Foreldrene mine skal få barn igjen...

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en mann som var 8 år eldre enn jeg og hadde 2 barn fra før. Jeg ble gravid som 40 åring, hans datter på 21 reagerte likt - var sjalu, mente at han blir dårlig far, sluttet å kommunisere med meg. Hun satt aldri som barnevakt, aldri ville gjøre noe sammen. Min sønn går på skolen nå og hans datter har fortsatt ikke  godtatt at vi fikk barn sammen. 

Anonymkode: 675c5...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Takk, jeg skal prøve å være god søster. Fins vel ingen bruksanvisning, men jeg skal prøve

Anonymkode: d851d...ebc

Det er bra! Mer enn det kan du ikke gjøre. Jeg skjønner du synes det er vanskelig. 

Anonymkode: 64ac2...183

[AnonymBruker]

Først og fremst synes jeg du framstår som veldig reflektert over egne følelser rundt dette! Du gir uttrykk for at foreldrene dine har forbedret seg siden du var barn, og det kan nok godt være de vil være bedre foreldre med litt mer livserfaring. Det er helt naturlig at du kan oppleve dette sårt og føle misunnelse. Jeg håper du kan akseptere at du føler det sånn, uten at denne følelsen skaper problemer mellom deg og ditt søsken. Det kan være du vil ha et ekstra behov for å bearbeide din egen barndom i den forbindelse. 

Når det gjelder oppdragelsen, tenker jeg umiddelbart at det er klokt å "la dem oppdra i fred", innenfor rimelighetens grenser, særlig om dine foreldre ikke er så gode på å ta kritikk. Er det mer alvorlige ting, stiller det seg så klart annerledes.

Ellers er det helt naturlig at relasjonen mellom deg og ditt søsken vil bli annerledes enn om dere var nærmere i alder. I praksis blir du kanskje mer ei tante. Kjenn litt på hvor mye det passer deg å involvere deg. Kanskje vil du oppleve det som veldig givende å få et søsken, selv om relasjonen blir litt annerledes enn typiske søskenforhold.

Anonymkode: 96d0f...d73

[Elenapenapota]

Jeg har 5 søsken, 4 av de er halvsøsken og mye yngre. 
Min mor fikk en skikkelig attpåklatt når jeg var 19, og min søster 14. Holder fokuset der siden resten av søsknene er hos min far og vi er ikke så tett. 
 

Idag er jeg 34, min søster 15. Vi har ett godt forhold! Mer som tante kanskje, men det er også veldig fint! Det er fint å hjelpe til og stille opp, både som barnevakt eller på fritidsaktiviteter osv. Hun setter tydelig pris på det, og har alltid vert opptatt av sine søsken selv om man ikke har vokst opp sammen eller faktisk bodd sammen. 

Oppdragelse og oppvekst blir selvfølgelig forskjellig! Både på grunn av at tidene endrer seg, både teknologi, foreldrestil og foreldre som har trygghet i rollen fordi de har vert gjennom det før. 
Samme gjelder det å bli litt skjemt vekk, og det er mindre krav og regler til en attpåklatt.. dette kan irritere meg, men det er faktisk ikke jeg som er foreldrer her. Jeg kan faktisk skumme fløten litt, og kose meg som søsken/tante. 
Om du opplever at de ikke stiller opp slik du sier ang din oppvekst, kanskje du kan stille opp? Kun dersom dette er noe DU ønsker, men det kan hende du faktisk har lyst å være tilstede og vil bli veldig glad i ditt søsken. 
 

Følelsen angående både sjalusi og at du nå er voksen, forstår jeg godt. Følte på akkurat det samme! Men så blir det alikevell veldig bra. 🙂 

[AnonymBruker]

Vel jeg er 44, har barn på 25 og 23 og en lillebror på 2.

Ikke et sekund sjalu, jeg synes det er flaut og ekkelt. Stemoren min er yngre enn flere av oss søsknene.

