Jeg kan ikke skjønne at man syntes det er greit å få "gamling-interesser"

[AnonymBruker]

Har alltid likt trygghet, stabilitet og forutsigbarhet. Lengtet etter å bli ferdig med ungdomstida, bli ferdig utdannet og få familie. Fant mannen min da jeg var 16, fikk barn da jeg var 24. det er 19 år siden, og barna er snart voksne. Syns vi har opplevd mye på den tida. Men nå er tids inne for å bli litt egoistisk og ta mer hensyn til en selv. Kanskje reise mer og gjøre ting som var vanskeligere med barnas kalender. Har aldri savnet å ha sex med andre. Tror jeg kommer til å savne å reise sammen med barna, blir kanskje litt kjedelig når det bare er meg og mannen igjen i huset. Er muligens da jeg kjenner på at jeg blir energiløs. 

Anonymkode: aa064...aec

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

100 prosent enig. Har absolutt aldri tenkt sexfolkene er unge, tenker heller, nei takk. 

Anonymkode: 4a3c3...65d

Nei, styres man av tissen etter fyllte 20, så er man det motsatte av ung og spennende.

Man er enkel og ansvarsløs.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nå nevnte jeg BDSM ikke for å beskrive livet mitt, eller at BDSM nødvendigvis er noe ungt (det er det ikke), men for å sette det litt i kontekst hvorfor jeg er på datingmarkedet uten å egentlig være der. 

Gammel er noe de fleste av oss blir, før eller senere blir man innhentet av tiden. Men noen har det også merkelig travelt med å bli gammel. Kanskje er det sånn at mange av de rømmer fra noe de ikke håndterte som ung?

Men jeg bryr meg ikke så mye om hvem som er hva, men i mitt perspektiv, som syntes mye av det dere skriver høres kjempekjedelig ut, så forstår jeg det ikke helt. 

Mitt liv er veldig variert. En helg kan være båttur, neste helg kan være gruppesex på klubb i Berlin - jeg liker det sånn. Og for meg ville det å drive med bål og strikking vært det samme som å havne i fengsel. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Du snakker om andres liv som lite variert og kjedelig, men du er ikke så mye mer spennende enn andre når man leser hva du skriver. Båttur er for de fleste ikke mer spennende enn en telttur. Gruppesex på klubb i Berlin ser jeg og mange med meg på som totalt meningsløst. Du prøver å virke så spennende og interessant, men sannheten er at de fleste ikke ville hatt ditt liv uansett hvilke alder.

Anonymkode: 375e4...9e9

[Crazydoglady]

Tja, jeg har igrunn aldri vært den personen som drar på byen. Aldri likt det, vært der en håndfull ganger på 37 år. Men vil ikke si livet har vært kjedelig av den grunn..det har gått i ett, hest, hund, tung fysisk jobb, foto,  Friluft, fiske og trening på treningssenter. Turer, trening (mot konkurranse med hest og hund), timesvis hver dag hele uken stort sett sammen med andre likesinnede og dyra. Frisk luft, lys, aktivitet. 

 

Har definitivt roet ned litt, mest pga helsa og formen strengt tatt (skader, smerte, utmattelse, søvnproblemer og noen "bokstaver") og barn som selvsagt krever sitt. Men føler det er greit. Skulle ønske helsa var bedre og energien på topp, men utover det så er situasjonen helt grei. Vi er fortsatt på tur, koser meg i stallen når jeg har lyst, ikke hund akkurat nå, men forhåpentligvis igjen om ett par år eller noe å begynne å trene og konkurrere igjen. 

Er også bdsm'er og har en del gøy der. Heldigvis trenger man ikke å gå på byen for å møte folk til det. Og drikke generelt sluttet jeg mer eller mindre med for ca 17 år siden. Er ikke avholds, men blir så dårlig av det at det er ikke verdt det. En privat fest i ny og ne er gøy, men likevel ikke verdt det annet enn en ekstremt sjelden gang i spesielle tilfeller. Savner ikke "fest hver helg" samme hvor gøy det var. Finner lett på andre ting. Filmkveld, kortspill/brettspill, gaming, inviterer folk på middag, fra bort på kaffebesøk osv. 

