Velge eks samboer eller nåværende kjæreste? Stress, føleri og vanskelig veiskille

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Jeg får litt samvittighet for å ikke følge opp, mange gode råd her, og jeg ser jo at det er kollektivt at jeg blir utnyttet og muligens har opplevd emosjonell vold. Jeg vet jo dette , men jeg klarer ikke å føle verken sinne, eller noe annet. Det meste er vel resignasjon over at jeg alltid ender opp slik, med å måtte avlyse egne planer (skulle treffe en kollega etter jobb, og ut å spise med samboer etterpå) men sånn er det bare og vi må tilpasse oss. Anbefaling fra legen er å akseptere at jeg er enslig forelder, gå bort fra samværsavtale og tilrettelegge samvær utifra egne behov og ikke vike en tomme fra avtalte dager. 

Nå ble samvær på nytt avbrutt igår, og barnet mitt hadde bursdag, noe som gjorde at jeg ikke hadde forberedt så mye. Men min samboer stilte opp med å bake kake og jeg laget middag
 

Det er ikke tvil hos meg at jeg føler dyp trygghet og varme fra min samboer, en mann som bryr seg og som involverer seg mye i livet mitt. Han tar litt mer kontroll og styring der jeg er ettergivende. Han mener jeg er for tålmodig og givende til andre, og hjelper litt med grensesetting. 
Jeg føler meg heldig som har en mann som aksepterer situasjonen jeg er i, og som har virkelig hoppet inn i omsorgsrolle med begge beina. Spesielt når han egentlig ikke ville bli sammen med en enslig mor. Han var ærlig på det, men når han tok valget var vi en pakke deal. Han er så god, jeg blir emosjonell av å skrive om det. Jeg er virkelig heldig! ❤️ 

Anonymkode: b25a0...3f5

Hør på legen din, for det er det du må gjøre. Du må ta styring over eget (og barnas) liv, du må planlegge som om du er alene med barna og at far ikke er i bildet. Og om du - eller barna - har egne planer og far plutselig vil ha samvær, be ham om å lage en avtale på et annet tidspunkt (ikke involver barna i den situasjonen, fordi de vil komme i en lojalitetskonflikt). Ha en notatbok hvor du skriver ned all kontakt med barnefar, avtaler, sms, telefonsamtale, mail. Når ev. samvær gjennomføres, om det ble gjort etter avtale. Noter ALT! Og så ungenes være måte før, under og etter samvær med far.

 

Det høres ut som om du har funnet en virkelig god mann! Hold fast på ham! ❤️ 

Så herlig at han kastet seg rundt og laget både middag og kake til barnet ❤️

Anonymkode: e47ef...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

i mine øyne er han ikke en dårlig far. I mine øyne har hans alkohol og depresjon (i hvilken rekkefølge vet jeg ikke) ødelagt for oss - problemene hans startet ikke før etter noen år, og vi var sammen i 8 år. De siste 4 årene var gradvis verre og verre. 

Og for meg er det vel egen oppvekst som påvirker - at jeg føler meg som "the homewrcker"- sønnen min kunne komme hjem fra pappa besøk og spørre meg hvorfor jeg ikke vil bo med pappa. Han vil gjerne si "Jeg vil gjøre x og y, mamma, pappa, xxx(min samboer) , yyy(søsken) og alle kan være sammen". Dette er veldig sårt for meg, og jeg skulle gjerne hatt det slik. Det er også jeg som får aggresjonen som kommer fra sorg når barna ikke har sett pappaen på mange uker. Muligens så er det bare alle meldingene . 

Siste ordlyden fra barnefar var "Lykke til, håper det går til h med deg og din nye mann". - dette vr i forbindelse med innflyttelsen. og det er så.. jeg vet ikke. jeg føler egentlig meg bare nummen.- Det er over 2 år siden vi flyttet fra hverandre så jeg forstår ikke hvor alle følelsene hans kommer fra. 

Anonymkode: b25a0...3f5

Jo, han er en dårlig far! Og det er det viktig at du innser!

Det er to år siden dere flyttet fra hverandre, og de siste fire årene av forholdet ble han verre og verre, sier du.

Godt mulig han er deprimert, og et alvorlig alkoholproblem har han tydeligvis. Men nå har han hatt minst seks år på å skaffe seg profesjonell hjelp, trolig flere år enn det også, fordi slike problemer kommer ikke helt ut av det blå.

Fire år hvor han kunne vist at han tok ansvar for eget liv, egen helse og skaffe seg profesjonell hjelp for sine psykiske problemer og sin rusavhengighet. Men han valgte å ikke gjøre det. Han valgte rus og vold mot deg heller enn å jobbe for å beholde familien. Og med det utsatte han familien sin for ødeleggende vold! HAN er den som ødela familien!

