Jeg kan ikke skjønne at man syntes det er greit å få "gamling-interesser"

[AnonymBruker]

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

[AnonymBruker]

Hva er det du driver med da som er så innmari mer spennende og eventyrlystent enn å reise på teltur eller sitte med den man elsker i armkroken og dele en flaske vin? Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver, mine interesser er nøyaktig de samme som da jeg var ti år yngre og midt i 20-åra. Jeg elsker å reise, elsker å gå fjellturer, jeg elsker konserter og festivaler og jeg elsker helger hvor man bare slapper av hjemme. Med unntak av mer penger til å gjøre de samme aktivitetene mer luksuriøse så gjør jeg stort sett nøyaktig det samme i dag som for ti år siden. 

Anonymkode: d2b23...6ea

[Anononyma]

Det er et innlysende svar på det du skriver her - de fleste får barn og de fleste 30+ er i den fasen av livet.

Jeg har en 2-åring. Livet er hamsterhjul og full rulle! Opp mellom 05 og 06 hver eneste dag. Og da er det ikke opp og se på serier på sofaen, det er ut å løpe, leke, hoppe og danse. 

Etter en dag med hopp og sprett, høyt og lavt fra før jeg egentlig er et menneske om morgenen er det siste jeg tenker på i verden å utforske, og det nest siste er sex og andre eskapader på den fronten. Etter å ga hatt 2 åringen hengende på meg hele dagen vil jeg helt ærlig ha kroppen min for meg selv når kvelden kommer.

Ja, prioriteringene forandres. Herregud som vi elsker den ungen, høyere enn både hverandre og selve livet. Selvfølgelig blir pølsegrilling på bålet og telttur i nærskogen ikke bare prioritert, men en glede og noe hele familien kan kose seg med.

Østers under Eiffeltårnet har vi gjort da det var bare oss to. Nå er vi så heldig å være 3 og livet tilpasses deretter.

Om du synes vi er kjedelige er det helt ok  

[AnonymBruker]

Helt ærlig, nei, jeg savner ikke å leve som jeg gjorde i starten av 20-årene. Nyhetenes interesse har forsvunnet og det som virket og var spennende da virker ikke lenger så givende og interessant. Jeg har det forøvrig mye bedre i livet nå, som litt eldre og litt roligere enn jeg var før. Jeg er lykkeligere og mer tilfreds med livet enn når jeg gikk på byen og hadde one night stands som sjelden var noen høydare. Og jeg synes det er helt greit at jeg ikke liker de samme tingene som jeg gjorde for 10-15 år siden, det ville jo vært litt rart om man skulle ønske å leve som man var i 20-årene resten av livet?

Anonymkode: ac9dc...c6f

[MizzVic]

Har mange spreke og ekstreme interesser.

Helt ærlig så er det ikke noe ungt eller sprekt med BDSM for meg. Jeg syns rett og slett det er teit.

Ser liksom ikke helt hvor sexfikserte middelaldrende menn som "liker pisk" havner i en gruppe som regnes som ungt og utforskende.

[AnonymBruker]

Jeg har nok ikke like gode minner om uforutsigbarheten i 20-årene som deg.

Anonymkode: b39ab...d63

[Bombasi]

Jeg har selv levd et utsvevende liv i tenåra og i 20-åra, men i 30-åra så "landet" jeg. Det var som å slå av et par brytere. Og må ærlig talt si det er fantastisk. Jeg kan ikke kalle det forfall, for det er først nå jeg føler jeg lever. Ikke da. Livet har altså blitt bedre. Jeg tar bedre avgjørelser, tenker klarere og skjønner mer hva som skjer. Javel, så er jeg drit kjedelig for mange der ute, men trivselen i konformitet er bedre enn trivselen i opplevelseslyst. Synes jeg. Jeg kan da skeie ut jeg også innimellom, men ironisk nok ser jeg tilbake dit jeg egentlig ønsker å være, og det er i bobla som jeg har funnet roen i. 

Livet ellers krever sitt. Og jeg har ikke ambisjoner utover det. Det er veldig deilig å vite at man virkelig har en livsmening i roen enn å stadig må ty til opplevelser, byggeklosser og krydder for å finne meninger.

At jeg har blitt en drit kjedelig type som liker å være slik gleder jeg meg over. Så får de som vil bare kose seg på kronisk oppdagelsesferd for min del.  

Endret 15. september av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Først en disclaimer! 
Dette er ikke noe kritikk, det er heller det at verden sett igjennom akkurat mine øyne, gjør at jeg syntes det er merkelig at andre havner på den hyllen de gjør. Jeg er også fullstendig klar over at jeg er det sorte fåret, men jeg sliter med å forstå at andre frivillig havner på den hyllen de gjør, hva angår fritidsinteresser og hva de søker i datingmarkedet. 

