Jeg kan ikke skjønne at man syntes det er greit å få "gamling-interesser"

[AnonymBruker]

Du, trådstarter, som er frivillig barnløs og i tillegg lever i et åpent forhold, og har preferanse for mer kinky sex, du skiller deg naturligvis ut fra gjennomsnittet for din alder. De fleste som er på din alder eller 5-10 år yngre lever helt andre liv.

Anonymkode: 98b20...dd5

[Hyoscyamus]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

 Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende.

Anonymkode: e07a0...ab4

Tilfeldig sex og ONS har aldri vært noe berikende for min del, nei. Ikke da jeg var i 20-årene, og ikke nå som jeg straks er 40. Jeg drar på byen for å ha det gøy med venner, ikke for å finne noen å ligge med.

[AnonymBruker]

Kvinne her: jeg interesserte meg voldsomt for BDSM fra jeg var 16 år, og drev aktivt med det i to tiår. Fra jeg var ca 30 begynte jeg å bli lei av å møte på nye folk "i miljøet" som plutselig hadde oppdaget BDSM, for de oppførte seg så nyfrelste og uerfarne. Vi snakker menn på 45+ her. Nå er jeg 40, og jeg har gått lei hele BDSM-greia. Det holdt med to tiår, liksom. Det jeg driver med nå er fjellklatring og fallskjermhopping. Gir meg mer adrenalinrus enn noe annet jeg har opplevd i livet. 

Når det gjelder trygghet, var jeg ekstremt opptatt av å etablere meg i 20-årene. Så det gjorde jeg, med mann, hus og barn. Spesielt i 20-årene trivdes jeg svært godt med å vite at jeg hadde "alt på plass". Men så ble barna større, jeg fikk muligheter til å reise/oppleve mer på egenhånd, og jeg lever nå et langt mer aktivt og spennende liv enn hva jeg gjorde for et tiår siden. Det samme gjelder min mann. Han synes det er mer spennende å bruke isøks enn pisk; det gir mer adrenalin å henge "mellom liv og død" i en isete fjellside. For oss som fikk barn tidlig i livet, er 40-årene dedikert til mye lek og moro. Økonomien er også mye romsligere nå enn da vi var 20, så vi har råd til å reise og oppleve det vi vil, når vi vil.

Ellers kan jeg være enig i at noen mennesker kan fremstå veldig. Men det har nok mer med personlighet å gjøre, og ikke alder. Jeg har jo nevøer og nieser i 20-årene som tilsynelatende lever de kjedeligste livene, med kjedelige studier og enda kjedeligere kveldsjobber. Økonomien deres er også kjedelig; null rom for gøy og moro på studentbudsjett. Og blant noen av disse 20-åringene er det også inn med sånne kjerringhobbyer som strikking og hekling. Og når de setter seg for å se et eller annet bokprogram (for å fremstå voksen og intelligent)... Hva skal en si? Ikke alle har vel behov for å være så actionsøkende og spennende hele tiden.

Anonymkode: 5d565...576

[JackRT]

Kjære ts...det er mange av deg på tinder..som innleder dialog og etterhvert kommer det frem at de er I et eller annet forhold av ulike karakterer. De fleste kvinner på tinder leter ikke etter noen som ønsker å ha en sidechick eller det å være reserve løsning/nr 2 for noen med stort ego. Dette har ingenting med bdsm eller at man er "satt" her I livet. Bare til info🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Folk er ulike. For min del høres det ikke spennende ut å ha ons eller dra på sexklubb akkurat. Det synes jeg ikke nå og ikke da jeg var 20 heller. Prøvde å ha ons en gang da jeg var yngre og det var ikke noe for meg. Jeg trives bedre med en fast partner og har ikke behov for å ligge med nye hele tiden.

Det er andre ting som er berikende for meg. Reise nye steder, lære meg noe nytt, lese en bok osv, tilbringe tid med samboer osv. Jeg trives veldig godt i armkroken til samboeren min og jeg liker å ha det trygt og godt sammen med han. Vi har bra sex også uten at det er noe kinky over det og det er nok for meg.

