Svigermor ba mannen min velge en av oss

[AnonymBruker]

Tror svigermor har behov for 3 ting.

Få snakket med sønnen sin, få vite de fine tingene og løsningene.

Få ro en periode og finne ut av litt ting selv.

At ingen gir slipp på henne og viser at hun er viktig. 

 

Mannen har behov for ro til å finne ut av hvordan han skal snakke med sin mor.

Ts trenger å sove på det før hun tenker på å sende lange meldinger til mannen sin. Og heller ta slikt rolig ansikt til ansikt. Ts burde også ha sittet i ro til ting roer seg før slike samtaler med svigermor. 

Hilsen ei med veldig mye drama i egen og svigerfamilie. Det er mange ting som løser seg ved å roe helt ned for man prater ansikt til ansikt  

Anonymkode: f8872...ec0

[Lykkehjerte]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 9.51):

Ts her.

Beskyldningene hun kommer med stemmer jo ikke.

Jeg har fått arve smykker av henne, hun tilbyr hjelp med baking til konfirmasjonen osv, så dette henger jo ikke på greip. Hun viser i handling at hun bryr seg men plutselig kom dette. 

Det har ikke skjedd noe som plutselig skulle få det til å snu. 

Men det første hun sa når hun kom inn i konfirmasjonen var: Ja,nå er det bare oss tre igjen da.  (Henne, mannen min og hans sønn)

På festen sa hun svært lite og trakk seg unna. Barna merket at hun var anderledes. 

Anonymkode: ad17a...1a7

Kan hun ha hatt et drypp? Det var det første jeg tenkte, da jeg leste ditt siste avsnitt her. Har erfaring med at drypp kan utløse slik akutt og ugjenkjennelig adferd. 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde avventet med drastiske livsvalg før dere vet om dama er frisk. 

Demens eller andre hjerneorganiske svikt kan endre personlighet totalt. Og da kan man jo ikke legge ansvaret hos personen, men forstå hjerneendringen.. 

Anonymkode: b343b...986

[AnonymBruker]

Så idiotisk å lese innleggene til alle dem som stiller diagnoser. Tåpelig.

Det trenger ikke å være noe som helst som feiler svigermoren til TS. Konflikter er helt vanlige, uten at noen av de involverte er syke.

Min første tanke er at det ikke er alt som blir fortalt. Det vinkles av TS til å være svigermor som har mistet grepet fullstendig.

Det blir nevnt i en bisetning at barnet til mannen din ikke ønsker å bo hos dere? Hva skyldes det? Det er tydelig at dette har falt svigermor tungt for hjertet. Barnebarnet hennes vil ikke bo sammen med den nye familien til sønnen hennes. Her ligger det et eller annet og ulmer, og saken nevnes bare flyktig. Det samme gjør kranglene dere har hatt. Går ut fra at dette omhandler svigermors barnebarn. Dette er nok en sak hun grubler mye på. Og hun klandrer TS, for barnet har jo vært hos faren før.

Det kan godt hende at TS er helt feilfri og ikke kan klandres for noe, men jeg skulle likt å høre hva svigermor sier. Kanskje hun oppfatter svigerdatteren som veldig dominerende, og har fått forståelsen av at det ikke bare er barnebarnet hennes som blir skviset ut, men også hun selv. 

Anonymkode: dc7b3...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hadde sympati med TS i starten av denne tråden, men den forsvant ganske kjapt når jeg leste hvordan TS har håndtert dette i ettertid og det dramaet hun er i gang med å skape overfor mannen (og ytterligere drama overfor svigermor med smykker returnert i konvolutter)

Anonymkode: 66685...1b6

Jeg valgte å ikke gjøre dette 

Anonymkode: ad17a...1a7

[Miaiai]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ts her.

Jeg tar ikke mer kontakt med henne. Jeg var superglad i den dama, og plutselig over natten blir båndet brutt pga alvorlige anklager. 

Ordene hun sa kan ikke unnskyldes. Noen ting kommer fra hjertet og med hennes ord er ikke jeg og min familie der. Dette er så hjerterått og utrolig vondt. 