Jeg er 43 år, er BDSM interessert og har vært i et åpent forhold i ca 10 år. Det gjør jo at jeg søker andre med de samme litt avvikende interessene som meg selv, og jeg har full forståelse for at det ikke utgjør særlig mange. Men for å treffe andre mennesker med samme interesser, så er jeg også innom Happn og Tinder, og selv om man sveiper venstre på en utrolig stor andel som følge av det. Men i prosessen, så ser jeg jo hva damer 30-50 år søker, og åpenbart er det ofte ikke slike som meg. Men likevel, hadde jeg vært i markedet for et nytt forhold, så hadde det vært utrolig få damer som hadde vært interessante. Og igjen - fordi folk blir lett krenka i disse dager - jeg vet jeg er det sorte fåret. Folk er forskjellige, og det er helt fint. 

Men jeg syntes det er så rart hvordan damer (kanskje menn også?) er veldig utforskende i 20-årene, de er mye mer åpne for nye opplevelser, enten det gjelder sex, mat, reise eller andre ting. Når de aller fleste passerer 30, så syntes jeg det ser ut som de mister lekelysten og opplevelseslysten. Ja, jeg kan lese studier som viser at mennesker søker mer trygghet når man blir eldre, men akkurat det har ikke truffet meg på noen måte. Jeg syntes enda det er kjempegøy å utforske, uansett hvilken del av livet det gjelder. 

Det som møter meg på Tinder er typisk sitater som; "Ønsker en trygg armkrok", "Ønsker noen å tilbringe helgene med, sammen med barna", "Ønsker noen å dra på telttur med" - listen er lang, men felles for alle tingene er at det er noe de fleste av oss ville syntes hørtes dritkjedelig ut før vi ble 30 år. Er det ikke litt kjedelig å så til de grader bli det man en gang "foraktet". 

Jeg tror jo mange vil si at det handler om at man blir voksne og får andre interesser, og det er jo selvfølgelig en stor del av årsaken. Men hvor mye handler om f.eks energi og virilitet? Eller selvtillitt til både egen kropp og i datingmarkedet? Jeg syntes mange som bikker 30 år ser ut til å ha et slags linært forfall frem til de skal dø, man blir stadig eldre, klarer mindre, orker mindre, har mindre energi. Det er jo på en måte naturlig, men man kan jo holde seg i form, både fysisk og mentalt, for å nyte det som uungåelig forsvinner, litt lengre.

En ting jeg er veldig glad for er at jeg ikke har barn, først og fremst fordi jeg aldri har ønsket meg barn, men også fordi det krever jo naturligvis mye energi å oppdra et barn. Jeg syntes jo å se at de som ikke får barn gjerne har lettere for å holde på energien, at de holder seg - kanskje ikke ung lengre - men kanskje mer energisk? Er det en stor del av forklaringen? Skal sies at jeg kan godt ha noen bokstaver ekstra, uten at det noen gang har blitt utredet, men om alternativet hadde vært å ikke være det sorte fåret - så er jeg veldig glad for at jeg er meg. 

Så spørsmålet mitt er egentlig - dere som passer i beskrivelsen - plager det dere ikke at livet er i ferd med å gå inn for landing? Savner dere ikke på noen måte tiden hvor livet var uforutsigbart? Ja visst, forutsigbart er også en utfordring, men det er også berikende. Savner dere ikke å dra ut på byen, møte et menneske som bare "swept you off your feet", ha det gøy en lang natt, dra hjem, også var det et gøy minne å ta med seg videre. Jeg syntes jo det er sånn enda, rett og slett veldig berikende. Det er kanskje ikke noe å bygge et liv på - men livet syntes jeg er best når det både inneholder byggeklosser og krydder. Og helst mye krydder. 

Anonymkode: e07a0...ab4

Jeg "er" som du beskriver - men med samboer og barn. Det her A4 livet du tror er helt A4.

Jeg er fortsatt like nysgjerrig som i tjueårene, og elsker å prøve nye ting. F.eks. nye reisemål, hobbyer, treningsformer etc. Jeg kan plutselig dra på kino på impuls midt i uka, på fest om jeg ønsker ei helg, eller dra på storbyferie med venninner.

Seksuelt har jeg alltid foretrukket en fast partner. Vi prøver ut nye ting, har kjærestedater og -turer, og det beste - fortsetter dagen og livet sammen etterpå. Det er eventyr for meg, i motsetning til å våkne med fremmende. De øange nettene med sex og samtaler, latter og tull, har mye større verdi enn ONS i tjueåra.

