Prøvde å hjelpe, men hun ble "sur".

[Frida]

Lady_Barbara skrev (5 timer siden):

Jeg trodde at dette var et forum hvor man kan drøfte problemstillinger, også blir man "angrepet" pga et forum-navn..... 

Du har ikke fulgt med i timen, ts angripes alltid på KG! 

Hjelper ikke å late som man er adelig heller, dessverre   

 

[Crazydoglady]

Så de har både klær og bil, men du dro slutninger om at de kanskje sliter fordi barnet har slitte klær på seg i barnehagen? 😂😂 Ja sånn blir det fort dårlig stemning av og selv om du sikkert mente det godt så er det tydelig at du dømmer litt og drar slutninger ut av det blå. Små barn i barnehage alder som er ute å herjer å skitner seg ut trenger ikke fine, nye klær i bhg. 

[AnonymBruker]

Lady_Barbara skrev (19 timer siden):

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre. Jeg synes jeg har prøvd å hjelpe en person, men hun reagerte med å bli "sur" eller "fornærmet". 
Det er en situasjon som jeg skal prøve å ordne opp i, men trenger noen råd. 

Dette skjedde: 
Mitt barn (jeg er en dame på 33 og har et barn på snart 4 år i barnehage) går i en barnehage med en gruppe på 11 andre barn. 
Det ene barnet er litt "sjuskete", kledd i "rare" og av og til litt hullete klær. Jeg har lagt merke til at det er moren som alltid leverer og henter i barnehagen. Barnet blir kjørt i en gammel, slitt bil og moren til barnet har en litt "sliten" stil. For noen dager siden kom jeg på at jeg skulle høre om hun trengte hjelp, så jeg tok henne litt til siden (vi hentet samtidig i barnehagen) så det ikke var så mange andre rundt. Jeg spurte høflig om hun trengte hjelp med penger til klær osv. til barnet. Hun reagerte noen fryktelig og hun satte øynene i meg og ble tydelig sur. 
Jeg tenkte bare å hjelpe til. Dagen etterpå prøvde jeg å snakke med henne og sa at jeg beklager om hun oppfattet det som frekt, men det hjalp liksom ikke. Nå er det klein stemning når vi møtes i barnehagen. 
I ettertid tenker jeg at det var ganske ufin respons og hun kunne for så vidt bare takket høflig nei. Det var nesten ingen andre som hørte (om noen) at jeg snakket med henne. 

Men vil jo ikke at det skal være dårlig stemning, så har noen et råd for hvordan jeg skal få henne til å forstå at det ikke var noe å ta på vei for, sånn at det ikke blir så dårlig stemning?

 

Sånt gjør man bare ikke, selv om tanken er god.

Hun kan være opptatt av å bruke opp de ressursene, klærne, bilen, leker og alt annet vi omgir oss med før tingene kastes. Eller hun vil klare seg selv, og ikke ha innblanding fra andre, bare hun vet, og hennes stemme får vi ikke høre.
Derfor kan din intensjon i utgangspunktet være god, men blir negativt oppfattet. 
Hvordan tror du det er å være henne og skulle forholde seg til en som blander seg i hennes private saker, og som hun kanskje må forholde seg til gjennom barnehagetiden, skoletiden og kanskje videre i livet? 
Hadde jeg funnet dette omtalt på nettet og vært den andre, så hadde jeg fått deg enda lengre opp i vranga. 
 

Du kunne for eksempel snakket med en av de ansatte og bedt hen formidle det du ville si, så hadde du bevart respekten og bevart verdigheten. 

Anonymkode: ffb9f...400

[Lady_Barbara]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Sånt gjør man bare ikke, selv om tanken er god.

Hun kan være opptatt av å bruke opp de ressursene, klærne, bilen, leker og alt annet vi omgir oss med før tingene kastes. Eller hun vil klare seg selv, og ikke ha innblanding fra andre, bare hun vet, og hennes stemme får vi ikke høre.
Derfor kan din intensjon i utgangspunktet være god, men blir negativt oppfattet. 
Hvordan tror du det er å være henne og skulle forholde seg til en som blander seg i hennes private saker, og som hun kanskje må forholde seg til gjennom barnehagetiden, skoletiden og kanskje videre i livet? 
Hadde jeg funnet dette omtalt på nettet og vært den andre, så hadde jeg fått deg enda lengre opp i vranga. 
 

Du kunne for eksempel snakket med en av de ansatte og bedt hen formidle det du ville si, så hadde du bevart respekten og bevart verdigheten. 

