Velge eks samboer eller nåværende kjæreste? Stress, føleri og vanskelig veiskille

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra min eksssmboer for to år siden pga alkohol bruk og andre ting, skal ikke gå inn på det men roten til alt var alkohol misbruket.

vi har to barn sammen.

 

jeg har strevd med mye etter brudd pga ansvar for relasjon mellom han og barna og en fengselslignende tilstand hvor det kunne være vanskelig å legge planer etc. 

jeg måtte blant annet nylig slutte i en trivelig jobb, har ikke fått tatt studiepoengene mine på 1.5 år og det har vært mye.

 

jeg traff tilfeldigvis en helt fantstisk mann gjennom felles kjente som er veldig seriøs med meg, og som aksepterer barna , og virkelig involverer seg for å lære de å kjenne. 
 

dette har gjort min ekssamboer fullstendig fortvilet og nå ber han meg om å avslutte for å flytte sammen. Alt er tilgitt (jeg hadde hatt flere sex partnere enn jeg fortalte han o starten og dette ble holdt mot meg i mange år) og han har sluttet å drikke.

han påstår hans manglende initiativ tol forbedring de 2.5 årene som er gått var at jeg sa det var over eller noe slikt.

argumenter om barnas beste etc blir brakt opp.
 

jeg drukner i samvittighet og hva som er rett. Jeg er veldig glad i barnefar men har ingen kjærlighet igjen. Han kan tilby meg økonomisk trygghet noe jeg setter høyt iom at jeg selv har lavinntekts lønn.

min nye kjæreste er som et «klikk» kunne høres i hjerte rett og slett, vi har så mye til felles, han er emosjonelt tilstede og drikker ingen alkohol men er aktiv med både meg og barna.

jeg syntes likevel samvittigheten gjør situasjonen utrolig sår. Det er alltid best å holde familien samlet, økonomisk vil det gi mye bedre framtid med ekssamboer, selv om min nåværende kjæreste også har god inntekt så vil vi ha separat økonomi. 
 

situasjonen med ekssamboer har gjort at jeg har mistet 12 kilo, halvparten av håret mitt og generelt har det tøft psykisk.

barna har godt forhold til far 

 

Anonymkode: b25a0...3f5

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at dette er noe å vurdere en gang???

Anonymkode: 96702...e28

[Ulven]

Det er ikke alltid best å holde familien samlet nei. Og her har du så mange gode grunner for å la være å gå tilbake, at jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor du engang vurderer dette. Du kan ikke ofre helsa di for noe som er skadelig!

Dette er en nobrainer fra min side. Gå videre med god samvittighet.

[AnonymBruker]

Å være sammen med noen for penger minner veldig om prostitusjon. Hvis det er noe du er komfortabel med, så kjør på med eksmann. Hvis ikke, skap deg ditt eget liv med trygg økonomi.

Anonymkode: 395f5...b1d

[AnonymBruker]

Familien har det absolutt ikke alltid best sammen.

Hans motivasjon kom i takt med tap, og dersom han har kke har funnet ny giv og noe i deg selv å være edru for, forsvinner jo den motivasjonen når han vinner dette tilbake..

Selvfølgelig skylder du ikke ham noe, og barna har det aller best med lykkelige foreldre som ikke mister håret fordi de lider i hverdagen.

 

Anonymkode: 90720...f17

[AnonymBruker]

Ikke noe å vurdere engang nei.

Anonymkode: f8e40...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Familien har det absolutt ikke alltid best sammen.

Hans motivasjon kom i takt med tap, og dersom han har kke har funnet ny giv og noe i deg selv å være edru for, forsvinner jo den motivasjonen når han vinner dette tilbake..

Selvfølgelig skylder du ikke ham noe, og barna har det aller best med lykkelige foreldre som ikke mister håret fordi de lider i hverdagen.

 

Anonymkode: 90720...f17

Det er dette jeg også føler og tenker. Jeg ventet tålmodig på at ting skulle endre seg, at han ble ferdig med oppussingen med all den ekstra tiden, at han tok fatt på egen helse men det skjedde ikke.

nå skapes det samvittighet på at dette var meg og at jeg dro som var grunnlag for manglende endring men om vi kan være en familie igjen så vil alt endres.

