Ett par som har mistet sin hund..

[AnonymBruker]

Dere som er 2 og ingen barn men hadde hund, hvordan var det når dere mistet hunden? Hvordan klarte dere hverdagen når det plutselig ble bare dere 2?

Anonymkode: 620f5...1db

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere som er 2 og ingen barn men hadde hund, hvordan var det når dere mistet hunden? Hvordan klarte dere hverdagen når det plutselig ble bare dere 2?

Anonymkode: 620f5...1db

Det ble veldig tomt. Mye minner som stadig dukket opp, lengsel,  savn. Enormt tomhet😥 Det ble bedre med tiden, men enda så savner jeg alle dyr jeg/vi har mistet. Tiden går fort og det hender jeg skulle ønske jeg kunne skrudd tiden tilbake,  da vi hadde våre firbeinte familiemedlemmer blant oss. 

[AnonymBruker]

Vi kjører overlapp 

Anonymkode: c58e2...cf0

[Snublefot62]

Nå har jeg i voksen alder ikke mistet hunden vår. Men tiden flyr så en dag kommer det jo.

Men vi fikk en forsmak på dette for noen måneder siden da hunden stakk av på tur. Vi fant ikke hunden igjen før dagen etterpå (i god form og alt er ok) men den kvelden vi kom hjem var ekstremt tung.

Og det første jeg bet meg merke i var mangel på lyder rundt oss. Ingen som labbet rundt for å se hva vi drev på med, hvem som kom i døra, om skåla hadde mat eller noe. Ingen som måtte luftes før vi la oss. Ingen som måtte på do om morgenen før jobb. Tomt bur i bilen.

Jeg vet ikke hvorfor dette traff så godt. Vi snakker bare om to timer før vi kollapsen på sofaen og ei natt. Men alle inntrykkene satt ekstremt godt i meg.

Så vi har i ettertid snakket litt om hva skjer mange år frem i tid når det uunngåelige skjer. Skal vi da godta å gå igjennom dette, eller skal vi forberede oss med å ha to? Savnet etter han vi har nå vil uansett komme og være umulig å unngå. Men kanskje savnet blir litt mindre om ikke alle lydene og rutinene forsvinner?