Svigermor ba mannen min velge en av oss

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med dine mine barn og har vært det i 3 år.

Alt er fint mellom oss alle derfor kom denne beskjeden som et sjokk. 

Vi hadde feiret konfirmasjon, da ville ikke svigermor være med på bildet fordi hun ikke var endel av familien. Greit nok. Hun ville ikke engang ta i kameraet for å ta bilder av  resterende familie slik at alle kom med på bildet. Greit nok. 

Men neste morgen ringer svigermor mannen min og er totalt anderledes. Hun gråt og var generelt negativ, hadde sittet oppe hele natten og ville ikke våkne om hun sovnet. Hun beskyldte meg for å ikke ha tatt henne i mot i familien og ba mannen min velge mellom henne eller meg. 

 

Dette kom som lyn fra klar himmel. Jeg har sett på svigermor som en mamma nr 2, så når disse beskyldningene kom ble jeg selvfølgelig totalt knust. Samboeren min er helt utafor. Vi vet ikke hvorfor hun plutselig sa dette. Alt er virkelig fint innad i familien og svigermor er en av de vi ser mest og har et supert forhold til.

Jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal takle dette her. Jeg har tatt henne imot med åpne armer og jeg så på oss som veldig tette, åsså kommer dette her? 

Føler meg så lurt. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne. Jeg trodde hun var en av våre største støttespiller så vi er i sjokk. 

Hva gjør vi? 

Anonymkode: ad17a...1a7

[AnonymBruker]

Snakk med henne. Spør hva som har utløst dette.

Anonymkode: 8951d...6a1

[Meowmere]

Noen ganger er det beste i slike tilfeller å velge den som ikke stiller ultimatum. 

[Freyja Valkyrie]

Klassisk eksempel på svigermonster, hu der.

[AnonymBruker]

Gå henne i møte, spør hvorfor hun følte det sånn i konfirmasjonen eller hvor lenge hun har følt det sånn? Har dere ett godt forhold så tåler man slike samtaler greit. Det trenger ikke å være store ting men at slike tilstelninger får frem store følelser er ikke noe nytt. 

Anonymkode: 16417...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er samboer med dine mine barn og har vært det i 3 år.

Alt er fint mellom oss alle derfor kom denne beskjeden som et sjokk. 

Vi hadde feiret konfirmasjon, da ville ikke svigermor være med på bildet fordi hun ikke var endel av familien. Greit nok. Hun ville ikke engang ta i kameraet for å ta bilder av  resterende familie slik at alle kom med på bildet. Greit nok. 

Men neste morgen ringer svigermor mannen min og er totalt anderledes. Hun gråt og var generelt negativ, hadde sittet oppe hele natten og ville ikke våkne om hun sovnet. Hun beskyldte meg for å ikke ha tatt henne i mot i familien og ba mannen min velge mellom henne eller meg. 

 

Dette kom som lyn fra klar himmel. Jeg har sett på svigermor som en mamma nr 2, så når disse beskyldningene kom ble jeg selvfølgelig totalt knust. Samboeren min er helt utafor. Vi vet ikke hvorfor hun plutselig sa dette. Alt er virkelig fint innad i familien og svigermor er en av de vi ser mest og har et supert forhold til.

Jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal takle dette her. Jeg har tatt henne imot med åpne armer og jeg så på oss som veldig tette, åsså kommer dette her? 

Føler meg så lurt. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne. Jeg trodde hun var en av våre største støttespiller så vi er i sjokk. 

Hva gjør vi? 

Anonymkode: ad17a...1a7

Jeg har lest den første tråden din. Hun høres litt ustabil ut.. som min svigermor🫣

Her hadde nok mannen bare sagt i fra at hun får forholde seg til oss begge, eller klare seg selv. Jeg og barna er hans nærmeste familie, så får hun egentlig bare gjøre hva hun vil… å sette sånne ultimatum blir for dumt. 
 

Jeg har et greit forhold til min svigermor, men hun sliter med sitt og kan oppføre seg ganske selvsentrert og egoistisk. Så her har mannen bare begynt å ikke bry seg når hun starter med manipuleringen sin. Hun har vel egentlig begynt å forstå at hun ikke kommer noen vei med det… 

 

Anonymkode: ccc8c...35a

[AnonymBruker]

Alzheimer? 

Anonymkode: af38c...c42

[AnonymBruker]

Ville svigermor fortalt om hendelsen akkurat slik du gjorde? Sannsynligvis ikke. Vi hører bare din side og du er selvfølgelig interessert i å framstille deg selv best mulig og sørge for at skylden ligger et annet sted. Sannheten ligger nok heller midt mellom din og svigermors.

