Folk trekker seg unna

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (19 timer siden):

Du er din egne verste fiende, når du snakker deg selv ned sånn.

Jeg tror du er kommet inn i en veldig dårlig sirkel. Mulig det har vært episoder hvor du har gjort noen tabber sosialt, og at daværende venner var av den typen som trekker seg bort når sånt skjer (disse 'vennene' er ikke verdt å beholde uansett). Den type behandling gjør at du blir mer selvkritisk, og dess mer selvkritisk og usikker du blir, dess 'dummere' opptrer du sosialt. 

Dette! Her tror jeg tubaluba er inne på noe.  Hvis jeg bruker personlige erfaringer, så vet jeg at jeg synes det kan være vanskelig å bli god venn med personer som virker usikker på seg selv. Vet ikke helt hvorfor, men det har på en måte en smitte effekt. Når en person er usikker, sjenert og kanskje ikke helt har troa på seg selv. Så blir jeg også veldig usikker, vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til personen. Å jeg mener det ikke vondt, men blir ofte litt sosial kløne tilbake fordi jeg ikke klarer å lese vedkommende. Jeg vet ikke om det jeg sier og gjør er morsomt, teit eller om vedkommende liker meg i det hele tatt.  Nå vet jeg ikke om det er slik i ditt tilfelle, men jeg er i overbevist om at hvis man ikke er «glad i seg selv». Så er det vanskelig for andre å se hvem du er. 

Anonymkode: fe5c5...033

[AnonymBruker]

Nå nevner du jo etter hvert at du har FIRE venner fra voksen alder. Da har du jo ikke få venner. Jeg lurer på om du ikke maksimerer problemene dine. Slapp av litt, og ikke bry deg så mye om hva andre tenker.

Anonymkode: 24947...ea2

[AnonymBruker]

Leit å lese historien din, TSJeg tror det kan være en idè å få utredet om du har ADHD, for slik du beskriver det selv og forteller at andre beskriver deg, så får jeg inntrykk av at du kan framstå som litt uoppmerksom, og at det kan være noe av forklaringen på at du, som du beskriver, "tråkker feil". Kan det være at du blir såpass usikker og stresset i slike situasjoner pga dine erfaringer, at du rett og slett glemmer å lytte til hva folk sier, og at dette også kan gjøre at du forklarer ting rotete og utypisk?  

Uten sammenlikning forøvrig, så hadde jeg en person i min omgangskrets som kan minne litt om det du beskriver. Det opplevdes litt utfordrende å kommunisere med vedkommende, fordi jeg egentlig aldri kunne være sikker på om h*n hadde oppfattet hva jeg sa. Vedkommende kunne også midt i en samtale skifte samtaleemne og begynne å snakke om noe annet, mens vedkommende selv ikke oppfattet at h*n gjorde dette. Nå er ikke dette på noen som helst måte en unnskyldning for å kutte ut folk, årsaken til at jeg ikke har så mye kontakt med vedkommende lenger, er at h*n flyttet. 

Jeg tenker også at du, TS, i tillegg til utredning for ADHD, kanskje kunne hatt nytte av å snakke med en terapeut, psykolog eller coach. Dette er mennesker som både kan hjelpe deg med å bearbeide traumer fra tidligere, og hvordan du kan jobbe med kommunikasjon. Ønsker deg all mulig lykke til🥰

Anonymkode: a9530...13c

[Mildys]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette! Her tror jeg tubaluba er inne på noe.  Hvis jeg bruker personlige erfaringer, så vet jeg at jeg synes det kan være vanskelig å bli god venn med personer som virker usikker på seg selv. Vet ikke helt hvorfor, men det har på en måte en smitte effekt. Når en person er usikker, sjenert og kanskje ikke helt har troa på seg selv. Så blir jeg også veldig usikker, vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til personen. Å jeg mener det ikke vondt, men blir ofte litt sosial kløne tilbake fordi jeg ikke klarer å lese vedkommende. Jeg vet ikke om det jeg sier og gjør er morsomt, teit eller om vedkommende liker meg i det hele tatt.  Nå vet jeg ikke om det er slik i ditt tilfelle, men jeg er i overbevist om at hvis man ikke er «glad i seg selv». Så er det vanskelig for andre å se hvem du er. 