Jeg synes ikke at man er særlig spennende som person eller ung til sinns bare fordi man liker kinky sex. Ung til sinns, da har man beholdt nysgjerrigheten og livsgleden, men det har ingenting med kinky sex eller ekstreme aktiviteter å gjøre. Det har med hvilket syn på livet man har.

Anonymkode: 3399f...74d

[AnonymBruker]

Jeg må le når folk som ts ikke forstår at folk er forskjellige( det går forresten igjen i mange tråder på KG. Så enten er man ute etter å provosere ellers så har man så lite erfaring at man tror alle er like) 

Forutsigbarhet og rutiner er godt syns jeg. Å ha en rutine på ting og ha et rolig liv er godt og gjør at jeg holder meg harmonisk. Og når man oppnår en viss alder har man opplevd nok spenning og lever heller et rolig men godt liv. 

Og jeg bekymrer meg veldig lite av at noen sier jeg har " gamlis-interesser og gamlis-liv" , jeg har valgt det selv og er happy med det. 

Anonymkode: bed83...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Nix! Med fare for hiv og andre sykdommer så...nei. Du er nok umoden.

Anonymkode: 384c5...ccd

[AnonymBruker]

Jeg er nok egentlig mer eventyrlysten og lysten på nye opplevelser nå. 
Men det vil også si nettopp det å oppleve ting. 
På ferier vil jeg se og utforske nye steder, jeg er ikke interessert i fylla og bakrus lengre.
Elsker bli kjent med nye mennesker, og det gjør jeg ikke ved å finne vilkårlig fremmede og inviterte til sengs. 

Ang sex har har jeg funnet ut hva jeg liker, og jeg har mer lyst til å ha god sex jeg vet jeg liker, enn å utforske enda mer. 

Jeg hadde ikke lyst til å være i forhold i 20årene, fordi jeg var klar over at jeg ikke viste hva jeg ville. Jeg hadde behov for å date og utforske, for å bli kjent med meg selv og mine lyster, og finne ut hva som passet meg. 

Nei, det plager ikke meg at "livet går inn for landing", jeg elsker følelsen av å ha funnet meg selv, være trygg på meg selv, og vite hva jeg ønsker og liker, og det er ikke å stikke ut på byen å finne random hookups. Random hookups har aldri vært en berikelse i livet mitt, men det har vært deler av veien for å finne ut hvem jeg er og hva jeg vil. Eller rettere sagt: finne ut hva jeg ikke vil ha. 

Anonymkode: 97e52...af2

[AnonymBruker]

Du har nok litt panikk. Barnløs. Har en fetisj som få interesserer seg seriøst for. Ensom kanskje?

Kanskje de vanlige sjekkeappene blir litt spedt? Forumer er vel mer plassen å finne likesinnede.

Anonymkode: ddaca...964

[katties]

"Gamling-interesser"?? Jeg tenker at det at folk HAR interesser er viktig - det sier allerede at de har funnet noe i livet som gir dem mening. Hvorfor tåler du ikke at deres mening i livet er annerledes enn din? Det er vel ingen som tvinger deg til å henge med folk du ikke er interessert i, eller?

Selv er jeg en som har reist mye, hatt mye BDSM-sex, drevet med ulike typer sport, skada meg en del, sikkert holdt på å dø 10+ ganger i livet, klarer aldri å la være å lære meg nye ting. Dette inkluderer også å lære meg forståelse og toleranse for andre folk. Bare tenk deg hvor mange ensidige jobber som finnes, og som folk trives i - vi trenger mange slags typer folk. Jeg hadde heller valgt en litt kjedelig person, men en med selvinnsikt, som ikke skaper drama, er tolerant osv. Er rart for meg når noen er nesten 40 og så umoden i hodet. 

La meg gjøre faren min litt stolt av meg og forklare bedre da: mange folk innser etter hvert hvor mye spesielt, fint, interessant de allerede har rundt seg som de aldri har tatt seg tid til å legge merke til og sette pris på. Når man innser dette så kan man lettere "roe seg ned" uten å kjede seg. 