Jeg er livredd for å gjøre feil. Nå flytter faktisk jeg og kjæreste sammen om noen uker og jeg har ikke turd å si et ord for når han lærte om han nektet han å se barna i over 2 mnd , hentet ikke i barnehage , avbrøt ferie pg avtalene vi hadde lagt, som da gjorde at jeg måtte avlyse mitt. Og det er så mye som gjør at jeg føler det er feil.

og på tross av dette så har jeg denne samvittigheten og denne tanken «jammen kanskje ditt og kanske datt» 

det er psykisk ødeleggende rett og slett. Nå får jeg hjelp av legen min med grensesettingen og hen mener jeg har levd i psykisk vold over lang tid.

og likevel så tviler jeg, kjenner angsten for at jeg gjør feil. 

Anonymkode: b25a0...3f5

[AnonymBruker]

Du kan ikke seriøst vurdere å gå tilbake til eksen?

Først da du traff en virkelig god mann "våknet" eksen, og sluttet å drikke. Og nå skal han liksom leke familie med deg igjen.

Du ser at det ikke er troverdig av ham? Det var greit for ham å være uten deg, så lenge du ikke hadde en annen mann. Idet du fant en god mann, da ville han plutselig ikke "miste" deg. Men han mister deg jo ikke om du er sammen med den gode mannen, faktisk miste deg, det gjorde ekssamboeren da han nektet å slutte å drikke og skjerpe seg ellers mens han hadde deg. Dette handler om tap av kontroll og tap av ansikt for hans del, og da er det dessverre også mest sannsynlig at han og du går tilbake til gamle usunne mønster om dere ble sammen i dag. Han bekrefter det egentlig når han later som om han ikke ville ta opp at han liksom ville ha deg tilbake i de 2,5 årene som har gått før du nå traff den nye mannen. Han holdt i årevis mot deg at du ikke hadde utlevert alle detaljer om ditt tidligere sexliv - de følelsene vil mest trolig heller ikke ha endret seg hos ham. Og så bruker han nå argument med barna for å manipulere og kontrollere deg tilbake til seg. Ser du ikke hvor usunt dette er?

I tillegg har han etter det ble slutt med deg brukt barna og samvær for å forsure din tilværelse, stresse deg, ødelegge for at du skulle ha et eget liv. Seriøst, man kan ikke ha et godt forhold til en slik mann!

Om barna har et godt forhold til faren, sørg for å få en god samværsavtale  som far vil holde seg til. Barna trenger stabilitet og forutsigbarhet. Barna trenger ikke at du lever med en mann som roter med psyken din, ikke respekterer deg, sabotterer deg!

Om far ønsker et godt forhold til barna, så får han begynne å ta ansvar for egne barn og ikke stadig velge dem bort, som han i realiteten gjør når han ikke vil planlegge samværet. Og sørg for å ta bidrag gjennom Nav slik at far ikke kan bruke det økonomiske for å kontrollere deg!

Ikke kast bort et forhold til en virkelig god mann for å gå tilbake til en alkoholisert mann som psyker deg ned og ikke respekterer deg! Stå opp for deg selv og fortell ham at det er for sent å reparere forholdet mellom dere som har vært ødelagt i flere år før du gikk fra ham. Fortell ham at nå må fokuset være at dere begge to hver for dere sørger for å være så gode foreldre som mulig for barna, og at han ikke sabotterer samvær fremover, men tar ansvar og ikke skaper mer drama, men respekterer og aksepterer at forholdet mellom dere er endelig over.

Anonymkode: e47ef...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kan ikke seriøst vurdere å gå tilbake til eksen?

Først da du traff en virkelig god mann "våknet" eksen, og sluttet å drikke. Og nå skal han liksom leke familie med deg igjen.

Du ser at det ikke er troverdig av ham? Det var greit for ham å være uten deg, så lenge du ikke hadde en annen mann. Idet du fant en god mann, da ville han plutselig ikke "miste" deg. Men han mister deg jo ikke om du er sammen med den gode mannen, faktisk miste deg, det gjorde ekssamboeren da han nektet å slutte å drikke og skjerpe seg ellers mens han hadde deg. Dette handler om tap av kontroll og tap av ansikt for hans del, og da er det dessverre også mest sannsynlig at han og du går tilbake til gamle usunne mønster om dere ble sammen i dag. Han bekrefter det egentlig når han later som om han ikke ville ta opp at han liksom ville ha deg tilbake i de 2,5 årene som har gått før du nå traff den nye mannen. Han holdt i årevis mot deg at du ikke hadde utlevert alle detaljer om ditt tidligere sexliv - de følelsene vil mest trolig heller ikke ha endret seg hos ham. Og så bruker han nå argument med barna for å manipulere og kontrollere deg tilbake til seg. Ser du ikke hvor usunt dette er?

