Jeg kan ikke skjønne at man syntes det er greit å få "gamling-interesser"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Vi har vokst opp og det som var spennende for 10-20 er siden er oppbrukt og kjedelig.

Vi beveger oss fremover istedenfor å sitte fast i det gamle.

Anonymkode: b925d...a92

[AnonymBruker]

BDSM er vel ganske vanlig? Er mye annet innen sex jeg finner mer spennende. 
 

Anonymkode: 2b38c...df8

[AnonymBruker]

Har ikke lest de 8 sidene med kommentarer. 

Jeg er en kvinne som fyller 40 om noen dager. Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver. I tillegg er jeg veldig glad for å ha fått barn og anser de som en berikelse ikke som en festbrems. Vi har reist verden rundt sammen, som alenemor. Bodd i andre land enn Norge. Og jeg har likt de samme tingene hele veien fra jeg var 15 år. Det går i musikk, reiser, festivaler, venner, teater, middag, show, utdanning, bygdefester, kor, strikking, hytteturer, vin, fjell, fisking osv.

Ons har jeg aldri bedrevet, men har alltid daglig sex i forhold. Sånn som nå. Han er et par år eldre enn meg, varn han også. Vi reiser på det vi vil, nyter kultur, hverandre, sofa, hverdag og fest.

Jeg var singel en del år før jeg møtte han. Synes ikke tinder er noe spennende. Folk møter jeg på byen rett som det er, men ikke for sex. Blir lett kjent med nye mennesker. Og jeg bytter jobb hvert femte år. 

Bdsm har jeg også prøvd, aldri likt. 

Anonymkode: 27ba6...e8c

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Støtter Ts. 

Jeg er 50, elsker å dra på nattklubb og danse til groovy house mer enn å dra på hyttetur. Og jeg har skjønt at å flagge det høyt på Kvinneguiden medfører nesten bare negative tilbakemeldinger. 

 

Jeg lever mitt liv, og jada - jeg gjør annet enn å dra på nattklubb. Trener, er på tegnekurs. Livet er til for å fylles med lek og nysgjerrighet folkens! 

 

Mann, 50

Anonymkode: 4ab30...63f

Hvor nysgjerrig er man, etter 30 år på nattklubb?

Både du og TS har altså gjentatt dere selv de siste 20-30 åra, og ser derfor på dere selv som mer spennende enn gjennomsnittet.

Kalles dårlig selvinnsikt.

[MizzVic]

TS problem er ikke andres interesser egentlig.

TS problem er at det er få damer som er interessert i sex med han.

Og da er de DE som er problemet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Støtter Ts. 

Jeg er 50, elsker å dra på nattklubb og danse til groovy house mer enn å dra på hyttetur. Og jeg har skjønt at å flagge det høyt på Kvinneguiden medfører nesten bare negative tilbakemeldinger. 

Jeg lever mitt liv, og jada - jeg gjør annet enn å dra på nattklubb. Trener, er på tegnekurs. Livet er til for å fylles med lek og nysgjerrighet folkens! 

Mann, 50

Anonymkode: 4ab30...63f

Skjønner ikke hva som liksom er så dristig med å dra på nattklubb. Det er jo bare et utested, tror de fleste går ut iblant altså...Selv var jeg ute på byen med venner forrige helg, det sto tom skrevet "nattklubb" på bygget. 

Anonymkode: c979d...967

[lillevill]

MizzVic skrev (6 timer siden):

TS problem er ikke andres interesser egentlig.

TS problem er at det er få damer som er interessert i sex med han.

Og da er de DE som er problemet.

Ja men jeg tror også problemet er en følelse av at andre ser på barnløse på en viss måte. At noen mener at barnløse ikke lever et like godt liv. Det er jo typisk. Og så handler det Kansje om en følelse av utenforskap når man ikke lengre ser så mye til det felleskapet man hadde med venner i ungdomstiden fordi de er opptatt med sine liv og familier og er ikke så opptatt av festing lengre. 

