Er det virkelig greit å latterliggjøre ens religion direkte slik?

[AnonymBruker]

Min arbeidsplass er smeltedigel av folk med forskjellige nasjonaliteter, religioner, tradisjoner og så videre. Derfor ble jeg svært overrasket over en kollegas utsagn her om dagen. Vi diskuterte noe i kaffekroken, og samtalen gikk over på religioner og sånt, så fortalte jeg hvilken religion jeg tilhørte. Hun forsto først ikke hva jeg mente, og etter at jeg forklarte henne det, begynte hun å si ting som "tror du virkelig på det der?", latter, "du vet at det ikke er ekte?" og så videre. Jeg lurer på hvorfor det er greit å latterliggjøre religioner på denne måten. Jeg snakker ikke uoppfordret om min religion, ber ikke om noe tilrettelegging, prøver ikke å omvende noen og så videre. Jeg nevnte min religiøse tilhørighet kun fordi det passet inn i diskusjonen vi hadde. Er dette rett og slett frekt og ikke innenfor?

Anonymkode: 9df7c...f57

[AnonymBruker]

Si det til henne! Si at det var frekt! 

Anonymkode: 17e66...e1a

[Freyja Valkyrie]

Det er frekt, enkelte ting burde man holde for seg selv. 

[AnonymBruker]

Hva legger du i "greit"?

I en jobbkontekst vil de fleste ha sosiale evner nok til å bare smile og nikke når kollegaer sier ting de synes er stappteite. Det har tydeligvis ikke denne dama.

I en annen kontekst, f.eks med nære venner, kan dialogen være helt ok.

Generelt er det selvsagt like greit å latterliggjøre religioner som andre ideologier, men det er da som oftest ikke veldig hyggelig å bedrive latterliggjøring rundt lunsjbordet på jobb. 

Anonymkode: d98ba...f55

[AnonymBruker]

Selvsagt er det ikke greit. Jeg er ikke troende og er kritisk til religioner. Men jeg respekterer mennesker, har både kristne og muslimske venner, og jeg respekterer at de er troende Ville aldri gjort narr av noen, selv om jeg er uenig. 

Anonymkode: a0f2e...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min arbeidsplass er smeltedigel av folk med forskjellige nasjonaliteter, religioner, tradisjoner og så videre. Derfor ble jeg svært overrasket over en kollegas utsagn her om dagen. Vi diskuterte noe i kaffekroken, og samtalen gikk over på religioner og sånt, så fortalte jeg hvilken religion jeg tilhørte. Hun forsto først ikke hva jeg mente, og etter at jeg forklarte henne det, begynte hun å si ting som "tror du virkelig på det der?", latter, "du vet at det ikke er ekte?" og så videre. Jeg lurer på hvorfor det er greit å latterliggjøre religioner på denne måten. Jeg snakker ikke uoppfordret om min religion, ber ikke om noe tilrettelegging, prøver ikke å omvende noen og så videre. Jeg nevnte min religiøse tilhørighet kun fordi det passet inn i diskusjonen vi hadde. Er dette rett og slett frekt og ikke innenfor?

Anonymkode: 9df7c...f57

Latterliggjør du noen som tror på noe, da, ts? La oss si du er kristen. Latterliggjør du folk som tror på feks Buddha? Eller latterliggjør du Durek Verett sin tro? Kanskje latterliggjør du folk som tror på nisser, alver, engler eller tusser? Eller på en flat jord? Eller for den del folk som tror at vaksiner gir Asberger?

Jeg er absolutt med på at normal folkeskikk er å ikke latterliggjøre folk i plenum for deres valg av ting de tror på, sannsynlige eller ei. Men da må vi inkludere i «ikke ok å latterliggjøre» absolutt alt. Inkludert ting det er bred sosial aksept for å synes er latterlige. Og som det er bred sosial aksept for å latterliggjøre. For at autisme skyldes vaksiner er selvsagt helt latterlig. Men det er ikke verken mer eller mindre sannsynlig enn at det finnes overnaturlige vesener. Å være kristen, feks, er bare en mer sosialt akseptert overtro enn å tro jorda er flat. Begge deler er usant. Den ene har bare mer penger til markedsføring enn den andre. Om vi kan latterliggjøre «flat jord» må vi også kunne latterliggjøre «overnaturlige vesener», uavhengig av religionens budsjett for å spre sin tro.

