Folk trekker seg unna

[Mildys]

Gift, 4 barn, god kontakt med foreldre og søsken, 3 gode venner ❤️

Se for deg ei dame som lett blir kjent med andre og andre tiltrekkes lett av henne. Hun opplever å ikke måtte jobbe for å bli kjent og folk oppsøker henne. De blir kjent og de trekker seg unna. Hun blir beskrevet med positive ord og når andre trekker seg bort blir det lagt bort. Ingen savner henne når hun til slutt velger å slutte på alt som en gang ga henne glede.

Negative sider er at hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen. Hun er alt for dumsnill og det blir for mye av det gode. Viser bare en side av seg selv, glad. Hun har ME men "ingen" vet om det. Det er bare familie og venner som vet. Hun er sosialt klønete og folk kikker på hverandre ofte når hun prater. Hun kløner til det sosiale samspillet og merker det selv.

Den dama er meg. De som er i mitt liv godtar meg for den jeg er og de ler med meg, ikke av meg. Vi kan le sammen når jeg kløner det til. For dem er det sjarmerende. 

Det er ikke alle som forstår hvorfor de påvirker folk til å trekke seg unna de. Jeg gjør det. Jeg har selvinnsikt.

Til slutt kommer spørsmålet. Unngå sosiale sammenhenger fordi folk finner det ubehagelig i samtale med meg?. Et helt liv med avvisninger har gjort stor skade og jeg holder meg hjemme. Folk unngår å omgåes meg som sosialt ubehagelig.

 

 

 

Endret søndag kl 21:03 av Mildys

[AnonymBruker]

Det høres vanskelig ut. Hva er årsaken til at de unngår deg tror du? Er det noe du kunne ha jobbet med selv? Jeg tenker ellers at å unngå sosiale settinger må være for din egen del og ikke andre. Jeg tror folk flest liker at folk er forskjellige og i verste fall kan du få de til å føle seg bedre ved at du er litt rar og de føler seg mer normale  

Anonymkode: 8bf9d...617

[AnonymBruker]

Hadde fokusert på at de som faktisk er glad i deg for den du er 🥰

Anonymkode: fda49...103

[Mildys]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres vanskelig ut. Hva er årsaken til at de unngår deg tror du? Er det noe du kunne ha jobbet med selv? Jeg tenker ellers at å unngå sosiale settinger må være for din egen del og ikke andre. Jeg tror folk flest liker at folk er forskjellige og i verste fall kan du få de til å føle seg bedre ved at du er litt rar og de føler seg mer normale  

Anonymkode: 8bf9d...617

 

Din siste setning  😀

Jeg tenker at det er fordi jeg er sosialt klønete og mestrer ikke et normalt sosialt samspill. Spesielt smart er jeg ikke. Ingen store kunnskaper om noe. Dumsnill. Det ble mye negativt om meg selv. Jeg snakker aldri negativt om meg selv til andre. Det er ikke en del av min personlighet.

[Mildys]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hadde fokusert på at de som faktisk er glad i deg for den du er 🥰

Anonymkode: fda49...103

🥰

[AnonymBruker]

Hm... Vil det kunne hjelpe deg å tenke litt på at de fleste andre ikke nødvendigvis er så smarte eller kunnskapsrike de heller? Og det I HVERT FALL ikke de som gir andre et tydelig inntrykk av det. Akkurat som de som snakker mest og høyest og til flest ikke egentlig e noe kulere enn oss andre...

Anonymkode: fda49...103

[Mildys]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hm... Vil det kunne hjelpe deg å tenke litt på at de fleste andre ikke nødvendigvis er så smarte eller kunnskapsrike de heller? Og det I HVERT FALL ikke de som gir andre et tydelig inntrykk av det. Akkurat som de som snakker mest og høyest og til flest ikke egentlig e noe kulere enn oss andre...

Anonymkode: fda49...103

Kloke ord ❤️ takk 🥰

[Fant80]

Mildys skrev (47 minutter siden):

 

Din siste setning  😀

Jeg tenker at det er fordi jeg er sosialt klønete og mestrer ikke et normalt sosialt samspill. Spesielt smart er jeg ikke. Ingen store kunnskaper om noe. Dumsnill. Det ble mye negativt om meg selv. Jeg snakker aldri negativt om meg selv til andre. Det er ikke en del av min personlighet.

