Jeg kan ikke skjønne at man syntes det er greit å få "gamling-interesser"

[Lava Anne]

Du er i et åpent forhold og søker da sex og relasjoner med mindre forpliktelse, ja? De fleste i i den alderen på Tinder søker gjerne noe langsiktig og adresserer jo ikke sine seksuelle vaner i bioen sin? Mange av dem har barn også, og da blir man ofte litt mer stedfast, naturlig nok. Er det bdsm du synes de bør like, så kan du nok ofte ikke se det og de må jo få lov til å telte litt på siden 😅 

Innlegget ditt er ganske lite empatisk. Du klarer ikke å tenke at andre er skrudd sammen annerledes og du mistenker dem for å leve falske, satte liv mens de egentlig ønsker noe annet, nemlig DIN livsstil. Det er ikke pent tenkt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Majoriteten av oss ble mette på det livet du beskriver i 20-årene, det er rett og slett ikke like gøy lenger. Inkludert BDSM, det er noe man tester, går lei og går videre.

Man lærer også mer om seg selv og andre, og ser verdien av en god samtale på en helt annen måte. Det fremstår som umodent og desperat når 40-åringer jager ONSer og oppfører seg som om de er 20, det har ingenting med å være utforskende å gjøre. Mange finner nye interesser og hobbyer når de blir eldre, og lever langt rikere og mer interessante liv enn da de var yngre. Heldigvis kan de som vil sitte fast i fest-livet også som voksen gjøre det, det er det fantastiske med livet - vi velger selv hvordan vi vil leve det.

Anonymkode: 2ee5b...917

For å være ærlig så tviler jeg på at en stor del av unge mennekser ble mette på bdsm når de var 20.  Jeg kan tippe at de få som testa det, ble mette på det da. Og så er det en liten gruppe som så lyset og fortsatt holder på. 

Anonymkode: f9862...097

[AnonymBruker]

For meg er det tristeste livet å stagnere i en versjon av seg selv, å ikke ha utvikling, som også innebærer ro og trivsel. For meg ville det vært forferdelig å velge bort barn, fordi evnen til å forplikte seg til andre og hvem man bryr seg om i livet, er selve meningen med livet. 

Det du beskriver er for meg helt uten verdi, og virker bare utrolig trist og lite gjennomtenkt.

Anonymkode: 508e0...2cd

[AnonymBruker]

Folk har ofte samme ting de ønsker gjennom livet men de vektlegges kanskje ting annerledes?  Jeg setter trening og hvile/søvn høyere enn før, har opplevd sykdom og tar det ikke for gitt at kroppen virker. 

Jeg og min kjære driver med BDSM men kun med hverandre. Det siste jeg hade gjort var å ha sex med noen fremmede via en klubb i utlandet; bdsm i mine øyne handler om tillit. Å faktisk få en til å stole så mye på meg at han åpner seg helt, uten å vite om jeg vil skade ham fysisk ellers emosjonelt. Og det adrenalinkicket for min del å vite hvor ydmyk han kan bli... Selv om man kan ha BDSM på et ONS, er det ikke det samme, på et tidspunkt begynner jeg å kjede meg om jeg ikke er betatt av også personen. 

Å være i utlandet og oppleve mye nytt, er stas, men det koster ofte mye penger. Var i utlandet i fjor og forfjor, i år blir det hytta mest jeg tar videreutdanning. Liker å holde på med pilates, planter, pus og andre rolige ting også, selv om vi har mer bdsm-utstyr enn alt som finnes på det lokale Kondomeriet. 

De fleste folk er jo sammensatte. Venninna mi som elsker strikking og mammaliv men er skikkelig temperamentsfull feks. Få er bare én ting. Jeg prater heller ikke nærgående med venner om hvordan analstrekking på ham er min nye lidenskap. 

Anonymkode: c979d...967

[AnonymBruker]

Aldri vært en som trenger masse bekreftelse eller henge på byen. 
 

Aldri hatt ONS. Alltid foretrukket én partner.

Var livet friere uten barn? Definitivt. Kunne jeg vært lykkelig uten ungen? Ja, aldri vært en som måtte få barn for å funne mening.