Så, joda. Folka i lunsjen må nok slutte å le av at gud ikke finnes. Men å påpeke at det du velger å tro på er usant (altså da uten å le) er ikke frekt. Det er sant. Du vet jo selvsgat at gud ikke finnes. Du velger, likevel, å tro. Tro og sannhet er ikke sammenfallende enheter på noe slags vis. De er stort sett motsetninger.

Anonymkode: 1aa13...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva legger du i "greit"?

I en jobbkontekst vil de fleste ha sosiale evner nok til å bare smile og nikke når kollegaer sier ting de synes er stappteite. Det har tydeligvis ikke denne dama.

I en annen kontekst, f.eks med nære venner, kan dialogen være helt ok.

Generelt er det selvsagt like greit å latterliggjøre religioner som andre ideologier, men det er da som oftest ikke veldig hyggelig å bedrive latterliggjøring rundt lunsjbordet på jobb. 

Anonymkode: d98ba...f55

Men jeg har aldri hørt at kristne eller muslimske mennesker fikk slengt etter seg: "tror du virkelig på det?", "du vet at Allah/Gud ikke finnes på ordentlig?" Som om de snakker til et lite barn. 

Anonymkode: 9df7c...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Latterliggjør du noen som tror på noe, da, ts? La oss si du er kristen. Latterliggjør du folk som tror på feks Buddha? Eller latterliggjør du Durek Verett sin tro? Kanskje latterliggjør du folk som tror på nisser, alver, engler eller tusser? Eller på en flat jord? Eller for den del folk som tror at vaksiner gir Asberger?

Jeg er absolutt med på at normal folkeskikk er å ikke latterliggjøre folk i plenum for deres valg av ting de tror på, sannsynlige eller ei. Men da må vi inkludere i «ikke ok å latterliggjøre» absolutt alt. Inkludert ting det er bred sosial aksept for å synes er latterlige. Og som det er bred sosial aksept for å latterliggjøre. For at autisme skyldes vaksiner er selvsagt helt latterlig. Men det er ikke verken mer eller mindre sannsynlig enn at det finnes overnaturlige vesener. Å være kristen, feks, er bare en mer sosialt akseptert overtro enn å tro jorda er flat. Begge deler er usant. Den ene har bare mer penger til markedsføring enn den andre. Om vi kan latterliggjøre «flat jord» må vi også kunne latterliggjøre «overnaturlige vesener», uavhengig av religionens budsjett for å spre sin tro.

Så, joda. Folka i lunsjen må nok slutte å le av at gud ikke finnes. Men å påpeke at det du velger å tro på er usant (altså da uten å le) er ikke frekt. Det er sant. Du vet jo selvsgat at gud ikke finnes. Du velger, likevel, å tro. Tro og sannhet er ikke sammenfallende enheter på noe slags vis. De er stort sett motsetninger.

Anonymkode: 1aa13...221

Jeg er ikke kristen. Men nei, jeg latterliggjør ikke noen som tror på gamle samiske guder, Buddha, Gud, Allah, alver eller lignende. Jeg uttaler meg heller ikke om vaksinenektere eller flat earthers. Det er deres sak hva de tror på. Som du selv sier - det er fastslått at vaksiner ikke gir autisme. Du kan SE at jorda ikke er flat. Med religion er det faktisk litt annerledes, uansett hva slags tro folk har. Og du vet at kristne som tror på Gud, VET at Gud finnes? For DEM er det en sannhet. 

Anonymkode: 9df7c...f57

[AnonymBruker]

Kommer jo an på hva folk trur på. Om det ikke tilhører de store og kjente religionene, så kan det nok dette litt ut av folk sikkert. Så får man le det litt vekk og takle dette uten å bli krenka.

