese meg opp på fakta og forskning, forstå mekanismer og behandlingsalternativer, så er jeg nå i en posisjon hvor jeg kjenner meg så inderlig alene med denne kampen her, og derfor veldig gjerne ønsker å høre fra deg som har gått denne veien her før meg.  Er redd og har vært mye sint, og tror det kan hjelpe å høre fra deg som er ute på andre sida. Hvordan var din reise, hva slags behandling fikk du, hvordan reagerte du på denne? var det noe som var overraskende og bedre eller verre enn du hadde tenkt på forhånd? hvor lenge var du i behandling? Og hvilket stadium var svulsten på? var du i jobb eller mye sykmeldt? Blir glad for om noen kan dele litt levde erfaringer med meg som står alene på startstreken til noe jeg ikke riktig kan ane konturene av, på starten av en høst som ikke vil ligne andre høster, og som jeg vet jeg vil huske for alltid😔💔

 

Anonymkode: 41204...64d

Kjære deg… jeg har ikke vært gjennom dette så kan ikke si jeg vet hvordan du har det, men når det er sagt så var min mor i en ganske lik situasjon som deg for noen år siden, Der ble det også oppdaget en liten liten kul på en rutinekontroll, og etter flere undersøkelser viste deg seg også at denne var lavgradig og uten spredning- noe som var veldig positivt mtp videre behandling! For henne holdt det med operasjon, et ukomplisert og rutinemessig inngrep de er godt vandt med å utføre. Etter dette fikk hun stråling over endel uker for å være helt sikker. Hun var litt ekstra trøtt under behandlingen men har ikke hatt noen som helst senvirkning og kontrollene i etterkant har gått strålende og alt ser bra ut. Hun jobbet gradert i endel måneder, og selv om hun følte seg i veldig fin form etterhvert så anbefalte fastlegen og gradere sakte men sikkert oppover og dette fungerte veldig bra for henne. 
Kreft er alvorlig og overveldende , likevel lærte vi av denne episoden at kreft trenger ikke alltid bety vekttap, hårtap , lange sykehusopphold , cellegift, nedsatt immunforsvar, tøffe senvirkninger ++++, men dette er ofte de stereotypiske tankene vi har om kreft- og med god grunn på én måte, for dessverre er det mange som får den veien videre i det også som vi ser og leser om- men dette er langt ifra tilfellet for alle. Jeg heier på deg og håper og tror dette går veldig bra! 

min mor fikk tilbud om gentest ettersom det er litt historikk i nær familie. 
Du kommer til å få mye og god informasjon på sykehuset , og bare det tror jeg vil betrygge deg mer. Det finnes også likepersoner man kan ta kontakt med om man ønsker kontakt med personer som er eller har vært i lignende situasjon. Dette vil du også få informasjon om. Gi plass til de vonde tankene om de dukker opp og prat om dét, og så håper jeg du klarer å gi plass til håp og fightervilje også! Oppi det hele kan man jo også se positivt på at brystkreft har generert mye oppmerksomhet, inntekter og dermed også godt forskningsgrunnlag gjennom flere år! 

lykke til! Heiarop herfra. 

Endret 17. september av Maylinn0205

[NatNat]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Dette føles helt surrealistisk, men ved en helt vanlig kontroll med mammografi, bare sånn "for sikkerhets skyld", fikk jeg altså den brutale beskjeden om at "dette ser ut som en kreftsvulst". 🥺 Dette ordet som absolutt ingen ønsker å høre fra en lege.. Jeg fikk totalt sjokk, for hverken jeg eller fastlegen kjente noen kul, jeg bare syntes konturen under brystet hadde endret seg litt når jeg strakte armen opp. Å våkne opp og innse at det ikke er en drøm hver morgen er direkte grusomt, man går inn i en egen bevissthet der alt handler om DET, og kjenner på en slags eksistensiell krise der man begynner å grunne på meningen med alt ;(

