Gå til innhold

Tilfreds med alder?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Er 47 og føler meg flott. Er tryggere på meg selv, klarer å stå opp for meg selv mer enn før og tenker at 40-årene er helt geniale. 

Men jeg føler meg mye yngre enn jeg er. Altså, ikke at jeg er gammel sånn sett, men hadde nok sett at jeg var39/40 i stedet, for det er sånn jeg føler meg. Ser mange på min alder som jeg tenker er "gamle", altså de er mer voksne enn meg, Er ei på jobb jeg trodde var fire- fem år eldre enn meg, og så er hun to år yngre 🤣

kan hende jeg føler meg yngre sånn sett fordi jeg ikke har barn og er singel. Har liksom ikke disse "voksentingene"... 

men blir også tatt for å være endel yngre, så det er jo litt gøy. 

Anonymkode: 61a8d...f23

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 13.9.2024 den 16.37):

Lurer på om dere er tilfreds med alderen, hvor gamle er dere og hva var den beste aldren og hvorfor.

Anonymkode: e3373...2aa

Tilfreds? Den stiger, så man må jo nesten si seg tilfreds med det. Alternativet er ikke veldig oppløftende.

Anonymkode: 5e81d...290

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 13.9.2024 den 16.52):

Er 44 år og synes livet etter 40 har vært fantastisk 😊

Anonymkode: 498dc...dd8

samme her! Livet blir bare bedre og bedre

Anonymkode: e8e35...7e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er 40, og har aldri vært så fornøyd med livet som jeg er nå. Det blir bare bedre og bedre!

Jeg er tryggere på meg selv enn jeg noen gang har vært, mentalt i balanse, og god til å ta meg tid til det som er viktig for meg. Og har i tillegg mye bedre råd enn da jeg var yngre. 
Kroppen begynner å merke alderen litt da, men det får heller være 😅

Anonymkode: 4c8e7...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

54. Nei, vurderer å bytte, ser etter beste tilbudet.
Ikke mye man kan gjøre med alderen, så er tilfreds med å være i live, for alternativet er verre.
Beste alder var vel runt 25-30?

Anonymkode: 36b07...8b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg rekker ikke å tenke på alderen min før jeg er ett år eldre. Det er ikke noe jeg legger særlig vekt på, etter fylte 21 føles alt som det samme. Er 27.

Anonymkode: 2fe00...e8b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 13.9.2024 den 16.52):

Er 44 år og synes livet etter 40 har vært fantastisk 😊

Anonymkode: 498dc...dd8

Stemmer i dette. 49 nå, og 40 årene har vært de beste i litt liv. Håper og tror at 50 årene også blir bra. 

Anonymkode: 0efe9...640

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 17.19):

Trives som snart 37. Har ikke merka noe til alderen enda fysisk. Kjipt å gå singel gjennom hele 30-åra mens jeg enda er i toppform, men det er ikke alt man får gjort noe med.

Anonymkode: 0f852...49d

Jeg er 37 og stortrives. Det beste med å nærme seg 40, er å slippe å høre noen si tåpeligheter som at jeg har hele livet foran meg. Håper på en måte at jeg i hvert fall er halvveis🤣

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har alltid følt meg komfortabel med egen alder. Ser tilbake på hver periode som noe fint. 

Nå i 40-årene kan jeg føle et stikk over at alderen begynner å synes, man får ikke den oppmerksomheten man fikk før. Samtidig er det komfortabelt, hender det slår meg at det er godt å slippe oppmerksomhet fra menn som til tider var ukomfortabelt. Liker roen og livserfaringen jeg har fått med årene. Så selv om tenårene og 20-årene føltes fantastiske med tanke på det ytre, alle endringene i form av utdannelse, nye vennskap, treffe mannen min. Så har 30- og 40 årene bydd på en annen ro.

Barndommen og ungdomsår hadde også sitt, med sine opp-og nedturer. Savner tryggheten i at mamma og pappa alltid var der, og tenker på hvor få bekymringer man egentlig hadde. Sitter oppe syk nå, for eksempel, og da treffer minner om at mamma alltid var oppe med meg, tryggheten i at hun holdt, klemte og passet på. 

Om jeg skulle valgt fra øverste hylle ville jeg valgt kroppen jeg hadde i 20-årene, utseendet jeg hadde tidlig i 30-årene, og roen, tryggheten og økonomien jeg har nå i 40-årene.

Så er det bare å krysse fingrene for at de neste tiårene også har noe fint å by på. Men må jo innrømme at jeg gruer meg til den dagen vondter, overgangsalder, sykdom, med mer, treffer. 

Anonymkode: 49bb0...a2d

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har alltid følt meg komfortabel med egen alder. Ser tilbake på hver periode som noe fint. 

Nå i 40-årene kan jeg føle et stikk over at alderen begynner å synes, man får ikke den oppmerksomheten man fikk før. Samtidig er det komfortabelt, hender det slår meg at det er godt å slippe oppmerksomhet fra menn som til tider var ukomfortabelt. Liker roen og livserfaringen jeg har fått med årene. Så selv om tenårene og 20-årene føltes fantastiske med tanke på det ytre, alle endringene i form av utdannelse, nye vennskap, treffe mannen min. Så har 30- og 40 årene bydd på en annen ro.