Anonymkode: 93389...e9d

[Emas]

Det høyres ut som om ho kanskje kan vere sjuk? Enten med noke psykiatrisk eller en form for demens..(primært frontallapp

[Sefanja]

Dette er ikke normalt, begynner nesten å lure på om det er sant. Uansett: Er hun gammel? Er hun utredet nevrologisk/psykisk/fysisk?

[AnonymBruker]

Dette høres ut som aldersrelaterte endringer. Dessverre blir en del eldre deprimerte og vanskelige.

Anonymkode: 90b1b...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ville svigermor fortalt om hendelsen akkurat slik du gjorde? Sannsynligvis ikke. Vi hører bare din side og du er selvfølgelig interessert i å framstille deg selv best mulig og sørge for at skylden ligger et annet sted. Sannheten ligger nok heller midt mellom din og svigermors.

Anonymkode: 93389...e9d

Ts her.

Beskyldningene hun kommer med stemmer jo ikke.

Jeg har fått arve smykker av henne, hun tilbyr hjelp med baking til konfirmasjonen osv, så dette henger jo ikke på greip. Hun viser i handling at hun bryr seg men plutselig kom dette. 

Det har ikke skjedd noe som plutselig skulle få det til å snu. 

Men det første hun sa når hun kom inn i konfirmasjonen var: Ja,nå er det bare oss tre igjen da.  (Henne, mannen min og hans sønn)

På festen sa hun svært lite og trakk seg unna. Barna merket at hun var anderledes. 

Anonymkode: ad17a...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg er samboer med dine mine barn og har vært det i 3 år.

Alt er fint mellom oss alle derfor kom denne beskjeden som et sjokk. 

Vi hadde feiret konfirmasjon, da ville ikke svigermor være med på bildet fordi hun ikke var endel av familien. Greit nok. Hun ville ikke engang ta i kameraet for å ta bilder av  resterende familie slik at alle kom med på bildet. Greit nok. 

Men neste morgen ringer svigermor mannen min og er totalt anderledes. Hun gråt og var generelt negativ, hadde sittet oppe hele natten og ville ikke våkne om hun sovnet. Hun beskyldte meg for å ikke ha tatt henne i mot i familien og ba mannen min velge mellom henne eller meg. 

 

Dette kom som lyn fra klar himmel. Jeg har sett på svigermor som en mamma nr 2, så når disse beskyldningene kom ble jeg selvfølgelig totalt knust. Samboeren min er helt utafor. Vi vet ikke hvorfor hun plutselig sa dette. Alt er virkelig fint innad i familien og svigermor er en av de vi ser mest og har et supert forhold til.

Jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal takle dette her. Jeg har tatt henne imot med åpne armer og jeg så på oss som veldig tette, åsså kommer dette her? 

Føler meg så lurt. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne. Jeg trodde hun var en av våre største støttespiller så vi er i sjokk. 

Hva gjør vi? 

Anonymkode: ad17a...1a7

Ta det face til face med henne 

Anonymkode: 53098...b5a

[AnonymBruker]

Kan hun være syk på noe vis? 

Om hun har forandret seg betraktelig sånn plutselig, så er det nærliggende å tro at noe har skjedd med henne? 

 

Jeg ville dratt hjem der alene og snakket med henne.

Anonymkode: eef76...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Dette høres ut som aldersrelaterte endringer. Dessverre blir en del eldre deprimerte og vanskelige.

Anonymkode: 90b1b...eac

Tror dette kan være noe. 

Jeg har alltid hatt ett godt forhold til mine svigerforeldre, men jeg har merket at de har blitt eldre og.. ja.. merkeligere på en måte. Ingenting vondt, men jeg tror for noen at det er endel av det å bli gammel. Svigermor utviklet depresjon og angst. Ville plutselig ikke drikke vann fra springen fordi hun mente det var "farlig" og ville ikke komme på besøk ene dagen fordi hun trodde at jeg hatet henne (sånn helt ut av det blå). Når jeg snakker ellers med henne, virker hun helt oppegående men det kan svinge kraftig og jeg får jo ikke møtt henne de dagene hun begynner å innbille seg ting fordi hun murer seg inne og nekter for hvor dårlig ting har vært i etterkant. 

Her har sønnen (altså min mann) vært den som har tatt en (eller mange) prat med henne, vært med å fått henne til DPS og fulgt henne med på timer etter behov. 

Anonymkode: ddc8b...8c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Beskyldningene hun kommer med stemmer jo ikke.

Jeg har fått arve smykker av henne, hun tilbyr hjelp med baking til konfirmasjonen osv, så dette henger jo ikke på greip. Hun viser i handling at hun bryr seg men plutselig kom dette. 

Det har ikke skjedd noe som plutselig skulle få det til å snu. 

Men det første hun sa når hun kom inn i konfirmasjonen var: Ja,nå er det bare oss tre igjen da.  (Henne, mannen min og hans sønn)

På festen sa hun svært lite og trakk seg unna. Barna merket at hun var anderledes. 