Det er dine foreldre som får et barn til, du stiller kun opp hvis du ønsker

Anonymkode: 6f029...68e

[AnonymBruker]

Jeg fikk en lillebror da jeg var 32, riktignok halvbror på min fars side. Min far (og mor) var ikke verdens beste foreldre for meg.

Det var ekstremt mye kjeft og sinne, mye krangling i huset. Min mor har til en viss grad anerkjent dette i senere tid og beklaget. Men min far stiller seg helt uforståelig til at han var så sinna. Heldigvis er han en helt annen far for min lillebror enn han var for meg. 

Nå viste det seg at min stemor var klin sprø og etter hvert ble hun og pappa skilt og han fikk full omsorg. Det ble mange bekymringsmeldinger til barnevernet. Jeg passer min bror av og til da jeg har et barn på samme alder. Jeg er mer tante for han enn søster. 

Jeg håper dine foreldre blir bedre omsorgspersoner enn de var for deg. Ville fulgt litt ekstra med og sett at ditt nye søsken har det greit. 

Jeg følte forresten også på sjalusi den første tiden, siden min far var så annerledes med min bror. Men jeg tenker nå at det er bedre han er snill med broren min enn at han var så forbanna sint som han var på meg. 

Anonymkode: dcf42...726

[AnonymBruker]

Min far fikk ett nytt kull når jeg var i midten av tyveårene. Da hadde jeg allerede to helsøsken som var 8- og 10år yngre. 
 

For helsøskene mine var det mye forventet barnepass i oppveksten, det var en del av ukespengene. Vi har i dag ett godt søskenforhold, men jeg er fortsatt veldig storesøster for dem enda - selv om de nærmer seg tredve, så helt likestilte er vi ikke.

Med det nye kullet så er jeg selvsagt søster av tittel, men utøvende tante. Faren min er for gammel og «ferdig» med unger til at han i det hele tatt burde fått flere enn oss andre 3, og jeg merker tidlig at jeg fikk et veldig behov for å kompensere for dette, mye fordi moren deres passer veldig godt sammen med pappa på akkurat dét området. De har en felles hobby som de dyrker og som tar mye tid, og jeg synes ungene blir lite møtt av dem. Jeg har hatt (og har) veldig stor glede av mine yngre søsken, og det er godt å kjenne på at jeg er en ressursperson i livet deres.

Jeg fikk barn sent, og de er gode onkler og tanter til mine barn❤️ Vi kommer nok aldri til å få et typisk søskenforhold, men jeg ser ikke hvorfor det ene skulle være bedre enn det andre i vår situasjon.

Anonymkode: 9cfbd...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2024 den 12.20):

Skjønner vikelig ikke at så gamle kvinner tør å fortsette som avlskyr. 

for en utdatert holdning! Og kalle folk for avlskyr.... herregud, så trangsynt. Ingen problematikk for kvinner å få barn i 40-årene så lenge de har god helse. Mange barn som blir født av kvinner i den aldersklassen, det er bare en fordel. Kvinnene er mer trygge, har mer kunnskap og takler ting på en annen måte. 

 

Ts, slapp helt av. Du blir nok ikke misbrukt som barnevakt, og jeg tror du kommer til å få et helt annet forhold til denne babyen enn du selv tror. Det blir alltid annerledes enn man tror - gjerne bedre

lykke til mammaen din og gratulerer som kommende storesøster

Anonymkode: 71a09...7c0

[Annig]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2024 den 12.14):