[Blått]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Jeg må si at jeg syns det er noe merkelig og harry ved folk som omtaler seg som det sorte får. Det er jo bare en måte å fremheve at man ser på seg selv som i en overlegen rolle i samfunnet, sammenlignet med alle andre. Alt jeg leser er "Jeg er så spesiell, jeg er så kul og alle andre er så dumme". Jeg tror det mange sier her stemmer, at dette er en tråd om en mann som er furt over at han ikke får like mye uforpliktet sex som han ønsker. Kvinner har rett til å velge sine partnere og du merker nok at du ikke er like populær som i gode, gamle dager. Som er naturlig for de fleste menn i 40-årene er ikke særlig attraktive og om jeg skulle noen gang velge meg en å ha en ONS så velger jeg en mann i midten/slutten av 20-årene. 

Og det forfallet som du kritiserer andre for - med livslysten.. folk er gjerne fin med pekefingeren på alle andre, men evner ikke å se seg selv i sånne situasjoner.

Utover det, så savner jeg ikke å dra ut på byen. Jeg syns det var noe skikkelig dritt som 18-åring, som 19-åring og syns det er skikkelig dritt som 35-åring. Det er ikke noe jeg finner berikende med livet å drikke masse alkohol, for å bli høylytt, fnisete og sjangle bortover fortauet. Det er noe med å ha respekt for andre sine interesser og hva de finner berikende. Jeg har venner som flyr på byen. Forstår jeg det? Nei. Er jeg stygg mot dem på grunn av det? Nei. Vi er forskjellige. 

 

[Blått]

lillevill skrev (4 timer siden):

Ja men jeg tror også problemet er en følelse av at andre ser på barnløse på en viss måte. At noen mener at barnløse ikke lever et like godt liv. Det er jo typisk. Og så handler det Kansje om en følelse av utenforskap når man ikke lengre ser så mye til det felleskapet man hadde med venner i ungdomstiden fordi de er opptatt med sine liv og familier og er ikke så opptatt av festing lengre. 

Først så ønsker jeg bare å peke at denne debatten er like stygg fra begge sider, men som jeg har sagt flere ganger er at det er noe med å aksepterer at folk har forskjellige ønsker i livet. Du vil ikke ha barn? Greit. Du vil ha barn? Greit. Ferdig med den saken. Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor folk driver å lager så mye styr over noe sånt. 

[lillevill]

Blått skrev (1 time siden):

Jeg må si at jeg syns det er noe merkelig og harry ved folk som omtaler seg som det sorte får. Det er jo bare en måte å fremheve at man ser på seg selv som i en overlegen rolle i samfunnet, sammenlignet med alle andre. Alt jeg leser er "Jeg er så spesiell, jeg er så kul og alle andre er så dumme". Jeg tror det mange sier her stemmer, at dette er en tråd om en mann som er furt over at han ikke får like mye uforpliktet sex som han ønsker. Kvinner har rett til å velge sine partnere og du merker nok at du ikke er like populær som i gode, gamle dager. Som er naturlig for de fleste menn i 40-årene er ikke særlig attraktive og om jeg skulle noen gang velge meg en å ha en ONS så velger jeg en mann i midten/slutten av 20-årene. 

Og det forfallet som du kritiserer andre for - med livslysten.. folk er gjerne fin med pekefingeren på alle andre, men evner ikke å se seg selv i sånne situasjoner.

Utover det, så savner jeg ikke å dra ut på byen. Jeg syns det var noe skikkelig dritt som 18-åring, som 19-åring og syns det er skikkelig dritt som 35-åring. Det er ikke noe jeg finner berikende med livet å drikke masse alkohol, for å bli høylytt, fnisete og sjangle bortover fortauet. Det er noe med å ha respekt for andre sine interesser og hva de finner berikende. Jeg har venner som flyr på byen. Forstår jeg det? Nei. Er jeg stygg mot dem på grunn av det? Nei. Vi er forskjellige. 

 

Ja! Kan jo være at man ser på seg selv som et sort får om man opplever at noen har fordommer mot deg. Men sånn er det jo uansett hvilken identitet man har eller hvordan man fremstiller seg selv. Noen har fordommer mot folk som går i dress. Noen har fordommer mot folk som ikke har barn. Noen har fordommer mot homofile eller ikke homofile. Noen mot tenåringer. Noen mot pensjonister. Noen mot folk som går med thors hammer smykker. Noen mot de som har blondt hår og rosa joggesko. På en måte er man jo da "et sort får" uansett hvor man er.  😵‍💫🤣

Jeg sier ikke at det er GREIT at alle opplever jo fordommer. Jeg synes det er helt pyton. Og innad familier spesielt så er dette så dårlig gjort, fordi innad en familie så skal man godta hverandre som man er. 

