Jeg kan ikke skjønne at man syntes det er greit å få "gamling-interesser"

[AnonymBruker]

Halvgamle sexfikserte menn som henger fast i en hedonistisk livsstil og tror de er unge og spennende -  og kritiserer alle andre for å være «gamle»… sjokk altså. Hadde du vært så strålende fornøyd med livet ditt så hadde du ikke brydd deg om hvordan andre lever. 

Anonymkode: cc68b...bea

[AnonymBruker]

Ler av bedrevitere skrev (44 minutter siden):

Haha, håper du innså fra starten av, hvordan innlegget ditt kun virker mot sin hensikt, og at du ville få mye pepper for å være frittalende. Jeg skjønner helt hva du sier, og jeg er enig. Svarene du får, er fra de samme, de som har som interesse Netflix og Turer i skog og mark.. Jeg tenker ikke visne bort slik nei, Netflix er ikke en interesse. Din referanse til ung brukes naturligvis mot deg, til tross for at du legger det frem på en ydmyk måte. Det er latterlig mange eksperter her inne, og du vil sjelden få annet enn svar fra folk som elsker å dømme alt de ikke vet noe om. Stå på, lev livet :). Hilsen fra en glad og evigung swinger og bdsm'er

Det er fakta at du ikke blir yngre og ingen kan være evig unge verken fysisk eller mentalt, så ironisk ordvalg.

Å presse andre inn i sin sexualitet under trusselen av å være gammel til sinns er kjip oppførsel. 

For det er det det handler om, han mangler på sex partnere og nå skal kvinner få høre hvor gamle de er som ikke liker bdsm. 

Anonymkode: 4a3c3...65d

[AnonymBruker]

Ler av bedrevitere skrev (3 timer siden):

Haha, håper du innså fra starten av, hvordan innlegget ditt kun virker mot sin hensikt, og at du ville få mye pepper for å være frittalende. Jeg skjønner helt hva du sier, og jeg er enig. Svarene du får, er fra de samme, de som har som interesse Netflix og Turer i skog og mark.. Jeg tenker ikke visne bort slik nei, Netflix er ikke en interesse. Din referanse til ung brukes naturligvis mot deg, til tross for at du legger det frem på en ydmyk måte. Det er latterlig mange eksperter her inne, og du vil sjelden få annet enn svar fra folk som elsker å dømme alt de ikke vet noe om. Stå på, lev livet :). Hilsen fra en glad og evigung swinger og bdsm'er

HAHAHAHA! Det sier veldig mye om deg at du tror alle som svarer i denne tråden er folk som "visner bort" og kun har interesse for Netflix og skauturer

PS. Har til gode å se en attraktiv swinger og BDSM-er. Majoriteten av dem er bleikfeite og fæle og kunne virkelig hatt godt av å komme seg et par turer ut i naturen i dagslys.

Anonymkode: 98b20...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Hæ?

Jeg/vi bedriver bdsm men livet vårt er likevel ganske normalt utenom det. Selvfølgelig ser folk på Tinder etter en make, så fok som kun ser etter lekepartnrr, finer du andre steder.

Rart du tenker at bdsm og det å logge i armkroken ikke hører sammen, da aftercare er bud to, rett etter entusiastisk samtykke..? 

Uansett, bdsm er en viktig men totalt sett lite tidkrevende del av livet mitt. Resten går med til hva alle andre driver med. 

Jeg lukter et troll, for å være ærlig for jeg har ikke møtt noen med ditt syn på bdsm og livet generelt..? Hvilke hobbyer tenker du at ikke er forenelig med å bedrive bdsm?