Men den jeg har blitt som mor vil jeg ikke være foruten. Jeg har vokst så enormt med den erfaringen og jeg har landet så trygt i den jeg er. Og som alenemor har jeg aldri følt meg friere.

Jeg har en kjæreste og i han har jeg ALT! En bestevenn, partner, elsker. Vi kan prate om absolutt alt og sexen er fra en annen verden. Jeg vil dele og oppleve alt med han. Og ja, barna tar mye energi og krever mye av oss(han er alene med 2), men vi elsker å gjøre aktiviteter sammen som en familie. Der gir oss enorm glede.

Vi er fremdeles barnslig og tullete. Vi ler masse sammen og vi har alt vi vil ha og trenger i hverandre.

At du vil pule rundt og ha BSDM sex gjør deg ikke «yngre til sinns». Du er bare ikke laget for monogami eller du har ikke funnet den ene som utfyller deg på alle plan.

Hver sin smak🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 9c4e0...fcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Hvis du virkelig var fornøyd med egne interesser og eget liv, hadde du ikke sammenlignet det på denne måten med noe annet for å komme bedre ut av det og rakke ned på andre.

Bdsm er ikke ungt og sprekt, men mange (min erfaring) som bedriver bdsm i ungdommen slutter når de får bedre selvfølelse og selvtillit. 

Du virker til å ha noen problemer der, kanskje søk terapi så kan du også finne gleden i en konsis og trygg hverdag. 

Anonymkode: ebcaf...710

[AnonymBruker]

TS, jeg er veldig nysgjerrig på hvordan du stiller deg til psykologien bak det du beskriver i deg selv. Jeg merker meg flere manglende refleksjoner rundt mye av det du skriver, som får meg til å tenke at du muligens ikke har prioritert mye tid rundt selvutvikling.

For de av oss som ønsker oss barn, så er det visse valg som må velges bort. En uforutsigbar hverdag er selvsagt én av disse. Jeg elsker fremdeles de samme tingene som tidligere, men jeg har en helt ny selvtillit i egen kropp og i meg selv nå i førtiårene. Den selvfølelsen som er bygget gjennom å dykke dypt i egen psyke, fikk meg til å innse hvor mange opplevelser jeg jaktet av én av to årsaker: 1) flukt fra vonde minner/tanker/følelser, eller 2) dopaminavhengighet.

Når jeg begynte å løsne på dette, oppdaget jeg en helt ny verden av tilfredsstillelse.

Seksuelt er jeg like utforskende som før, men nå på et spirituelt, sensuelt og seksuelt plan, sammen med min partner. Det åpner stadig opp for nye nytelser, og noe jeg aldri før kunne forestilt meg når jeg levde livet slik du gjør. Hvis man fortsetter i samme spor, utvikler vi oss jo ikke noe særlig som mennesker, på et dypere plan.

Uansett, konklusjonen blir jo at vi alle er annerledes. Mange er fornøyd med å leve livet på overflaten uten å gå i dybden av sin psyke, enten det innebærer strikking, barn eller BDSM. Å dømme hverandre, er imidlertid fullstendig unødvendig og umodent.

Anonymkode: a81c5...d1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Jeg er litt som deg, og jeg må si jeg synes det har vært veldig frustrerende til tider. Hele livet har jeg vært nyskjerrig, på alt. Også det rolige og trygge livet. Noe som har gjort at jeg ofte har gått mot strømmen, og alltid mine egne veier. 
Det jeg har funnet i livet er at det finnes mye godt og verdifullt i det frie og lekne, men også i det trygge og forutsigbare. Og jeg har funnet ut at jeg trenger begge deler. Jeg trenger den variasjonen, jeg trenger spenningen og det ukjente. Men jeg trenger også roen det trygge og forutsigbare gir. 
Jeg tror at du og jeg og alle andre har det like vanskelig når det kommer til å finne en god partner. Gjensidige følelser må oppstå, og viktige bokser må tikkes av. Vet ikke om det er lettere å lete fortvilt rundt i en labyrint av potensielle matcher, enn det er å prøve å finne diamanten blant gråstein. Det viktige er jo at du kjenner deg selv, og vet hva du søker

