Jeg kan ikke skjønne at man syntes det er greit å få "gamling-interesser"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Det var langt og detaljert, du fikk jo I alle fall brukt hjemmekontortiden til noe i dag da, forstår jeg 😊

Anonymkode: 2a1ef...4fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Det er mange av oss her som ikke har barn, eller som har barn 50%. At du kan velge mellom kino, pule, restaurant, eller hobby høres ut som en HELT normalt kveld. Samme som min kveld. Ikke noe spennende og helt normalt. Jeg har barn altså. Jeg er overbevist om at folk lever MYE mer spennende liv enn du og jeg. 

Det som forundrer meg nå er at du er samboer OG driver å klager over at du ikke finner likesinnede på tinder, men da går jeg utifra at det er diskutert og snakka om og at du ikke akkurat er der i all hemmelighet. 

Anonymkode: f9862...097

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det var en lang forsvarstale for ingenting. 

Du er ikke spesiell. Du har bare andre interesser, det er helt vanlig. 

Anonymkode: 00feb...c76

Om ikke hobbyen hans er fallskjermhopping da, eller å reise med eget private jetfly. Det hadde vært spennende. Men jeg er helt enig i at han høres veldig normal ut ja. Jeg kjenner folk som driver å tar helgeturer til Italia eller besøker fabrikken der de produserer eget klokkemerke. Det høres spennende ut. Men å dra på restaurant og dra hjem å ha sex er ganske vanlig ja. 🤣

Anonymkode: f9862...097

[AnonymBruker]

"nå blir det takeaway, nå skal vi pule og så etterpå skal jeg ut å snekre i boden så kan dere kjedelige familiemennesker bare ha det så godt" 🤣 ajajaa

Anonymkode: f9862...097

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

"nå blir det takeaway, nå skal vi pule og så etterpå skal jeg ut å snekre i boden så kan dere kjedelige familiemennesker bare ha det så godt" 🤣 ajajaa

Anonymkode: f9862...097

🤣

Denne tråden, og innlegget, minner meg om en tråd for litt siden for en mann som lignet TS som mente han var så alternativ og at i det lille tettstedet der han bodde var det umulig å finne noen som seg selv. De fleste anbefalte ham å flytte, og påpekte at han var forferdelig dømmende overfor folk med barn, og han gikk også rett i forsvar. 

For meg virker det som TS her, og i den andre tråden, bare sliter veldig med å leve SINE egne liv, og forfølge egne drømmer. At de føler seg fanget av at andre har blitt voksne og valt hva enn de ønsker å bruke livet sitt på. Og i stedet for å ta tak i at de selv opplever at de mangler noe, retter kritikken utover. 

Jeg er ikke flau over at jeg er 33 og foretrekker å gå til sengs UTEN å pule, og ser på TV 6 av 7 dager i uka, og driver med håndarbeid og slektsgransking. 

Anonymkode: 00feb...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 8.33):

Man har noe mentalt ødelagt i seg når man ikke klarer å holde seg til, og elske, kun én partner på samme tid

Dette stemmer jo ikke.

Man må overhode ikke være mentalt ødelagt...

Anonymkode: f7a83...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

🤣

Denne tråden, og innlegget, minner meg om en tråd for litt siden for en mann som lignet TS som mente han var så alternativ og at i det lille tettstedet der han bodde var det umulig å finne noen som seg selv. De fleste anbefalte ham å flytte, og påpekte at han var forferdelig dømmende overfor folk med barn, og han gikk også rett i forsvar. 

For meg virker det som TS her, og i den andre tråden, bare sliter veldig med å leve SINE egne liv, og forfølge egne drømmer. At de føler seg fanget av at andre har blitt voksne og valt hva enn de ønsker å bruke livet sitt på. Og i stedet for å ta tak i at de selv opplever at de mangler noe, retter kritikken utover. 

Jeg er ikke flau over at jeg er 33 og foretrekker å gå til sengs UTEN å pule, og ser på TV 6 av 7 dager i uka, og driver med håndarbeid og slektsgransking. 