Samme person jeg har eventyr med, fungerer også som en stødig armkrok i mindre eventyrfulle hverdager. Og det passer meg utmerket, for hvor enn vi ikke ønsker det, så finnes det flest hverdager. 

Og etter barn; verden så jeg plutselig gjennom nye øyne. DET er et eventyr! Livet med barn er langt fra monotont. Jeg har fått flere interesser etter jeg ble eldre, men jeg er fortsatt "meg". 

Det synes som du utelukkende legger "eventyrlysten" i å ha mange ONS, som krydder, og at det er det samme som opplevelser og krydder. Og det er greit. Men for meg er krydder å gjøre de tingene du prater om med bare en partner.

Det betyr ikke at jeg er verken lite viril, eventyrlysten eller liker spenning. Det betyr at jeg får spenning gjennom andre ting enn sexmøter med forskjellige folk og lange netter på fest. Om man snur på det, kan man kanskje stille seg undrende til at spenning i form av sex og seksuell utforsking skal være det livet kretser rundt. Det høres ut som ei trist "hylle" å være i..

 

Anonymkode: 25d71...fdf

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke på BDSM som noe ungt og kult, men deg om det…

Anonymkode: c7b26...613

[AnonymBruker]

Sånn litt mellom linjene, høres det ut som du kanskje ikke hadde alle opplevelsene i 20 årene, og nå forsøker og kompensere for det? Jeg tror "landingen" for de aller fleste er en kombinasjon av alder og prioriteringer. Man har kanskje utforsket litt ferdig.

Anonymkode: fa475...1cb

[SPOCA]

Vel, vi er alle forskjellige. Jeg har alltid vært trygghetssøkende og har aldri vært vill i min ungdomstid. Jeg har aldri drukket meg full, prøvd å ruse meg (annet enn at jeg har smakt på alkohol for mange år siden), har aldri festet til sent på kveld og hatt ONS.

Livet du beskriver er virkelig det motsatte av hva jeg kunne tenke meg. Betyr det at jeg lever et kjedelig liv? Nei, ikke i følge meg selv. Ja, vi har ansvar og barn, boliglån og faste jobber, men det er jo ikke en motsetning til å f.eks reise, se verden, prøve nye ting og ha det morsomt. Det er bare at vi kanskje har ulikt syn på hva som er morsomt enn det du har. 

Du må gjerne tenke at det er "gamlisinteresser", men deg om det. Jeg klarer ikke helt å se hvorfor jeg skal bry meg om hva du tenker om mitt liv i så fall?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke passert 30, og jeg tenker at det er litt trist å synes at det mest spennende i livet er å dra på fest og finne folk å ligge med. Jeg skjønner ikke at noen kan synes at de har et innholdsrikt liv når det er hovedinteressen 😅. Jeg vet om noen som holder på sånn i 30-åra, og det jeg føler om det, er vel at jeg synes synd i vedkommende. 

Jeg elsker naturen, og føler jeg har det aller best når jeg kan sitte ved et fiskevann i fred og ro en sommerkveld. Det har jeg gjort alene siden jeg var i tenårene. Det er 100 ganger bedre enn å gå på byen spør du meg. Min største hobby har vel egentlig vært å lære meg mest mulig ulike ting. For eksempel har jeg tatt brattkort, dykkesertifikat og båtførerprøven. Jeg kan og tør mange ting mange andre unge damer ikke kan. Livet er for meg ganske mye annet enn festing og sex

Anonymkode: 961af...bea

[AnonymBruker]

Sannheten er jo at alt det du søker av spenning og slikt har vi andre funnet ut veldig tidlig at det er bare en virkelighetsflukt. 

Ingenting er viktigere enn trygghet, kjærlighet og nærhet. 

Det første du skriver er din alder og seksuelle preferanse. Det sier alt om hvor avhengig du er av å flykte fra det du ser på som en kjedelig hverdag. Det er ikke ekte følelser i ditt liv. Kun meg meg meg.

Anonymkode: 8fbb8...572

[AnonymBruker]

Jeg har likt å sitte hjemme og drive med håndarbeid, spille dataspill, se TV-serier og lese bøker fra jeg var 20 til jeg nå er 40. Jeg gikk i tillegg mer på konserter da jeg var i 20-årene, byttet ut med mer fest og drikking i 30-årene, men nå som jeg har bikket 40 har jeg små barn så da blir det mye mindre av begge deler litt av praktiske årsaker.

BDSM har jeg aldri oppfattet som så veldig spennende Det er jo mer en personlig preferanse på sex enn det har noe med ungdommelighet eller ikke å gjøre vel?