Anonymkode: fe5c5...033

Det var interessant å lese dine tanker. Stor sannsynlighet for at mange har tenkt dette om meg. Alt startet med at jeg ble avvist og utestengt fordi jeg er litt rar. Jeg blir lett kjent med folk men de trekker seg unna etter å ha blitt kjent med meg. Fått positiv respons på mitt ytre og utstråling som gjør at jeg tiltrekker meg folk. De blir skuffet når personligheten ikke matcher. Det var et problem med det gutter og dating før jeg traff han jeg er gift med. Jeg fikk ofte høre at de trodde jeg var mer selvsikker og tok større plass. 

Jeg ble ferdig med drømme utdanningen og hadde store forhåpninger om å passe bedre inn. Det skjedde ikke. Jeg har alltid kjent på et press når jeg blir kjent med nye. Jeg forstår ikke hvordan jeg gir et bra inntrykk for så å ødelegge det. Problemet mitt er nok det du beskriver. Jeg er ubehagelig å omgåes med.

[AnonymBruker]

Det eneste jeg ikke egentlig orker av folk er de som er ekstremt påståelig og insisterer på at alle må mene det samme som dem (høres ikke ut som du), de som er rasister o.l. (har ingen grunn til å tro at du er slik) eller de som er veldig (VELDIG) umodne (hørs heller ikke ut som deg). 

Resten er igrunnen avhengig av kjemi. På jobb snakker jeg med alle som vil snakke med alle som vil snakke med meg, på hjemmebane er jeg mer introvert og einstøing fanget i småbarnslivet. Så du vil nok bli lei meg, før jeg blir lei deg😂 

Anonymkode: 4937b...bef

[Mildys]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nå nevner du jo etter hvert at du har FIRE venner fra voksen alder. Da har du jo ikke få venner. Jeg lurer på om du ikke maksimerer problemene dine. Slapp av litt, og ikke bry deg så mye om hva andre tenker.

Anonymkode: 24947...ea2

Det var en tåpelig beskrivelse fra min side. Fire venner er innafor og mer enn godt nok ❤️ jeg tenker på de voksne ensomme som ikke har en eneste venn, ingen sosialt nettverk, sitter ensomme på julaften. Jeg trekker det tilbake å kalle det lite venner. Jeg er enig med deg.

Jeg er ikke enig i at jeg maksimerer problemene mine. Jeg ser ikke på meg selv som ensom og jeg har ikke som mål å oppnå et stort antall venner. Burde skrevet at jeg er glad for mine fire og at de har godtatt meg som jeg er ❤️ de har ikke forlatt meg når jeg har tabbet meg ut. Jeg er glad jeg har god kontakt med foreldre og søsken, glad for fin og kjærlig oppvekst. Glad for min mann og sist men ikke minst barna mine ❤️

Jeg ramser opp mye negativt om meg selv uten å skrive noe positivt. I alle år har jeg forsøkt å holdt meg oppe og ikke latt meg knekke. Tøffe dager og tunge kamper men jeg kjørte på. Jeg er 40 år og grensen min er nådd. 

Jeg har barn i barnehage og skole. Alle møtepunktene. Jeg har ingen tilhørighet noen plass. Selskaper for aldersgruppe der foreldrene følge hvis behov. Fritidsaktiviteter. Ting som skjer i nærmiljøet. Mitt mål er ikke å få nye venner der. Jeg er ikke på jakt etter mange venner og ikke etter en fin perfekt fasade på sosiale medier. Mitt håp var å høre til, og ha bekjente å sitte med når barna er på fritidsaktiviteter. Det mest viktige er at barna har venner og fungerer ❤️ Mitt mål er oppnådd. De fungerer og de er sosialt oppegående. Medaljene bakside er ensomheten jeg kjenner på. Jeg prøver å fokusere på barna. De er det mest viktige men jeg kan ikke skru av alt som heter følelser hos meg.

