Til alle autister

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja jeg kommer ikke til å fortsette å være medlem jeg heller. 
Og jeg ble også bare anbefalt ufør og ingen oppfølging. 

Da jeg sa jeg ønsket oppfølging så fikk jeg noen timer der jeg satt med en behandler hvor vi sammen satt og så i en brosjyre og pekte på det som stod der og «drøftet» det litt 😂 

Sånn type «de med Asperger kan ha problemer med angst og vonde tanker, så det aller beste er om man prøver å ikke ha så mye angst og vonde tanker»

Anonymkode: f5288...911

Jaja, akkurat det samme her. Plutselig var det liksom ikke vits i å behandle angsten min heller. «Du er sånn, og de som er sånn kan ikke jobbe» «men jeg ønsker, og trenger å jobbe, kan dere ikke gjøre noe?» «nei»

..ok.

Har heldigvis en arbeidsgiver som nekter å gi meg opp så får all verdens tilrettelegging, så håper og tror ihvertfall jeg kan jobbe noe. Men, blir sjokkert over hvordan helsevesenet ser på autister som en tapt sak fra diagnosen er satt.

Uføreforsikring utgår vel også siden det er medfødt?

Anonymkode: 05fe5...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jaja, akkurat det samme her. Plutselig var det liksom ikke vits i å behandle angsten min heller. «Du er sånn, og de som er sånn kan ikke jobbe» «men jeg ønsker, og trenger å jobbe, kan dere ikke gjøre noe?» «nei»

..ok.

Har heldigvis en arbeidsgiver som nekter å gi meg opp så får all verdens tilrettelegging, så håper og tror ihvertfall jeg kan jobbe noe. Men, blir sjokkert over hvordan helsevesenet ser på autister som en tapt sak fra diagnosen er satt.

Uføreforsikring utgår vel også siden det er medfødt?

Anonymkode: 05fe5...d37

Og så det at det tydeligvis kun er interessant å hjelpe folk hvis det kan føre til at de kan jobbe. Ikke for deres egen skyld eller for at man fortjener livskvalitet uanvhengig om man kan jobbe 🙄

Så bra at du har en slik arbeidsgiver 😊

 

Ja, jeg har ikke noen slik forsikring hvertfall. 

Anonymkode: f5288...911

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ja, jeg innså at det ble feil å liksom snakke ned Autismeforeningen når det helt sikkert er noen som har utbytte av dem😄

 

Men vi «voksne damer» blir litt nedprioritert, og det er dumt. 
 

Men det er ikke noe lettere å finne likesinnede for dere litt yngre heller? Så for meg at da hadde man litt mer en «community»
(så et sted at du var 21 da du fikk diagnose)

Anonymkode: f5288...911

Nei, finner dessverre ikke tilbud for oss yngre. 😔

Tror mye av praten er på sosiale medier, men der er det veldig mye selvdiagnosering og det blir mye fokus på feil ting mener jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Helt riktig, og det samme opplever jeg i helsevesenet. Ble skrevet ut av dps på timen diagnosen ble satt. «Ingen behandling for autisme, vi anbefaler at du forsøker å få en uføregrad». Det er tøft, følte meg satt ut i kulden, og der er jeg enda under vingene til NAV.

Anonymkode: 05fe5...d37

Jeg fikk mye hjelp av DPS, men det var fordi DPS trodde jeg kunne få jobb. Nå klarte jeg ikke å få jobb og er nå uten DPS.

Men vet ikke om hjelpen fra DPS var noe særlig. For meg handlet DPS-hjelpen om at psykologen prøvde å få meg til å ignorere virkeligheten. At psykologen fortalte at jeg gjorde det bra i praksisplassen selv om jeg aldri fikk jobb. Det er vanskelig å tro på psykologen når arbeidsgiveren sier noe helt annet og det er arbeidsgiveren som faktisk ser jobben du utfører og som har den eneste meningen som teller. For all del. Det var fint å ha en psykolog som ga noen trøstende ord og som ville lytte. Men det var  svært begrenset hvor mye det hjalp. 

I tillegg knakk jeg sammen psykisk da det viste seg til slutt at jeg ikke klarte å få jobb og da var jo ikke psykologen der lenger for DPS hadde ikke ressurser til meg når de ikke lenger trodde jeg kunne få jobb. Da følte jeg meg ganske verdiløs og at psykologen aldri hadde brydd seg om meg. 