Jeg er enebarn (23) og fikk akkurat min første "voksenjobb" etter fullført studie. Sier bare det for å stresse aldersforskjellen her. Mamma fikk meg tidlig, og nå er hun i 40-årene og har fortalt meg at hun venter barn igjen. Jeg har blandede følelser... Jeg blir jo teknisk sett søster, men jeg føler at jeg kommer til å bli mer en tante for denne ungen. Jeg syns også ikke at foreldre mine er egnet til å være foreldre. Det var mye i barndommen min jeg fortsatt prøver å deale med. De er bedre nå, men jeg er redd for at de kommer til å gjøre med han/henne som de gjorde mot meg. På den andre siden føler jeg meg litt misunnelig? Som sagt er de bedre nå, så han/henne kommer så klart ikke til å ha det like ille som meg. Er det slemt av meg å misunne en ufødt bror/søster? Bør jeg være på vakt for å sørge for at de ikke behandler barnet som de behandlet meg? Eller har det ingenting med meg å gjøre, og jeg må bare la dem oppdra barnet i fred? Jeg kjenner ingen andre som har så stor aldersforskjell på en søster/bror. Jeg hadde satt pris på råd. Jeg må stresse at jeg ikke bare føler negativt om dette. Jeg er glad for å få et søsken, jeg har jo aldri hatt det før. Det er spennende. Men jeg har jo også alle disse underliggende følelsene til mine foreldre som jeg er redd kommer i veien.

Anonymkode: d851d...ebc

Det er ingenting du kan gjøre med det valget. Det vil skje uansett. Du har ikke et foreldreansvar overfor ditt lillesøsken og håper heller ikke du tar det ansvaret på deg. Følelsene du har etter å ha vært enebarn, samtidig ha dårlige opplevelser fra egen barndom tror jeg er svært naturlig❤️

Fordelen er at mest sannsynlig blir du veldig glad i denne lille personen og hun eller han vil få en omsorgsperson mer enn det du hadde som kanskje ønsker å være med på noen ting som dine foreldre ikke var med for deg. Ikke fordi du må,en kanskje du kommer til å ønske det. Søskenet ditt vil også være beriket med enda en ressurssterk voksenperson/omsorgsperson (utifra at du allerede viser bekymring overfor han eller henne, du har gjennomført studie og du har fått deg jobb)

Jeg har erfaring med yngre søsken med samme aldersforskjell og det blir anderledes enn et søsken med 2-3års aldersforskjell. Samtidig vil det oppstå et sterkt bånd. Ja relasjonen vil kanskje heller føles som en tante e.lem det er ingenting negativt i det ❤️ 

Du har lov å kjenne på alle følelsene du har rundt dette, men jeg håper det vil gå mye bedre enn du frykter! Kanskje har foreldrene dine vokst mye de og❤️

[AnonymBruker]

Mamma fikk meg i alder av 40, og pappaen min forlot. Det var nok kjempetøft for min mamma, og det var såklart situasjoner som ikke var slik det burde, men noen ganger er det de kortene du får. Vet at søsken følte det flaut, men for en ressurs de var for meg.  Jeg ble tante etterhvert, og fikk god relasjon med barna. Da ble jeg brukt som frivillig barnevakt og plutselig var det jeg som ville unne dem noe kult eller opplevelser. Så de fikk igjen for det de la i vår relasjon. Nå er vi som søsken støttespillere for hverandre og voksen, men jeg kjenner på å være yngst, og potensielt kommer til å leve med en liten familie når jeg blir gammel. 

Mitt tips er å ta barnet med ut og finn på noe, hvis foreldrene dine trigger deg så mye. Legg mye i relasjonen, og prioriter den. For barnet og for deg. 

Anonymkode: fab22...c60

[AnonymBruker]

Jeg var 1 år eldre enn mitt tante barn og skjemtes og var litt flau over det. Det var ikke så moro for meg som barn og jeg misunte alltid de med unge pene mødre.