Synes det var helt hårreisende av radiologen at hun sa dette, uten at en biopsi er analysert eller noen andre holdepunkter enn de første bildene/ultralyden. jeg hadde foretrukket at hun ikke sa annet enn at her må vi ta noen prøver, så kunne jeg fortsatt hatt et glimt av håp og hatt litt mindre vonde dager mens jeg ventet på svar fra MR og biopsi. Utgjort nok fant de ut at de måtte ha en biopsi til så hele svarprosessen ble forskjøvet og jeg måtte gå i limbo nesten 3 uker fra første mammografi til jeg fikk telefonen fra sykehuset etter tverrfaglig team har hatt møte og sett på prøvene mine for å konkludere.. 3 uker hvor jeg omtrent kun visste "kreft", og hadde lite annen fakta å forholde meg til. 

nå vet jeg at det er en liten kul uten spredning, som er bra, at den skal opereres vekk innen få uker, og at den antakelig ikke er aggressiv så prognosene er gode. jeg skal snart i møte med sykehuset og vil få mer informasjon da. Noen tips til ting jeg må huske å spørre om/trenger å vite? Jeg vil selvsagt høre så mye som mulig om profilen til denne svulsten, vekstrate, om den er hormonsensitiv, om den er arvelig (tipper ikke det), og ikke minst; hva slags behandling jeg kan forvente etter operasjon.. Og kanskje også få noen svar på hvorfor jeg kunne få dette, midt i 40-åra, uten noen kjente risikofaktorer, sunn, normalvektig, røykfri og med helt normalt alkoholinntak.. Føles så innmari urettferdig. 

Og, så merker jeg at selv om jeg kan google prognoser og statistikk, lese meg opp på fakta og forskning, forstå mekanismer og behandlingsalternativer, så er jeg nå i en posisjon hvor jeg kjenner meg så inderlig alene med denne kampen her, og derfor veldig gjerne ønsker å høre fra deg som har gått denne veien her før meg.  Er redd og har vært mye sint, og tror det kan hjelpe å høre fra deg som er ute på andre sida. Hvordan var din reise, hva slags behandling fikk du, hvordan reagerte du på denne? var det noe som var overraskende og bedre eller verre enn du hadde tenkt på forhånd? hvor lenge var du i behandling? Og hvilket stadium var svulsten på? var du i jobb eller mye sykmeldt? Blir glad for om noen kan dele litt levde erfaringer med meg som står alene på startstreken til noe jeg ikke riktig kan ane konturene av, på starten av en høst som ikke vil ligne andre høster, og som jeg vet jeg vil huske for alltid😔💔

 

Anonymkode: 41204...64d

Min mor fikk brystkreft for 20 år siden. En liten kule som deg, uten spredning. Hun ble operert og fikk kun stråling etterpå. Ingen chemio. Hun lever fremdeles og det kom aldri tilbake 🙂

[AnonymBruker]

Det er en tøff beskjed å få. Husk selv at jeg var helt lammet i lang tid etter jeg fikk beskjeden. Klarte ikke ta inn over meg at jeg hadde fått kreft og hvordan dette vil påvirket mitt liv eller kanskje mangel på liv. Brystkreft er ikke en homogen krefttype- det er mye som anhenger av typen (hormonfølsom eller ikke, HER positiv eller ikke, spredning eller ikke osv) så hva som gjelder for deg behandlingsmessig er ikke altid enkelt å gi info om. Noen får mye behandling og blir veldig dårlig, andre får samme behandling og blir ikke fullt så dårlig. Selv var jeg vel ikke blant de som ble dårligst, men var 100% sykmeldt da jeg også hadde 2 barnehagebarn å ta meg av.

Det høres heldigvis ut som de fant det tidig hos deg. Men selv med lokal spredning så er heldigvis overlevelsesraten god. Fokuser på det. Fikk selv brystkreft for 14 år siden i en alder av 35 år. Spredning til nesten alle lymfer i armhulen. Det har vært en lang og tøft reise med masse behandling og operasjoner. Selv etter å ha blir erklært kreftfri har den vært tøft. Pga alvorligheten av min kreft- ikke hormonfølsom og HER+ samt spredning fikk jeg mye og agressiv behandling som har gjort at jeg  aldrig kommer tilbake til der jeg var før kreften mtp helsa. Men det er bedre enn en et-roms under bakken. Mitt mål var å se mine gutter blli voksen og det mål har jeg snart nådd.