Avslapping har igrunn aldri vært min greie, men filmkveld etter en dag ute i friluft hvor man er både fysisk og mentalt sliten er helt innafor og det har det alltid vært. 

 

Skulle jeg datet nå så hadde jeg vært den som bare vil ha det der trygge, forutsigbare, a4 greiene ish, men det betyr jo ikke nødvendigvis at man bare ligger på sofaen å ser på Netflix.

[Trolltunge]

Jeg har hatt såpass mye utrygghet i mitt liv at det at livet går inn for landing, trygghet og stabilitet er min store våte drøm. At livet IKKE er uforutsigbart, med mye uforutsette hendelser, er hva jeg elsker og ønsker meg mest av alt. Jeg elsker slike perioder! 

De planlagte hendelser jeg kan glede meg til og forutse trenger ikke å være kjedelige, bare mindre stressende. Jeg vil heller være omringet av mennesker jeg kjenner og vet hva jeg kan forvente av (hvilket gjerne er latter, smil, dans og mye moro) enn å føle meg swept of my feet. Jeg kan likevel ha det gøy til langt på natt, og skape gode minner. Jeg kan likevel reise, oppleve, utfordre meg selv og utvikle meg. At dette skal være uforutsett og uforutsigbart trenger jeg likevel på ingen måter. 

Kunne jeg velge fra øverste hylle ville det ikke skje annet uforutsigbart i livet mitt enn at mine barn plutselig kom hjem med en person de har blitt glad i og meldinger om forlovelse, bryllup og barnebarn på gang. Det er all spenning jeg trenger av uforutsette ting som jeg ikke kan planlegge. Drama trenger jeg ikke mer av. 

Dette innebærer på ingen måte at jeg har stivnet fast i sofaen og en armkrok. Jeg lever MER og BEDRE uten uforutsigbare hendelser som tar mye energi fra meg. Blir mer tilfreds, leken og lykkelig uten slikt. Har mer kapasitet til å se utover enn innover uten slikt. 

[AnonymBruker]

Jeg er litt lik som deg ts. Jeg er kvinne på 35 år. Har tenkt en del over dette. Og for å være ærlig, så er det en stor del av meg som skammer meg over å være slik. Så jeg maskerer mye og viser en helt annen side profesjonelt og ellers. Jeg kan være moden, men jeg kan også være umoden. Jeg ønsker fremdeles å feste, danse og leve livet. Jeg har drømmer og liker å møte nye mennesker. Samtidig ønsker jeg kjærlighet og nære relasjoner. Jeg liker å prøve nye ting når det kommer til sex og jeg liker menn som lever på kanten. Jeg liker menn som er veldig dominerende når det kommer til sex og å prøve ut alt mulig rart uten å gå for mye inn i det her. Men jeg liker også modne, reflekterte og "sunne " menn. Litt kaos altså 😅 I mitt tilfelle så handler det nok om at jeg var mye isolert under hele oppveksten. Jeg hadde ekstremt strenge foreldre og levde med mye vold. Har brukt myyye tid på å bearbeide dette som voksen. Har utdannelse og fin jobb nå. Men har fremdeles en del angst og isolerer meg periodevis pga dette - jobber mye med det nå. Men pga all denne isolasjonen både som barn og selvpåført i voksen alder. Så har jeg gått glipp av så utrolig mye. Føler at jeg fremdeles henger fast i tenårene på mange måter. Så nå vil jeg endelig gjøre alt jeg ikke har fått gjort tidligere før man dør. Så for meg ligger mye av årsaken der. 

Og jeg burde ikke skamme meg, men gjør det likevel. Jeg tror det beste er å møte likesinnede. Ts, det vil alltids finnes de som er som deg og det er ingenting galt i det. Man har bare forskjellige ønsker gg preferanser. Man må bare bruke litt tid på å finne de som passer for deg:) 

Anonymkode: b639f...9ad

[AnonymBruker]

Tja, jeg liker å ha en trygg og god base, men det er ikke partner som gjør det i seg selv...det ville vært en bonus å dele den trygge og gode basen med noen.