I tillegg har han etter det ble slutt med deg brukt barna og samvær for å forsure din tilværelse, stresse deg, ødelegge for at du skulle ha et eget liv. Seriøst, man kan ikke ha et godt forhold til en slik mann!

Om barna har et godt forhold til faren, sørg for å få en god samværsavtale  som far vil holde seg til. Barna trenger stabilitet og forutsigbarhet. Barna trenger ikke at du lever med en mann som roter med psyken din, ikke respekterer deg, sabotterer deg!

Om far ønsker et godt forhold til barna, så får han begynne å ta ansvar for egne barn og ikke stadig velge dem bort, som han i realiteten gjør når han ikke vil planlegge samværet. Og sørg for å ta bidrag gjennom Nav slik at far ikke kan bruke det økonomiske for å kontrollere deg!

Ikke kast bort et forhold til en virkelig god mann for å gå tilbake til en alkoholisert mann som psyker deg ned og ikke respekterer deg! Stå opp for deg selv og fortell ham at det er for sent å reparere forholdet mellom dere som har vært ødelagt i flere år før du gikk fra ham. Fortell ham at nå må fokuset være at dere begge to hver for dere sørger for å være så gode foreldre som mulig for barna, og at han ikke sabotterer samvær fremover, men tar ansvar og ikke skaper mer drama, men respekterer og aksepterer at forholdet mellom dere er endelig over.

Anonymkode: e47ef...c22

Tusen takk for er fint og gjennomtenkt svar - i hodet mitt er mye kaos og løse tråder, men når jeg kan lese noens tekst så blir det bedre for min egen del også.

 

det er nok også min egen oppvekst som også påvirker meg, jeg drømte alltid om denne A4 familien, men med en mann som var min beste venn, kjæreste og samarbeidspartner. Å ha mistet drømmen og innse at jeg har tatt ikke de beste valgene er også tøft. Jeg er som du sikkert forstår ikke veldig sterk om man bruker emosjonelt press på meg, og grensesetting er vanskelig. Jeg ser ikke selv når det er usunt men nå ha støtte fra utsiden. 
 

setter veldig pris på svaret ditt ❤️ 

Anonymkode: b25a0...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er livredd for å gjøre feil. Nå flytter faktisk jeg og kjæreste sammen om noen uker og jeg har ikke turd å si et ord for når han lærte om han nektet han å se barna i over 2 mnd , hentet ikke i barnehage , avbrøt ferie pg avtalene vi hadde lagt, som da gjorde at jeg måtte avlyse mitt.

 

det er psykisk ødeleggende rett og slett. Nå får jeg hjelp av legen min med grensesettingen og hen mener jeg har levd i psykisk vold over lang tid.

og likevel så tviler jeg, kjenner angsten for at jeg gjør feil. 

Anonymkode: b25a0...3f5

Det han gjør her er uten tvil manipulering, psykisk vold og kontroll - og han bruker uten dårlig samvittighet barna for å straffe deg. Han straffer barna for å straffe deg.

Han er en mann som ALDRI kommer til å endre seg nok til at noen kan få et godt nok liv med ham.

Denne mannen er psykisk voldelig. At han nå liksom har sluttet å drikke, det er heller ikke troverdig.

Du er livredd for å gjøre feil og føler angst for at du gjør feil. Den aller største og verste feilen av alle vil være at du går tilbake til din eks! For den feilen vil skade både deg selv og barna dine!

Han bryr seg ikke om deg, han bryr seg ikke om barna, han bryr seg ikke om at du og barna skal ha det bra. Han bryr seg bare om å få kontroll på deg igjen, slik at han kan psyke deg mer ned enn han allerede har gjort - for da vet han at det ikke er sikkert du vil være sterk nok til å gå fra ham igjen.

Du greide å bryte ut av dette voldelige forholdet for 2,5 år siden - IKKE gå tilbake til ham!!!

Anonymkode: e47ef...c22

[AnonymBruker]

Hva med å skaffe din egen økonomiske trygghet istedenfor? Det smaker 100 ganger bedre å forsørge seg selv enn å være avhengig av at andre skal gjøre det.

