Har sånn dødsangst rundt fødsel, hjelper ikke med samtaler?

[AnonymBruker]

Du må snu tankesett. Hver gang en frykt tanke dukker opp skal du bytte den ut. 

Du skal se for deg et mer positivt scenario. 

Se for deg og forestill deg at mannen din legger en kald klut på hodet ditt. Han sier noe morsomt og du ler. Så kommer neste rie, den er vondt, men jordmor hjelper deg gjennom den. Se for deg at 10 minutter senere er barnet ute. 

Se for deg at du får epiduralen og det lindrer. Se for deg at du føler deg trygg, at du er klar, at du ikke lengre er redd. At du ikke trenger å være redd. 

Spill av masse positive fødevideoer du lager i eget hode. Legg gjerne til litt dramatiske elementer om det hjelper deg, men la det alltid løse seg og at du er trygg mens det pågår. Du kan se fir deg at du blir redd, men jordmor trygger deg og det går bra. 

Se for deg dagen i går, mandag. Var det en lang dag? Gikk tiden fort? En fødsel varer i gjennomsnitt 8 timer. Hva gjorde du for 8 timer siden? Virker det som et øyeblikk eller en evighet?

 

Et annet aspekt er hvor mye tid og krefter du bruker på frykten. La oss si at alt går helt fint! Var det da verdt å bekymre seg i 9 mnd?

La oss si at det blir dramatisk og vanskelig men i ettertid har du og baby det likevel bra. Det aller meste kan behandles.  Var det da verdt det å bekymre seg så mye?

La oss si at det ikke går bra. Da er det fortsatt ikke verdt å bruke masse tid på bekymringsfullt.  

 

Les deg opp på overtenking og strategier for dette. 

 

Dette takler du! Du er sterk og jeg har troen på deg. 

Masse lykke til og kos deg masse med baby når den tid kommer ❤️

Anonymkode: a9b8c...c53

[KaraThrace]

Jeg hadde ikke fødeangst en gang, men etter å ha lest denne tråden…. 😬😬 Håper du backa ut og forsvant TS, ønsker deg masse lykke til. Har dessverre ikke andre råd enn å være åpen og be om hjelp overalt. Fastlege, jordmor og eventuelt privat psykolog. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar til alle ❤️ Jeg vet jo at denne frykten er helt idiotisk, og at få dør men likevel er tanken på at «noen dør» overveldende. Fostervannsemboli er det jeg er mest redd for, når jeg tar det opp på sykehuset svarer de at de aldri har vært borti det eller har få tilfeller. 
 

Føler dette ikke hjelper, det som ville hjulpet er å vite at de er beredt OM det skulle skjedd. Ikke at de tenker at det er så sjeldent at der skjer ikke. 
 

Har tenkt tanken på keisersnitt men samtidig ønsker jeg ikke operasjon grunnet løfting av tidligere barn

Anonymkode: e28d2...ec2