Men den trygge gode basen har jeg skapt for meg selv, med et hjem jeg trives i.

Men jeg liker at alt ikke er rutiner, at det ikke skjer det samme hele tiden.

Jeg kan impulsivt stikke på byen, jeg er på sosiale bdsm treff, jeg liker bdsm, men det varierer med dagsform og hva jeg har behov for.

Jeg liker å kunne finne på nye ting, stikke på en gøy festival, jeg liker å utforske, lære nye ting, oppleve nye ting.

Være stuck i sofaen kveld etter kveld med strikking og tv, er ikke min greie. Likevel er det kos å ha kosekveld i sofaen når jeg føler for det.

Anonymkode: 3011a...2a7

[Meowmere]

Er det noe jeg har lært av BDSM-miljøet så er det at de er relativt normale folk, og de fleste har interesser utover kun akkurat det. 

[AnonymBruker]

Var så botnalaus gal til langt oppi 30 åra, att jeg bare er glad jeg overlevde og nådde de magiske 40.

A4 livet nå er fantastisk forfriskende, på alle måter, - jeg sover iallefall mye bedre om nettene nå, når en chartertur til stranda på Granka er blitt årets "høydare". 

A4 livet er undervurdert, for meg var det iallefall inderlig velkomment. 

Anonymkode: 7c8ee...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

 

 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Du har ganske mange fordommer mot andre mennesker som tar andre valg enn deg.

Jeg faller nok inn i gruppen som ønsker å leve i et fast forhold resten av livet. Vel og merke et godt forhold, med en mann med samme verdier som jeg selv har på det som er viktig for meg/oss. Det jeg har erfart, det er at et fast godt forhold, hvor man bare blir bedre og bedre kjent med hverandre (og hverandres kropper...), det åpner for mer utforsking enn hva et ons på byen noen gang kan gi, og langt mer nytelse.

Når du spør om "vi" ikke plages med at "livet er i ferd med å gå inn for landing"? Så blir jeg egentlig litt trist på dine vegne. Du er 43 år og føler at livet er i ferd med å gå inn for landing...

Nei, jeg er ikke trist fordi jeg og mannen blir eldre. Jeg velger å omfavne livet i alle dets faser. Livet er utrolig rikt i alle faser av livet, om man tar seg tid til å se, føle og oppleve det. Du, derimot, som føler du må løpe fra nye hektiske møte til det neste og føler at livet er i ferd med å gå inn for landing - du tenker jeg går glipp av veldig mye av livet av det som virkelig betyr noe. Det virker som om du ikke finner ro i deg selv, og det er kanskje også grunnen til at du føler du må løpe fra det ene til det andre. For meg virker det som om du forsøker å løpe fra deg selv. Men det er mitt inntrykk av det du forteller.

I et virkelig godt forhold så opplever jeg at det gis langt større rom til å oppdage og utforske, men helt uten den nesten litt maniske måten du synes å lete etter nye seksuelle opplevelser. Jeg snakker ikke bare oppdage og utforske seksuelt, men med alt i livet, fra små ting til større livsvalg, utforske hvem man selv og partneren er i dybden. Og det gir så uendelig mye mer når man kan dele de erfaringene med en partner man har et godt og inderlig nært forhold til. Det betyr ikke at man mister sin identitet i et så godt og nært forhold, tvert imot, tør jeg påstå!

Jeg hadde noen ons for mange år siden. Det ga meg egentlig ingenting, selv ikke der sexen var "god". Årsaken er at det blir for en altfor endimensjonal opplevelse, etter min mening. Det er overfladisk og gir meg lite eller ingenting. Den virkelige magien ligger for meg i det at to i et virkelig godt forhold skaper "sweep you off your feet"-følelse innimellom i forholdet, med hverandre. Da snakker vi opplevelse i mange dimensjoner. For meg gir det tusenvis ganger bedre opplevelser enn tilfeldige ons noen gang kan gi.