Anonymkode: d66d9...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I tillegg knakk jeg sammen psykisk da det viste seg til slutt at jeg ikke klarte å få jobb og da var jo ikke psykologen der lenger for DPS hadde ikke ressurser til meg når de ikke lenger trodde jeg kunne få jobb. Da følte jeg meg ganske verdiløs og at psykologen aldri hadde brydd seg om meg. 

Anonymkode: d66d9...4a5

Edit:  I tillegg følte jeg at all tiden med psykologen hadde vært bortkastet for all tiden med psykologen hadde handlet om at jeg skulle få jobb og at ting ville ordne seg. På en måte følte jeg meg lurt. Delvis lurt a psykologen, men også at jeg lurte meg selv til at det var håp når det aldri var noen reelle positive tilbakemeldinger fra arbeidsgiverne. 

Anonymkode: d66d9...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Og så det at det tydeligvis kun er interessant å hjelpe folk hvis det kan føre til at de kan jobbe. Ikke for deres egen skyld eller for at man fortjener livskvalitet uanvhengig om man kan jobbe 🙄

Så bra at du har en slik arbeidsgiver 😊

 

Ja, jeg har ikke noen slik forsikring hvertfall. 

Anonymkode: f5288...911

Det er mitt inntrykk også. Det er drøssevis av lignende historier hvor DPS kutter behandlingen når syke får uføretrygd eller i prosessen med å få uføretrygd. 

Anonymkode: d464b...0c5

[AnonymBruker]

Noen som vet hva VG skriver om i + saken "Nye funn om autisme"?

Anonymkode: d5043...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Noen som vet hva VG skriver om i + saken "Nye funn om autisme"?

Anonymkode: d5043...2b1

Det er svensk forskning som tyder på at autisme er mer arvelig for gutter enn jenter. 

Anonymkode: d464b...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det er svensk forskning som tyder på at autisme er mer arvelig for gutter enn jenter. 

Anonymkode: d464b...0c5

Edit: Studien fant at arvbarheten av autisme er høyere hos gutter (87 prosent) enn hos jenter (76 prosent).

https://www.vg.no/forbruker/i/Rz5JnO/nye-funn-om-autisme-virker-aa-spille-en-betydelig-rolle

Så det var ikke enorm forskjell. 

Anonymkode: d464b...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Edit: Studien fant at arvbarheten av autisme er høyere hos gutter (87 prosent) enn hos jenter (76 prosent).

https://www.vg.no/forbruker/i/Rz5JnO/nye-funn-om-autisme-virker-aa-spille-en-betydelig-rolle

Så det var ikke enorm forskjell. 

Anonymkode: d464b...0c5

Det hadde jo vært interessant å vite hva som skiller seg i hjernen på de som har arvet det vs de som fikk det uten at noen i familien har tegn på det. Jeg har også lagt merke til at det ofte er de med veldig alvorlig autisme som har autisme uten at noen andre i familien har det. Altså tenk nonverbale, sitter å vagger og helt inn i sin egen verden. 

Det må jo være en forskjell. 

Anonymkode: bc67a...7f3

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er svensk forskning som tyder på at autisme er mer arvelig for gutter enn jenter. 

Anonymkode: d464b...0c5

 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Edit: Studien fant at arvbarheten av autisme er høyere hos gutter (87 prosent) enn hos jenter (76 prosent).

https://www.vg.no/forbruker/i/Rz5JnO/nye-funn-om-autisme-virker-aa-spille-en-betydelig-rolle

Så det var ikke enorm forskjell. 

Anonymkode: d464b...0c5

Edit: Det står også at kvinner i større grad enn menn kan være udiagnostiserte så det er jo mulig forskjellene i arvelighet er enda mindre. 

I tillegg er undersøkelsen binær. Enten har man autisme eller så har man ikke autisme. Den sier ikke noe om grad av autisme. Vet mange sier "det finnes ikke grad av autisme, autisme er et spekter". Men jeg håper folk skjønner hva jeg mener likevel. 