Følelsen av å bli ekskludert, oversett. Jeg er ødelagt av det

[Mildys]

Jeg er så negativ om meg selv 😢 jeg er ikke det i stor grad til vanlig. Jeg er så sliten og nedbrutt.

Jeg er ikke selvsentrert, er ikke rasistisk. Kjefter ikke på andre. Baksnakker ikke. Henger aldri ut andre. Kjefter aldri høylytt på barna mine ❤️ prater ikke ukritisk. Dømmer ikke. Jeg har ingen sterke politiske meninger som kan tråkke på andre. Jeg prater aldri hull i hodet på folk om masse negative ting. Avbryter ikke andre når de prater.

[Mildys]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Leit å lese historien din, TSJeg tror det kan være en idè å få utredet om du har ADHD, for slik du beskriver det selv og forteller at andre beskriver deg, så får jeg inntrykk av at du kan framstå som litt uoppmerksom, og at det kan være noe av forklaringen på at du, som du beskriver, "tråkker feil". Kan det være at du blir såpass usikker og stresset i slike situasjoner pga dine erfaringer, at du rett og slett glemmer å lytte til hva folk sier, og at dette også kan gjøre at du forklarer ting rotete og utypisk?  

Uten sammenlikning forøvrig, så hadde jeg en person i min omgangskrets som kan minne litt om det du beskriver. Det opplevdes litt utfordrende å kommunisere med vedkommende, fordi jeg egentlig aldri kunne være sikker på om h*n hadde oppfattet hva jeg sa. Vedkommende kunne også midt i en samtale skifte samtaleemne og begynne å snakke om noe annet, mens vedkommende selv ikke oppfattet at h*n gjorde dette. Nå er ikke dette på noen som helst måte en unnskyldning for å kutte ut folk, årsaken til at jeg ikke har så mye kontakt med vedkommende lenger, er at h*n flyttet. 

Jeg tenker også at du, TS, i tillegg til utredning for ADHD, kanskje kunne hatt nytte av å snakke med en terapeut, psykolog eller coach. Dette er mennesker som både kan hjelpe deg med å bearbeide traumer fra tidligere, og hvordan du kan jobbe med kommunikasjon. Ønsker deg all mulig lykke til🥰

Anonymkode: a9530...13c

Tusen hjertelig takk 🥰 jeg tenker at du er inne på noe her. Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av h*n fra din omgangskrets. Jeg har startet samtidig med person ved siden av meg å starte å fortelle. Der har skjedd mange ganger og jeg blir så flau. Jeg unnskylder meg og gir den andre ordet. Jeg merker at "alle andre" snakker mer utfyllende og mer forklarende. De har mye mer kreativitet i samtale emner. Jeg har på en følelse av at jeg ikke berører alle de ordene folk forventer av andre å høre. Ikke stiller jeg alle de forventede spørsmålene til eksempel familie. Jeg kan få spørsmålet skal broren din og svigerinnen din ha med barna på ferie eller skal de reise på kjærlighetstur uten barn? Hvorfor har jeg ikke spurt de om det. Jeg stiller spørsmål i samtaler og jeg er interessert i familie og venners liv men ofte har jeg ikke spurt de alle de riktige spørsmålene.

Jeg har behov for den igangsettelsen du skrev om. Det gjør at jeg kommer på riktig spor og kan fortelle utdypende om hva jeg gjør feil i samtaler. Det som er fakta, uten å gå rett på å trykke meg selv ned. 