Anonymkode: 4330f...32b

[AnonymBruker]

Nå nevnte jeg BDSM ikke for å beskrive livet mitt, eller at BDSM nødvendigvis er noe ungt (det er det ikke), men for å sette det litt i kontekst hvorfor jeg er på datingmarkedet uten å egentlig være der. 

Gammel er noe de fleste av oss blir, før eller senere blir man innhentet av tiden. Men noen har det også merkelig travelt med å bli gammel. Kanskje er det sånn at mange av de rømmer fra noe de ikke håndterte som ung?

Men jeg bryr meg ikke så mye om hvem som er hva, men i mitt perspektiv, som syntes mye av det dere skriver høres kjempekjedelig ut, så forstår jeg det ikke helt. 

Mitt liv er veldig variert. En helg kan være båttur, neste helg kan være gruppesex på klubb i Berlin - jeg liker det sånn. Og for meg ville det å drive med bål og strikking vært det samme som å havne i fengsel. 

Anonymkode: e07a0...ab4

[AnonymBruker]

Er det så vanlig å endre seg på den måten? De jeg vet om som er kjedelige nå var også kjedelige da.

Personlig elsker jeg spontanitet, uforutsigbarhet og kaos. Det siste jeg vil ha er stabilitet og forutsigbarhet. Det har ikke endret seg i det hele tatt.

M41

Anonymkode: 4d974...603

[AnonymBruker]

Du lever mitt verste mareritt, det du syns er spennde syns jeg er et traume å bruke 10 år for å komme ut av. Det er bare preferanser.

Du kan ikke bestemme hva vi skal like, å må bare akseptere at det er få som deg, det må vi alle. Mine gode matcher vokser ikke på trær de heller. 

Ser en trend i at folk som er utagerende klager og presser andre til å være det samme, men det er sikkert fordi dere trenger at andre er med, for deres ting bestandig er nødt til involverer så jæskla mange.

Har ingenting med unghest å gjøre, har med hvor mye eller hvor lite komfortabel du vil være. Du er en sånn som liker ting med lavt komfortnivå og høy adrenalin, smerte, ekstremisme i aktivitet.

Anonymkode: 4a3c3...65d

[AnonymBruker]

Man kan jo like gjerne spørre seg hva man får ut av å leve som en 19 åring når man er 43?

Jeg legger meg ikke opp i andres liv, men jeg merket at jeg vokste litt fra det livet etter jeg ble 25. Klart, jeg har egentlig aldri vært helt der du beskriver, har fått lite ut av de ONS jeg har hatt, koser meg like mye hjemme i hagen eller stranda som på eksotiske ferier, og kan godt spise yndlingsretten i dagesvis. Men jeg følte før at nye bekjentskap og tilfeldige møter og lange netter ga meg noe likevel, at jeg samlet på minner på en måte. Men de siste årene jeg forsøkte sånt føltes det helt meningsløst.

Det føltes egentlig som når man er på vei mot tenårene og merker at man ikke klarer å leke med leker på samme måte lenger. En epoke var over, og det er greit, men man savner på en måte ikke ting man har vokst fra. Det nye livet med barn gir minst like mye nå.

Så det er jo fint for deg at du fortsatt får mye ut av det, men det gjelder altså ikke de fleste tror jeg. Og for meg kom det av alder, ikke av livssituasjon ellers. Men man får ofte mer lyst på barn etter det jaget etter opplevelser har lagt seg.

Anonymkode: f0e02...bed

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (1 time siden):

Ser liksom ikke helt hvor sexfikserte middelaldrende menn som "liker pisk" havner i en gruppe som regnes som ungt og utforskende.

100 prosent enig. Har absolutt aldri tenkt sexfolkene er unge, tenker heller, nei takk. 

Anonymkode: 4a3c3...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du lever mitt verste mareritt, det du syns er spennde syns jeg er et traume å bruke 10 år for å komme ut av. Det er bare preferanser.

Du kan ikke bestemme hva vi skal like, å må bare akseptere at det er få som deg, det må vi alle. Mine gode matcher vokser ikke på trær de heller. 

Ser en trend i at folk som er utagerende klager og presser andre til å være det samme, men det er sikkert fordi dere trenger at andre er med, for deres ting bestandig er nødt til involverer så jæskla mange.

Har ingenting med unghest å gjøre, har med hvor mye eller hvor lite komfortabel du vil være. Du er en sånn som liker ting med lavt komfortnivå og høy adrenalin, smerte, ekstremisme i aktivitet.

Anonymkode: 4a3c3...65d

Har aldri i mitt liv tenkt på noe av dette som ungt, bare dumt.

Anonymkode: 4a3c3...65d