I tillegg er det mange som har barn, og da får man ikke mye tid til å sitte og kjede seg hvis man involverer seg i det de driver med, og har heller kanskje ikke masse overskuddsenergi og penger man må bli kvitt.

Endret 16. september av katties

[Beloved]

Når jeg tenker på BDSM så tenker jeg på foreldrene til Jokke i Pondus. Alt annet enn "ungt og hipt" altså.

 

[issoras]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 

Gammel er noe de fleste av oss blir, før eller senere blir man innhentet av tiden. Men noen har det også merkelig travelt med å bli gammel. Kanskje er det sånn at mange av de rømmer fra noe de ikke håndterte som ung?

 

Anonymkode: e07a0...ab4

Men det er jo ikke realiteten. All statistikk viser jo at nordmenn utsetter det å "bli gammel" så mye at det oppstår et paradoks - vi blir en nasjon full av gamliser, fordi vi utsetter å få barn så lenge. Nordmenn generelt har det ikke travelt med å bli gamle, tvert imot, vi tviholder på ungdommen og friheten så lenge at det skader samfunnet vårt (i form av altfor få barn). 

Så du kan jo takke deg selv for å bidra til dette gamlissamfunnet ved å ikke skape nye unge mennesker. 

[takinova]

Beloved skrev (1 minutt siden):

Når jeg tenker på BDSM så tenker jeg på foreldrene til Jokke i Pondus. Alt annet enn "ungt og hipt" altså.

 

Beste kommentaren på KG i 2024!!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mitt liv er veldig variert. En helg kan være båttur, neste helg kan være gruppesex på klubb i Berlin - jeg liker det sånn. Og for meg ville det å drive med bål og strikking vært det samme som å havne i fengsel. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Nå har vel mennesker i all tid  ært ulike i hvor stor grad man ønsker variasjon. Noen kjeder seg mer spennende andre. Jeg var ikke slik som ung heller - jeg trives i det nære og kjære. Selv om det kjeder deg betyr ikke det at jeg lever et kjedelig liv. Jeg finner mye action i hverdagen, bare på andre områder enn deg.

 

Bål og strikking utelukker ikke trekantsex og spanking. Jeg kan heller ikke leve uten sex, seksuell spenning og utprøving. Men jeg kan love deg at effekten av å gjøre det i et forhold er langt større enn å gjøre det på en tilfeldig sex-klubb. Å innrømme for den kjærlige armkroken at man ønsker å teste ut ting - og sammen komme seg bort fra skam og til å utforske sammen. Der ligger det et mye større spenningsmoment enn tilfeldig sex på byen. Jeg har aldri opplevd "swept off my feet" på byen, som ung eller gammel. Rushet kommer fra om mannen min, kjæresten min, samboeren min osv tåler at jeg bønnfaller ham om å piske meg på fitta, eller om at en annen mann skal slikke meg mens han ser på - kommer han til å fordømme meg? Kan jeg som strikkende mamma, som tenner bål også få lov til å være hore i senga?  Det er jo der den ultimate spenning ligger. Ikke ved et tilfeldig ligg. Og etterpå kunne sitte i skolemøte om kakesalg og kjenne at man er litt sår etter helgen😈 å få lov å ha ytterpunktene på den måten er mer spennende enn for deg som bare opplever der ene siden av spekteret 

Anonymkode: aef59...d55

[AnonymBruker]

issoras skrev (42 minutter siden):

Men det er jo ikke realiteten. All statistikk viser jo at nordmenn utsetter det å "bli gammel" så mye at det oppstår et paradoks - vi blir en nasjon full av gamliser, fordi vi utsetter å få barn så lenge. Nordmenn generelt har det ikke travelt med å bli gamle, tvert imot, vi tviholder på ungdommen og friheten så lenge at det skader samfunnet vårt (i form av altfor få barn). 

Så du kan jo takke deg selv for å bidra til dette gamlissamfunnet ved å ikke skape nye unge mennesker. 