Anonymkode: ad17a...1a7

Det at hun går fra en inkluderende og snill svigermor, til og endre seg så ille så er jeg bekymret at her er det noe alvorlig galt. Ingen forandre seg så plutselig i personligheten. Kan være begynnende demens, min x svigermor startet som din, men mot andre familiemedlemer. I dag er hun slem i munnne, men hun har demens som sitter i frontal, noe som er det værste. Tenker om du ikke vil bli dumpet av mannen fordi du nå presser han, ber han ta tilbake smykkene og alt det der. Dere skal være støtte for hverandre, men det er også viktig at du sitter på andre siden og ber mannen velge side før dere har snakket fornuftig om ting. Jeg ville ta avstand fra svigermor for og sjekke om hun vil da ta og gjøre det hun nå gjør mot noen andre i familien. Viktig at du og mannen er støtte for hverandre og ikke lar dette ødlegge dere. Be svigermor som vanlig og vær den større personen her. Så får hun nesten velge om hun vil komme eller ikke. 

[AnonymBruker]

Ts her.

Far møtte moren sin i går for å hjelpe henne med noe. Det ble snakket litt om men ikke mye.

Grunnen til at jeg ringte henne var for å høre om vi kunne snakke litt for jeg lurte på hva som var galt for tiden. Jeg så på det som å strekke ut en hånd, ikke eskalere situasjonen.

I alle år har det vært mannen min, sønnen hans og svigermor som har vært i familie, de har ingen flere. 

Jeg tok de imot med åpne armer og så på oss som tette siden det bare er de tre.

Da vi valgte å flytte sammen bodde barnet hans ca 50/50. Mor valgte å flytte enda lenger vekk når barnet startet på ungdomsskolen og pga dette lar det seg ikke gjøre med denne samværsprosenten lenger. 

Når vi flyttet sammen kom bonus til meg fordi han ville jeg skulle hjelpe med å snakke med helsesøster/skole fordi han ville flytte hit. Han sa moren ofte røyket og drakk rødvin, mye og at han hadde sett henne full flere ganger. Han syntes stefaren var streng/sinna. Så drar bonus hjem til mor noen uker og neste gang er flisa snudd og så er det jeg som får beskyldninger om at han synes jeg er streng og han føler seg ikke hjemme her.

Han sa han følte seg forskjellsbehandlet (mor tok han med til familievernkontoret der han sa det), så det virker som mor har manipulert han. For dette er bare tull. Jeg behandler alle barna likt. 

Når vi flyttet inn i huset ville begge guttene våre ha det ene rommet. For å være snill sa sønnen min at han bare kunne ta det. Nå i ettertid klager han på rommet og vil ikke ha rom i kjelleren. Huset er bygd slik at ungdommen har etasje nede med egne soverom, gaming rom og bad og dette synes han var stas når vi flyttet inn.

Tror egentlig de er vant til å være alene alle sammen og har problemer med å se flere, for vi behandler alle likt.

De gangene far har luftet problemer vi har hatt innad i familien til sin mor mener jeg svigermor burde sett helheten og hjulpet oss som familie, ikke legge skyld på meg. Det handler om flere i familien nå og det trodde jeg hun var voksen nok til å forstå. Istedetfor blir jeg skviset ut og sett på som roten til alt vondt. 

VIl også legge til at før vi flyttet sammen bodde mannen min i samme gate som sin mor og var hos henne nesten daglig på besøk

 

 

 

 

 

Anonymkode: ad17a...1a7

[AnonymBruker]

Freyja Valkyrie skrev (På 16.9.2024 den 9.34):

Klassisk eksempel på svigermonster, hu der.

Det er ikke det når det har vært fint til nå

Anonymkode: f7f3a...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Altså...etter hva som har kommet frem her, er det jo åpenbart at det er din mann som har bidratt til å ødelegge dette. Han valgte å betro seg til henne om problemer dere hadde, og hvem vet hva han sa til henne. Det kan ikke ha vært lite, siden hun sa det hadde påvirket ham "ekstremt". Men altså: man bitcher ikke om sin egen partner til foreldrene sine! Hvis man ikke skjønner at dette kan skape et negativt syn på partneren så er man jo helt bort i natta korka! Det han fortalte henne har tydeligvis forandret hennes syn på sin svigerdatter for evig.