Hva innebærer at du ikke er spesielt smart? Jeg kan også si at jeg ikke er spesielt smart,men er likevel ikke noe mindre smart en gjennomsnittet. Har du noe form for diagnose? Har du papirer på a du er mindre smart en andre? 

Dumsnill? Dersom du er såpass bevisst på dette,så kan du jo gjøre noe med det,om du finner dette veldig negativt.

Endret søndag kl 22:14 av Fant80

[AnonymBruker]

Du er ikke mindre intelligent ut fra måten du skriver.

Nå er det vanskelig å vite hvor mye de sosiale utfordringene du føler du har påvirker et vennskap. Men jeg vet at selv har jeg stor takhøyde, så lenge jeg får vite nok om noen til å forstå hvorfor de er som de er. Så jeg ser ikke noe avskrekkende i noe av det du har skrevet. Du har dine utfordringer, men det har de fleste i en eller annen form. Du har humor, det er det ikke alle som har.

På meg virker det som om du inni deg snakker deg selv for mye ned, og at det kanskje har gitt deg en mer generalisert sosial angst? Er du åpen med en som du vet du kan stole på, så tenker jeg det er trenbart.

Og som sagt, ikke noe av det du har skrevet ville fått meg til å trekke meg unna

Anonymkode: 152f5...09a

[AnonymBruker]

Mildys skrev (1 time siden):

 

Din siste setning  😀

Jeg tenker at det er fordi jeg er sosialt klønete og mestrer ikke et normalt sosialt samspill. Spesielt smart er jeg ikke. Ingen store kunnskaper om noe. Dumsnill. Det ble mye negativt om meg selv. Jeg snakker aldri negativt om meg selv til andre. Det er ikke en del av min personlighet.

Har du eksempler på sosialt samspill du ikke mestrer? Ler du på feil steder? Misforstår mye? Prater annerledes? Tror du?

Anonymkode: ec36e...000

[Mildys]

Fant80 skrev (32 minutter siden):

Hva innebærer at du ikke er spesielt smart? Jeg kan også si at jeg ikke er spesielt smart,men er likevel ikke noe mindre smart en gjennomsnittet. Har du noe form for diagnose? Har du papirer på a du er mindre smart en andre? 

Dumsnill? Dersom du er såpass bevisst på dette,så kan du jo gjøre noe med det,om du finner dette veldig negativt.

Mine tanker om meg selv er at jeg er dum og lite smart fordi jeg er ikke er sosialt smart. Føler samtalen blir for barnslig sammenlignet med andre og hvordan de snakker. De er mer oppmerksomme på det som foregår rundt dem og svarene er mer utfyllende og totale. 

Jeg er utredet etter eget ønske og bekymring. Ingen funn. Fastlegen forsto ikke min mistanke. Det var ingenting autistisk eller asperger ved meg og han har kjent meg hele mitt liv. Ingen mistanker og bekymring fra lærere fra barne og ungdomsskolen. Alt fra mitt eget syn og vurdering av meg selv.

[AnonymBruker]

Husk at ikke andre mennesker alltid har fasiten på hva som er riktig eller galt å snakke om. Det høres ut for meg som du er en oppegående dame som har evnen til å reflektere godt og prøver å sette ting i perspektiv. Det er ikke alle som har denne evnen, mitt inntrykk er at mange er «gode» til å shitchatte om for eksempel materielle ting, men evner ikke å snakke om ting på et dypere plan med følelser og ideer. Jeg tror du er smartere enn du tror selv

Anonymkode: 8bf9d...617

[Mildys]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har du eksempler på sosialt samspill du ikke mestrer? Ler du på feil steder? Misforstår mye? Prater annerledes? Tror du?

Anonymkode: ec36e...000

Jeg misforstår av og til men hører det og forstår det i samme samtale og retter det opp igjen. For ofte tråkker jeg feil og svarer feil på spørsmål. Det er spørsmål jeg burde vite svar på. Jeg stiller ikke alle de riktige spørsmålene til familie og venner. Det er alltid noen spørsmål jeg ikke har kommet på å stille. Eksempel er "skal foreldrene dine overnatte på hotel etter konserten"?. Jeg svarte feil og sa nei de skal på dagstur og reiser hjem etter konserten.  Er din bror og svigerinne ferdig med å pusse opp huset? Jeg ble usikker og svarte ja. Det var feil. De hadde to rom som skulle pusses opp.