Anonymkode: d464b...0c5

[KristineS]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Skulle vært en måte å komme i kontakt på, siden Autismeforeningen bare nekter å virke for oss som er voksne autister 😅

Anonymkode: f5288...911

Bare et lite innspill; 

Dette tror jeg er veldig avhengig av hvor man bor og hvilket lokallag man hører til. Har hørt mange dårlige historier fra ulike plasser, men samtidig har jeg selv hatt svært gode opplevelser med tilbudet de har i Trondheim.

Her er det jevnlig treff for voksne autister. Både blandet kjønn og rene dametreff. De arrangere og mye annet som veksler på å være for familier og for bare voksne. Bl.a kreativt verksted, pizzakveld, felles bading, ridning/gårdsbesøk m.m.

For meg har treffene vært kjempefine da jeg har fått møte flere autister jeg kan dele erfaringer og opplevelser med, noe som kommer godt med som sent diagnostisert i vår (33 år).

Endret tirsdag kl 10:24 av KristineS

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Edit: Det står også at kvinner i større grad enn menn kan være udiagnostiserte så det er jo mulig forskjellene i arvelighet er enda mindre. 

I tillegg er undersøkelsen binær. Enten har man autisme eller så har man ikke autisme. Den sier ikke noe om grad av autisme. Vet mange sier "det finnes ikke grad av autisme, autisme er et spekter". Men jeg håper folk skjønner hva jeg mener likevel. 

Anonymkode: d464b...0c5

Absolutt, og kanskje i enda større grad fra mor til datter. Min mor er over 70 og jeg er ganske sikker på at hun er høytfungerende autist. Alle brikkene faller på plass når jeg tenker på hvor sinnsykt rigid hun er, hun får totalt panikk om ting ikke går som hun hadde tenkt, hyler om hun får et skrubbsår, men er verdens mest rasjonelle om huset står i brann. Hun har få venner og er ekstremt selvsentrert (min far har alltid bare bukket og nikket). 

Så kommer jeg og blir diagnostisert som 35-åring ifbm manglende arbeidsførhet. Hadde jeg gitt opp og gått uførforløpet da jeg var 21 pga angst og tvang slik de anbefalte den gangen, ville sannsynligvis min autisme også gått under radaren.

Anonymkode: 05fe5...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Absolutt, og kanskje i enda større grad fra mor til datter. Min mor er over 70 og jeg er ganske sikker på at hun er høytfungerende autist. Alle brikkene faller på plass når jeg tenker på hvor sinnsykt rigid hun er, hun får totalt panikk om ting ikke går som hun hadde tenkt, hyler om hun får et skrubbsår, men er verdens mest rasjonelle om huset står i brann. Hun har få venner og er ekstremt selvsentrert (min far har alltid bare bukket og nikket). 

Så kommer jeg og blir diagnostisert som 35-åring ifbm manglende arbeidsførhet. Hadde jeg gitt opp og gått uførforløpet da jeg var 21 pga angst og tvang slik de anbefalte den gangen, ville sannsynligvis min autisme også gått under radaren.

Anonymkode: 05fe5...d37

Meg du siterer. Er helt enig. Kan legge til at når man kommer i alder over 70 så ble som regel heller ikke gutter/menn diagnostisert. Asperger/høyfungerende autisme er ganske ny diagnose.  

Pappa er 65 og fikk aldri asperger-diagnosen selv om han er ekstremt rigid, har null evne til å se ting fra andres perspektiv og har ensporet interesse.  Pappa har jobbet hele voksenlivet. Men han har en arbeidsgiver som har valgt å se gjennom fingrene på oppførselen hans. Så han slapp uføretrygd. Det er ofte slik at de som har jobbet i mange år får bli uansett hvordan de er på arbeidsplassen. Det er vanskelig å sparke folk og pappa jobbet i en offentlig etat hvor det aldri var noen strenge budsjettmål.  

Har også en onkel som fikk jobbe helt til han fikk tilbud om å førtidspensjonere seg fordi bedriften ønsket å bli kvitt han. Han også hadde svært tydelige asperger-trekk, men ble aldri diagnostisert. 

Anonymkode: d464b...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Meg du siterer. Er helt enig. Kan legge til at når man kommer i alder over 70 så ble som regel heller ikke gutter/menn diagnostisert. Asperger/høyfungerende autisme er ganske ny diagnose.  