Anonymkode: b99b6...165

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2024 den 12.14):

Jeg er enebarn (23) og fikk akkurat min første "voksenjobb" etter fullført studie. Sier bare det for å stresse aldersforskjellen her. Mamma fikk meg tidlig, og nå er hun i 40-årene og har fortalt meg at hun venter barn igjen. Jeg har blandede følelser... Jeg blir jo teknisk sett søster, men jeg føler at jeg kommer til å bli mer en tante for denne ungen. Jeg syns også ikke at foreldre mine er egnet til å være foreldre. Det var mye i barndommen min jeg fortsatt prøver å deale med. De er bedre nå, men jeg er redd for at de kommer til å gjøre med han/henne som de gjorde mot meg. På den andre siden føler jeg meg litt misunnelig? Som sagt er de bedre nå, så han/henne kommer så klart ikke til å ha det like ille som meg. Er det slemt av meg å misunne en ufødt bror/søster? Bør jeg være på vakt for å sørge for at de ikke behandler barnet som de behandlet meg? Eller har det ingenting med meg å gjøre, og jeg må bare la dem oppdra barnet i fred? Jeg kjenner ingen andre som har så stor aldersforskjell på en søster/bror. Jeg hadde satt pris på råd. Jeg må stresse at jeg ikke bare føler negativt om dette. Jeg er glad for å få et søsken, jeg har jo aldri hatt det før. Det er spennende. Men jeg har jo også alle disse underliggende følelsene til mine foreldre som jeg er redd kommer i veien.

Anonymkode: d851d...ebc

Fikk en lillebror når jeg var 17år  , det var rart og avstanden lang mellom oss så vi har ikke mye kontakt i voksen alder.

Det ble enda mer sårt når den nye lille fikk alt opp i hendene og tatt godt vare på i forhold til meg. 

 

Anonymkode: 82876...ab3

[L0co]

Hei. Jeg fikk min første når jeg var 17. jeg har 4 barn. 21,12,9 og snart 3.. de er verdens beste venner. Godt forhold alle sammen. Eldste bor i kjellerleiligheten vår men er ofte oppe og barna er ofte nede. Så det er jo litt opp til deg hvordan du vil ha det sammen med barna. Jeg har stor aldersforskjell med mine søsken også og vi er alle gode venner selv om lillesøster ikke har startet med barn enda og jeg og broren min er ferdig. 😅 når det kommer til det andre hadde jeg ville skrevet ned tankene mine og gitt til foreldrene mine. Så ser de hva du tenker og føler. Man har ofte forskjellig syn på hva som har skjedd, men følelsene dine skal fortsatt taes på alvor. Det er vondt å sitte med slikt. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Jeg fikk en lillebror da jeg var 19.  Jeg husker det var veldig rart da mamma var gravid. Men vi har et veldig godt forhold i dag. Nå er jeg 40 og han er 21. Jeg er heldig ♡

Anonymkode: 637be...35a

[AnonymBruker]

Blir jo ikke helt det samme men jeg fikk mitt første søsken når jeg var 12, og nr 2 når jeg var 14. Og det var bare helt utrolig stas. Elsker brødrene mine over alt på jord. Selv om det føles som en stor aldersforskjell for deg så se på det som en gave❤️

Anonymkode: 50fb4...328

[AnonymBruker]

Min mor døde av kreft når jeg var 15 ,så pappa møtte en dame når jeg var 18 , og når jeg fikk så var jeg 21 og 24, min Bonusmor er like mye min mor som de 2 yngste,selvom min mor alltid vil være min mor, er jeg evig takknemlig at hun godnok meg, nå er vi 35,14 og 11 år, og jeg selv har fått 3 små som nå er 10, 8 og snart 1, så søskene mine ble Tante og onkel tidlig

Anonymkode: c13fe...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2024 den 12.14):