Jeg har fått flere tips om å utredes for adhd eller add. Kanskje løsningen ligger der 😊 Jeg ville ikke blitt trist av å fått adhd diagnose. Faktisk ville jeg blitt lettet ❤️ Jeg kunne fått et navn på problemet, behandling. Ingen tvil om at jeg har behov for hjelp. 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det eneste jeg ikke egentlig orker av folk er de som er ekstremt påståelig og insisterer på at alle må mene det samme som dem (høres ikke ut som du), de som er rasister o.l. (har ingen grunn til å tro at du er slik) eller de som er veldig (VELDIG) umodne (hørs heller ikke ut som deg). 

Resten er igrunnen avhengig av kjemi. På jobb snakker jeg med alle som vil snakke med alle som vil snakke med meg, på hjemmebane er jeg mer introvert og einstøing fanget i småbarnslivet. Så du vil nok bli lei meg, før jeg blir lei deg😂 

Anonymkode: 4937b...bef

Takk for støttende ord ❤️ og definering av hva jeg ikke er 🙂

Hehe 😅 Jeg ville sagt ja til samtaler med en enstøing introvert småbarnsforelder fremfor de som tar altfor stor plass, ikke kan ha et stille øyeblikk og må fylle alle sekund med ord. 🙂

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er en mester på sosiale sammenkomster. Jeg tilpasser meg personen jeg snakker med. Er dem litt små frekk i kommentaren så svarer jeg med samme mynt. Er dem rolig og behersket så er jeg det. Men det er det som jeg elsker da. Så mye forskjellige folk. Og jeg elsker folk som kan le av seg selv. Vi alle er usikre. Men vi går inn i en rolle når det er store sammenkomster for å nettopp se ut som vi har selvtillit og kan mye. Jeg kan ikke så mye om ting. Men det holder med å holde seg oppdatert på nyheter og slik. Selv så har jeg ikke noe selvtillit. Jeg er sjenert som bare det. Men ingen som trur meg når jeg sier det. For det virker som jeg ikke er det. Men de aller nærmeste av meg vet at jeg er sjenert. Og egentlig vil bare greve meg ned. Så det er bare noen få personer som har fått blitt virkelig kjent med meg. Men jeg har mange venner. Til forskjellige ting. Så bare øv du. Ikke ikke latt det her stoppe deg. Jeg vil tru du er artig å snakke med. Bare hev ryggen din og snakk i vei. Og ser du noen blitt så er det bare å si. Sa jeg noe galt no? For da blir dem litt satt ut med at du så det. Og da kan dem føle seg ubekvemt. Isteden for at du føler det. 

Anonymkode: 37783...16c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er en mester på sosiale sammenkomster. Jeg tilpasser meg personen jeg snakker med. Er dem litt små frekk i kommentaren så svarer jeg med samme mynt. Er dem rolig og behersket så er jeg det. Men det er det som jeg elsker da. Så mye forskjellige folk. Og jeg elsker folk som kan le av seg selv. Vi alle er usikre. Men vi går inn i en rolle når det er store sammenkomster for å nettopp se ut som vi har selvtillit og kan mye. Jeg kan ikke så mye om ting. Men det holder med å holde seg oppdatert på nyheter og slik. Selv så har jeg ikke noe selvtillit. Jeg er sjenert som bare det. Men ingen som trur meg når jeg sier det. For det virker som jeg ikke er det. Men de aller nærmeste av meg vet at jeg er sjenert. Og egentlig vil bare greve meg ned. Så det er bare noen få personer som har fått blitt virkelig kjent med meg. Men jeg har mange venner. Til forskjellige ting. Så bare øv du. Ikke ikke latt det her stoppe deg. Jeg vil tru du er artig å snakke med. Bare hev ryggen din og snakk i vei. Og ser du noen blitt så er det bare å si. Sa jeg noe galt no? For da blir dem litt satt ut med at du så det. Og da kan dem føle seg ubekvemt. Isteden for at du føler det. 