Pappa er 65 og fikk aldri asperger-diagnosen selv om han er ekstremt rigid, har null evne til å se ting fra andres perspektiv og har ensporet interesse.  Pappa har jobbet hele voksenlivet. Men han har en arbeidsgiver som har valgt å se gjennom fingrene på oppførselen hans. Så han slapp uføretrygd. Det er ofte slik at de som har jobbet i mange år får bli uansett hvordan de er på arbeidsplassen. Det er vanskelig å sparke folk og pappa jobbet i en offentlig etat hvor det aldri var noen strenge budsjettmål.  

Har også en onkel som fikk jobbe helt til han fikk tilbud om å førtidspensjonere seg fordi bedriften ønsket å bli kvitt han. Han også hadde svært tydelige asperger-trekk, men ble aldri diagnostisert. 

Anonymkode: d464b...0c5

Edit: Skriver dette fordi mange virker å tro at det kun er kvinner som ikke fikk diagnosene de burde ha. Sånn har det sikkert vært de siste 30/40 årene. Men før det så var det også vanlig at guttene som var friske nok til å jobbe ikke fikk diagnosene sine . I tillegg om man ikke ble fanget opp da man gikk på skolen så ble man ikke fanget opp før man søkte uføretrygd.  Dette med at vokse folk ønsker å sjekke seg for diagnoser selv om de kan jobbe er relativt nytt.  Du finner neppe noen rundt pensjonsalder som gikk til legen for å sjekke om de hadde en psykisk diagnose med mindre vedkommende skule ha uføretrygd. 

 

Anonymkode: d464b...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Meg du siterer. Er helt enig. Kan legge til at når man kommer i alder over 70 så ble som regel heller ikke gutter/menn diagnostisert. Asperger/høyfungerende autisme er ganske ny diagnose.  

Pappa er 65 og fikk aldri asperger-diagnosen selv om han er ekstremt rigid, har null evne til å se ting fra andres perspektiv og har ensporet interesse.  Pappa har jobbet hele voksenlivet. Men han har en arbeidsgiver som har valgt å se gjennom fingrene på oppførselen hans. Så han slapp uføretrygd. Det er ofte slik at de som har jobbet i mange år får bli uansett hvordan de er på arbeidsplassen. Det er vanskelig å sparke folk og pappa jobbet i en offentlig etat hvor det aldri var noen strenge budsjettmål.  

Har også en onkel som fikk jobbe helt til han fikk tilbud om å førtidspensjonere seg fordi bedriften ønsket å bli kvitt han. Han også hadde svært tydelige asperger-trekk, men ble aldri diagnostisert. 

Anonymkode: d464b...0c5

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Edit: Skriver dette fordi mange virker å tro at det kun er kvinner som ikke fikk diagnosene de burde ha. Sånn har det sikkert vært de siste 30/40 årene. Men før det så var det også vanlig at guttene som var friske nok til å jobbe ikke fikk diagnosene sine . I tillegg om man ikke ble fanget opp da man gikk på skolen så ble man ikke fanget opp før man søkte uføretrygd.  Dette med at vokse folk ønsker å sjekke seg for diagnoser selv om de kan jobbe er relativt nytt.  Du finner neppe noen rundt pensjonsalder som gikk til legen for å sjekke om de hadde en psykisk diagnose med mindre vedkommende skule ha uføretrygd. 

 

Anonymkode: d464b...0c5

Edit igjen: Selv har jeg tenkt en del på dette med at pappa ikke fikk diagnose fordi det er også en av årsaken til at jeg ikke fikk diagnosen som barn. Autisme er i stor grad arvelig. Hadde pappa fått diagnosen før jeg ble født eller da jeg var barn så hadde foreldrene mine skjønt at jeg hadde autisme. I stedet så antok foreldrene mine at det ikke var noe rart med særhetene mine siden jeg kun var som pappa. I tillegg var jeg barn så jeg skjønte selvsagt ikke selv at det kunne være autisme.  Men jeg skjønte at jeg var annerledes, foreldrene mine skjønte også at jeg var annerledes andre barn. 