For meg var det værste med det hele å miste kontrollen- både over min egen kropp og hva som skulle skje og delvis også min fremtid. Det eneste jeg kan si er at du må bare komme deg gjennom dette og det kan du. Fokuser på å ta en dag av gangen og ikke tenk så mye på hva som ligger videre frem.

Som du kanskje forstår er ikke en kreftreise en reise hvor andre har fasiten. Erfaringer avhenger av sykdommen, behandlingsopplegget, støtte osv.

Lykke til. Dette klarer du.

Anonymkode: 39fe6...94f

[AnonymBruker]

Ønsker deg god bedring, gode tanker, kampvilje til å slå dette svineriet! Stor klem fra meg ❤️

Anonymkode: 5f988...1ce

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kreft, men en annen type. Jeg skjønner godt at du googler som en gal nå, men det bør du slutte med. Overlat ansvaret for behandlingen til legene dine. Stol på at de er oppdaterte og finner den beste behandlingen for deg. Tenk at nå er du i behandling, flott at det ble oppdaget, resten overlater jeg til fagfolk. Du blir bare forvirret og oppkavet av å prøve å orientere deg blant alle kildene der ute. Det går helt sikkert fint. 

 

Anonymkode: b2934...919

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt brystkreft, men en annen type. Det var også en svulst uten spredning, og jeg fikk raskt beskjed om at prognosene var gode. 

Ser du også har fått gode prognoser, hold fast på det😊 Å ikke google, det kan skremme selv fanden på flatmark. Hold deg til hva legene sier, og snakk heller med helsepersonell om du er bekymret. 

Det kommer sikkert til å bli vondt og vanskelig når behandlingen skal gjøres, men mitt tips er å ta en dag av gangen, be om hjelp om du trenger det, og ta godt vare på deg selv♥️ Det går over, og forhåpentligvis vil det bli bra til slutt. 

Selvfølgelig kan man få senskader, jeg har fått noen, det er kjipt og vanskelig, men mye kan man leve godt med videre. Jeg ble "friskmeldt" etter 5 år siden for noen få uker siden, og jeg kan konkludere med at jeg er ei erfaring rikere, og har fått litt senskader, men jeg lever fortsatt, og det skal jeg forhåpentligvis gjøre enda i mange år😊

Hold motet oppe, lykke til♥️

Anonymkode: 1a559...850

[AnonymBruker]

Tanten min har hatt brystkreft. Hun er frisk og lever i dag, det er flere år siden nå. Kulene ble fjernet ved brystreduksjon. Cellegift osv. Hun har det bra. Lykke til. ❤️❤️ 

Anonymkode: 18696...751

[AnonymBruker]

Det tas bare biopsi hvis det er mistanke om kreft, kan de allerede ut fra mammografi og ul si at det ikke er det, så tas det ikke biopsi. Så at de ga deg beskjed er faktisk helt normalt. Men kjipt å vente på svar så klart. De fleste opereres med brystbevarende kirurgi, så når kulen er liten og uten spredning er det lite sannsynlig at du må operere vekk hele brystet.

Anonymkode: 0c4a8...d64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg fikk beskjed på tlf jeg.
De ringte og sa; du har kreft du. 
Du får vente på en innkalling så snakkes vi der. 
 