Anonymkode: 37783...16c

Dette var inspirerende å lese! Jeg er ikke ts men kjenner meg igjen i problemstillingen. Jeg skal begynne å øve på dette fra nå, men synes det er vanskelig å gjøre da det får meg til å måtte feile og overtenke i etterkant (en kveld med venner hvor jeg har øvd meg kan fort ødelegge en hel uke i etterkant.)

Anonymkode: 8bf9d...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette var inspirerende å lese! Jeg er ikke ts men kjenner meg igjen i problemstillingen. Jeg skal begynne å øve på dette fra nå, men synes det er vanskelig å gjøre da det får meg til å måtte feile og overtenke i etterkant (en kveld med venner hvor jeg har øvd meg kan fort ødelegge en hel uke i etterkant.)

Anonymkode: 8bf9d...617

Vi må slutte å overtenke. Det gjør bare ting verre. For situasjonen er langt ifra det som skjer i hodet ditt lell. Mange som sier til meg. Du må tenke sånn og sånn om meg bår jeg sier og gjør sånn. Nei svarer jeg da. Jeg gjør ikke det. Jeg dømmer ingen. Og vi må slutte å snakke oss ned. Hev hodet. Rett opp ryggen. Og skinn i vei folkens. Dette klarer dere. 

Anonymkode: 37783...16c

[AnonymBruker]

Mildys skrev (47 minutter siden):

Jeg kan få spørsmålet skal broren din og svigerinnen din ha med barna på ferie eller skal de reise på kjærlighetstur uten barn? Hvorfor har jeg ikke spurt de om det. Jeg stiller spørsmål i samtaler og jeg er interessert i familie og venners liv men ofte har jeg ikke spurt de alle de riktige spørsmålene.

 

Her hadde jeg svart. Nei vettu hva. Det hadde jeg gjemt å spørre om. Så det vet jeg ikke. 
jeg klarer å snakk meg ut av det meste. For grunnen til at jeg ikke hadde stilt det spørsmålet er jo for at jeg egentlig ikke bryr meg. Det viktigste for meg var jo at den skulle på ferie. Forstår du?  Så det er bare å vri seg kitt unna så er du unne det temaet. For hvis du svarer feil da når du ikke vet. Så kommer det oppfølgingsspørsmål. Og dem er du hvert fall ikke forberedt på. Så når du vrir deg unna så unngår du se spørsmålene og dere er over på nytt tema. 

Anonymkode: 37783...16c

[Mildys]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en mester på sosiale sammenkomster. Jeg tilpasser meg personen jeg snakker med. Er dem litt små frekk i kommentaren så svarer jeg med samme mynt. Er dem rolig og behersket så er jeg det. Men det er det som jeg elsker da. Så mye forskjellige folk. Og jeg elsker folk som kan le av seg selv. Vi alle er usikre. Men vi går inn i en rolle når det er store sammenkomster for å nettopp se ut som vi har selvtillit og kan mye. Jeg kan ikke så mye om ting. Men det holder med å holde seg oppdatert på nyheter og slik. Selv så har jeg ikke noe selvtillit. Jeg er sjenert som bare det. Men ingen som trur meg når jeg sier det. For det virker som jeg ikke er det. Men de aller nærmeste av meg vet at jeg er sjenert. Og egentlig vil bare greve meg ned. Så det er bare noen få personer som har fått blitt virkelig kjent med meg. Men jeg har mange venner. Til forskjellige ting. Så bare øv du. Ikke ikke latt det her stoppe deg. Jeg vil tru du er artig å snakke med. Bare hev ryggen din og snakk i vei. Og ser du noen blitt så er det bare å si. Sa jeg noe galt no? For da blir dem litt satt ut med at du så det. Og da kan dem føle seg ubekvemt. Isteden for at du føler det. 