Anonymkode: d464b...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Edit igjen: Selv har jeg tenkt en del på dette med at pappa ikke fikk diagnose fordi det er også en av årsaken til at jeg ikke fikk diagnosen som barn. Autisme er i stor grad arvelig. Hadde pappa fått diagnosen før jeg ble født eller da jeg var barn så hadde foreldrene mine skjønt at jeg hadde autisme. I stedet så antok foreldrene mine at det ikke var noe rart med særhetene mine siden jeg kun var som pappa. I tillegg var jeg barn så jeg skjønte selvsagt ikke selv at det kunne være autisme.  Men jeg skjønte at jeg var annerledes, foreldrene mine skjønte også at jeg var annerledes andre barn. 

Anonymkode: d464b...0c5

Ikke var noe så rart at de burde snakke med lege/psykolog/osv. Som nevnt så skjønte de og jeg at jeg var annerledes de andre barna. Men foreldrene skjønte ikke hvor mye jeg slet på innsiden for det snakket jeg aldri høyt om. Jeg skammet meg mye som barn over at jeg var annerledes og ikke klarte det som andre barn klarte. 

Anonymkode: d464b...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke var noe så rart at de burde snakke med lege/psykolog/osv. Som nevnt så skjønte de og jeg at jeg var annerledes de andre barna. Men foreldrene skjønte ikke hvor mye jeg slet på innsiden for det snakket jeg aldri høyt om. Jeg skammet meg mye som barn over at jeg var annerledes og ikke klarte det som andre barn klarte. 

Anonymkode: d464b...0c5

Heldig at de skjønte det da hvertfall! Jeg fikk gjentatte beskjeder om å ta meg sammen og være som alle andre. «Ingen andre gjør sånn» «se, alle de andre har/gjør/kan…»

 

Anonymkode: 05fe5...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Heldig at de skjønte det da hvertfall! Jeg fikk gjentatte beskjeder om å ta meg sammen og være som alle andre. «Ingen andre gjør sånn» «se, alle de andre har/gjør/kan…»

 

Anonymkode: 05fe5...d37

Ja, jeg var heldig sånn sett. Husker faktisk at mamma en del ganger ba meg "ta meg sammen" og at pappa tok meg i forsvar. Da jeg var barn skjønte jeg ikke hvorfor pappa var så mye mer forståelsesfull enn mamma, men i ettertid så skjønner jeg at pappa sikkert slet med de samme tingene som meg som barn og han skjønte at dette ikke var noe jeg kunne styre selv. 

Som barn tenkte jeg aldri tanken om at jeg og pappa begge var autister. Jeg visste ikke engang om diagnosen. 

Leit å høre at du ble bedt om å ta deg sammen og fikk beskjeder "alle andre klarer dette". 

Husker jeg fikk noen slike beskjeder fra lærerne. Det såret meg dypt. For jeg har alltid vært en som har prøvd å være svært pliktoppfyllende. Husker faktisk jeg gråt enkelte ganger hvor jeg fikk kjeft.  For jeg hadde stort ønske om at lærerne skulle like meg og jeg følte kjeften jeg fikk var noe jeg ikke kunne noe for. 

Anonymkode: d464b...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja, jeg var heldig sånn sett. Husker faktisk at mamma en del ganger ba meg "ta meg sammen" og at pappa tok meg i forsvar. Da jeg var barn skjønte jeg ikke hvorfor pappa var så mye mer forståelsesfull enn mamma, men i ettertid så skjønner jeg at pappa sikkert slet med de samme tingene som meg som barn og han skjønte at dette ikke var noe jeg kunne styre selv. 

Som barn tenkte jeg aldri tanken om at jeg og pappa begge var autister. Jeg visste ikke engang om diagnosen. 

Leit å høre at du ble bedt om å ta deg sammen og fikk beskjeder "alle andre klarer dette". 

Husker jeg fikk noen slike beskjeder fra lærerne. Det såret meg dypt. For jeg har alltid vært en som har prøvd å være svært pliktoppfyllende. Husker faktisk jeg gråt enkelte ganger hvor jeg fikk kjeft.  For jeg hadde stort ønske om at lærerne skulle like meg og jeg følte kjeften jeg fikk var noe jeg ikke kunne noe for. 

Anonymkode: d464b...0c5

Kjenner meg veldig igjen i siste avsnitt der! ❤️ Veldig sårt å stadig få kjeft og virkelig ikke skjønne hvorfor, og enda mindre hvordan man skal korrigere.

Anonymkode: 05fe5...d37