Er jo ikke rart at mannen er "helt utafor, klarer ikke slappe av, spiser ikke og jobber og jobber for å komme bort fra problemene", han må jo være klar over at dette er et problem han faktisk skapte selv.

Anonymkode: a9a0f...5dd

Jeg synes det høres ut som en blanding av alderdom/kognitiv svikt/verste fall startende demens, og at mannen aldri vokste opp, lærte seg å handtere følelser og situasjoner. Han har jo fallt sammen nå og vil ikke møte problemene, som han selv har laget. 

Jeg tipper han har løpt til moren sin og kanskje ikke sagt ting som de var, men ting som han følte de. Så har ikke moren hans lenger kunnet skille mellom det, eller be sønnen slutte feks.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Far møtte moren sin i går for å hjelpe henne med noe. Det ble snakket litt om men ikke mye.

Grunnen til at jeg ringte henne var for å høre om vi kunne snakke litt for jeg lurte på hva som var galt for tiden. Jeg så på det som å strekke ut en hånd, ikke eskalere situasjonen.

I alle år har det vært mannen min, sønnen hans og svigermor som har vært i familie, de har ingen flere. 

Jeg tok de imot med åpne armer og så på oss som tette siden det bare er de tre.

Da vi valgte å flytte sammen bodde barnet hans ca 50/50. Mor valgte å flytte enda lenger vekk når barnet startet på ungdomsskolen og pga dette lar det seg ikke gjøre med denne samværsprosenten lenger. 

Når vi flyttet sammen kom bonus til meg fordi han ville jeg skulle hjelpe med å snakke med helsesøster/skole fordi han ville flytte hit. Han sa moren ofte røyket og drakk rødvin, mye og at han hadde sett henne full flere ganger. Han syntes stefaren var streng/sinna. Så drar bonus hjem til mor noen uker og neste gang er flisa snudd og så er det jeg som får beskyldninger om at han synes jeg er streng og han føler seg ikke hjemme her.

Han sa han følte seg forskjellsbehandlet (mor tok han med til familievernkontoret der han sa det), så det virker som mor har manipulert han. For dette er bare tull. Jeg behandler alle barna likt. 

Når vi flyttet inn i huset ville begge guttene våre ha det ene rommet. For å være snill sa sønnen min at han bare kunne ta det. Nå i ettertid klager han på rommet og vil ikke ha rom i kjelleren. Huset er bygd slik at ungdommen har etasje nede med egne soverom, gaming rom og bad og dette synes han var stas når vi flyttet inn.

Tror egentlig de er vant til å være alene alle sammen og har problemer med å se flere, for vi behandler alle likt.

De gangene far har luftet problemer vi har hatt innad i familien til sin mor mener jeg svigermor burde sett helheten og hjulpet oss som familie, ikke legge skyld på meg. Det handler om flere i familien nå og det trodde jeg hun var voksen nok til å forstå. Istedetfor blir jeg skviset ut og sett på som roten til alt vondt. 

VIl også legge til at før vi flyttet sammen bodde mannen min i samme gate som sin mor og var hos henne nesten daglig på besøk

 

 

 

 

 

Anonymkode: ad17a...1a7

Du må vokse opp og ta ansvar for at dette ikke eskalerer, for å si det sånn, svigermoren din har et barns tilnærming til dette, typen din har kobla av. 

Jeg hadde forresten tenkt meg litt om angående denne mannen, denne situasjonen er skapt fordi han sitter der og slenger dritt om deg i affekt mest sannsynlig fordi han ikke klarer å kommunisere med deg og si hva han mener og føler, så reiser han for å baksnakke deg til moren sin. 

Har et tilfelle av en sånn mann i familien min, han er helt sinnsyk på å baksnakke og lire av seg alt han mener og føler, men de det gjelder smller han bare og nikker. Vi har jo forstått etterhvert at ting er ikke som han ser og føler de. Veldig umoden oppførsel. 