Anonymkode: 37783...16c

Takk for at du deler av din erfaring og for støttende ord 🙂 Du er en personlighet jeg alltid har tenkt på som interessant. Innerst inne er du sjenert men du klarer å skjule det. Det å tilpasse seg personen du snakker med er et godt tips. Personer med selvironi og som ikke tar seg selv høytidelig 🥰 Fint med tips om hva jeg kan si når jeg opplever at folk reagerer og ser på hverandre når jeg har sagt noe feil. 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her hadde jeg svart. Nei vettu hva. Det hadde jeg gjemt å spørre om. Så det vet jeg ikke. 
jeg klarer å snakk meg ut av det meste. For grunnen til at jeg ikke hadde stilt det spørsmålet er jo for at jeg egentlig ikke bryr meg. Det viktigste for meg var jo at den skulle på ferie. Forstår du?  Så det er bare å vri seg kitt unna så er du unne det temaet. For hvis du svarer feil da når du ikke vet. Så kommer det oppfølgingsspørsmål. Og dem er du hvert fall ikke forberedt på. Så når du vrir deg unna så unngår du se spørsmålene og dere er over på nytt tema. 

Anonymkode: 37783...16c

Takk for gode råd, de vil jeg bruke 🙂 det er en filleting som har vokst seg stor i mine øyne. Snakke seg ut av ting med stil. Ikke si jeg tror de skulle. Jeg kom ikke på å spørre det spørsmålet men det mest viktige er at jeg vet det var snakk om ferie og hvor de skulle 🙂

 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi må slutte å overtenke. Det gjør bare ting verre. For situasjonen er langt ifra det som skjer i hodet ditt lell. Mange som sier til meg. Du må tenke sånn og sånn om meg bår jeg sier og gjør sånn. Nei svarer jeg da. Jeg gjør ikke det. Jeg dømmer ingen. Og vi må slutte å snakke oss ned. Hev hodet. Rett opp ryggen. Og skinn i vei folkens. Dette klarer dere. 

Anonymkode: 37783...16c

Denne 😀 du er god som gull 😀

[AnonymBruker]

Mildys skrev (På 15.9.2024 den 22.58):

Gift, 4 barn, god kontakt med foreldre og søsken, 3 gode venner ❤️

Se for deg ei dame som lett blir kjent med andre og andre tiltrekkes lett av henne. Hun opplever å ikke måtte jobbe for å bli kjent og folk oppsøker henne. De blir kjent og de trekker seg unna. Hun blir beskrevet med positive ord og når andre trekker seg bort blir det lagt bort. Ingen savner henne når hun til slutt velger å slutte på alt som en gang ga henne glede.

Negative sider er at hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen. Hun er alt for dumsnill og det blir for mye av det gode. Viser bare en side av seg selv, glad. Hun har ME men "ingen" vet om det. Det er bare familie og venner som vet. Hun er sosialt klønete og folk kikker på hverandre ofte når hun prater. Hun kløner til det sosiale samspillet og merker det selv.

Den dama er meg. De som er i mitt liv godtar meg for den jeg er og de ler med meg, ikke av meg. Vi kan le sammen når jeg kløner det til. For dem er det sjarmerende. 

Det er ikke alle som forstår hvorfor de påvirker folk til å trekke seg unna de. Jeg gjør det. Jeg har selvinnsikt.

Til slutt kommer spørsmålet. Unngå sosiale sammenhenger fordi folk finner det ubehagelig i samtale med meg?. Et helt liv med avvisninger har gjort stor skade og jeg holder meg hjemme. Folk unngår å omgåes meg som sosialt ubehagelig.

 

 

 

Du høres helt herlig ut 💕💕 Ikke unngå folk, det er de som har et problem, ikke deg!! Du ut i verden og vær deg selv, om folk ikke takler deg så har de sykt lite motstand i livet! Da er du guds gave til dem, så de kan få øvet litt på å oppføre seg 😂 

Både venninne mine og meg er som deg. Vi dummer oss ut, vi fniser litt og går videre. Vi syntes det er gøy. Vi har funnet hverandre, å si noe dumt i vårt rom er ikke farlig. Vi har veldig senka skuldre! Om noen syntes vi er blåst så syntes vi de mangler sosiale ferdigheter. Er de frekke pga noen dumheter fra vår munn, så henger vi ikke med de. 