Først og fremst handler det om å være forskjellige, og verdsette helt ulike sider av livet. Det livet du velger, det hadde ikke gitt meg noe som helst. Siden du bare er 43 år og føler livet er i ferd med å gå inn for landing allerede, så tenker jeg at du kanskje bør ta deg litt mer tid til å finne mer ut av hvem du er, ikke bare hva du liker å gjøre. Men igjen, det er bare mitt inntrykk, så om ditt liv fungerer for deg, så er det sikkert bra.

Men hva gjør du når du faktisk blir eldre og du ikke lenger er i stand til å være såpass... svevende... som du er nå? Hva har du da å finne mening i? Hvem er du da?

Anonymkode: f4f44...417

[PITTY]

Kjenner meg litt igjen. Men BDSM overleverer jeg imidlertid over til pensjonistene..😂

Det er sikkert fordi jeg ikke har barn tror også jeg. Jeg har tid, frihet, kreativitet til å utforske temmelig fritt hvis jeg vil.

Har slitt med den større delen av min omgangskrets og deres nye timeplan. Tåtesmokker, barnevogner og deretter barnehager. Selv nå som deres barn er selvgående merker jeg at lufta ikke kommer tilbake hos de. I min verden har de havnet i et stille og komfortabelt mønster. 

Ikke opp til meg å analysere hvorfor, og de trives sikkert mer enn godt med tingenes tilstand i denne delen av livet også. De jeg omtaler her var nemlig ganske så frie og crazy i yngre dager. Uansvarlige den gang? Ja, sikkert..

Jeg har fått meg noen nye venner som er litt mer "på".. Disse finner jeg mer til felles med om dagen. Når det er sagt så kan det jo bare være et tidsspørsmål før jeg selv sitter limt fast i en sofa med NRK 24/7..😱

[Forvirret23]

Jeg har aldri levd det livet du skisserer som skal være så ungt, dette hørtes ekstremt slitsomt ut. Jeg var på byen noen ganger som ung, det var kun pga jeg var singel. Hatet å våkne opp redusert dagen etter, hatet å drikke alkohol, og jeg hatet fremmede menn som skulle klå. 
Jeg fikk barn relativt tidlig, og jeg kan kjenne litt på dette med at jeg ikke lever helt det livet jeg så for meg. 
Jeg er dritt lei renter/lån, utgifter, klesvask, jobb. Jeg kunne tenkt meg mer reise, være fri. 
Jeg forstår de som ikke fikk barn, noen ganger tenker jeg at det hadde ikke vært så verst. Likevel angrer ikke på mine barn, jeg tror det hadde blitt kjedelig uten de, og jeg håper at jeg kan få lov til å bli gammel og heller oppleve verden da  

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fantastisk å være voksen med det du kaller for å være satt og gamlis. Jeg har en spennende jobb, god økonomi, flott og sexy mann, barna er snart voksne, vi er sosiale og vi har råd til å gjøre mye mer enn før! Mine helger er alltid fulle - det kan være fotballcup for et av barna den ene helgen, familieselskap en annen helg, tur til utlandet med venner eller mannen osv. Og har vi en sjelden gang en ledig helg, så storkoser jeg meg i sofaen med å binge serier. 

Det å ha gruppesex med masse mennesker jeg ikke kjenner står for meg som fullstendig uforståelig at noen har lyst på…! Så deg om det. Og det er jo helt greit! Alle behøver vi ikke være like. 

Anonymkode: 6c455...067

[knooters]

Du åpner jo med å snakke varmt om det å være utforskende i 20-årene. Og, ja, jeg er ABSOLUTT enig i at det viktigste vi kan beholde er nettopp nysgjerrigheten og evnen til å kaste seg over noe nytt og spennende. Men, du skjønner åpenbart ikke at det du oppfatter som kjedelig, kan oppfattes som artig av andre.

Har du drevet med BDSM i 20 år, kan du ikke akkurat hive det på kontoen for å være "utforsking" for egen del. Da er du jo satt i det mønsteret, akkurat som andre er satt i helt andre ting.