Driver folk og dyrker gammel mytologi som om de trur på det, så vil nok folk reagere og lure på om man trur på det på ekte eller synes det bare er en morsom greie å «tru» på (ei jeg kjenner dyrker masse norrøne greier eksempel, uten at hun nok trur på dette på ordentlig slik man ser kristne eller muslimer gjør). 

Anonymkode: 80c83...658

[AnonymBruker]

Akkurat sånne kommentarer kan man holde for seg selv.. 

Anonymkode: c4307...6a0

[AnonymBruker]

Man er ikke sterk i sin tro før man lett klarer å la seg ydmyke av andre som ikke tror på det samme. Er det ikke slik det egentlig er?

Jeg holder mye av det jeg tror på privat nettopp av denne grunn. Jeg vet at jeg ikke er sterk nok i troen min enda, jeg vet at andre kommer til å latterliggjøre meg og jeg vet at det vil såre meg. Og det er egentlig helt greit synes jeg.

Mange mennesker i dag latterliggjør det de ikke klarer å forstå. De er ikke lederskikkelser som kan gi rom til at folk kan få eksperimentere med tanker og tro. Og siden jeg vet at det vil såre meg å bli utsatt for slike hån så holder jeg like greit min tro for meg selv frem til jeg har blitt mer robust. Man kan jo bare si at det er privat dersom noen spør. Vi lever jo i et sekulært samfunn så ingen har rett til å vite.

Så jeg tenker, dersom du snakker om det må du forvente både det ene og det andre. Folk flest har en trang til å rive ned det de ikke forstår eller ser verdien av. Man må beskytte seg selv dersom man vet at man ikke er klar for det enda. 

Anonymkode: 1d98b...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så, joda. Folka i lunsjen må nok slutte å le av at gud ikke finnes. Men å påpeke at det du velger å tro på er usant (altså da uten å le) er ikke frekt. Det er sant. Du vet jo selvsgat at gud ikke finnes. Du velger, likevel, å tro. Tro og sannhet er ikke sammenfallende enheter på noe slags vis. De er stort sett motsetninger.

Anonymkode: 1aa13...221

Du er tydeligvis langt mer troende enn de fleste religiøse. For du VET jo.

Anonymkode: e0838...6e5

[senior]

Det må alltid være greit å latteliggjøre religioner.

Men det behøver ikke bety at det er like greit at man direkte latteliggjør personer som tror på det. Religion er noe mange har blitt hjernevasket til å tro på som barn.

[AnonymBruker]

senior skrev (9 minutter siden):

Det må alltid være greit å latteliggjøre religioner.

Men det behøver ikke bety at det er like greit at man direkte latteliggjør personer som tror på det. Religion er noe mange har blitt hjernevasket til å tro på som barn.

Jeg fant min religion i en alder av 38. Så nei, var aldri hjernevasket. Faren min er ateist, moren er "kristen light".

Anonymkode: 9df7c...f57

[AnonymBruker]

Jeg mener at man på ingen måte må respektere tro, verken religion eller andre ting. Dersom en voksen tror på julenissen eller enhjørninger, ville kanskje jeg også reagert med et spørsmål av typen TS fikk om din tro. 

Jeg synes heller ikke det er latterliggjøring det TS forteller, man må kunne tåle kritiske kommentarer dersom man tror på noe som er fullstendig irrasjonelt. 

Hvis man bare skal smile og nikke når noen forteller at de tror på enhjørninger og feer og guder, så vil de aldri lære å tenke kritisk om egen overbevisning. 