Digger sånne som deg 💕 Det er de beste vennene man kan slappe skikkelig av med, la guarden ligge helt i kjelleren 😄 Bare prate uten å måtte tenke over alt mulig rart 

Anonymkode: 30247...28d

[AnonymBruker]

Det er dårlig stil å stå og gi hverandre megetsigende blikk når noen snakker, så den venninnen eller kollegaen din som gjorde det, hun er ikke noe å samle på. Enkelte mennesker skal du være glad for å bli kvitt, når de er så lite inkluderende og hyggelige mot andre. Hun bør heller konsentrere seg om å oppnå en mindre dømmende og negativ adferd. Hun har tydeligvis en mann som er likedan, så du skal være fornøyd med å være uten dem i livet ditt.

Med tanke på det sosiale, så har du en mann som du kunne bedt om råd. Kanskje han kan studere litt, og finne punkter som du kan forbedre. Andre ser gjerne ting som du selv ikke tenker over. Du har også fire gode venner som du kan alliere deg med, og snakke med om det finnes punkt du kan bli bedre på.

Dette sagt, så burde du se på deg selv med positive øyne. Du har en familie, mann og barn, og du har nære venner. Du har også annen familie som du har et godt forhold til. Det savnet etter å bli likt av mange, det burde du prøve å få et mer nøkternt forhold til. Lær deg å godta deg selv sånn som du er, og hvis det er små forbedringspunkter, så prøv å forbedre deg der, om det trengs. Alle har sine feil, og alle kan oppleve å bli oversett eller at noen heller velger andre som venn.

Hvis jeg opplevde at en venninne trakk seg unna, så er jeg den direkte typen som ville ha spurt henne om grunnen. Nå tenker jeg altså på nære venner, og ikke tilfeldige bekjente. Skulle noen av sistnevnte kategori trekke seg unna, så bryr jeg meg i grunnen ikke så mye. Nære venner er det annerledes med, da ønsker jeg i tilfelle at alt blir lagt på bordet, slik at vi kan snakke ut.

Stopp å tenke på deg selv som underlegen andre, og at du skjønner godt at de ikke vil ha noe med deg å gjøre. Ingen av dem er perfekte, heller. De har sine feil, og er ikke noe bedre enn deg, selv om de tar mer plass.

 

Anonymkode: 8ac70...28c

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2024 den 0.32):

Du høres helt herlig ut 💕💕 Ikke unngå folk, det er de som har et problem, ikke deg!! Du ut i verden og vær deg selv, om folk ikke takler deg så har de sykt lite motstand i livet! Da er du guds gave til dem, så de kan få øvet litt på å oppføre seg 😂 

Både venninne mine og meg er som deg. Vi dummer oss ut, vi fniser litt og går videre. Vi syntes det er gøy. Vi har funnet hverandre, å si noe dumt i vårt rom er ikke farlig. Vi har veldig senka skuldre! Om noen syntes vi er blåst så syntes vi de mangler sosiale ferdigheter. Er de frekke pga noen dumheter fra vår munn, så henger vi ikke med de. 

Digger sånne som deg 💕 Det er de beste vennene man kan slappe skikkelig av med, la guarden ligge helt i kjelleren 😄 Bare prate uten å måtte tenke over alt mulig rart 

Anonymkode: 30247...28d

Tusen takk for gode ord 🥰💞 det har blitt som et skjold i 2024 å unngå større sosiale sammenhenger. Beskytte seg selv mot avvisning. Går glipp av mye hvis det skulle blitt min greie årene fremover. Jeg har tenkt mye på det denne uken. Beskytter seg selv for det ubehagelige som kanskje kan oppstå men det blir ikke et lykkelig liv. Alle har i ulik grad behov for sosial kontakt om det er i større eller mindre grad 🙂 