Og selv de to årene som er gått etter du (heldigvis) kom deg ut av forholdet, så har han heller ikke villet ta ansvar for eget liv. På disse to årene har han tvert imot valgt å fortsette å skade deg og barna med å være j*vlig mot deg og vise barna at han er helt upålitelig, at barna betyr mindre for ham enn det meste annet i livet hans. Men å bryte avtalene om samvær så konsekvent som han har gjort, så har han også skadet egne barn. Går du tilbake til ham så blir du medansvarlig i å fortsette å skade barna. Det er jeg helt sikker på at du ikke vil gjøre mot egne barn!

Når han innså at du har funnet en ny mann så forstod han at han vil miste kontrollen han har følt han har hatt over deg og barna, selv om dere ikke har bodd sammen siste to år. Og dermed så forsøkte han å få tilbake den kontrollen med å komme med falske håp og falske lovnader til deg om at bare du kom tilbake til ham så ville alt bli bra. NEI! Å gå tilbake til ham ville ikke gitt ham noen motivasjon til å endre seg selv eller livet sitt! Det ville tvert imot vist ham at han ikke trenger å endre seg, at han fremdeles hadde kontroll over deg! Og han viser sin sanne natur nå som han sier han håper det går til h... med deg og kjæresten din. Og han forsøker å straffe deg ved å droppe barnet på barnets bursdag - helt blind for det faktum at han skader eget barn med å gjøre det.

Du MÅ se denne mannen for den han virkelig er! Du må slutte å se ham som den du en gang trodde han var, for han er ikke den personen og han har ikke vært det på veldig mange år! Den mannen han er i dag, det er en mann som ødelegger både deg og egne barn, en mann som ikke unner deg og barna å ha det godt, en mann som er en rusavhengig voldsutøver. DET er hvem han er. Om han skal endre seg må han gjennom år med behandling, mest trolig vil han falle tilbake mange ganger før han ev. greier å bli varig rusfri. Og du kan ikke tillate at dine barn skal måtte leve med denne instabiliteten 100 % av resten av sin oppvekst, for det hjemmet du og han hadde sammen minst siste fire årene, det var et voldelig hjem med rus i.

(Og joda, han har sikkert også noen gode sider, eller hadde, men rus og vold og det at han ikke unner deg og barna noe godt det er så skadelig at ev. gode sider ALDRI kan forsvare å gå tilbake til ham!)

 

Du MÅ ta av deg de skylappene du har gått med når det gjelder denne mannen - han er IKKE en god far! Og om han ikke tar tak i eget liv og går i langvarig behandling vil han heller aldri bli det!

 

Det er et godt tegn for din relasjon med barna at de tør komme til deg med sin sorg når far svikter dem på nytt og på nytt. Det viser at de er trygge på deg! Men det far har utsatt og utsetter dem for, det er så skadelig at jeg synes du skal be om råd av fagpersoner om hvordan du best kan støtte barna dine fremover. En sak der er å beskytte barna fra alle disse avtalene som far bryter, som best du kan. Så får det heller være en positiv overraskelse om han faktisk har samvær og det ev. er positivt. Du trenger ikke å rakke ned på far så barna hører det, men du skal heller ikke alltid forsvare far når barna sunt viser sin skuffelse og sorg. Du må finne måter å håndtere dette som gjør at du står støtt i dem og at du greier å lære ungene dine å stå så stødig som mulig i det også, at de forstår at dette ikke handler om dem eller at de ikke er bra nok. Det handler om at han er ikke er egnet som far - men du trenger hjelp til å håndtere dette, spesielt fordi du også føler så sterkt på dette sinnet mot ham. Du trenger også hjelp til å bearbeide de følelsene du har og alle de traumene som din eks har utsatt deg for! Så søk hjelp fra fagfolk både for din egen del og for barnas del! ❤️

Jeg er glad for at du har fått en mann som synes å bygge deg opp og gjøre deg sterkere! Tør å tro at du fortjener det, og at du er sterkere, at det er greit og til og med riktig å sette sunne grenser for både din og barnas del!

Tør å tro på at du og barna fortjener å ha det trygt og godt fremover! ❤️

Anonymkode: e47ef...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 19.44):

Familien har det absolutt ikke alltid best sammen.

Hans motivasjon kom i takt med tap, og dersom han har kke har funnet ny giv og noe i deg selv å være edru for, forsvinner jo den motivasjonen når han vinner dette tilbake..

Selvfølgelig skylder du ikke ham noe, og barna har det aller best med lykkelige foreldre som ikke mister håret fordi de lider i hverdagen.

 

Anonymkode: 90720...f17

Dette. 

Veldig mange menn som blir mast på i mange år, forandrer seg plutselig når det blir alvor og de innser at de virkelig kan miste samboer/kjæreste. Det viser bare at de KUNNE ha gjort det som trengtest alle disse årene føre, de bare GADD ikke.

For lite for sent.

Anonymkode: 5c562...ec4