Anonymkode: f7a83...83c

[AnonymBruker]

Vi er nok alle forskjellige på hvilke preferanser vi har til livet. Jeg husker jeg syns det var gøy å være på byen i 20 årene. Det var spennende å finne noen på byen som "swept me of my feet". Jeg husker det godt, men, jeg savner det ikke. Jeg er liksom ferdig med den epoken. Jeg er på byen innimellom med gode venner, men guuuuud jeg kjeder meg! Jeg prøver å danse og drikke. ha det gøy. Men, det er liksom ikke meg mer å holde på sånn. Så det gjør jeg nok kanskje 2-3 ganger i året. Jeg lager mye heller god mat sammen med en håndfull venner og drikker vin. At du syns dette er en høydare får være din sak. For det livet du beskriver høres utrolig kjedelig og meningsløst ut for meg. Sexklubb i Berlin. Hahaha, nei takk! Det er liksom såå langt ifra hva jeg syns er spennende. Jeg har dog hoppet i fallskjerm, elsker VIA FERRATA og er ofte på storbyferier. 

Anonymkode: 09726...bd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

I en kaotisk verden, ønsker jeg å ha minst mulig kaos på hjemmebane.  

Alt du remser opp her er for meg totalt uinteressant.  Selv har jeg ingen behov for å ligge rundt, og syntees det erdet minst spennende,  og tenner ikke heller på sånt. 

Din livs stil passer  ikke inn i min verden med barn. Og hverdag. 

Deg ville jeg ansett som noe man ikke kan satse på og stole på. Livet skjer,  og da vil jeg ha denntryggheten å vite at min andre halvdel i livet kan være med å holde meg i hånden om jeg skulle bli feks kreftsyk.  Eller at min bedre halvdel  også gir litt i hverdagen så ikke alt av praktisk faller på meg.  

Dessuten har jeg kastet bort kjæreste forhold, på utro menn, som har gitt meg kjønnsykdommer, til tross for at jeg passer godt på meg selv der. Og kunne i værste  fall ha endt opp steril. Jeg ønsker ingen partner som tar slike valg for meg. Så jeg ser nok litt slike som deg, som en giga smitte bombe , jeg evnt måtte ha tatt risiko på. Så også et nei fra meg der også.

Jeg fant det som kalles kjærligheten, og har holdt sammen i 30år, igjennom sol og regnværs dager. Han stikker ikke av om ting blir litt trasig eller litt kjedelig i perioder. 

Man har aldri noen garanti  forsåvidt. Men er man to som iallefall  prøver, er det håp. Det viktigste er uansett alt midt i mellom. 

Syntes rett og slett det  er mer spennende enn høy bodycount, som forøvrig  er et motbydelig ord. Og sier noe om hvodan man ser mennesker rundt seg.

For all del, har ikke  problemer med at andre har åpne forhold etc. Men det er bare ikke noe jeg ønsker meg i livet. Ikke noe jeg savner heller

Anonymkode: 55784...95d

[lillevill]

Kan noen si meg hvordan dere "sviper" noen "av føttene? Hvordan går dere fram? Er det bare å se seg ut noen dere vil ligge med, og så tenke "nå skal hun der få et fantstisk minne" og så gå bort og bombadere med drinker og kommentarer på utseende? 

Er ikke det litt sånn predatorisk, egentlig? 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Du har bevist valgt bort den største uforutsigbarheten i livet, det å få barn og familie.

Eller det å oppleve ulike dimensjoner og teste ulike sider ved seg selv. 

Jeg hadde det utrolig gøy på barneskolen, snøballkrig... Gå på epleslang, sprenge ting i filebitter (dagens barn har ikke samme muligheter) med krut samlet fra fyrverkeri. 

Men livet hadde blitt kjedelig uten utvikling. 

Var gøy med rekylfri kanon, og håndtere konflikter hos de unge soldatene som var opp på hverandre 24/7.

Men livet hadde blitt kjedelig uten utvikling.

Og så videre. Du inspirerte meg til å begynne å spille golf å kjøpe eiendom i Spania.

[Gjest Sveits]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Du er umoden. Det følger med det å ha ADHD. Jeg - med diagnostisert ADHD - klarte ikke å oppføre meg som et voksent ansvarlig menneske før jeg var over 40 år. 