Man får beskjeden på alle mulige måter tror jeg. 
Bare ikke sluk alt rått om de sier at du kan begynne å jobbe igjen om 3-4 mnd etter stråling feks.  Du kan bli veldig dårlig så bare forbered deg litt på at det kan skje. 
Jeg ble operert og strålet i 2004 og er idag nesten helt sengeliggende pga senvirkninger etter behandlingene. 
Ikke for å skremme, bare som opplysning

Ønsker deg masse lykke til💜

og tvi tvi

Anonymkode: 61e53...ba1

Flere burde fortelle mer om hvordan livet etter behandling er for mange tror man blir som før når man er "frisk" fra kreft men sannheten er at utrolig mange sliter med fatigue og ender opp som delvis ufør.

Anonymkode: a38db...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Flere burde fortelle mer om hvordan livet etter behandling er for mange tror man blir som før når man er "frisk" fra kreft men sannheten er at utrolig mange sliter med fatigue og ender opp som delvis ufør.

Anonymkode: a38db...800

Men mange blir jo som før også. Det er det som er så snålt. Noen går rett tilbake til det gamle livet, noen får senskader som er til å leve med med litt tilpasning, andre blir helt ødelagt. Og ingen vet hvilken gruppe man havner i på forhånd (noen risikofaktorer er det jo- høy alder og dårlig allmenntilstand, hvilken type cellegift, hvor inngripende operasjon etc. Men mye er fremdeles uvisst. Selv ble jeg ganske redusert etter behandling, mens mine tre gode venninner som jeg møtte på kurs ikke har andre plager enn litt nervøsitet før kontroller og et arr på puppen).

Liker ikke så godt å gi råd av nettopp den grunn, men tror et fornuftig utgangspunkt er å være forsiktig optimist. Det hjelper jo ikke å bekymre seg på forhånd... det er kanskje det eneste positive jeg har fått ut av kreften, at jeg skjønte hvor bortkastet bekymringer er

TS, jeg valgte ikke rekonstruksjon, det blir så mye mer omfattende inngrep da og det orket jeg ikke. Har vært åpen for å endre mening i ettertid, men det plager meg ikke å bare ha ett bryst så jeg lar det bare være sånn

Anonymkode: 21121...f6d

[AnonymBruker]

Først og fremst, 1000 takk til alle som har svart, delt tanker og erfaringer og råd, og for alle heiarop og gode tanker, det betyr faktisk veldig mye for meg at dere tok dere tid til det... Lærerikt å lese om ulike opplevelser og tanker rundt en så alvorlig hendelse, og jeg blir oppriktig glad og rørt av omtanken deres! ♥️ svarer en del av dere i tur og orden, ellers leser jeg alle svarene med stor interesse! ☺️

Million skrev (18 timer siden):

En av mine beste venninner fikk brystkreft for et par år siden. Hun måtte da begynne på medisiner som satte i gang overgangsalderen og dempet østrogenproduksjonen i kroppen, fordi det er hormonet som "mater" kreftcellene, fortalte hun meg. Jeg antar at du også da vil måtte begynne på denne medisinen (som du må ta til det er sikkert at du av naturlige grunner har vært gjennom en overgangalder og derfor ikke lenger vil produsere østrogen selv).

Du kan jo spørre om dette når du skal inn. 

Ja, det stemmer det du skriver, men bare for svulster som er hormonsensitive.. det er så mange ulike typer, har jeg lært nå, og hvis kulen er hormonsensitiv så vil man bremse østrogenproduksjonen og settes i kunstig overgangsalder. Men ikke alle svulster er det, så jeg er spent på hvilken type min er.... Har imidlertid lest at flertallet nok er av denne typen.. 😕 ts

 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg fikk beskjed på tlf jeg.
De ringte og sa; du har kreft du. 
Du får vente på en innkalling så snakkes vi der. 
 