Anonymkode: 0462f...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 10.58):

Hun ble sjekkes for uiv.

Eldre med uiv kan få demens lignende symptomer.

Anonymkode: 490d8...a95

Evt. UVI 🤣

Anonymkode: 69acc...9a6

[AnonymBruker]

Kun lest 3 sider av tråden. Jeg syns du skal ringe til legevakten. Forklar at du er bekymret for svigermor, da hun viser store personlighetsforandringer. De kan sende en bekymringsmelding til fastlegen dersom de ikke vil gi deg informasjon om hennes fastlege. Du vil uansett ikke få noe informasjon om henne, men jeg tror at et legebesøk er på sin plass. Det kan være noe så uskyldig som urinveisinfeksjon eller annen infeksjon i kroppen, og det er veldig synd om hun ikke skal få behandling og ødelegge relasjoner. Det kan også være no mer medisinsk alvorlig. 

Hvis det er personligheten hennes? Ja, da får du bare heve deg over det. Du har prøvd. Du må bare fortsette å være hyggelig mot henne, ikke fall for fristelsen å bli sint på henne eller mannen ang dette. Men ikke oppsøke henne eller ringe, hun kan ringe når hun har tenkt seg om. 

Anonymkode: 05c2d...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Altså alle de som skriver at hun er så gammel, hun er 75 år, om noen år risikerer man å måtte jobbe til man er 70 år fordi folk er sprekere, ingen jeg kjenner på 75 år er gamle. Selvfølgelig kan det være begynnene demens e.l. Men sånn ts beskriver det høres det mer ut som ei bitter egoistisk dame som kun tar sønnen sitt parti, i tydeligvis tilbakelagte konflikter, og gjør ts til syndebukk. Noen mennesker er bare ikke snille.

Anonymkode: 66116...a18

Det er allerede innført.

Pensjonsalderen min er 70 år i dag.

Anonymkode: 0dfdb...35e

[AnonymBruker]

Leste nå at mannen har løpt til mor å tømt frustrasjonen sin ang ts til henne. Det er ikke bra, og ikke greit. Så fremst han ikke har lagt det frem og bedt om råd, og vet at mor kan være upartisk og ønsker å hjelpe dem i forholdet. 
En del mødre er veldig overbeskyttende for sine sønner, og legger til et hat for svigerdatter/kjæreste til sønnen om hun har såret han. (Noe som er umulig å unngå i langvarige relasjoner). Syns svigermor oppfører seg helt bak mål, med å innta en offerrolle og skrike «hold kjeft» dersom det er pga det mannen har sagt og ikke kan unnskyldes med sykdom. 

Anonymkode: 05c2d...adc

[AnonymBruker]

Jeg skrev tidligere i tråden om at dette høres ut som hjerneorganiske endringer i forbindelse med alder. Men etter å ha lest mer av kommunikasjonen deres de siste dagene, så tror jeg at dette er litt mer komplisert.
 

Tre år er kort tid når man er voksen. Det er store endringer og ringvirkninger involvert når man stifter ny familie med barn på hver kant, og det naturlig nok er tidligere samlivsbrudd involvert. Det er jo ikke sikkert alle er like interessert i å være en del av den store nyfamilien, og kanskje hun har hatt nok med å prosessere endringer, å miste deler av familien, og å sørge for barnebarns tap av sin familie.
 

Kanskje du har hatt naive forventninger til at de rundt skal applaudere deres valg. Tre år er kort tid å være med på alle bilder, konfirmasjoner osv til bonusbarnebarn, sånn egentlig.. Det er jo absolutt ikke selvvalgt. Kanskje svigermor har prøvd å være med, så godt hun kan, men kjente at grensen var nådd? Hun har prøvd å henge med på deres valg og bare ikke greide det mer, hun har virkelig prøvd, men ting har skjedd litt fort..? Tre år er ikke så lang tid for barna, heller, forøvrig.

Anonymkode: 90b1b...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg skrev tidligere i tråden om at dette høres ut som hjerneorganiske endringer i forbindelse med alder. Men etter å ha lest mer av kommunikasjonen deres de siste dagene, så tror jeg at dette er litt mer komplisert.
 