Hva om søker om utredning og får litt svar? Så kan du herje videre i livet ditt uten å tenke at du er et "sort får"? 

[AnonymBruker]

Jeg brukte å elske telttur i 20 årene. Nå har jeg mer interesse for myke senger og dyrt sengetøy, varm dusj og manglende granbar i ræva. Men godt å høre at jeg har vokst av meg gamlisinteressene.

Anonymkode: ba6e9...7b3

[AnonymBruker]

Det er ingenting med livet jeg levde fra 18-25 jeg savner. Jeg trives veldig godt med mann og barn. Jeg setter mest pris på å kunne være hjemme en fredagskveld og se film med familien min. Kaller ikke dette gamlis interesser. Det å fly på byen har jeg aldri gjort, så mange ekle menn som gravser og klår, jeg har ikke noe behov for det. Ikke drikker jeg alkohol og ikke danser jeg. Hadde ikke byttet bort livet mitt for noe..

Anonymkode: ffc3f...027

[AnonymBruker]

Ler av bedrevitere skrev (12 timer siden):

Haha, håper du innså fra starten av, hvordan innlegget ditt kun virker mot sin hensikt, og at du ville få mye pepper for å være frittalende. Jeg skjønner helt hva du sier, og jeg er enig. Svarene du får, er fra de samme, de som har som interesse Netflix og Turer i skog og mark.. Jeg tenker ikke visne bort slik nei, Netflix er ikke en interesse. Din referanse til ung brukes naturligvis mot deg, til tross for at du legger det frem på en ydmyk måte. Det er latterlig mange eksperter her inne, og du vil sjelden få annet enn svar fra folk som elsker å dømme alt de ikke vet noe om. Stå på, lev livet :). Hilsen fra en glad og evigung swinger og bdsm'er

Flere her inne som har svart har referert til et de deltar i bdsm selv, eller andre former for kink som wet og trekant/wife sharing. Så hvordan du leser tråden og hvordan jeg leser den er ganske annerledes. Jeg er en kinkatee selv, og strikker, går i skog og mark og ser Netflix, vaker brød og reiser på sex ferie av og til Hvordan bdsm og swinging hører sammen med det å ikke kunne være en normal voksen forstår jeg bare ikke. Dette handler ikke om hverken bdsm eller seksualitet. Det handler om å holde fast ved at man skal slippe å bli voksen. Peter Pan syndromet. Ikke seksualitet. For de aller aller fleste av oss nyter et voksent liv - ved siden av vår seksualitet. 

Anonymkode: aef59...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Jeg føler jeg har fått rast godt av meg og utforsket mere enn nok i 20 og 30 årene.  Fikk det utav systemet. Og nå vet hva jeg liker. Trenger ikke å være noe veldig crazy. Ha god sex i en god relasjon der det er følelser er mye mer spennende nå.  Syntes ikke det er trist. Bare digg, rolig og fint. Been there done that  Hilsen dame 40

Anonymkode: 14ffa...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

BDSM er jo en gamlinginteresse. Det er ingen ting uforutsigbart med det, skal jo tvert imot være veldig forutsigbart og trygt hele veien. 

Anonymkode: 2a1ef...4fc

[AnonymBruker]

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

[AnonymBruker]

Har aldri hatt interesse av noe du snakker om. Jeg drev ikke å lå rundt eller utforsket alt mulig i ung alder, jeg lette etter en trygg og stabil mann jeg kunne dele livet med. (Ergo ikke en som deg lol). BDSM er helt uinteressant, sex er ikke det jeg verdsetter mest i denne verden heller. 

Hilsen telttur glad 27-åring, som trives best hjemme i armkroken eller ute i naturen. 
(Pluss, jeg bedriver allerede med brodering, hekling og strikking, å nei! Finn frem rullatoren.)