Anonymkode: 00feb...c76

Nei. Vi har jo forskjellige hobbyer, av den grunn at vi er forskjellige og liker annerledes ting. Jeg lurer på hvor god TS er på å forstå at feks hans samboer liker ting han ikke liker?  Støtter han henne i en kjedelig hobby eller er det bare gøyale ting som er bra nok å drive med eller ?

TS har jo adhd slik jeg forsto han. TS jager etter dopamin, fordi vi med adhd har lavere dopaminnivåer i hjernen. jeg også gjør jo det. Jeg tar berg og dalbane for å slappe av. 🤪 Men jeg forstår jo at ikke alle digger å bli skremt.

Anonymkode: f9862...097

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Prøver du overbevise deg selv om at livet uten barn er bedre enn med, eller andre?

De fleste i din alder er ganske trygge i valgene sine.

Ser fremdeles ikke noe ungt og spennende med ditt liv.

En litt desperat fyr i midtlivskrisa som har mista draget og skylder på andre heller.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Nå måtte jeg le. Så dette er det «spennende» livet ditt ja…. Du er jo bare en rastløs masete type som må gjøre noe hele tiden. Og det du ramser opp kan vel alle gjøre? (Bortsett fra at du har gjort barnløsheten til hele din personlighet).
Vel. Jeg er i midten av 40-årene, og nei, trenger ikke å «legge bråkerunger» da de har flyttet hjemmefra begge to. Kommer ofte hjem da, og har med seg masse kule morsomme venner som det er kjempegøy å snakke med. Jeg synes selv jeg lever et veldig innholdsrikt og utrolig spennende liv,   - og det med barn, og helt uten bdsm og åpent forhold.

Det som gjør livet spennende er ikke å jage rundt etter nye opplevelser, men å utvikle seg, å lære nye ting, å utforske tanker og ideer sammen med andre. Jeg driver eget firma sammen med mannen min, og det er både krevende og morsomt. Vi seiler regatta sammen og vi danser, og vi driver også med prosjekter og hobbyer på hver vår kant. Ikke minst så har vi noen helt fantastiske venner som vi har det mye gøy med, vi er en stor gjeng som ofte treffes for å dra på tur eller lage mat og drikker vin. Men jeg tror da vi er ganske A4 , og det lever vi godt med. 

Jeg skjønner at du har et stort behov for å tenke på deg selv som spesiell og unik, og det skal du da få lov til. (Selv om hjemmekontor og tur på kino - hva kan jeg si. Mer crazy enn det  blir det ikke!)

Rart det er så viktig for deg å se ned på andre da.

 

Anonymkode: cc68b...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Nei, det gjør det jo bare mystisk hvorfor du er ute på det "vanlige" datinglivet". De fleste der er det jo ikke interessert i BDSM....

Jeg trenger BDSM og var derfor så jeg ikke på Tinder ol, men fant min kjære på Fetlife. 

Jeg hater å jogge. Og rødvin. I likhet med de fleste bdsm'ere er jeg så å si helt rusfri - jeg vil jo være klar til å enhver tid ha en session der jeg har full kontroll og han har trygg. Og jeg vil heller trene styrke og smidighet for å kunne legge min partner i bakken.

Hadde ikke hjemmekontor i dag men leste mail hjemmefra, slapp unna et tidlig møte og møtte først på jobb da jeg hadde møter i 12-tida. Var uthvilt og klar da jeg kom på jobb, og fikk unna mye. Følte meg effektiv som var der 3 timer men fikk gjort mye på kort tid. Deilig å føle at man er på rett hylle. Tror ikke jeg hadde trivdes med kun hjemmekontor, får energi av kontakt med folk. 

Dro rett på min månedlige massasje og hadde en slags filosofisk samtale underveis med min massør, som er interessert i sånt. Kanskje jeg leser boka som han tipsa om på en lapp? 

Tirsdager betyr korøvelse til vanlig men i dag er jeg på forelesning i videreutdanninga mi, som er knytta til hobbyen min. Koret var nylig ferdige med 4 konserter med solister og orkester. Det er mye lidenskap i musikk. Og litt tungt å starte på nytt, men jeg vet jo at jeg på sikt vil mestre det nye stykket også. 