Anonymkode: ffb9f...400

Nå var det ikke sånn jeg ropte ut dette så hele barnehagen hørte det da. 

[AnonymBruker]

Lady_Barbara skrev (18 timer siden):

Nå var det ikke sånn jeg ropte ut dette så hele barnehagen hørte det da. 

Nei, du skrev jo at NESTEN ingen hørte det 😂

Anonymkode: f39d9...89b

[AnonymBruker]

Bra med folk som «bruker opp klærne», slitsomt med folk som alltid skal ha nytt. Hva gjør det nå med et hull i klærne i ny og ned? Ingen som skades av den grunn.

Anonymkode: eb7a0...1a7

[AnonymBruker]

Lady_Barbara skrev (På 13.9.2024 den 21.17):

Er ikke kødd. Jeg skjønner at jeg kanskje skulle formulert meg annerledes. Men når det er sagt, så håper jeg at vi får et "normalt" forhold igjen.

Er glad jeg tok en alvorsprat med eksen om hva slags klær han sender barnet avgårde i. Alt av ullundertøy og yttertøy var fulle av hull. Han er bostedsforelder og får en god sum til barnet i barnehage.

Han fikk faktisk 9000 ekstra i mnd med bidrag, barnetrygd og overgangsstønad i tillegg til en lønn på 32k utbetalt. Han leide for 9000 med alt inkl, hadde mobil og bil via jobb som han ikke betalte på. 

Så hvorfor vårt barn hadde for små votter, for små hverdagsklær, hullete yttertøy, hullete ullundertøy og utslitte arvesko, aner jeg ikke. 

Men jeg er i hvert fall glad for at jeg ba han om å tenke på å kjøpe nytt til skolen så barnet skulle slippe mobbing. Jeg har sett at det er bedre nå, enn det var i barnehagen. Det kan være at denne familien bruker pengene feil. 

Anonymkode: 52105...1c9

[AnonymBruker]

Hvorfor skal barnet bli mobbet selvom det har noen hull i klærne? Sier noe om kulturen i barnehage/skole 

Anonymkode: eb7a0...1a7

[AnonymBruker]

Hun kan være rik, bare veldig gnien.

Jo mer merkeklær, jo fattigere er folk....

Anonymkode: 2e6cf...3a5

[AnonymBruker]

Lady_Barbara skrev (På 13.9.2024 den 20.14):

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre. Jeg synes jeg har prøvd å hjelpe en person, men hun reagerte med å bli "sur" eller "fornærmet". 
Det er en situasjon som jeg skal prøve å ordne opp i, men trenger noen råd. 

Dette skjedde: 
Mitt barn (jeg er en dame på 33 og har et barn på snart 4 år i barnehage) går i en barnehage med en gruppe på 11 andre barn. 
Det ene barnet er litt "sjuskete", kledd i "rare" og av og til litt hullete klær. Jeg har lagt merke til at det er moren som alltid leverer og henter i barnehagen. Barnet blir kjørt i en gammel, slitt bil og moren til barnet har en litt "sliten" stil. For noen dager siden kom jeg på at jeg skulle høre om hun trengte hjelp, så jeg tok henne litt til siden (vi hentet samtidig i barnehagen) så det ikke var så mange andre rundt. Jeg spurte høflig om hun trengte hjelp med penger til klær osv. til barnet. Hun reagerte noen fryktelig og hun satte øynene i meg og ble tydelig sur. 
Jeg tenkte bare å hjelpe til. Dagen etterpå prøvde jeg å snakke med henne og sa at jeg beklager om hun oppfattet det som frekt, men det hjalp liksom ikke. Nå er det klein stemning når vi møtes i barnehagen. 
I ettertid tenker jeg at det var ganske ufin respons og hun kunne for så vidt bare takket høflig nei. Det var nesten ingen andre som hørte (om noen) at jeg snakket med henne. 

Men vil jo ikke at det skal være dårlig stemning, så har noen et råd for hvordan jeg skal få henne til å forstå at det ikke var noe å ta på vei for, sånn at det ikke blir så dårlig stemning?

 

Du skal få henne til å forstå at hun ikke behøvde å ta på vei?

Nei, det kan du ikke.

Det eneste du kan, er å holde munn og heller hengt opp en lapp i bhg der du sier at du har ting å gi bort.

Det du ikke kan er å si hva du vil, når du vil og til hvem du vil åg så forvente å styre reaksjonene du får. 