Anonymkode: 01b6c...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er litt lik som deg ts. Jeg er kvinne på 35 år. Har tenkt en del over dette. Og for å være ærlig, så er det en stor del av meg som skammer meg over å være slik. Så jeg maskerer mye og viser en helt annen side profesjonelt og ellers. Jeg kan være moden, men jeg kan også være umoden. Jeg ønsker fremdeles å feste, danse og leve livet. Jeg har drømmer og liker å møte nye mennesker. Samtidig ønsker jeg kjærlighet og nære relasjoner. Jeg liker å prøve nye ting når det kommer til sex og jeg liker menn som lever på kanten. Jeg liker menn som er veldig dominerende når det kommer til sex og å prøve ut alt mulig rart uten å gå for mye inn i det her. Men jeg liker også modne, reflekterte og "sunne " menn. Litt kaos altså 😅 I mitt tilfelle så handler det nok om at jeg var mye isolert under hele oppveksten. Jeg hadde ekstremt strenge foreldre og levde med mye vold. Har brukt myyye tid på å bearbeide dette som voksen. Har utdannelse og fin jobb nå. Men har fremdeles en del angst og isolerer meg periodevis pga dette - jobber mye med det nå. Men pga all denne isolasjonen både som barn og selvpåført i voksen alder. Så har jeg gått glipp av så utrolig mye. Føler at jeg fremdeles henger fast i tenårene på mange måter. Så nå vil jeg endelig gjøre alt jeg ikke har fått gjort tidligere før man dør. Så for meg ligger mye av årsaken der. 

Og jeg burde ikke skamme meg, men gjør det likevel. Jeg tror det beste er å møte likesinnede. Ts, det vil alltids finnes de som er som deg og det er ingenting galt i det. Man har bare forskjellige ønsker gg preferanser. Man må bare bruke litt tid på å finne de som passer for deg:) 

Anonymkode: b639f...9ad

Du skal ikke skamme deg, men kanskje en psykolog? Litt ekkelt at ditt seksuelle mønster med å oppsøke dominerende menn og på kanten-opplevelser seksuelt stammer fra strenge mamma og pappa? Som å tenne på å ha sex med foreldrene nesten. Jeg vet at du ikke kan noe for det og at det er psykologisk, men kanskje hjelp til å bli sunnere?

Anonymkode: 9b4f9...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre.

Savner det overhodet ikke. Livet er mye mer enn sex. 

Anonymkode: aa1c9...b8f

[takinova]

Har vært kjedelig hele livet og trivdes godt med det 😉

[AnonymBruker]

Det du ikke forstår TS, ved å være i et sånt type forhold som du er, er at det beste i verden er å føle seg nær noen både mentalt og fysisk. Du føler bare det fysiske. 

Det er ikke mulig å føle på en dyp kontakt og tilhørighet så lenge du har behov og lyst til å knulle andre enn den du elsker. Man har noe mentalt ødelagt i seg når man ikke klarer å holde seg til, og elske, kun én partner på samme tid. 

Den beste følelsen i verden er å komme hjem til min samboer og krype inn i armkroken hans. Og for ordens skyld; vi er ekstremt eventyrlystne begge to, til tross for dette. Vi har utenom det vanlige type sex, uten behov for å involvere andre enn oss to, vi drar rundt på turer, starter nye prosjekt sammen, vi har ikke barn og ønsker oss heller ikke barn. 

Vi har enorm kjærlighet for hverandre og er trygge og åpne med hverandre om alt. Og vi har en følelse av at det er oss to mot verden. Det vil man aldri få slik du lever ditt liv, og jeg synes synd på deg som aldri vil oppleve det i den type livsstil du har valgt. Du ser på andres liv som kjedelig - jeg ser på ditt liv som tomt 😊

Anonymkode: cd452...2ab

[AnonymBruker]

Etter å ha sett Erlend i serien Leo og de farlige, tenker jeg at slike "spennende" menn som ham er det motsatte av attraktivt.

Du får lete etter den promillen partnere med dine interesser, ts.