Jeg betalte restskatt med lønna denne mnd og har derfor lite igjen til "gøy" før høstferie i okt. Men jeg skal på teater med jobben neste uke, det blir spennende! Og satser på å få laget mye godt krydra mat med lammekjøtt nå som ferskt lam er i sesong. Kanskje ha noe utsøkt klar til kjæresten, når han er tilbake? For veien til mannens hjerte går visst gjennom magen, og litt nedenfor 😉

Min kjære er bortreist i begravelse og kan ikke tas sånn reint fysisk ihvertfall.... Jeg er heldig som opplever at han innimellom sorgen orker å prate og tom flørte med meg, selv om han begraver faren sin nå. Ja, vi voksne uten barn har mye gøy men også alvor i livet vårt. 

De reine klærne bretter ikke seg selv, skulle ønske jeg hadde rutine på det underveis i uka og helst daglig i stedet for å måtte ta i helga. Regner med at du har klær å fikse du òg, er vel ikke spennende å gjøre det "spontant" 😄

Om jeg klarte å legge meg 22.30 ville det vært flott, da hadde jeg fått sove mye/nok hver natt. Det meste i livet blir litt bedre av hvile. 

Men én ting er jeg god på å planlegge; alt som har med sex å gjøre. Det er tross alt det viktigste i livet å få satt av nok tid til. Ihvertfall nest etter begravelser og det å lage nye folk. 

Å kalle andre folk sauer, er klisjeen over alle klisjeer. 

Jeg har hatt åpent forhold selv før, og hadde da 2 kjærester. Det krevde mye av meg. 

Håper du har en fin kveld; hva enn du gjør. 

Anonymkode: c979d...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Jada jada, vi har alle fått med oss at du er ganske nedlatende til de som ikke tenker på samme måte som deg. Det var du veldig tydelig på i startinnlegget og det overrasker meg ikke at det kommer mer fra deg, men samtidig så har jeg lært meg på KG at menn sliter med å reflektere og forstå at kvinner kan ta sine egne valg. 

Anonymkode: e39a4...bef

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (56 minutter siden):

Prøver du overbevise deg selv om at livet uten barn er bedre enn med, eller andre?

De fleste i din alder er ganske trygge i valgene sine.

Ser fremdeles ikke noe ungt og spennende med ditt liv.

En litt desperat fyr i midtlivskrisa som har mista draget og skylder på andre heller.

Ja, det er det jeg tenker også! 

Anonymkode: e39a4...bef

[svartkatt]

Dette var jo bare enda en tråd fra en som ikke får så mye sex eller så mange personer  en skulle ønske i uforpliktende relasjoner...

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Jeg må jo si at jeg lot meg lure litt til å tro at du helt faktisk har et mye mer spennende liv enn mitt. Det var ok for meg det, siden jeg som jeg skrev har hatt så mye utrygghet i mitt liv at jeg liker det trygge. Må si at dette innlegget slo ihel mitt syn på at du lever et mer spennende liv. Det er jo nøyaktig som mitt liv det der. Minus kjøkkenøya nødvendigvis, siden vi ikke har noen. Vi har likevel mange muligheter, og benytter dem. 

Vi går ofte ut og spiser, finner på ting med venner, driver på med hobbyer sammen og hver for oss, går på konserter, reiser på festivaler eller bare hvor som helst egentlig når det plutselig er noen fine dager, eller på hotell om vi føler for det. Både fredag og lørdag ble det til langt på natt med mye moro og gode samtaler med venner. Inkludert dans, allsang og konkurranse jeg dessverre tapte på fredag, og mest god mat, prat og latter lørdag. 

Altså dette er jo temmelig standard liv når barna er blitt store. Noe spesielt spennende er det ikke, men veldig hyggelig og kjekt. Barn er ikke småbarn for alltid, og til og med barna er det jo mye moro med. 

Jeg trodde ærlig talt at et spennende liv var mer spennende, så forstår nå bedre hvorfor du klager, men mindre av hvorfor dette skal anses som et spennende liv. 

[Gjest Sveits]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem?

Hva er det med dette som er så spennende ts? 

Jeg har ikke unger og har adhd. Men jeg kan da se at familiefolk sine liv er mer spennende enn ditt.

