Gå til innhold

Ekstrem belastende situasjon i privatliv. Fortelle sjef eller ikke.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har i en fin sjef. Snill og forståelsesfull. Vi jobber ikke med salgstall og resultat.

Men å møte opp og gjøre oppgavene du får likt hver dag.

Jeg er redd det som skjer i livet mitt når sjefens øre uansett.

Samtidig er jobben et fristed der jeg kan koble ut det vonde som skjer.

Jeg har som mål å fortsette å jobbe og ikke bruke belastende situasjon til å sykemelde meg.

Hva ville du ha gjort? 

Anonymkode: a3c6f...477

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vært ærlig til sjefen. Sagt akkurat det du sier her.

Anonymkode: e71d6...797

  • Liker 8
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær ærlig, men om du ikke vil trenger du ikke å gå ut med detaljer. Bare si at du står i en svært belastende situasjon på privaten, der du muligens ikke klarer å gi like mye av deg selv. Likevel opplever du jobben som et fint sted for å få tankene over på noe annet. Du ønsker ikke å bli sykemeldt, for jobben er viktig for deg. 

Anonymkode: 463b8...c16

  • Liker 12
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg står i en svært belastende livssituasjon akkurat nå, så du får unnskylde om jeg virker litt surrete noen ganger. Dessverre gjelder det flere personer i familien enn meg selv, så jeg kan ikke komme med detaljer. Men jeg vil ha sagt at jeg er utrolig takknemlig for å ha denne jobben og det er godt å komme hit hver dag."

  • Liker 7
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er leder og setter stor pris på åpenhet og når medarbeidere deler med meg når  ting fra livet utenfor jobben påvirker arbeidshverdagen deres. Det handler om at da er det lettere å vise forståelse om ting går litt langsomt eller mer glipper eller humøret er dårlig. Da trenger jeg ikke lure på om det er konflikter mellom arbeidstagere, om noen har mistet motivasjonen og må ha en peptalk eller bytte av arbeidsoppgaver, eller belastningen er for høy. 

Det handler jo om at jeg er medmenneske men som leder har jeg og et ansvar for lønnsomhet og leveranse og jo mer jeg vet jo enklere er det å få ting til å balansere og gi ekstra slack i perioder. 

Anonymkode: 0ee31...10c

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær føre var. Da vet du din side av saken og eier historien din i større grad. 

Så er det jo forskjell på om jobben krever høy grad av konsentrasjon og sårbarhet rundt livssituasjonen,dermed kan slå uheldig ut. 

Det kan være det er til stor hjelp å dele. :gruppeklem:

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vær ærlig. Jeg var det ikke, og det smalt ganske fælt. 

Da jeg krøp til korset og var ærlig fikk jeg forståelse og vern, og et livsvarig vennskap med daværende sjef faktisk. 

Anonymkode: b522c...54f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.9.2024 den 20.30):

Vær ærlig. Jeg var det ikke, og det smalt ganske fælt. 

Da jeg krøp til korset og var ærlig fikk jeg forståelse og vern, og et livsvarig vennskap med daværende sjef faktisk. 

Anonymkode: b522c...54f

Har du lyst til å si hva som skjedde? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.9.2024 den 19.57):

Jeg er leder og setter stor pris på åpenhet og når medarbeidere deler med meg når  ting fra livet utenfor jobben påvirker arbeidshverdagen deres. Det handler om at da er det lettere å vise forståelse om ting går litt langsomt eller mer glipper eller humøret er dårlig. Da trenger jeg ikke lure på om det er konflikter mellom arbeidstagere, om noen har mistet motivasjonen og må ha en peptalk eller bytte av arbeidsoppgaver, eller belastningen er for høy. 

Det handler jo om at jeg er medmenneske men som leder har jeg og et ansvar for lønnsomhet og leveranse og jo mer jeg vet jo enklere er det å få ting til å balansere og gi ekstra slack i perioder. 

Anonymkode: 0ee31...10c

 

Endret av Gjest_*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.9.2024 den 18.29):

Jeg har i en fin sjef. Snill og forståelsesfull. Vi jobber ikke med salgstall og resultat.

Men å møte opp og gjøre oppgavene du får likt hver dag.

Jeg er redd det som skjer i livet mitt når sjefens øre uansett.

Samtidig er jobben et fristed der jeg kan koble ut det vonde som skjer.

Jeg har som mål å fortsette å jobbe og ikke bruke belastende situasjon til å sykemelde meg.

Hva ville du ha gjort? 

Anonymkode: a3c6f...477

Sjefen er den som bidrar til at du får mat på bordet og penger på konto. Sjefen din er ikke en fortrolig venn. Skill privatliv og jobb.

Anonymkode: 332bf...86c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest_* skrev (32 minutter siden):