Takke meg til en roman og peiskos.

Anonymkode: 90d94...ebc

[AnonymBruker]

BDSM er nok ikke noe som anses som ungt og utfordrende. Har du drevet med der en stund så er det jo litt "rutinepreget" det også. Hva med å utvide horisonten sexuellt, gå ut av bdsm rammen og se hva du finner? 

Jeg er seksuellt veldig eksperimentell. Men menn som sier de er dominant og godt inni bdsm viker jeg unna. Det kan godt hende jeg og min psrtner ender opp med å teste det ut, og også like det vi også. Men jeg ønsker ikke en partner med en stekt forhåndsdefinert preferanse. Da blir bare jeg en del av hans spill. Jeg ønsker meg en jeg kan eksperimentere sammen med og utforske sammen med, ikke en som er ferdig satt og skal ha meg med på sitt spill som han har utført på mange før meg også. En i rekken er jeg da. Jeg vil finne en mann som er seksuellt utforskende, ikke satt i ett spor. Dominans er også noe som kommer naturlig mellom to, det må stamme fra dynamikken, tillit, relasjon. Ikke forhåndsdefinerte roller. Man må skape det sammen og tillit og trygghet må være i bunn. 

 

For min del eksperimenterer jeg langt mer siden 35 enn før. Jeg søker likevel.også en jeg kan gå tur og telte med. Så kan vi besøke swingers miljøene etter hvert som vi har landet trygt sammen. Jeg liker tur, telt, lage mat, reise, håndarbeid til og med. Men ingenting av dette utelukker at jeg er seksuellt eksperminenterende. Den siste partneren jeg var med elsket wet uten å ha levd dette ut noe særlig før, så da testet jeg ut det. Vi to laget litt vår greie. Jeg ville likevel også ha ham med på telttur og fjelltur. Hvem vet. Kanskje er det der man ender opp med å teste ut ting? For meg er det langt mer eksperimentere de å leve ut grensesprengende seksualitet med en man er i et dypt forhold med. En man skal tåle å lage middag med og spise hos svigers sammen med. Det er langt mer grensesprengende å sitte med barna i sofaen lørdags kveld og vite hva man skal gjøre når de endelig er i seng. Og vite morgenen etter hva man gjorde forrige kveld mens man følger på fotballkamp og står sammen med de andre foreldrene. Det er en deilig følelse. 

 

Du er nok litt dømmende tenker jeg. Jeg var som deg når jeg var tenåring - opplevde meg som så utrolig annerledes enn alle andre og at de var inni boksen. Jeg var utenfor. Etter hvert lærte jeg meg at mennesker er nyanserte. De aller fleste er langt langt mer spennende enn de ser ut. Alle har sin unike historie som har formet dem. De aller fleste har noen spøkelser i skapet. Jeg ble voksen i måten jeg anså verden på. Ikke noe "jeg-mot-dem". Ikke noe om at mitt livssett er bedre eller mer spennende enn hun som ikke ville teste ut wet. De aller fleste er spennende når du kommer inn under huden og inn i historien deres. For de aller fleste av oss et trygget viktig. Vi ønsker å bygge et trygt liv - hvor man også lett kan eksperimentere seksuellt også. Tilfeldige partnere, udefinerte forhold osv er de fleste av oss ferdige med. Du er der enda - der jeg var i tenårene. Hvor jeg altså alle andre som så mye kjedeligere enn meg. 

 

Har du tenkt på hva du går glipp av også? For det utelukker ikke seksuell spenning, bdsm eller noe annet å samtidig ha et barn som elsker deg og gir deg klemmer. Å være hjemme, kose på en fredagskveld med barna ER ikke mindre spennende enn å fly på byen. Det bare er noe annet. I et familieliv utfordres man emosjoellt og på det personlige planet konstant. Man lever hele tiden på randsonen av hva man mestrer, en form for ekstremsport. Så reiser man litt, går på konserter, har sex på telttur inn i mellom og heftig sex onsdag kveld og søndag morgen men de ser barnetv. Folk uten barn vil alltid anse dette som kjedelig og satt. Men jeg skal love deg at livet mitt har vært fylt mye mer av adrenalin etter at jeg fikk barn enn før. Og man setter mye mer pris på den sjelden man har også. Å forme et annet menneske, se at de lykkes, å dele deres gleder - ikke kom her og tro at et åpent forhold i 40 årene kan jo konkurrere med det. Jo da, de uten barn er lykkeligere i en periode i livet sitt enn de med barn. Men vi med barn opplever likevel at livet er langt mer meningsfylt. Og tro meg - å kunne kjenne gleden av å bli besteforelder er en av de største lykkene som finnes. Det er bare noe ANNET enn det du finner lykke i. Men ikke tro at det er kjedelig. 