Barndommen og ungdomsår hadde også sitt, med sine opp-og nedturer. Savner tryggheten i at mamma og pappa alltid var der, og tenker på hvor få bekymringer man egentlig hadde. Sitter oppe syk nå, for eksempel, og da treffer minner om at mamma alltid var oppe med meg, tryggheten i at hun holdt, klemte og passet på. 

Om jeg skulle valgt fra øverste hylle ville jeg valgt kroppen jeg hadde i 20-årene, utseendet jeg hadde tidlig i 30-årene, og roen, tryggheten og økonomien jeg har nå i 40-årene.

Så er det bare å krysse fingrene for at de neste tiårene også har noe fint å by på. Men må jo innrømme at jeg gruer meg til den dagen vondter, overgangsalder, sykdom, med mer, treffer. 

Anonymkode: 49bb0...a2d

Hadde nok jeg også valgt, men akkurat det med oppmerksomhet man fikk tidligere synes jeg var for mye, så jeg hadde nok følt at jeg ofret noe for det også. (Men liker å være fin for min kjære. ) Jeg var skuffet da jeg ble 30 husker jeg, for var blitt lovet hele 20 årene at man skulle få mer fred fra menn når man ble 30. For noe tull! Først utover i 40 årene har slikt blitt mer behagelig, men jeg har i motsetning til deg lengtet etter akkurat det, og synes fremdeles det er for mye. 😅 

Anonymkode: 0efe9...640

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 16.22):

Har alltid hatt panikk for å bli eldre og nå som jeg er 55 synes jeg at jeg begynner å se eldre ut i ansiktet og håret.

Jeg føler meg som 29, så jeg får sjokk når jeg passerer speilet og ser at innsiden ikke matcher utsiden😑

Anonymkode: d6603...85a

Jeg har det på samme måten. 

Syns det er vanskelig å akseptere faktisk.  

Anonymkode: 324e7...773

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt ærlig, så syns jeg enhver alder har sin sjarm. Jo eldre jeg blir, jo mer trives jeg med meg selv, blir mer sikker på meg selv og. Jeg er 43 år nå. Ville aldri byttet for å bli 23 år lzm.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Syns 30-årene var de beste i livet. 40-årene har ikke vært like ok, men nærmer meg 50 nå og kjenner at ting faller litt på plass igjen.

M48

Anonymkode: c9681...cb8

Livet har visstnok en dokumentert u-kurve, det snur fra bunnpunktet  ved enten 43 eller 47 eller noe.

Anonymkode: 587ba...c19

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

20-årene på godt og vondt. Verden lå for mine føtter. Alt var så spennende, delte alt med venninner, og det var mye fjas og latter. De beste, men var også usikker på meg selv og søkte mye aksept hos andre
 

30-årene dønn kjedelige, stressende og de første aldringstegn viste seg

40-årene: funnet meg selv og lever godt med den jeg er

 

så vil si, 20 og 40 - årene er best

Anonymkode: 9a6e5...d98

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Er 63, har det veldig fint! Fine tidspunkter i livet var 0-11, 26-28, 38-50, 59 og videre. Men dette kommer jo helt an på hva som skjer i livet. Noen følger A4-løypa med skole og kjærester i tenår/tidlig 20-år, jobb, samboer, hus og barn fra ca 30, tilbake til parforhold uten barn med ny giv på jobb og med samme eller ny partner. Noen av oss gjør ikke det og har en mer krokete vei. 

Anonymkode: 13657...3b6

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Eneste triste med å bli eldre er at det er kortere og kortere tid igjen å leve! Å innse at man aldri kommer til å få til eller rekke det man har lyst til. 

Anonymkode: 13657...3b6

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

42.

Aldri vært tryggere og lykkeligere i meg selv. Har funnet en sånn fin balanse med å gi faen og alltid tenke løsninger når ting går til helvete. Blir ikke stresset eller overtenker og jeg bryr meg ikke om å bli likt eller være populær. Jeg er meg og de som er i livet mitt liker meg for den jeg er, på godt og vondt.

 

Anonymkode: ba545...332

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 28.9.2024 den 6.15):

Livet har visstnok en dokumentert u-kurve, det snur fra bunnpunktet  ved enten 43 eller 47 eller noe.

Anonymkode: 587ba...c19

Håper det stemmer. Er 43 og føler meg ikke på topp. Synes jeg brått har forfalt, og trives dårlig med det 🥴

Anonymkode: 08f7e...4e4

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 13.9.2024 den 16.37):

Lurer på om dere er tilfreds med alderen, hvor gamle er dere og hva var den beste aldren og hvorfor.

Anonymkode: e3373...2aa

Den beste alderen er mellom 30 og 42. Gammel nok til å vite hvem du er og hva du vil, og ung nok til å mye liv og valgmuligheter foran deg. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Enklest, 20-24. Leide billig, var to i fast jobb, kosthold hadde vi ubekymret forhold til, alt var liksom bekymringsfritt. Mer stress etter huskjøp, nedlagt arbeidsplass, jobbsøking i finanskrise osv etter fylte 25. Livet bød på ALTFOR mange hinder i veien fra 29-36. Fra 37 fint igjen. Nå 41 og helt herlig. Savner å kunne spise Dolly pizza og smågodt flere ganger i uken uten å legge på meg, ha 6 timers arbeidsdag og likevel nok penger, men savner ikke å ikke bli behandlet som "ordentlig voksen"- liker respekten alder og mer erfaring gir, samt mer ro i hodet når ting skjer. 

Anonymkode: 3ca73...9c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...