Jeg er enig i det du beskriver om dine vennskap 🙂 kan le av oss selv, hverandre og gå videre. Det har hendt at jeg har blitt flau over venninners kommentar men det er på et bagatellmessig nivå og jeg glemmer det fort 🙂 når samtale emne er skiftet blir det glemt. De er for meg de samme og det skal mye mer enn små pinlige øyeblikk her og der for å ville vende noen ryggen ❤️ 

Takk for det du skrev ❤️ Du er garantert ei skjønn person å ha i livet, for dine venner og familie 💕

Endret 20. september av Mildys

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2024 den 1.18):

Det er dårlig stil å stå og gi hverandre megetsigende blikk når noen snakker, så den venninnen eller kollegaen din som gjorde det, hun er ikke noe å samle på. Enkelte mennesker skal du være glad for å bli kvitt, når de er så lite inkluderende og hyggelige mot andre. Hun bør heller konsentrere seg om å oppnå en mindre dømmende og negativ adferd. Hun har tydeligvis en mann som er likedan, så du skal være fornøyd med å være uten dem i livet ditt.

Med tanke på det sosiale, så har du en mann som du kunne bedt om råd. Kanskje han kan studere litt, og finne punkter som du kan forbedre. Andre ser gjerne ting som du selv ikke tenker over. Du har også fire gode venner som du kan alliere deg med, og snakke med om det finnes punkt du kan bli bedre på.

Dette sagt, så burde du se på deg selv med positive øyne. Du har en familie, mann og barn, og du har nære venner. Du har også annen familie som du har et godt forhold til. Det savnet etter å bli likt av mange, det burde du prøve å få et mer nøkternt forhold til. Lær deg å godta deg selv sånn som du er, og hvis det er små forbedringspunkter, så prøv å forbedre deg der, om det trengs. Alle har sine feil, og alle kan oppleve å bli oversett eller at noen heller velger andre som venn.

Hvis jeg opplevde at en venninne trakk seg unna, så er jeg den direkte typen som ville ha spurt henne om grunnen. Nå tenker jeg altså på nære venner, og ikke tilfeldige bekjente. Skulle noen av sistnevnte kategori trekke seg unna, så bryr jeg meg i grunnen ikke så mye. Nære venner er det annerledes med, da ønsker jeg i tilfelle at alt blir lagt på bordet, slik at vi kan snakke ut.

Stopp å tenke på deg selv som underlegen andre, og at du skjønner godt at de ikke vil ha noe med deg å gjøre. Ingen av dem er perfekte, heller. De har sine feil, og er ikke noe bedre enn deg, selv om de tar mer plass.

 

Anonymkode: 8ac70...28c

Det er dårlig gjort å blikkene hverandre på den måten. Jeg har fått et slikt blikk av ei som forventet å få det blikket tilbake, når ei dame der var litt spesiell. Jeg ga henne ikke blikke tilbake. Avstand fra den type oppførsel. Hun venninna jeg mistet i år, jeg savner henne ikke mer. Det var en sorg og et savn men andre har satt ord på hvilken personlighet hun er. Noen har beskrevet det her inne. Mine nære har beskrevet henne på samme måte. 

Jeg har følt på fristelsen til å spørre hun venninna jeg var så glad i. Hva skjedde? De spørsmålene jeg har lurt på og tenkt mye på. Var hun flau over meg? Har hun behov for venninner som er sosialt stødig i alle anledninger?

Jeg liker alle typer mennesker men som har til felles at de er gode personer og vil andre vel. Samme hvor mye jeg ble ekskludert og oversett var de folka aldri noen jeg mislikte. Jeg misliker de ikke men jeg tar avstand fra deres handlinger. Jeg håper mine barn aldri gjør det mot andre ❤️ Ikke slik de er oppdratt.