Et liv som kan ha BÅDE reiser, trygghet, familie, sex, eksperimentering må vel være det aller beste? Og at de du ser som sier de sier at de ønsker en armkrok - sier ikke noe om at de ønsker en armkrok samtidig som de smelles litt på fitta eller har trekant osv. Det ser du ikke ut i fra Tinder. De som er der ønsker bare trygghet først. Ikke en type som har tilfeldige forhold og skal ta oss med på et forhåndsdefinert bdsm opplegg. Vi søker langvarige betydningsfulle forhold - hvor man er sårbar og risikerer fordømmelse.... Men likevel klarer å finne seksuell spenning. Det er først da man virkelig leker med ekstreme følelser. 

Anonymkode: aef59...d55

[AnonymBruker]

Det passer meg aldeles utmerket at jeg ikke passer for en som deg. Og det betyr overhodet ikke at jeg ikke har et variert og spennende sex-liv og et aktivt liv ellers selv om jeg er 40+. Er mer aktiv nå enn  jeg var i 20-årene, både seksuelt og ellers i livet. Bedre økonomi bidrar i stor grad der, og ungene har blitt voksne så det er mye fritid. Selv om du kanskje syns mine interesser er kjedelige så betyr ikke det at livet mitt er kjedelig. Det er mye du ikke vet om personer også, det er faktisk ikke veldig vanlig å legge ut om sex-livet sitt til alle og enhver.

Anonymkode: 27f40...e5b

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår eksemplene dine ts, og lurer på om du egentlig kjenner svært få unge mennesker? 😅 Etter min erfaring er folk i 20-åra langt mer gira på telttur enn oss "gamliser". Når ble telt "gamlinginteresse"?? Når ble tur i fjell eller skog lite utforskende? Har du aldri forsøkt deg på shibari i vakker natur? 

Og som BDSM-utøver burde jo du særlig kjenne til viktigheten av en trygg armkrok (aftercare)? 

Og nei, jeg savner ikke et uforutsigbart liv, kan ikke si livet mitt har vært så uforutsigbart, selv om jeg har vært i Bdsm-miljøet siden jeg var 19. Noen spenstige opplevelser nå og da, som uteblir som småbarnsmor, men mulighetene kommer jo tilbake, hvis jeg ønsker det. Men jeg har aldri blitt "swept off my feet" av noen jeg har møtt på byen, det har vel heller vært noen halvdårlige avgjørelser i fylla som jeg ikke savner 🤷‍♀️😆

Anonymkode: 2dd52...bb2

[AnonymBruker]

Jeg må jo bare le. At sånne som ts tror de er og lever et så mye mer spennende og interessante liv er virkelig bare en illusjon. Men værsågod - lev i den villafarelsen om at vi andre er så kjedelige. 

Anonymkode: 9e652...445

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå nevnte jeg BDSM ikke for å beskrive livet mitt, eller at BDSM nødvendigvis er noe ungt (det er det ikke), men for å sette det litt i kontekst hvorfor jeg er på datingmarkedet uten å egentlig være der. 

Gammel er noe de fleste av oss blir, før eller senere blir man innhentet av tiden. Men noen har det også merkelig travelt med å bli gammel. Kanskje er det sånn at mange av de rømmer fra noe de ikke håndterte som ung?

Men jeg bryr meg ikke så mye om hvem som er hva, men i mitt perspektiv, som syntes mye av det dere skriver høres kjempekjedelig ut, så forstår jeg det ikke helt. 