Anonymkode: 1243c...723

[Trolltunge]

Ærlig talt, ikke mist en god mann for løfter om endringer du sikkert har hørt 1000 ganger, og som neppe holdes nå heller. 

At du overhodet vurderer å gå tilbake til din eks er fullstendig uforståelig for meg. Idealet om å holde sammen som familie holder ikke. Det har du allerede erfart. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for er fint og gjennomtenkt svar - i hodet mitt er mye kaos og løse tråder, men når jeg kan lese noens tekst så blir det bedre for min egen del også.

 

det er nok også min egen oppvekst som også påvirker meg, jeg drømte alltid om denne A4 familien, men med en mann som var min beste venn, kjæreste og samarbeidspartner. Å ha mistet drømmen og innse at jeg har tatt ikke de beste valgene er også tøft. Jeg er som du sikkert forstår ikke veldig sterk om man bruker emosjonelt press på meg, og grensesetting er vanskelig. Jeg ser ikke selv når det er usunt men nå ha støtte fra utsiden. 
 

setter veldig pris på svaret ditt ❤️ 

Anonymkode: b25a0...3f5

Ta en telefon til ditt nærmeste Krisesenter - de er der også for å støtte kvinner i din situasjon, nettopp fordi slike menn ødelegger så mye. Krisesenter kan også brukes til veiledning og støtte for å ikke gå tilbake til et voldelig forhold! ❤️ 

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Din eks kjenner deg, ergo vil han sette inn argumentene sine (les manipulasjonen og nedpsykingen!) der han vet du er mest sårbar. Han vet at du alltid drømte om A4-familien - og derfor later han som om han tilbyr deg dette nå (som du har funnet en annen). Og når du ikke umiddelbart vil gå tilbake til ham, da utvider han spillet sitt med å forsøke å gi deg dårlig samvittighet for å ikke "tenke på barnas beste", eller "tenk hva vi kan ha sammen som familie" osv.

De valgene du har tatt tidligere, de tok du mest trolig fordi du med det du den gang visste trodde det var de beste valgene. Slike menn som din eks er jo dessverre ofte veldig gode på å skape falske inntrykk, spille en rolle som kvinnen faller for, og de spiller inntil de får kvinnen hektet. Da kommer de virkelige sidene frem. Nå forsøker han igjen å "finsnakke" til deg igjen for å manipulere deg, presse deg, psyke deg ned og trykke på dine opprinnelige drømmer - men det er ren manipulasjon og kontrollregime fra hans side. Det han gjør mot deg er så klassisk at han omtrent følger "læreboka" for manipulerende, kontrollerende menn.

Du er sterkere enn du tror selv, Ts! For du greide faktisk å gå fra denne eksen for over to år siden! Og du har greid å holde deg borte fra ham like lenge! Det krever styrke!

Veldig godt du snakker med din lege om dette. Men se om du kan få noen samtaler med Krisesenteret også. Og snakk med din nye mann om hvordan eksen forsøker å manipulere/true deg til å komme tilbake til ham, at du trenger hans støtte også.

Anonymkode: e47ef...c22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva med å skaffe din egen økonomiske trygghet istedenfor? Det smaker 100 ganger bedre å forsørge seg selv enn å være avhengig av at andre skal gjøre det.

Anonymkode: 1243c...723

Jeg jobber med saken med en jobbendring og studerer på deltid. Dette har vært fryktelig vanskelig pga mental belastning det siste året. Økonomisk trygghet har jeg. Jeg tjener bare ikke nok til å være alene forelder og gi barna norsk standard 

Anonymkode: b25a0...3f5

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg jobber med saken med en jobbendring og studerer på deltid. Dette har vært fryktelig vanskelig pga mental belastning det siste året. Økonomisk trygghet har jeg. Jeg tjener bare ikke nok til å være alene forelder og gi barna norsk standard 

Anonymkode: b25a0...3f5

Mental belastning på grunn av mannen du nå vurderer å gå tilbake til. 

Nei gå til psykolog istedenfor. Dette er selvdestruktiv tenking. 

Uten ham vil du ha bedre muligheter til å komme deg opp og frem. 

Endret 16. september av Trolltunge

[Daisy-love]

Enig med resten her. Han manipulerer deg. Dette vil ikke bli den a4-familien du drømte om. Han kommer til å gå tilbake til gamle takter, det er jeg ganske sikker på. Da vil han nok legge skylden på deg for det. Nei hold deg unna. Ta vare på deg selv, og vær et eksempel for barna at du står opp for deg selv og ikke finner deg i hva som helst. 