Unger nå til dags driver med mye kultur. De danser, maler, står på ski, spiller instrumenter, driver med karate og jeg vet ikke hva. Og jeg har hørt at de fleste har mer enn en aktivitet også. Jeg synes det høres spennende ut å lære om idrett, kunst og kultur gjennom et barn.

Unger mer PÅ enn menn på 43 år. De har vokst opp på internett. Tenk hva de kan fortelle og vise sine foreldre!? 

Familiefolk kan ikke være så impulsive men inne i villaen yrer det av liv. Det er unger og ungdommer. Musikk og lek. Katter og hunder som underholder. Kanskje har den minste en hamster og den eldste ei øgle. Og resten av familien på begge sider. 

Andre foreldre er innom og leverer og henter sine. De deler om sine ting - om jobben, siste reisa, siste restaurantbesøket, siste kinotur. Input rett og slett. Og hvem vet - kanskje de tar seg en gang bang til helga når ungene er på fotballcup? Kanskje de ruser seg sammen? Eller bare skravler og spiser god mat.

Jeg kunne fortsatt. 

Du ts har bare ei dame du skal ligge litt med og ellers ingen egentlige planer. Det er stille rundt deg. Du har hjemmekontor. Du er ensom. Skikkelig ensom. Men det tror jeg du er livredd for å ta innover deg. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hjemmeboende barn, og lever like spennende som TS. Den eneste forskjellen er at jeg slipper frustrasjonen ved gjentatte avslag på forsøk på å finne midlertidig sexpartner. Å være gift med en mann som vet hvor alle mine knapper sitter, og garantert er like opptatt av min nytelse som sin egen, er virkelig en gave. Jeg lengter på ingen måte tilbake til 20-årene, hvor hvert eneste ligg var en potensiell skuffelse

Anonymkode: ba6e9...7b3

[lillevill]

Nå må ts svare på hva han gjør på tinder og er irritert over mangelen på entusiastiske damer, når han har samboer og er lykkelig med det. Det vil jeg vite. Hva skjer med det? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei. Vi har jo forskjellige hobbyer, av den grunn at vi er forskjellige og liker annerledes ting. Jeg lurer på hvor god TS er på å forstå at feks hans samboer liker ting han ikke liker?  Støtter han henne i en kjedelig hobby eller er det bare gøyale ting som er bra nok å drive med eller ?

TS har jo adhd slik jeg forsto han. TS jager etter dopamin, fordi vi med adhd har lavere dopaminnivåer i hjernen. jeg også gjør jo det. Jeg tar berg og dalbane for å slappe av. 🤪 Men jeg forstår jo at ikke alle digger å bli skremt.

Anonymkode: f9862...097

Syke faen! 🥰 

Jeg ser på berg- og dalbane for å bli skremt. 😂

Anonymkode: 00feb...c76

[AnonymBruker]

Sitat

Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Sitat fra TS i hans forsvarstale. Igjen det minner meg så veldig om han fyren som var så trist for at det ikke var andre som reflekterte like dypt som ham, og levde traurige liv. Er mulig det er samme. 

Men det som slår meg er liksom tanken om at alle som har valgt "kjedelige" liv ikke kan ha valgt dem selv. Joda, mange er nok fanget, men mange har det også som plommen i egget med det vanlige, og har valgt det etter dyp selvransakelse. 

Det er også noe veldig spesielt med å hate så intenst at noen folk har valgt å få familie, når en selv er lykkelig uten. Hvorfor gjøre det til et så stort problem? Synes det er meget spesielt. I tillegg er det ganske uspiselig å anta at alle andre enn ham selv er naut. 

Her er tråden. 

 

Anonymkode: 00feb...c76

[AnonymBruker]

Den tråden handler jo om en voksen mann med Peter Pan syndrom. Han vil ikke omfavne roller og utfordringer som livet kan bringe, men det vil andre, og han blir da ensom, fordi han ser at de som han festet med i ungdomstiden forandrer seg og går inn i nye roller i livet. Mens han er fast i tiden som var før. Det er ikke rart man blir lei og trist da, og det er ikke rart om man kjeder seg når man ikke vil utfordre deg selv på det som livet kan bringe. 

Anonymkode: f9862...097