Man får beskjeden på alle mulige måter tror jeg. 
Bare ikke sluk alt rått om de sier at du kan begynne å jobbe igjen om 3-4 mnd etter stråling feks.  Du kan bli veldig dårlig så bare forbered deg litt på at det kan skje. 
Jeg ble operert og strålet i 2004 og er idag nesten helt sengeliggende pga senvirkninger etter behandlingene. 
Ikke for å skremme, bare som opplysning

Ønsker deg masse lykke til💜

og tvi tvi

Anonymkode: 61e53...ba1

Så utrolig leit å lese at du har fått så langvarige og alvorlige senvirkninger.. 💔 Jeg var ikke klar over at stråling også kan gi så tunge bivirkninger ;(  Det alle frykter er jo cellegiften.. Var du spesielt uheldig, var det noe som gikk galt, eller er det sånt som bare kan skje...? Masse gode tanker til deg! det er urettferdig når slikt skjer og man blir et "uskyldig offer" for noe man ikke kan unngå. ❣️ts

 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ville bare si masse god bedring.
Dette skal du komme deg igjennom 

❤️

sender varme tanker og klemmer fra Trondheim 

Anonymkode: 6300f...597

Tusen tusen takk!! 🌸Jeg setter pris på omtanken 🥰 ts

Maylinn0205 skrev (18 timer siden):

Kjære deg… jeg har ikke vært gjennom dette så kan ikke si jeg vet hvordan du har det, men når det er sagt så var min mor i en ganske lik situasjon som deg for noen år siden, Der ble det også oppdaget en liten liten kul på en rutinekontroll, og etter flere undersøkelser viste deg seg også at denne var lavgradig og uten spredning- noe som var veldig positivt mtp videre behandling! For henne holdt det med operasjon, et ukomplisert og rutinemessig inngrep de er godt vandt med å utføre. Etter dette fikk hun stråling over endel uker for å være helt sikker. Hun var litt ekstra trøtt under behandlingen men har ikke hatt noen som helst senvirkning og kontrollene i etterkant har gått strålende og alt ser bra ut. Hun jobbet gradert i endel måneder, og selv om hun følte seg i veldig fin form etterhvert så anbefalte fastlegen og gradere sakte men sikkert oppover og dette fungerte veldig bra for henne. 
Kreft er alvorlig og overveldende , likevel lærte vi av denne episoden at kreft trenger ikke alltid bety vekttap, hårtap , lange sykehusopphold , cellegift, nedsatt immunforsvar, tøffe senvirkninger ++++, men dette er ofte de stereotypiske tankene vi har om kreft- og med god grunn på én måte, for dessverre er det mange som får den veien videre i det også som vi ser og leser om- men dette er langt ifra tilfellet for alle. Jeg heier på deg og håper og tror dette går veldig bra! 

min mor fikk tilbud om gentest ettersom det er litt historikk i nær familie. 
Du kommer til å få mye og god informasjon på sykehuset , og bare det tror jeg vil betrygge deg mer. Det finnes også likepersoner man kan ta kontakt med om man ønsker kontakt med personer som er eller har vært i lignende situasjon. Dette vil du også få informasjon om. Gi plass til de vonde tankene om de dukker opp og prat om dét, og så håper jeg du klarer å gi plass til håp og fightervilje også! Oppi det hele kan man jo også se positivt på at brystkreft har generert mye oppmerksomhet, inntekter og dermed også godt forskningsgrunnlag gjennom flere år! 

lykke til! Heiarop herfra. 

Tusen takk, og takk for at du delte dette, det hørtes ut som et "greit" forløp når det først er funnet kreft, og godt å høre at alt har gått fint med moren din..!🙏🌸 Det var fint du skrev dette med at kreft ikke nødvendigvis tilsvarer alle disse trasige tingene vi veldig fort ser for oss (og som var det som gjorde at jeg fikk så sjokk da hun sa ordet, vi har jo alle noen sånne bilder).. takk for tips om likepersoner også, merker at jeg nok vil ha behov for å snakke med noen som har vært der selv. Og som var grunnen til at jeg skrev her.. for man føler seg jo temmelig alene når ingen rundt deg er i dette løpet selv. Og absolutt; det har vært mye fokus og forskning på brystkreft, heldigvis.. jeg er glad for det. ♥️ts

NatNat skrev (18 timer siden):

Min mor fikk brystkreft for 20 år siden. En liten kule som deg, uten spredning. Hun ble operert og fikk kun stråling etterpå. Ingen chemio. Hun lever fremdeles og det kom aldri tilbake 🙂