Anonymkode: f5988...b24

[takinova]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min arbeidsplass er smeltedigel av folk med forskjellige nasjonaliteter, religioner, tradisjoner og så videre. Derfor ble jeg svært overrasket over en kollegas utsagn her om dagen. Vi diskuterte noe i kaffekroken, og samtalen gikk over på religioner og sånt, så fortalte jeg hvilken religion jeg tilhørte. Hun forsto først ikke hva jeg mente, og etter at jeg forklarte henne det, begynte hun å si ting som "tror du virkelig på det der?", latter, "du vet at det ikke er ekte?" og så videre. Jeg lurer på hvorfor det er greit å latterliggjøre religioner på denne måten. Jeg snakker ikke uoppfordret om min religion, ber ikke om noe tilrettelegging, prøver ikke å omvende noen og så videre. Jeg nevnte min religiøse tilhørighet kun fordi det passet inn i diskusjonen vi hadde. Er dette rett og slett frekt og ikke innenfor?

Anonymkode: 9df7c...f57

Det er veldig flott at folk tør å utfordre krenke-hysteriet. Du har ingen rett til å bli respektert for din religion, spesielt når du står og forteller om den.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg mener at man på ingen måte må respektere tro, verken religion eller andre ting. Dersom en voksen tror på julenissen eller enhjørninger, ville kanskje jeg også reagert med et spørsmål av typen TS fikk om din tro. 

Jeg synes heller ikke det er latterliggjøring det TS forteller, man må kunne tåle kritiske kommentarer dersom man tror på noe som er fullstendig irrasjonelt. 

Hvis man bare skal smile og nikke når noen forteller at de tror på enhjørninger og feer og guder, så vil de aldri lære å tenke kritisk om egen overbevisning. 

Anonymkode: f5988...b24

Da må det også være greit å si til folk at de er stygge, dumme og tjukke. Mange av slike tror at de er pene, smarte og tynne. Senest i lunsjen har en av kollegaene sagt at hun synes kjolen hennes passet henne så godt, og hun følte seg fin i den. Er det da jeg skulle ha fortalt sannheten og sagt at kjolen er utrolig stygg, og er lite flatterende på kroppen hennes? Det er jo sannheten. Men jeg smilte og nikket. Hvorfor MÅ vi være kritiske og ekle hele tiden? Det er nok negativitet her i verden til at man hele tiden skal slenge dritt som "sannhet". 

Jeg utfordrer deg: neste gang ei av venninnene dine legger ut skikkelig harry bilde på Instagram og ønsker komplimenter, så skriver du offentlig at bildet er stygt og harry. Hvorfor skal man ikke le av at harry mennesker tror de er classy?

Anonymkode: 9df7c...f57

[AnonymBruker]

takinova skrev (Akkurat nå):

Det er veldig flott at folk tør å utfordre krenke-hysteriet. Du har ingen rett til å bli respektert for din religion, spesielt når du står og forteller om den.

Nei. Men de trenger heller ikke å slenge dritt uoppfordret. Jeg har for eksempel aldri opplevd at folk som forteller om dåp og konfirmasjon i kirka, får slengt "hvorfor tror dere på dette tullet?" "arrangerer dere dette for å få inn masse penger?" Det er altså ikke vanlig.

Anonymkode: 9df7c...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg fant min religion i en alder av 38. Så nei, var aldri hjernevasket. Faren min er ateist, moren er "kristen light".

Anonymkode: 9df7c...f57

Alder er ingen hindring fra å bli hjernevasket. Mange voksne som ender opp i en kult.

Du skal få tro hva du vil og forvente at folk er hyggelige mot deg, men religionen din er ikke noe mer "gyldig" enn en hvilken som helst annen vrangforestilling. De som har vokst opp med religion har i vertfall den unskyldningen at de ikke visste bedre

Anonymkode: b3feb...049

[Macro]

Opplevde en gang at ei dame ble latterliggjort under lunsjen pga ramadan. Hun satt der bare stille og hørte på at de latterliggjorde relgion genrelt før de plutselig angrep henne. Jeg sa ifra der og da, og jeg sa ifra til leder. Man skal kunne gå trygt på jobb og slippe slik oppførsel. Det hele var så utrolig stygt og unødvendig gjort. Dette er over 2 år siden og jeg har ikke hørt religionprat siden. Å diskutere ting bør jo selvsagt være ok, men å single ut, gjør narr av og avhøre noen som ikke har lagt opp på det er dårlig oppførsel.