Anonymkode: ad17a...1a7

Hun ble sjekkes for uiv.

Eldre med uiv kan få demens lignende symptomer.

Anonymkode: 490d8...a95

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (1 time siden):

Dette er ikke normalt, begynner nesten å lure på om det er sant. Uansett: Er hun gammel? Er hun utredet nevrologisk/psykisk/fysisk?

Eller kan det være reelt at hun føler slik hun gjør, men at TS ikke «ser» sin oppførsel i dette/ikke har forstått st låten hun er på kan være sårende for svigermor? 

Anonymkode: 14081...57f

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Eller kan det være reelt at hun føler slik hun gjør, men at TS ikke «ser» sin oppførsel i dette/ikke har forstått st låten hun er på kan være sårende for svigermor? 

Anonymkode: 14081...57f

Det er selvfølgelig også ett viktig poeng. En sak har alltid minst to sider. Det ts skriver var ett ultimatum fra svigermor, kan like godt være at svigermor føler seg urettferdig behandlet

[AnonymBruker]

Jeg leste også den forrige tråden din og forstår at dette er veldig sårt og fortvilende for deg når hun plutselig blir sånn. Jeg slenger med på resten og lurer på om hun sliter med helsa? Det kan godt høres ut som begynnende alzheimers, men også depresjon og angst. Håper dere finner ut av det ❤️

Anonymkode: 0e1eb...287

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er samboer med dine mine barn og har vært det i 3 år.

Alt er fint mellom oss alle derfor kom denne beskjeden som et sjokk. 

Vi hadde feiret konfirmasjon, da ville ikke svigermor være med på bildet fordi hun ikke var endel av familien. Greit nok. Hun ville ikke engang ta i kameraet for å ta bilder av  resterende familie slik at alle kom med på bildet. Greit nok. 

Men neste morgen ringer svigermor mannen min og er totalt anderledes. Hun gråt og var generelt negativ, hadde sittet oppe hele natten og ville ikke våkne om hun sovnet. Hun beskyldte meg for å ikke ha tatt henne i mot i familien og ba mannen min velge mellom henne eller meg. 

 

Dette kom som lyn fra klar himmel. Jeg har sett på svigermor som en mamma nr 2, så når disse beskyldningene kom ble jeg selvfølgelig totalt knust. Samboeren min er helt utafor. Vi vet ikke hvorfor hun plutselig sa dette. Alt er virkelig fint innad i familien og svigermor er en av de vi ser mest og har et supert forhold til.

Jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal takle dette her. Jeg har tatt henne imot med åpne armer og jeg så på oss som veldig tette, åsså kommer dette her? 

Føler meg så lurt. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne. Jeg trodde hun var en av våre største støttespiller så vi er i sjokk. 

Hva gjør vi? 

Anonymkode: ad17a...1a7

En sånn svigermor har jeg også. Denne svigermoren har 2 andre svigerdøtre som alle opplever henne på akkurat denne måten. I alt av dåp og større selskap prøver hun å være i sentrum eller så skaper hun slike situasjoner.

Ene selskapet skrev hun "Jeg tror nok ikke at jeg kommer, kos dere." Etter det svarte hun ikke på tlf eller annet, dermed ble det ikke dekket på til henne. Så da hun ankom selskapet lagde hun stort drama for at hun følte seg så lite velkommen. I ettertid droppet hun kontakt med sønnen og barnebarna fordi hun hadde blitt så dårlig behandlet av de. 

En annen situasjon var utlån av utstyr hun hadde. Hun sluttet å svare da jeg skulle hente dette, så jeg skrev melding til henne om at hvis hun har ombestemt seg så gi beskjed så jeg får fikset noe annet. Da fikk jeg beskjed muntlig om å komme å hente om x dager. Da jeg hentet var tonefall lett og fint, men etter det hørte jeg ikke mer fra henne. Så tok hun ikke tlf på 6 hele måneder! Ikke tlf, ikke sms, ikke svar på bursdagsinvitasjon til barnebarn, ingen gratulasjoner til barnebarn, ingenting. Da hun tok kontakt igjen så sa hun "du oppførte deg som om du eide utstyret så jeg ble sint på deg." Så hun straffet meg ved å ha null kontakt med barnebarna. 

Dette er de mest kjente handlingene som har gått utover barnebarn. Slike hendelser går igjen gang på gang de siste 30 årene. Barna hennes har vokst opp med dette. Nå har vi valgt å ta avstand så hun ikke får såret barna mer. 

Jeg syns det er kjempe synd, for jeg har mistet moren min og så på henne som en ekstra. Selv om hun har såret meg mange ganger med løgn, baksnakking og andre ufine hendelser. Jeg tålte det hun gjorde mot meg, men når hun såret barna så lenge så var det nok. 

Anonymkode: f8872...ec0