Jeg er enebarn (23) og fikk akkurat min første "voksenjobb" etter fullført studie. Sier bare det for å stresse aldersforskjellen her. Mamma fikk meg tidlig, og nå er hun i 40-årene og har fortalt meg at hun venter barn igjen. Jeg har blandede følelser... Jeg blir jo teknisk sett søster, men jeg føler at jeg kommer til å bli mer en tante for denne ungen. Jeg syns også ikke at foreldre mine er egnet til å være foreldre. Det var mye i barndommen min jeg fortsatt prøver å deale med. De er bedre nå, men jeg er redd for at de kommer til å gjøre med han/henne som de gjorde mot meg. På den andre siden føler jeg meg litt misunnelig? Som sagt er de bedre nå, så han/henne kommer så klart ikke til å ha det like ille som meg. Er det slemt av meg å misunne en ufødt bror/søster? Bør jeg være på vakt for å sørge for at de ikke behandler barnet som de behandlet meg? Eller har det ingenting med meg å gjøre, og jeg må bare la dem oppdra barnet i fred? Jeg kjenner ingen andre som har så stor aldersforskjell på en søster/bror. Jeg hadde satt pris på råd. Jeg må stresse at jeg ikke bare føler negativt om dette. Jeg er glad for å få et søsken, jeg har jo aldri hatt det før. Det er spennende. Men jeg har jo også alle disse underliggende følelsene til mine foreldre som jeg er redd kommer i veien.

Anonymkode: d851d...ebc

Mange får barn i 40-årene, så det er ikke SÅ gammelt (i alle fall ikke før 45). Det er ikke sikkert det er ønsket fra foreldrene dine sin side heller, men at de ikke ønsker abort. De har jo «bare» deg og har kanskje ventet på søsken? (Selv om det kom veldig sent). Som du skriver vil du nok være mer tante enn søsken siden du bor for deg selv, men om du ønsker kan du bli «supertante» og få et veldig godt forhold til søskenet ditt. Ikke som en jevngammel søsken, men som en nær person. Du kan ha hen på overnatting, ta hen med på ting du/dere liker. I tillegg til at det kan være fint for deg kan det også være godt for søskenet ditt å ha deg dersom dine foreldre ikke er så gode foreldre (uten at du skal føle du har ansvaret, det har foreldrene dine). Mange barn har andre voksne i nær relasjon som viktige personer i oppveksten ved siden foreldre. Jeg ville tatt kontakt med fastlegen og luftet «problemet», helsepersonell har kanskje noen gode råd, refleksjoner rundt situasjonen og tankene dine…?

Anonymkode: a6522...55a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.9.2024 den 12.39):

Nei, de tar ikke til seg kritikk veldig godt. Hvis det er noe jeg tar opp fra barndommen, sier dem gjerne "Det er ikke sånn jeg husker det." eller "Det skjedde aldri." De deltok aldri på skolearrangementer. Tanter og onkler pleier ikke å invitere dem til ting, etc. Jeg ga opp da jeg var tenåring, men hvis jeg må begynne å bli sånn "Hvorfor drar du ikke til X sin forestilling på skolen?" Det orker jeg ikke...

TS

Anonymkode: d851d...ebc

Om du vil kan du be om å bli invitert til skoleavslutninger, få kampoppsett til fotballkamper osv, DU kan være der, tenk så stas med søster/tante som heier? Og er ikke foreldrene der så er du der ❤️ du kan ikke forandre andre, men du kan gjørde det du vil. 

Anonymkode: a6522...55a

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken som er 20 år yngre. Vi er ikke samme kjønn. Har hatt et nært og godt forhold siden fødselen, selv om vi bodde noen timer fra hverandre. Vi var ofte sammen i helgene i oppveksten til den yngste, både hjemme hos foreldre og at søskenet kom til meg alene. Vi er begge voksne nå, og veldig gode venner. Absolutt et søskenforhold. Foreldrene våre har også klart å ta seg av han veldig bra, til tross for at de var godt over 40. 

Anonymkode: 6bf81...1fc

[Lorieen]

Jeg har 20,5 år mellom mitt eldste og mitt yngste barn. De har absolutt glede av hverandre, selv om relasjonen blir annerledes enn mellom søsken som er tette i alder og vokser opp sammen.