Der er ikke eneste grunn til at ferre får barn. 

Økonomi. Utdanning og byrder i livet og når det skal passe seg best å gå gravid. Jobb og barbrhage ordninger. Sliter med prøving, sliter med å finne partner, sliter med å finne partner som ønsker barn eller en part utsetter. Sykdom. Noen vil ikke ha barn, eller ønsket dukker ikke opp før senere, men det trenger ikke ha med unghet å gjøre, hjernen gjør som den selv vil. 

Det skader samfunnet vårt at det blir ferre barn, siden vi er så mange, men på sikt bør det ikke være så mange mennesker som det er nå. Det er bra vi er i en tid hvor vi kan bestemme over egen kropp så arten vår ikke kommer enda mer ut av kontroll, vi trenger ikke dekke vær flekk av planeten vi er ikke et virus. Så på sikt er det også bra det blir ro også, selv om det er dumt i kneika det er mange fler gamle som trenger hjelp. Heldigvis har vi teknologi som kansje kan hjelpe litt. 

Anonymkode: 4a3c3...65d

[Flintis]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Nå er jeg mann og burde ikke svare i tråden. 

Svarer vel egentlig på det med å gå inn for landing.

For meg handler det litt om å prøve seg på ting og får en det ikke til slutter en med dette.

Eksempelvis det bylivet du forteller om fikk ikke jeg til så da ga jeg opp det med damer til internettet kom.

Andre ting kan være gamlisinteressen jakt som jeg heller ikke behersker og da stort sett har sluttet med.

Jeg er vel egentlig litt kjedelig og det er vel ikke noe poeng å drive med ting en ikke behersker heller.

Jeg har barn da, de bor hos moren sin.så jeg har vel sluttet i oppdragerrollen også.

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke noe sort får, du har bare en snever forståelse av hva det vil si å være menneske. Vi er så varierte alle mann. At noen får "gammelmannsinteresser" i en alder av 30 handler ikke om å ha landet i negativ forstand, det handler om å endelig kjenne seg selv, drite i hva folk mener og faktisk gjøre de tingene en selv VIL. Om det så er å brodere, se på TV hver dag etter jobb eller gå søndagsturen i skogen. 

Dine interesser er også helt vanlige og det er flott at du lever ut dem, slik det også er flott at andre lever ut sine interesser som måtte være kjedelig for deg. 

Det jeg dog tror er at det også i mange tilfeller kan handle om stress, det er ikke mangel på virilitet som sådan, men et liv som er så stressende at det er vanskelig å kjenne på noen form for lyst. 

Det sagt, å gå på byen, møte en fremmed, bli swept off my feet, høres ufattelig kjedelig ut i mine ører. Er det ikke herlig vi er forskjellig? 😘

Anonymkode: 00feb...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Så du furter fordi at du ikke finner noen bdsm partnere?  

Anonymkode: e39a4...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du har nok litt panikk. Barnløs. Har en fetisj som få interesserer seg seriøst for. Ensom kanskje?

Kanskje de vanlige sjekkeappene blir litt spedt? Forumer er vel mer plassen å finne likesinnede.

Anonymkode: ddaca...964

Enig. Høres ut som om han har en midtlivskrise 

Anonymkode: e39a4...bef

[Ler av bedrevitere]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 22.40):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Haha, håper du innså fra starten av, hvordan innlegget ditt kun virker mot sin hensikt, og at du ville få mye pepper for å være frittalende. Jeg skjønner helt hva du sier, og jeg er enig. Svarene du får, er fra de samme, de som har som interesse Netflix og Turer i skog og mark.. Jeg tenker ikke visne bort slik nei, Netflix er ikke en interesse. Din referanse til ung brukes naturligvis mot deg, til tross for at du legger det frem på en ydmyk måte. Det er latterlig mange eksperter her inne, og du vil sjelden få annet enn svar fra folk som elsker å dømme alt de ikke vet noe om. Stå på, lev livet :). Hilsen fra en glad og evigung swinger og bdsm'er

Endret 17. september av Ler av bedrevitere