Jeg har alltid vært veldig stolt over egen mor som gikk i en tid det ikke var lett å gå, i et miljø hvor en ikke skulle gå. Vi hadde det bedre bare med henne, selv om det var tøft økonomisk. Det ble også bedre etterhvert, og du tar jo også tak der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg jobber med saken med en jobbendring og studerer på deltid. Dette har vært fryktelig vanskelig pga mental belastning det siste året. Økonomisk trygghet har jeg. Jeg tjener bare ikke nok til å være alene forelder og gi barna norsk standard 

Anonymkode: b25a0...3f5

Husk at din eks også vet dette, så det har vært i hans interesse å ødelegge så mye for deg at du ikke har taklet studier på toppen siste året...

Du er i ferd med å skape deg et nytt og bedre liv, og det vil du greie så lenge du holder deg langt unna eksen!

Anonymkode: e47ef...c22

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gikk fra min eksssmboer for to år siden pga alkohol bruk og andre ting, skal ikke gå inn på det men roten til alt var alkohol misbruket.

vi har to barn sammen.

 

jeg har strevd med mye etter brudd pga ansvar for relasjon mellom han og barna og en fengselslignende tilstand hvor det kunne være vanskelig å legge planer etc. 

jeg måtte blant annet nylig slutte i en trivelig jobb, har ikke fått tatt studiepoengene mine på 1.5 år og det har vært mye.

 

jeg traff tilfeldigvis en helt fantstisk mann gjennom felles kjente som er veldig seriøs med meg, og som aksepterer barna , og virkelig involverer seg for å lære de å kjenne. 
 

dette har gjort min ekssamboer fullstendig fortvilet og nå ber han meg om å avslutte for å flytte sammen. Alt er tilgitt (jeg hadde hatt flere sex partnere enn jeg fortalte han o starten og dette ble holdt mot meg i mange år) og han har sluttet å drikke.

han påstår hans manglende initiativ tol forbedring de 2.5 årene som er gått var at jeg sa det var over eller noe slikt.

argumenter om barnas beste etc blir brakt opp.
 

jeg drukner i samvittighet og hva som er rett. Jeg er veldig glad i barnefar men har ingen kjærlighet igjen. Han kan tilby meg økonomisk trygghet noe jeg setter høyt iom at jeg selv har lavinntekts lønn.

min nye kjæreste er som et «klikk» kunne høres i hjerte rett og slett, vi har så mye til felles, han er emosjonelt tilstede og drikker ingen alkohol men er aktiv med både meg og barna.

jeg syntes likevel samvittigheten gjør situasjonen utrolig sår. Det er alltid best å holde familien samlet, økonomisk vil det gi mye bedre framtid med ekssamboer, selv om min nåværende kjæreste også har god inntekt så vil vi ha separat økonomi. 
 

situasjonen med ekssamboer har gjort at jeg har mistet 12 kilo, halvparten av håret mitt og generelt har det tøft psykisk.

barna har godt forhold til far 

 

Anonymkode: b25a0...3f5

Exen din har ikke forandret seg og vil aldri forandre seg, uansett hva han sier. Dere vil falle RETT tilbake i gamle spor og du vil for alltid drømme om han andre. Et ulykkelig liv!

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke vurdert faren til barna en eneste plass! Du har det bra med han nye, hvorfor gamble det bort?

Anonymkode: c1f50...425

[AnonymBruker]

Eksen din raserte hele livet til både deg og ungene, han raserte helsen din både psyisk og mentalt, han raserte økonomien din, og karrieren din. Han giddet ikke ta seg sammen og ga def skylden for det også... Men nå, nå skal han være verdenes beste kjæreste og far, som er helt edru? Hvis du bare forlater en mann som kan gi deg og ungene trygghet og kjærlighet? Altså, han er ute etter å rasere livet ditt og ungene enda en gang? Når han sier til ungenes beste, når har han satt ungene først? Setter han ungene først nå? Eller setter ham sin egoisme først?

Det eneste jeg får ut av innleggene er at nå som du begynner sånn smått stable deg på beina igjen etter han raserte livet ditt, så hopper han inn fordi det nå er mer igjen han kan rasere...

Anonymkode: 0d752...167