Mitt liv er veldig variert. En helg kan være båttur, neste helg kan være gruppesex på klubb i Berlin - jeg liker det sånn. Og for meg ville det å drive med bål og strikking vært det samme som å havne i fengsel. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Båtturer er vi da veldig mange som drar på. Sexklubb har jeg vært på og det var ikke noe som fristet til gjentagelse. Stor overvekt av halvgamle gubber...

Og jeg må si jeg ikke helt ser hva som er så spennende og variert med ditt liv? Har du noen flere eksempler som innebærer noe annet enn sexrelaterte aktiviteter. Det blir nemlig veldig snevert føler jeg.

Anonymkode: dc318...68d

[sicario]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten.

Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet?

 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. 

Anonymkode: e07a0...ab4

For meg så er det en helt naturlig utvikling som jeg ikke har det minste problem med å forstå.

All lekingen og utforskningen man holdt på med i mange år blir man mett av. Det blir man av alt man gjør mye av over tid. Dette gjelder for meg sex, dating osv, like mye som det gjelder alt mulig annet.

Det blir rett og slett et tilfelle av «been there, done that». Ting mister nyhetsinteressen. Det er begrenset hvor mange år det er spennende å utforske sex. Alt på bucketlisten er krysset av både en og to ganger.

For meg personlig føles det som å ha landet. Jeg har utforsket, reist og opplevd nok for en mannsalder. Jeg har «funnet meg selv» og vet hva i livet jeg liker aller best. Jeg har en helt annen indre ro nå, sammenlignet med hele 20 årene. 
 

Jeg føler absolutt ikke at jeg er mindre viril eller har mindre energi en tidligere. Tvert i mot. Rent fysisk har jeg ikke vært i bedre form siden videregående skole. Men energi og overskudd brukes på helt andre ting. Ting som i dag gir meg langt mer glede og tilfredstillelse en hva utforsking, leking, dating etc gjorde igjennom ungdommen og 20 årene.

De tingene du beskriver som «berikende», tenker jeg på som «takk gud for at jeg slipper» 😊.  Nei. Jeg savner på ingen måte at livet var uforutsigbart, dra på byen en natt og ta med folk hjem. Det er ting jeg har gjort og som i dag utelukkende fremstår som energitappende. 
 

Når jeg har mine langhelger i dag, så tar jeg med bikkja, telt og våpen/fiskestang og stryker til fjells. Eller gjør noe hyggelig med familien, eller tar en weekendtur med kona. Jeg hadde aldri byttet det mot en tur på byen for et «gøy minne».

Så er det viktig å understreke at selvom jeg er din diametrale motsetning, så er det selvfølgelig ikke noe negativt ved din livsførsel i mine øyne. Vi er bare forskjellige. Veldig forskjellige 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg må jo bare le. At sånne som ts tror de er og lever et så mye mer spennende og interessante liv er virkelig bare en illusjon. Men værsågod - lev i den villafarelsen om at vi andre er så kjedelige. 

Anonymkode: 9e652...445

Ja ikke sant. Han tenker at han har et spennende liv som alfamann som har sex med en underdanig dame to tre ganger i året. Og så melder han seg på tinder og får bakoversveis når kvinner ikke hiver seg rundt for å "få en minneverdig natt" med han.  Kvinner flest gidder ikke være med en mann bare for sex. De vil ha et partnerskap. De er familieorienterte. Klart det finnes damer som også bare vil ligge rundt, det er DE damene TS må gå etter. Men han må vite at de vil også date, og DE forventer å bli behandlet bra, med restaurantbesøk og gaver. 

Om han tror at alt han trenger å komme med er et morskt blikk og sjegg og så skal damene smelte, så tar han helt feil. Da må han melde seg ut av tinder og inn i en bdsm klikk eller noe. 

Samme greia som når en fyr som bare er ute etter sex, prøver seg på en dame som har alt på stell, som er familieorientert og har ting på stell. Særlig at det skjer. De som bare er ute etter sex og vil ligge rundt, fortjener de som ligger rundt. 

Anonymkode: f9862...097