Så godt å høre at alt gikk fint og uten tilbakefall.. 🙏♥️ts

Anonymkode: 41204...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er en tøff beskjed å få. Husk selv at jeg var helt lammet i lang tid etter jeg fikk beskjeden. Klarte ikke ta inn over meg at jeg hadde fått kreft og hvordan dette vil påvirket mitt liv eller kanskje mangel på liv. Brystkreft er ikke en homogen krefttype- det er mye som anhenger av typen (hormonfølsom eller ikke, HER positiv eller ikke, spredning eller ikke osv) så hva som gjelder for deg behandlingsmessig er ikke altid enkelt å gi info om. Noen får mye behandling og blir veldig dårlig, andre får samme behandling og blir ikke fullt så dårlig. Selv var jeg vel ikke blant de som ble dårligst, men var 100% sykmeldt da jeg også hadde 2 barnehagebarn å ta meg av.

Det høres heldigvis ut som de fant det tidig hos deg. Men selv med lokal spredning så er heldigvis overlevelsesraten god. Fokuser på det. Fikk selv brystkreft for 14 år siden i en alder av 35 år. Spredning til nesten alle lymfer i armhulen. Det har vært en lang og tøft reise med masse behandling og operasjoner. Selv etter å ha blir erklært kreftfri har den vært tøft. Pga alvorligheten av min kreft- ikke hormonfølsom og HER+ samt spredning fikk jeg mye og agressiv behandling som har gjort at jeg  aldrig kommer tilbake til der jeg var før kreften mtp helsa. Men det er bedre enn en et-roms under bakken. Mitt mål var å se mine gutter blli voksen og det mål har jeg snart nådd.

For meg var det værste med det hele å miste kontrollen- både over min egen kropp og hva som skulle skje og delvis også min fremtid. Det eneste jeg kan si er at du må bare komme deg gjennom dette og det kan du. Fokuser på å ta en dag av gangen og ikke tenk så mye på hva som ligger videre frem.

Som du kanskje forstår er ikke en kreftreise en reise hvor andre har fasiten. Erfaringer avhenger av sykdommen, behandlingsopplegget, støtte osv.

Lykke til. Dette klarer du.

Anonymkode: 39fe6...94f

Kjære deg, dette hørtes utrolig tøft ut...!🥺 To små barn og en såpass alvorlig/aggressiv type med spredning og tung behandling.. men som du sier: du fikk i alle fall hjelpa du trengte, du fikk se barna bli store og de lever ..♥️ Skjønner så godt hva du sier om tap av kontroll, det er jo noe av det verste. og det var akkurat det jeg kjente på da radiologen sa til meg på mammografi at dette ser ut som kreft.. der og da tok hun vekk kontrollen over kroppen min og livet mitt, fremtida.. Hadde hun hatt flere svar til meg der og da ville jeg fått litt mer kontroll tilbake.. Og jeg håper at flere møter med sykehuset vil gi meg tilbake noe av kontrollen i alle fall. Men når diagnosen først settes er det lett å bli bekymra og redd.. jeg falt med det samme inn i en virvelvind av "tenk hvis-tanker", om barna, om fremtida, hvor lang tid man får på jorda.. Jeg prøver nå å holde fast ved at jeg ser ut til å ha en lavgradig svulst uten spredning, det lover bra. glad du kom deg gjennom dette, det er sterkt..🌸ts

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ønsker deg god bedring, gode tanker, kampvilje til å slå dette svineriet! Stor klem fra meg ❤️

Anonymkode: 5f988...1ce

Tusen tusen takk...!! ♥️🙏jeg skal gjennom og forbi det her.. heldigvis bor jeg i Norge i 2024 og har fantastiske muligheter til å få den beste behandlinga fremover.. Gjelder bare å slippe den motstanden og tanken om at man ikke VIL forholde seg til det.. For faktum er at jeg har ikke valget, jeg må.. klem 🤗

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har hatt kreft, men en annen type. Jeg skjønner godt at du googler som en gal nå, men det bør du slutte med. Overlat ansvaret for behandlingen til legene dine. Stol på at de er oppdaterte og finner den beste behandlingen for deg. Tenk at nå er du i behandling, flott at det ble oppdaget, resten overlater jeg til fagfolk. Du blir bare forvirret og oppkavet av å prøve å orientere deg blant alle kildene der ute. Det går helt sikkert fint. 