Kan jeg få litt input på dette scenariet? Du har en ansatt (tilkalling) som har jobbet for dere i over fem år, og har vært meget fornøyd med innsatsen (eksplisitt uttrykt), da hen har produksjon godt over hva som er forventet og som bidrar og går godt overens sosialt. Personen har gjennom alle årene jobbet ukentlig, overtid, i ferier og på helligdager, og har vært i bedriften i over 15 år. I en lenger periode takker personen nei til alle vakter, men opplyser etterhvert om at hen vil kunne jobbe mer fremover igjen. Dere dropper likevel kollegaen grunnet lavere behov og at hen ikke har kunnet jobbe så mye i det siste, til tross for å beskrive innsats som utmerket. I etterkant av dette tar kollegaen kontakt og forteller at en av dine andre ansatte har vært grenseoverskridende og forsøkt å trakassere hen, men kollegaen velger å ikke ta saken videre, grunnet selvmord i familien som du på dette tidspunkt ikke vet om, og tidkrevende utdanning. Om kollegaen tar kontakt igjen for å utdype om at den andre ansatte, som ikke er helt i vater, uprovosert (ingen konflikt, kontakt eller hendelser, trolig misunnelse-relatert) har begått omfattende datakriminalitet og frekvent og ondskapsfull trakassering mot denne kollegaen i nesten to år- hvordan ville du forholdt deg til det? Kollegaen hadde egentlig tenkt til å jobbe for dere i perioden hen takket nei, men hadde også andre jobbforpliktelser og vonde uforutsette familieforhold (flere forsøk på og tilslutt gjennomført selvmord i nær familie) som sammenlagt tok mer tid enn forventet. Den andre kollegaen har invadert, stalket og trakassert under det som åpenbart har vært en tung tid- og eksplisitt uttrykt glede over dette. Det er tydelig at intensjonen er å skade. Kollegaen har måttet, og må fortsatt, bruke mye uønsket energi på å beskytte seg mot denne ondskapsfulle kollegaen. Hvordan ville du forholdt deg til dette? Er det riktig å gi slipp på en dere har vært veldig fornøyd med i mange år, pga omstendigheter personen ikke kan noe for selv? 

Alvorlig talt, her er det bare å finne en ny jobb. Hvorfor legge så mye følelser og tid i dette?  Jobb er jobb - ikke en venninneklubb.

Anonymkode: 2c7a2...4f9

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Alvorlig talt, her er det bare å finne en ny jobb. Hvorfor legge så mye følelser og tid i dette?  Jobb er jobb - ikke en venninneklubb.

Anonymkode: 2c7a2...4f9

Hvilken del av innlegget får deg til å tenke at jeg tror at jobb er en venninneklubb? Personen er jo over middels besatt. Det jeg lurer på er hvordan arbeidsgiver forholder seg til dette. Kan man aldri jobbe et sted igjen fordi man som tilkallingsvikar takket nei (noe man tross alt har rett til- det er jo hele poenget) i en periode?

Endret av Gjest_*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.9.2024 den 18.29):

Jeg har i en fin sjef. Snill og forståelsesfull. Vi jobber ikke med salgstall og resultat.

Men å møte opp og gjøre oppgavene du får likt hver dag.

Jeg er redd det som skjer i livet mitt når sjefens øre uansett.

Samtidig er jobben et fristed der jeg kan koble ut det vonde som skjer.

Jeg har som mål å fortsette å jobbe og ikke bruke belastende situasjon til å sykemelde meg.

Hva ville du ha gjort? 

Anonymkode: a3c6f...477

Som leder så setter setter jeg stor pris på det når ansatte er trygge nok og har tillit nok til meg, til å fortelle om slike ting.

Det gir meg muligheter til feks å kunne tilrettelegge i perioder.

Jeg er ikke leder for en masse roboter, men mennesker med ekte liv.  

Anonymkode: 7d55d...2ec

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så lenge det ikke påvirker jobben, hadde jeg holdt stilt. 
 

Anonymkode: 2f12b...935

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom denne situasjonen påvirker innsatsen din på jobb så ville jeg fortalt en kortversjon til sjefen. Bare for å forklare hvorfor du ikke yter maksimalt for tiden. Type: «Jeg går gjennom noe skikkelig tøft hjemme om dagen, vil bare du skal vite hvorfor jeg innimellom kan virke litt fjern og rar for tiden». 

Dersom sjefen din vet at det er noe så er det mye enklere å tilrettelegge litt for deg om du skulle ha behov for det,

Klem til deg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig god erfaring med å dele litt med mine ledere. Ikke fordi de kan/skal ordne opp i problemene, men fordi jeg da vet at de skjønner mer av hvorfor jeg ikke alltid er like fleksibel, at de kanskje sparer meg for ekstraoppgaver osv. De har alltid møtt meg med forståelse og omsorg, og trygget meg i at jeg ikke skal være bekymret for jobb-ting på toppen av alt annet. Kanskje har jeg vært veldig heldig med ledere, men det virker jo som om du har troen på at din leder også vil møte deg på en fin måte. Da ville jeg i så fall tatt sjansen. Håper ting ordner seg for deg, uansett hva du gjør :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som leder så setter setter jeg stor pris på det når ansatte er trygge nok og har tillit nok til meg, til å fortelle om slike ting.

Det gir meg muligheter til feks å kunne tilrettelegge i perioder.

Jeg er ikke leder for en masse roboter, men mennesker med ekte liv.  

Anonymkode: 7d55d...2ec

Kan jeg spørre hva du som leder ville tenkt om situasjonen jeg har beskrevet over? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest_* skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre hva du som leder ville tenkt om situasjonen jeg har beskrevet over? 

Lag en egen tråd 🫶🏻

 

TS: som leder ville jeg satt pris på info. Det gir meg et annet overblikk i situasjoner, og jeg ville fjerne vært en støtte for deg om du lot meg🤗

Anonymkode: acaac...720

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS, det er nok lurt å være ærlig, uten å utlevere for mye. Det kan være greit å si at det handler om samlivsbrudd/alvorlig sykdom i familien/alvorlig sykdom hos barn etc. Trenger ikke vite diagnoser  eller at du måtte på krisesenteret akkurat, men nok til å vite at det er alvor. 

Anonymkode: 522d4...190

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest_* skrev (7 timer siden):

Kan jeg spørre hva du som leder ville tenkt om situasjonen jeg har beskrevet over? 

At du er konspiratorisk og om det begås alvorlig datakriminalitet mot deg må du anmelde. Samme med trakassering.  Det du skisserer er utenfor mitt ansvarsområde. 

Det er forskjell på fast ansatt og ringevikar, jeg tilrettelegger ikke på samme måte for noen som skal tre inn ved andres sykdom.

Anonymkode: 0ee31...10c

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...