Jeg snakker noen ganger usammenhengende, lavt, snakker for fort. Jeg har jobbet mye med det. 

Det var flere gode mennesker i mitt liv jeg mistet. De trakk seg unna meg. Sluttet å svare på melding, unngikk meg i sosiale sammenhenger. Gode og nære bekjentskaper som overså meg. Jeg Sluttet og det tikket aldri meldinger på telefonen jeg savner deg, hvor er er det blitt av deg? Går det bra med deg? Ingen brydde seg og det forstår jeg. Jeg forstår hvorfor de blåste i meg. Det har de all grunn til. Glad for at jeg har 4 barn, de holder meg i livet ❤️

 

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å henge helt med her merker jeg. 
 

- «Ingen savner henne når hun til slutt velger å slutte på alt som en gang ga henne glede.» «Glad for at jeg har 4 barn, de holder meg i livet ❤️» 

Er du deprimert? Kanskje du burde oppsøke psykolog. Der kan du få hjelp med sosiale vansker også. 
 

Du nevner ting som at du svarer feil på spørsmål, men jeg kan ikke forstå at dette er ting som gjør at folk trekker seg unna. Ellers er det faktisk sånn at man noen ganger er forskjellige, eller vokser ifra hverandre. 

Men hvis du hele tiden opplever at folk trekker seg unna, og du føler deg trist og ensom av den grunn, er det all grunn til å oppsøke hjelp. 
Kan være av helt andre grunner enn du tror selv, 

Anonymkode: d9d44...784

[Tubaluba]

Vanskelig å få helt grep om det du skriver. Jeg anbefaler deg å spørre en som kjenner deg godt og som du stoler på, om hvordan du blir oppfattet av andre. Kan være grunner du ikke vet, til at folk trekker seg unna. 

[AnonymBruker]

Mildys skrev (14 timer siden):

Gift, 4 barn, god kontakt med foreldre og søsken, 3 gode venner ❤️

Se for deg ei dame som lett blir kjent med andre og andre tiltrekkes lett av henne. Hun opplever å ikke måtte jobbe for å bli kjent og folk oppsøker henne. De blir kjent og de trekker seg unna. Hun blir beskrevet med positive ord og når andre trekker seg bort blir det lagt bort. Ingen savner henne når hun til slutt velger å slutte på alt som en gang ga henne glede.

Negative sider er at hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen. Hun er alt for dumsnill og det blir for mye av det gode. Viser bare en side av seg selv, glad. Hun har ME men "ingen" vet om det. Det er bare familie og venner som vet. Hun er sosialt klønete og folk kikker på hverandre ofte når hun prater. Hun kløner til det sosiale samspillet og merker det selv.

Den dama er meg. De som er i mitt liv godtar meg for den jeg er og de ler med meg, ikke av meg. Vi kan le sammen når jeg kløner det til. For dem er det sjarmerende. 

Det er ikke alle som forstår hvorfor de påvirker folk til å trekke seg unna de. Jeg gjør det. Jeg har selvinnsikt.

Til slutt kommer spørsmålet. Unngå sosiale sammenhenger fordi folk finner det ubehagelig i samtale med meg?. Et helt liv med avvisninger har gjort stor skade og jeg holder meg hjemme. Folk unngår å omgåes meg som sosialt ubehagelig.

 

 

 

❤️ Oi, du minner om søstera mi, som er verdens beste person, men som blant annet sliter med det samme du skriver om her.

Har du sjekket om du kanskje har ADHD? 

Anonymkode: 8d4ab...1ee

[Mildys]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

❤️ Oi, du minner om søstera mi, som er verdens beste person, men som blant annet sliter med det samme du skriver om her.

Har du sjekket om du kanskje har ADHD? 

Anonymkode: 8d4ab...1ee

Den var god å lese ❤️ Du beskriver søsteren din som verdens beste person og kanskje folk tenker det om meg også men at jeg skyver folk unna av andre grunner. Jeg har ikke blitt utredet for adhd. Det er verdt å bli utredet for det.