 

Anonymkode: b2934...919

Leit å høre at du også har hatt kreft.. 😔 men godt du klarte å slå den! ♥️ja, jeg er ram på å google... men så er jeg også forsker av yrke, og har en iboende trang til å *forstå alle sammenhenger, årsaker, statistikk, behandlingsopplegg og prognoser... jeg er dog selektiv med kildene og forholder meg til fakta. Føler det har gitt meg mye kontroll å lære mest mulig om de ulike typene og mekanismene (samtidig som jeg er fryktelig nysgjerrig fra naturens side på hvorfor ting er som de er ). Føler meg på et vis mer forberedt også, når jeg vet at det kan være en sånn eller sånn type som kan medføre slik eller sånn behandling. Men jeg er nok litt yrkesskada, og har nok ikke vondt av å slappe av litt med den kontrollen og bare lene meg på legene og deres valg heller..! jeg håper også at dette vil gå bra.. er bare en vei å komme dit at man lander i at slik er det jammen fatt, med meg nå.. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har ikke hatt brystkreft, men en annen type. Det var også en svulst uten spredning, og jeg fikk raskt beskjed om at prognosene var gode. 

Ser du også har fått gode prognoser, hold fast på det😊 Å ikke google, det kan skremme selv fanden på flatmark. Hold deg til hva legene sier, og snakk heller med helsepersonell om du er bekymret. 

Det kommer sikkert til å bli vondt og vanskelig når behandlingen skal gjøres, men mitt tips er å ta en dag av gangen, be om hjelp om du trenger det, og ta godt vare på deg selv♥️ Det går over, og forhåpentligvis vil det bli bra til slutt. 

Selvfølgelig kan man få senskader, jeg har fått noen, det er kjipt og vanskelig, men mye kan man leve godt med videre. Jeg ble "friskmeldt" etter 5 år siden for noen få uker siden, og jeg kan konkludere med at jeg er ei erfaring rikere, og har fått litt senskader, men jeg lever fortsatt, og det skal jeg forhåpentligvis gjøre enda i mange år😊

Hold motet oppe, lykke til♥️

Anonymkode: 1a559...850

Takk for det..! Og gratulerer med nylig friskmelding, det må jo være en milepæl i et sånt løp.. 🌸 selv om det er leit at du har fått senskader.. 😔 En dag av gangen ja, det har flere her nevnt. Det er jo en kunst, så enkelt men så vanskelig. jeg skal øve på det! Googlinga ja, svarte på det i innlegget ovenfor. Det har gitt meg en form for kontroll, føler jeg, å VITE mye om dette her. Men jeg bør nok øve meg litt mer på å slippe det kontrollbehovet litt og bare være pasient litt. ♥️ ts

Anonymkode: 41204...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tanten min har hatt brystkreft. Hun er frisk og lever i dag, det er flere år siden nå. Kulene ble fjernet ved brystreduksjon. Cellegift osv. Hun har det bra. Lykke til. ❤️❤️ 

Anonymkode: 18696...751

Tusen takk for det, og godt å høre at det gikk bra med tanten din! ♥️

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det tas bare biopsi hvis det er mistanke om kreft, kan de allerede ut fra mammografi og ul si at det ikke er det, så tas det ikke biopsi. Så at de ga deg beskjed er faktisk helt normalt. Men kjipt å vente på svar så klart. De fleste opereres med brystbevarende kirurgi, så når kulen er liten og uten spredning er det lite sannsynlig at du må operere vekk hele brystet.