Tre år er kort tid når man er voksen. Det er store endringer og ringvirkninger involvert når man stifter ny familie med barn på hver kant, og det naturlig nok er tidligere samlivsbrudd involvert. Det er jo ikke sikkert alle er like interessert i å være en del av den store nyfamilien, og kanskje hun har hatt nok med å prosessere endringer, å miste deler av familien, og å sørge for barnebarns tap av sin familie.
 

Kanskje du har hatt naive forventninger til at de rundt skal applaudere deres valg. Tre år er kort tid å være med på alle bilder, konfirmasjoner osv til bonusbarnebarn, sånn egentlig.. Det er jo absolutt ikke selvvalgt. Kanskje svigermor har prøvd å være med, så godt hun kan, men kjente at grensen var nådd? Hun har prøvd å henge med på deres valg og bare ikke greide det mer, hun har virkelig prøvd, men ting har skjedd litt fort..? Tre år er ikke så lang tid for barna, heller, forøvrig.

Anonymkode: 90b1b...eac

Men da kan hun jo ikke bare klandre meg?

Å skrike hold kjeft er respektløst uansett. Jeg har jo ikke gjort eller sagt noe galt. Hun har tråkket over streken. 

Anonymkode: ad17a...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Men da kan hun jo ikke bare klandre meg?

Å skrike hold kjeft er respektløst uansett. Jeg har jo ikke gjort eller sagt noe galt. Hun har tråkket over streken. 

Anonymkode: ad17a...1a7

Ja men du må se over det store bildet her, du henger deg opp i uvesentlige detaljer. Hvor tror du hun har fått alt dette fra? Fra den mannen din, som nå ser konsekvenser av det han har sagt og foret henne med, i sikkert 3 år, og nå som hun begynner å bli gammel og kanskje mental helse svikter, så klarer ikke hun helt å resonere det heller. 

Anonymkode: 0462f...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja men du må se over det store bildet her, du henger deg opp i uvesentlige detaljer. Hvor tror du hun har fått alt dette fra? Fra den mannen din, som nå ser konsekvenser av det han har sagt og foret henne med, i sikkert 3 år, og nå som hun begynner å bli gammel og kanskje mental helse svikter, så klarer ikke hun helt å resonere det heller. 

Anonymkode: 0462f...1f0

Jeg tror ikke han ser konsekvensen av det og at han ikke forstår at mye er hans skyld. Han sier veldig lite så det er vanskelig. 

Anonymkode: ad17a...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Men da kan hun jo ikke bare klandre meg?

Å skrike hold kjeft er respektløst uansett. Jeg har jo ikke gjort eller sagt noe galt. Hun har tråkket over streken. 

Anonymkode: ad17a...1a7

Nei, er enig med deg i det. Men kanskje hun klandr deg likevel, og har holdt ting inne i seg og mistet kontrollen. Her er det jo ikke snakk om hvem som har rett og feil, men følelser.

Anonymkode: 90b1b...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, er enig med deg i det. Men kanskje hun klandr deg likevel, og har holdt ting inne i seg og mistet kontrollen. Her er det jo ikke snakk om hvem som har rett og feil, men følelser.

Anonymkode: 90b1b...eac

Uansett er ikke dette noe hun trenger å belaste vår familie med. Hun satt mannen min i et dilemma og et valg som hun ikke vet han kan ta. Mannen stakkars sitter mellom barken og veden. 

Anonymkode: ad17a...1a7

[Laraa]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg tror ikke han ser konsekvensen av det og at han ikke forstår at mye er hans skyld. Han sier veldig lite så det er vanskelig. 

Anonymkode: ad17a...1a7

Tror jeg ville revurdert hele fyren også.  Han er åpenbart ikke til å stole på, er umoden og dolker i ryggen.  Hvem sladrer videre om personlige og fortrolige opplevelser i forholdet videre til moren sin? Er han 13år og mammadalt?? Når han i tillegg ikke ser problemet med det selv etter at du forteller han konsekvensene, spør jeg meg hva du servi han?