 

Anonymkode: 1bb82...a53

[AnonymBruker]

Jeg tror nok du må gi opp normalt forhold med denne damen, hun har garantert blinket deg ut som nedlatende riking. Du sa det jeg føler at noen foreldre i bhg kan tenke om oss, selv om de heldigvis aldri har sagt det. Våre barn har ofte litt hullete eller lappede klær, for de sliter de så fort, og mye er arvet. Jeg lapper heller en arvet genser med et lite hull enn å kjøpe en ny, det handler om å redusere forbruket. Bilen vår er et gammelt vrak, men fungerer til vårt bruk, vi bruker heller pengene på andre ting enn fin bil. Jeg har sikkert også det du kaller en "sliten stil" til hverdags, for jeg prøver også å redusere mitt eget klesforbruk, og er generelt ganske lite forfengelig. Men til tross for alt dette er vi ikke fattige, tenk det! 

Anonymkode: 3a822...64b

[AnonymBruker]

Ts, du forstår vel hvor fornærmende det er når det du sa til henne utelukkende var basert på det du ser, altså hvordan de ser ut(og bilen da).
Det er jo dårlig skjult kritikk av framtoningen deres, noe annet kan du ikke påstå.
 

Forventet du virkelig at da skulle hun si «åååå tusen takk oh store frelser, min reddende engel, jeg bøyer hodet for deg i takknemlighet, kaster meg ned på bakken, tenk at det skulle komme et menneske så nobelt, som ville redde meg fra en skjebne med bruktbil og manglende motivasjon til å skifte fra joggebukse før jeg leverer i barnehagen»

Anonymkode: 9cfad...6fe

[AnonymBruker]

Wow, makan til oppførsel, ikke av den damen men av DEG! Jeg håper du er griseflau hver eneste gang du ser henne! 

Anonymkode: 93f68...f6c

[AnonymBruker]

TS, det er sjelden det er SÅ stor enighet i dette forumet. Her har du gjort noe fryktelig dumt, og det burde du forstå hvis du tenker deg om litt istedenfor å bare forsvare deg. Prøv å forstå at den bevisste intensjonen din ikke har noe som helst å si når handlingen din baserer seg på dømmende og krenkende holdninger hos deg som tydeligvis er ubevisste. De burde du ta tak i.

Anonymkode: 6b8f6...9e5

[AnonymBruker]

Som mor med dårlig råd selv hadde jeg ikke likt å få tilbud om penger. Men hadde du sagt at du hadde pent brukte klær som du lurte på om jeg ville arvet fordi dere hadde så mye, eller barn på samme alder, så hadde jeg kunne vurdert det. 

Anonymkode: b8ddc...c06

[AnonymBruker]

Ungene kommer stadig vekk hjem med malingsflekker på klærne, så da sender jeg de ikke i barnehagen med "fine" klær. Men de har gode og varme dresser, gode sko etc. Jeg selv jobber med trykksverte på jobb, så har ikke på designerklær når jeg leverer og henter i barnehagen 😀

Anonymkode: 5c38a...f63

[AnonymBruker]

Ungene til kjæresten har mye slitte klær og noen med hull i. Han er miljøbevisst og kjøper mye brukt og en del av plaggene er favoritter barna går med til de går i oppløsning.

Det er sjeldent han kjøper nytt både av elektronisk/sykler etc. Han finner gode deals på Finn.

Han eier bolig til over 10 mill(gjeldsfri), har nærmere 2 mill i årslønn og barna mangler absolutt ingenting, men han er bevisst på å ikke gjøre de bortskjemt på materielle ting. Han er opptatt av opplevelser sammen så han er ikke gjerrig på aktiviteter, turer og ferier. 
 

Han er lik med seg selv også. Har gammel mobil, en grei bil, bruker klærne så lenge som mulig, men kler seg pent da han har en jobb som krever det. Pluss han hater å shoppe til seg selv 🤭

Men da jeg ytret jeg ville kjøpe meg et nytt elektronisk kom det plutselig noe rådyrt til 4000 kroner på døren min. Han så jeg trengte noe kjøkkenutstyr og kjøpte på eget initiativ noe til 3000. Spiser vi ute spanderer han dyre måltider og drikke. Han betalte hele sommerferien.

Han kan i teorien pensjonere seg nå(slutten av 40 årene)

Så ikke alltid skue hunden på hårene😬

Anonymkode: ef3fd...710

[Carrot]

oh lord! TS ble du lei deg fordi du ikke ble møtt med forståelse og at noen så omsorgen din altså - merkelig hvordan ting slår tilbake. Du gikk over streken og ble satt påplass, lev med det. Ikke lag en tråd om det og forvent at alle skal syns synd på DEG når det er du som ikke helt har fulgt de sosiale reglene.