Anonymkode: 0c4a8...d64

Ja, veldig kjipt å vente på svar. Jeg snakket med ei som har ei venninne som er kreftlege og hun hadde faktisk sagt at de egentlig ikke skal si på mammografi at det er snakk om kreft. Biopsien skal egentlig være klar først og så skal man få telefon om det i etterkant (sa iaf denne legen).. Men sånn ble det, jeg måtte gå noen uker med vissheten om det var det, men uten noen svar om type, behandling osv. Det blir antakelig brystbevarende kirurgi ja, og det er jeg veldig glad for. ♥️ts

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Flere burde fortelle mer om hvordan livet etter behandling er for mange tror man blir som før når man er "frisk" fra kreft men sannheten er at utrolig mange sliter med fatigue og ender opp som delvis ufør.

Anonymkode: a38db...800

Ja, jeg er klar over at fatigue er en vanlig senvirkning, spesielt av cellegiften. Det må være utrolig tøft. Men som andre her skriver, noen får ingen plager heller. Jeg håper bare veldig på det beste for meg selv, så klart.. 🙏ts

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men mange blir jo som før også. Det er det som er så snålt. Noen går rett tilbake til det gamle livet, noen får senskader som er til å leve med med litt tilpasning, andre blir helt ødelagt. Og ingen vet hvilken gruppe man havner i på forhånd (noen risikofaktorer er det jo- høy alder og dårlig allmenntilstand, hvilken type cellegift, hvor inngripende operasjon etc. Men mye er fremdeles uvisst. Selv ble jeg ganske redusert etter behandling, mens mine tre gode venninner som jeg møtte på kurs ikke har andre plager enn litt nervøsitet før kontroller og et arr på puppen).

Liker ikke så godt å gi råd av nettopp den grunn, men tror et fornuftig utgangspunkt er å være forsiktig optimist. Det hjelper jo ikke å bekymre seg på forhånd... det er kanskje det eneste positive jeg har fått ut av kreften, at jeg skjønte hvor bortkastet bekymringer er

TS, jeg valgte ikke rekonstruksjon, det blir så mye mer omfattende inngrep da og det orket jeg ikke. Har vært åpen for å endre mening i ettertid, men det plager meg ikke å bare ha ett bryst så jeg lar det bare være sånn

Anonymkode: 21121...f6d

Nettopp.. jeg tenkte det samme selv i går, faktisk.. Hvor bortkasta bekymringer er, det hjelper lite å bekymre seg på forhånd. Jeg har alltid hatt litt helseangst selv, vært redd for det ene og andre, prøvd å leve riktig. Men.. man kan faktisk ikke kontrollere alle faktorer rundt seg. skal prøve å bli flinkere til å bare leve og være, uten all verdens forhåndsregler og risikoanalyser ☺️ Godt å høre at du kom deg gjennom reisa og lever godt med hvordan ting en gang ble.. ♥️ts

Anonymkode: 41204...64d

[malifika]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg fikk beskjed på tlf jeg.
De ringte og sa; du har kreft du. 
Du får vente på en innkalling så snakkes vi der. 
 

Man får beskjeden på alle mulige måter tror jeg. 
Bare ikke sluk alt rått om de sier at du kan begynne å jobbe igjen om 3-4 mnd etter stråling feks.  Du kan bli veldig dårlig så bare forbered deg litt på at det kan skje. 
Jeg ble operert og strålet i 2004 og er idag nesten helt sengeliggende pga senvirkninger etter behandlingene. 
Ikke for å skremme, bare som opplysning

Ønsker deg masse lykke til💜

og tvi tvi

Anonymkode: 61e53...ba1

Dette her hører jo under en skrekkhistorie! Der 20 år siden du ble behandlet, så ditt bidrag er nokså utdatert. På disse årene har behandlingen av kreft utviklet seg betraktelig og stråling brukes kun i sjeldne tilfeller. Så selv om du ikke mener å skremme så er det jo nettopp det du gjør når du "opplyser" om din egen invaliditet etter behandling.