Anonymkode: 397c2...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Det var en lang forsvarstale for ingenting. 

Du er ikke spesiell. Du har bare andre interesser, det er helt vanlig. 

Anonymkode: 00feb...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg måtte lese mitt opprinnelige innlegg grundig på nytt, for ut i fra reaksjonene og kommentarene som fulgte etter innlegget, så skulle man jo tro at jeg hadde gått til personangrep på en rekke mennesker. Men nei, det var bare Kvinneguiden som leverte akkurat som forventet, rett i forsvarsposisjon til tross for at det var en undring som var skrevet med en klar posisjon på at dette var en verden sett igjennom mine øyne, og at jeg slettes ikke prøvde å stemple andre som problematiske. Og ett innlegg fra en bruker er virkelig et sandkorn på en strand av hva man kan vite om noens personlighet. Likevel er det ikke mangel på både diagnoser og karateristikker som mange føler seg rettferdiggjorte til å slenge rundt seg. 

Hvor skal jeg starte? Referansen på BDSM blir tatt helt ut av proporsjoner, det var kun brukt for å forklare min posisjon som en observatør på datingmarkedet, til tross for at jeg ikke deltar på likt grunnlag som andre. Likevel kommuniserer man jo med andre mennesker på datingmarkedet, og får en innsikt som man ikke ville fått dersom man var i "vanlig" forhold. Dernest er det jo bare å påpeke at et åpent forhold krever betraktelig mer trygghet, kommunikasjon og nærhet enn hva et vanlig forhold krever, nettopp fordi man legger til et element som forhold definitivt ikke overlever, med mindre man er usedvanlig trygge på hverandre. 

Men siden denne tråden ble et kollektivt motangrep i stede for en konstruktiv dialog, så forbeholder jeg meg retten til å gi tilbake med samme mynt, som ethvert selvforsvar tillater. Dette er tross alt Kvinneguiden, Norges ekkokammer nummer én for de som trives best inne i boksen. Likevel, man kunne jo forventet at det var rom for refleksjoner og kanskje til og med selvransakelser, og ikke at dette ble som å gå inn som en satanrocker i et bedehus på Sørlandet. Men selvinnsikten, toleransen og refleksjonsevnen er virkelig ikke ulik kristnekonservative miljøer, forskjellen er bare at dere er familiekonservative. 

Det livet dere lever som dere er så selvsikre på er selvvalgte skjebner er bare et resultat av kultur og trender. Det livet dere har "valgt" kommer som en konsekvens av at dere ikke har tenkt selv, men gjort akkurat hva samfunnet har formet dere til. Hadde dere vært i India, så hadde dere fulgt kastesystemet. Hadde dere vært i en kristenkonservativ stat i USA så hadde dere ment at mannen var viktigst og hadde dere vært i Russland så hadde dere ment at Ukraina var provokatøren. Det er å gå utenfor de bredeste stiene som krever oppofrelse og refleksjoner, det å gå samme vei som alle andre er bare å følge strømmen.

Men dere går rundt som sosiale zombier som følger et ferdig lagt sosialt kart, så har andre grepet muligheten til å leve i den virkelighetsflukten dere andre sokner til når hverdagslivet rett og slett bare topper seg, som ferier, utflukter eller kanskje mest av alt å følge livene i sosiale medier til noen som faktisk har et interessant liv i motsetning til dere selv. Så kan man skjønne det, det å stå opp, jobbe, spise middag, gjøre familielivets plikter, legge seg sliten og repetere mens håret blir gråere og gråere, det kan jo virkelig ta bort lysten til å leve fra hvem som helst, dersom man faktisk stopper opp for å reflektere for mye rundt det. Og viktigst av alt - mytifisere og fornedrige de som har valgt å forme egne liv fra et blankt ark, det gjør det mye enklere å tenke på at dere selv har tatt det rette "valget", som hentet rett ut i fra boken Selvbedrag for Dummies. 