Men forskjellen er jo at TS ser på seg selv som et offer aka Et sort får. At han er noen som har valgt en livsstil og derfor faller utafor fordi det er noen som ikke VIL være sammen med han fordi DE ikke vil leve sånn. Men TS er jo ikke et offer aka sort får, bare fordi noen sier at du, det er greit DU gjør sånn, men jeg vil ikke det! Jeg opplever på TS at det er det som er problemet, at han er et sort får fordi kvinner ikke slenger seg med på det han vil. Men det stemmer jo ikke. Noen få deler hans synspunkt, og så klart kan han jo også bli avvist av de som også vil ha gruppesex, men sånn er jo livet for alle.

 

[Blått]

lillevill skrev (7 minutter siden):

Ja! Kan jo være at man ser på seg selv som et sort får om man opplever at noen har fordommer mot deg. Men sånn er det jo uansett hvilken identitet man har eller hvordan man fremstiller seg selv. Noen har fordommer mot folk som går i dress. Noen har fordommer mot folk som ikke har barn. Noen har fordommer mot homofile eller ikke homofile. Noen mot tenåringer. Noen mot pensjonister. Noen mot folk som går med thors hammer smykker. Noen mot de som har blondt hår og rosa joggesko. På en måte er man jo da "et sort får" uansett hvor man er.  😵‍💫🤣

Jeg sier ikke at det er GREIT at alle opplever jo fordommer. Jeg synes det er helt pyton. Og innad familier spesielt så er dette så dårlig gjort, fordi innad en familie så skal man godta hverandre som man er. 

Men forskjellen er jo at TS ser på seg selv som et offer aka Et sort får. At han er noen som har valgt en livsstil og derfor faller utafor fordi det er noen som ikke VIL være sammen med han fordi DE ikke vil leve sånn. Men TS er jo ikke et offer aka sort får, bare fordi noen sier at du, det er greit DU gjør sånn, men jeg vil ikke det! Jeg opplever på TS at det er det som er problemet, at han er et sort får fordi kvinner ikke slenger seg med på det han vil. Men det stemmer jo ikke. Noen få deler hans synspunkt, og så klart kan han jo også bli avvist av de som også vil ha gruppesex, men sånn er jo livet for alle.

 

Sånn sett så er hele hovedinnlegget tragi-komisk. Sutrer over at alle blir lett krenka samtidig som han selv ser på seg som et overlegent vesen over alle andre som lever en spesiell livsstil - hvem var det igjen som du sa ble lett krenka?

[AnonymBruker]

Jeg har forstått det slik at trådstarter har gått ut av diskusjonen, noe som er litt trist for jeg har ikke rukket å svare han. 

Om det er slik at at det er riktig å kritisere de som velger å få barn fordi de gir avkall på å leve livet, der en setter sine egne behov i fokus, -mener jeg heller at livet han ulike faser. 

En gang er man faktisk for gammel til å drive med swingning og et utsvevende sexliv. Man får også behov for omsorg og pleie, og det det kommunale tilbyr er ikke tilfredstillende (Jeg vet for jeg jobber der selv!) 

For noen år siden hadde jeg også barn og aktiviteter med de i sentrum, men nå når de er på vei ut av huset, er det igjen fokus på vårt liv. Ungene har jobber og skole, og er temmelig selvstendig, mens jeg og mannen kan reise og kose oss som vi selv vil. Mannen min er like gammel som deg, og står helt fritt til å gjøre det som passer han. Jeg er bittelitt eldre, men blir tatt for å være 10 år yngre (eller mer) og nyter godt at å dra både 15 og 25 år yngre menn. Swinger som det passer oss, og det eneste vi passer oss for er å ikke lage folkesnakk. Har ikke vært i Berlin enda, men kjenner godt til noen av klubbene. 

Når kroppene blir for gamle til å knulle rundt, ser vi frem til noen år med evt barnebarn som vi håper å få (har tross alt 4 unger til sammen)   

Lykken trenger ikke å være barnløs, men en trenger ikke å bli kjedelig fordi man har fått 4 stk!  

Hilsen kvinne 50 som hverken stikker eller ser tv. 