Det er ingen som sier at "å ønske en armkrok" ikke kan gjøres etter at man har løpt opp til Tryvann og kommer sliten hjem etter tre mil i bakker og på skogsstier. Og, for noen som i liten grad har teltet er jo en telttur noe nytt og spennende man utforsker. Selv utnytter jeg frukt- og bærhøsten der jeg før ga blaffen. Å koke saft og syltetøy er sikkert atypisk for menn under 40, men for dem som aldri har gjort noe slikt før er det artig å utforske mulighetsrommet og hvordan en gjør dette på en god måte (så ikke innholdet mugler bort, for eksempel).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

pørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...

Det er faktisk veldig veldig vanlig å ønske seg et rolig og trygt liv. Det er veldig få som ønsker spenning og uforutsigbarhet. 

I frykt med å være dømmende så er det gjerne folk med en personlighetsforstyrrelse eller sosiopatdiagnose som søker spenning, uforutsigbarhet og ligge med en ny person annen uke, eller får glede av å treffe en person som de får piske og pule en hel natt til de blir sår og mør og blå. 

Vil vi ha sånn spenning så ser vi heller en skrekkfilm. Så ja det er klart at folk flest ikke søker sånne folk. Klart vil vi ha en trygg relasjon med en som vil være god og snill og lojal. Vi vil føle oss trygge og elsket. Folk flest vil det. 

Anonymkode: f9862...097

[AnonymBruker]

Når jeg ser rundt meg på de som jeg har møtt når jeg har datet, så er det de med masse uro i kroppen som ikke takler å "bli gammel" det er de som drikker hjemme hver kveld pga angst for at de ikke lengre har det livet der de er unge, attraktive og populære. Det er de folka som får midtlivskrise fordi de ikke finner noe glede i at livet tar en landing når de begynner å bli gamle. De vil ha spenning og fest og ha masse sexpartnere og pulver rundt i ren panikk. Vi kan jo ikke roe ned og finne en person som vi elsker og vil roe oss med. Vi må ha variasjon spenning og uforutsigbarhet, livet må være som en actionfilm. Når man vet hva som skal skje så er livet kjedelig. Eller??? Hvilke sår i hue og hjertet har man da ikke helet? Da er det noe som ikke stemmer. 

Anonymkode: f9862...097

[AnonymBruker]

Mottsatt her. Dame 50 pluss blitt mye villere enn da jeg var i 20 åra😛

Anonymkode: 22b2d...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Til å med 15 og 20 åringen min hadde funnet deg barnslig og umoden 😂🙈

Anonymkode: 09814...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre

Å havne i noens kjeller der man blir pult og brukt en hel natt - - hvordan er det er gøy minne? 

Et gøy minne for meg er, å dra til en by et sted, sove på hotell, være på spa, gå en tur, spise god mat og så dra hjem. Ja sex er en del av greia. Men jeg vil bli behandlet som at jeg er likeverdig, er viktig. Jeg vil være forelsket, trygg og glad. Jeg vil ikke være noens sex dukke, pisket og brukt og kastet vekk etter en natt. Det er ikke gode minner for meg. Tviler det er det for mange. 

Anonymkode: f9862...097

[AnonymBruker]

Majoriteten av oss ble mette på det livet du beskriver i 20-årene, det er rett og slett ikke like gøy lenger. Inkludert BDSM, det er noe man tester, går lei og går videre.

Man lærer også mer om seg selv og andre, og ser verdien av en god samtale på en helt annen måte. Det fremstår som umodent og desperat når 40-åringer jager ONSer og oppfører seg som om de er 20, det har ingenting med å være utforskende å gjøre. Mange finner nye interesser og hobbyer når de blir eldre, og lever langt rikere og mer interessante liv enn da de var yngre. Heldigvis kan de som vil sitte fast i fest-livet også som voksen gjøre det, det er det fantastiske med livet - vi velger selv hvordan vi vil leve det.

Anonymkode: 2ee5b...917