Nå skal jeg la dere fortsette med det meningsfulle livet deres mens dere endelig har fått bråkeungene i seng, og kan synke ned i sofaen med et glass rødvin for å kjenne på et øyeblikks virkelighetsflukt mens dere bretter opp laptopen for å kose dere på Kvinneguiden, som i hovedsak er en kilde som holder norske komikere i jobb. Selv skal jeg gå ut å leve livet mitt som jeg selv har valgt, og ikke fordi noen glemte kondom på feil tidspunkt. Selv skal jeg forlate huset etter en en dag med hjemmekontor, klokken er 18:30 og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil på en Tirsdag. Blir det konsert? Blir det litt hobbyprosjekter? Blir det en tur på kino? Blir det en tur ut å spise? Eller blir det å legge min godt trente og høyt utdannede samboer på ryggen på kjøkkenøya for en kjappis i et ungefritt hjem? Valgets kvaler. Så kan dere fortsette å fantasere om at livet mitt sikkert er fult av kjønnssykdommer, traumer og andre problemer - hva enn som får dere igjennom dagen frem til dere legger dere etter å ha brettet to maskiner klær klokken 22:30. Takk for meg. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Hvor ble det egentlig av det spennende livet ditt? Mer A4 enn det du skisserer her er det knapt mulig å få det...

Anonymkode: dc318...68d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Tja, jeg syns du passer fint inn i gamliskategorien, de over 40+. De som har ideer om hva som er «ungdommelig og spennende», mens det egentlig bare er førtiårskrisa som har tatt dere og da virker dere bare gamle. Dere er de verste å møte på når man er på byen, på trening eller bare vil være i fred et sted.

Anonymkode: b7c98...1f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

eg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Du skriver du har adhd et sted her og det forklarer egentlig veldig mye, men ikke alt. Jeg har datet en del og har adhd selv og merker med en gang disse andre "raringene" som har bokstavdiagnoser. Det er mange av oss på tinder fordi vi er så utrolig dårlige på forhold. Jeg tror mange med adhd har litt makk i Raua og er spontane og liker at ting ikke er helt likt hver dag. Og så har du de folka som er på et annet spektrum og vil at ting skal være mest mulig likt. Og så har vi folka i midten som greier deg ganske bra og er helt tilfreds med at ting er i ro.

Det som er litt synd da, når man har så mye uro i kroppen, er at du jager etter dopaminkicket. Mange sånne sliter med å finne roa med en person, kjeder seg, savner spenningen og slår opp, og så er de på markedet igjen. Det er det du driver med. Jakten etter dopaminet. "Krydderet ditt" er jo dopamin, og så har du antageligvis ganske høy testosteron også. Det burde du sjekke ut, fordi det kan ha utslag på helsa di på div måter.

Jeg har en eks kjæreste med høyt testo og adhd og i sommer har han hatt 3 kjærester på en gang. Han er spontan, leken, men personligheten hans er også veldig ego. Så da kjører han eget løp og gjør som han vil. Men han er veldig ensom.

En annen ting du burde tenke på å utforske ved deg selv, er din tilknytningstype. Kansje er det ting i livet ditt du unngår? Som feks seriøse forhold. Kanskje er det noe underliggende som gjør at du vil unngå relasjoner med folk som kommer innpå deg og forstår deg og ser igjennom deg. Kanskje har du en far eller mor med adhd som ikke hadde roa i seg til å være tilstede med deg og se deg og dine følelser? Dette kan ha skapt et traume som gjør at du nå absolutt ikke vil roe deg ned. 

Det kan jo være andre diagnoser du har også, som gjør at du snes det er vanskelig å forstå andre. Du kjenner at du vil ha spenning og dopamin kick, og så ser du på andre som er helt tilfredse med et rolig liv uten dopamin kick. Det er jo sånne liv som er normen. Det er nok du som er annerledes og snodig, for de fleste andre desverre.   

Anonymkode: f9862...097