Anonymkode: 61c46...d43

[lillevill]

Jeg tror at de som mener de har rett på mer enn de "får" er de mest ulykkelige. De er de som tenker glasset er halvtomt, ikke halvfullt. Eller de tenker de er alle mot meg, jeg er en ensom ulv, ikke at jaja de vil en ting jeg vil en annen ting, jeg får meg andre venner. Det er de som ikke blir glade av å se fremmede ha der fint, fordi de tenker jo det er dem mot meg. 

Men når man ser en lykkelig familie leve et fint liv, og kunne smile og være glad for deres del og tenke så bra at de har det godt, jeg vil ikke ha et familieliv men det passer dem perfekt og det er fint. Det er da man er lykkelig. Når man aksepterer at dette livet har jeg valgt og det er rett for meg. Det er det som teller.

Man vil aldri oppleve at alle andre vil eller mener akkurat det samme som du. Så om man tenker sånn at alle andre som vil noe annet avviser meg eller ser på meg som et sort får etc, da greier man jo ikke glede seg på andres vegne lengre. Det må være et trist liv. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Jeg tror at de som mener de har rett på mer enn de "får" er de mest ulykkelige. De er de som tenker glasset er halvtomt, ikke halvfullt. Eller de tenker de er alle mot meg, jeg er en ensom ulv, ikke at jaja de vil en ting jeg vil en annen ting, jeg får meg andre venner. Det er de som ikke blir glade av å se fremmede ha der fint, fordi de tenker jo det er dem mot meg. 

Men når man ser en lykkelig familie leve et fint liv, og kunne smile og være glad for deres del og tenke så bra at de har det godt, jeg vil ikke ha et familieliv men det passer dem perfekt og det er fint. Det er da man er lykkelig. Når man aksepterer at dette livet har jeg valgt og det er rett for meg. Det er det som teller.

Man vil aldri oppleve at alle andre vil eller mener akkurat det samme som du. Så om man tenker sånn at alle andre som vil noe annet avviser meg eller ser på meg som et sort får etc, da greier man jo ikke glede seg på andres vegne lengre. Det må være et trist liv. 

Er enig, men det er jo ting folk kan få, men det tar tid og er ikke en lett vei dit.

Håper alle kommer seg dit at de er glade på andre sin vegne, men det er jo naturlig å savne å ha kjæreste om du ikke har, eller ønske sex partner eller en annen sex partner, om du ikke er fornøyd eller bedre arbeidsmiljø om du mistrives. Å det å være glad for andre, men ikke for segselv trenger ikke være relatert engang. Vi er jo komplekse dyr. 

Å jobbe for endring er en naturlig del av livet. Å være misfornøyd er også det, vi vil ikke bestandig være glade. Spørs kanskje hvilke kort vi har tildelt eller jobbet for, men det er urealistisk at noen som ikke har det noe bra skal sitte å akseptere at det aldri skal bli bedre og ikke prøve å få det bedre heller.

Anonymkode: 4a3c3...65d

[lillevill]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Er enig, men det er jo ting folk kan få, men det tar tid og er ikke en lett vei dit.

Håper alle kommer seg dit at de er glade på andre sin vegne, men det er jo naturlig å savne å ha kjæreste om du ikke har, eller ønske sex partner eller en annen sex partner, om du ikke er fornøyd eller bedre arbeidsmiljø om du mistrives. Å det å være glad for andre, men ikke for segselv trenger ikke være relatert engang. Vi er jo komplekse dyr. 

Å jobbe for endring er en naturlig del av livet. Å være misfornøyd er også det, vi vil ikke bestandig være glade. Spørs kanskje hvilke kort vi har tildelt eller jobbet for, men det er urealistisk at noen som ikke har det noe bra skal sitte å akseptere at det aldri skal bli bedre og ikke prøve å få det bedre heller.

Anonymkode: 4a3c3...65d

Men hva slags endring skal ts jobbe seg mot når det han er ufornøyd med er hva andre gjør? 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (3 minutter siden):

Men hva slags endring skal ts jobbe seg mot når det han er ufornøyd med er hva andre gjør? 

Tenkte meg generelt i livet, for kommentaren din var veldig, om x, så ulykkelig, om y, så bra liv. 

Han kan lære seg å akseptere andre. Det er sikkert måter han kan møte likesinnede i større omfang enn han gjør, som folk nevnte han bruker tinder, samtidig som at mange som kanskje har samme livstil søker partnere på andre mer sexuell baserte sider istede. 

Anonymkode: 4a3c3...65d