[Irak]

Jeg var ikke god sosialt tidligere...

Hadde venner som aksepterte meg for den jeg var, så jeg var heldig sånn sett. 

Skulle jeg fortelle en historie feks så kunne jeg begynne midt i smørøyet (for det var det som var spennende), så begynnelsen, og slutten kom der den skulle til slutt 😂. 

Så jeg har måttet øve mye på å lytte til andre rett og slett. Og om jeg er usikker så spør jeg ned på detaljnivå for å unngå å misforstå...

Det har reddet meg mange ganger, for jeg liker tydelighet uten rom for misforståelser...

Orker ikke det lenger....

Øvelse gjør mester. 

Kan jeg, kan du 🥳🥳🥳. 

[AnonymBruker]

Mildys skrev (16 timer siden):

Gift, 4 barn, god kontakt med foreldre og søsken, 3 gode venner ❤️

Se for deg ei dame som lett blir kjent med andre og andre tiltrekkes lett av henne. Hun opplever å ikke måtte jobbe for å bli kjent og folk oppsøker henne. De blir kjent og de trekker seg unna. Hun blir beskrevet med positive ord og når andre trekker seg bort blir det lagt bort. Ingen savner henne når hun til slutt velger å slutte på alt som en gang ga henne glede.

Negative sider er at hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen. Hun er alt for dumsnill og det blir for mye av det gode. Viser bare en side av seg selv, glad. Hun har ME men "ingen" vet om det. Det er bare familie og venner som vet. Hun er sosialt klønete og folk kikker på hverandre ofte når hun prater. Hun kløner til det sosiale samspillet og merker det selv.

Den dama er meg. De som er i mitt liv godtar meg for den jeg er og de ler med meg, ikke av meg. Vi kan le sammen når jeg kløner det til. For dem er det sjarmerende. 

Det er ikke alle som forstår hvorfor de påvirker folk til å trekke seg unna de. Jeg gjør det. Jeg har selvinnsikt.

Til slutt kommer spørsmålet. Unngå sosiale sammenhenger fordi folk finner det ubehagelig i samtale med meg?. Et helt liv med avvisninger har gjort stor skade og jeg holder meg hjemme. Folk unngår å omgåes meg som sosialt ubehagelig.

 

 

 

Har du virkelig me eller er du udiagnostiserte autist med burnout? Høres mer ut som siste, er flere autister som er feildiagnostisert med me mens de i virkeligheten har autistisk burnout over flere år 

Anonymkode: 81838...521

[Mildys]

Tubaluba skrev (3 timer siden):

Vanskelig å få helt grep om det du skriver. Jeg anbefaler deg å spørre en som kjenner deg godt og som du stoler på, om hvordan du blir oppfattet av andre. Kan være grunner du ikke vet, til at folk trekker seg unna. 

Jeg har spurt og jeg får flest positive svar. Det er en ting de bemerket seg. Jeg fremstår som sjenert. Ikke stille og gir ingenting av meg selv men forsiktig fremtoning. Den ene og alene forklaringen jeg kan få ut av mangelen på utfyllende svar må bli at de er av samme ulla som meg. Jeg har blitt pinlig berørt av noe av deres utsagn, og jeg får lyst til å løpe bort men jeg gjør det aldri. De betyr fortsatt mye for meg og ingen små bagateller kan få meg til å forlate de ❤️ (de er normalt fungerende damer i jobb og har høyere utdanning, ingen med autistiske trekk, de er helt vanlige oppegående damer).

Jeg mistet ei god venninne i vinter etter 8 års vennskap. Hun hadde sett meg i små sosiale sammenhenger men aldri de større. Det ble en første og siste gang for det. Hun og mannen hennes så på hverandre ofte da jeg snakket. Mannen ga meg et blikk jeg aldri glemmer. Hun ble avvisende på meldinger og til slutt "ghostet" meg.

Jeg mistet de fleste venninner gjennom livet. Hvorfor har jeg gjort meg fortjent til de få som blir 😢 Årevis med avvisninger har gjort meg deprimert. Det var ikke dette livet jeg så for meg i min barndom 

Endret mandag kl 14:46 av Mildys