Hvor lenge vente på forelskelse?

[AnonymBruker]

Eller trenger man egentlig å være forelsket for å inngå forhold?

Jeg har vært singel i 5 år, og er i starten av 40årene. Har datet en i 5 måneder som er snill, på tilbudssiden, har kul musikksmak, flink til å lage mat, kommer overens med mine venner og familie, han er høy, og rett og slett vakker. Problemet er at jeg ikke er forelsket, eller har de dype følelsene jeg har kjent på med andre jeg har blitt sammen med, eller vært forelsket i.

Kan det hende disse følelsene kommer? Eller har det gått for lang tid nå? Jeg vil gjerne høre fra dere som har fått dypere følelser langt ut i datingen.

Jeg er veldig lei av å være singel, og livet mitt er utvilsomt bedre med han i det enn uten, men jeg lurer på om han burde vært en annen. Å date andre uten å avslutte det med han jeg dater nå er uaktuelt for meg. Hvis jeg avslutter, og ikke møter noen andre relativt raskt, kommer jeg nok til å angre. Ser at dette er umodent av meg, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 3e701...1fa

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt opp lenge før det var gått 5 mnd.

Hva med å heller jobbe litt med deg så selv så du kan trives alene? En partner skal være en bonus ikke en nødvendighet.

Anonymkode: 9b34e...adf

[AnonymBruker]

Man kan fint ha et bra forhold uten forelskelse. Og kanskje den uteblir fordu du føler deg trygg. En forelskelse varer ikke så lenge. Du kommer nok til å bli glad i han og du kan ende opp med å elske han. Forelskelse trenger ikke alltid være intens. Det kan være lurt å velge noen man ikke er så forelskelset i, da velger man partner etter fornuften og ikke hormoner. 

Anonymkode: d3674...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg hadde gitt opp lenge før det var gått 5 mnd.

Hva med å heller jobbe litt med deg så selv så du kan trives alene? En partner skal være en bonus ikke en nødvendighet.

Anonymkode: 9b34e...adf

Ts her. Jeg er enig i det, men jeg er helt bestemt på at jeg ikke ønsker å leve livet alene. Hadde jeg vært i starten av 30 årene, hadde jeg nok gjort det slutt....Søren og

Anonymkode: 3e701...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Man kan fint ha et bra forhold uten forelskelse. Og kanskje den uteblir fordu du føler deg trygg. En forelskelse varer ikke så lenge. Du kommer nok til å bli glad i han og du kan ende opp med å elske han. Forelskelse trenger ikke alltid være intens. Det kan være lurt å velge noen man ikke er så forelskelset i, da velger man partner etter fornuften og ikke hormoner. 

Anonymkode: d3674...f8f

Det kan godt hende det er fordi jeg føler meg trygg med han ja, og jeg er veldig glad i han. Men er det rett av meg å bli sammen med noen jeg bare er glad i?

 

Anonymkode: 3e701...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kan godt hende det er fordi jeg føler meg trygg med han ja, og jeg er veldig glad i han. Men er det rett av meg å bli sammen med noen jeg bare er glad i?

 

Anonymkode: 3e701...1fa

Siden du spørr så tror jeg det er noe du savner. Hadde du trivdes, hadde du bare nytt det?

Anonymkode: 87c34...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ts her. Jeg er enig i det, men jeg er helt bestemt på at jeg ikke ønsker å leve livet alene. Hadde jeg vært i starten av 30 årene, hadde jeg nok gjort det slutt....Søren og

Anonymkode: 3e701...1fa

Og hva skal du gjøre hvis du blir singel midt i 50 åra? Du bør virkelig jobbe med det at du er så avhengig av å ha en mann.

Anonymkode: 9b34e...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Og hva skal du gjøre hvis du blir singel midt i 50 åra? Du bør virkelig jobbe med det at du er så avhengig av å ha en mann.

Anonymkode: 9b34e...adf

Jeg vil ikke si at jeg er avhengig. Jeg klarer meg godt økonomisk, har mange gode og nære relasjoner, og hobbier. Men for meg, som for de fleste andre mennesker, er det å dele livet sitt med noen, noe jeg ønsker. TS

Anonymkode: 3e701...1fa

[AnonymBruker]

Vil du ikke heller dele livet med noen du faktisk elsker? Eller i hvertfall gi deg selv muligheten? Synes uansett han fortjener at du er åpen om dette med han. 

Anonymkode: b2893...a51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vil du ikke heller dele livet med noen du faktisk elsker? Eller i hvertfall gi deg selv muligheten? Synes uansett han fortjener at du er åpen om dette med han. 

Anonymkode: b2893...a51

Jo, absolutt! Det jeg håper på er jo å kjenne på de følelsene med han jeg dater, men på ett eller annet tidspunkt må jeg vel erkjenne at det ikke kommer til å skje. Hadde håpt å høre en solskinnshistorie fra noen som plutselig fikk de rette følelsene...

Han vet at jeg ikke er hodestups, og det tror jeg ikke han er heller. Mulig vi bare speiler hverandre

Anonymkode: 3e701...1fa

[AnonymBruker]

Noen folk i arrangerte ekteskap har utviklet følelser for hverandre etterhvert, så det kan jo gå fint. Det bare høres unødig kjedelig ut, for begge to.

Er det ikke bedre å være singel når en du virkelig klaffer med dukker opp? Antagelig er du bare midt i livet, så selv om du forblir sammen med denne fyren er det ikke gitt at dere kommer til å holde sammen resten av livet. Det kan jo bli bortimot 40-50 år..!
Du skrev at du ville dumpet ham om du var i 30-årene. Hvorfor er det så stor forskjell på 30 og 40?
Tenk om du går glipp av drømmemannen fordi du slår ihjel tid i en halvgrei relasjon. 

Anonymkode: 7068d...3b5

[AnonymBruker]

Om dette ikke er mannen for deg, så tror jeg du vil klare å stå i det. Det er noe dritt å savne noen/noe å ikke vite når eller om det kommer, men å forbli i noe feil hindrer det å komme for dere begge to også, å det er jo ikke et godt alternativ selv om jeg kan skrive under på at det å ha noen er godt.

Du aner ikke hvor lenge jeg utsatte å dra fra eksen, og at jeg for ofte sier til megselv nå orker jeg ikke være alene mer, det er utholdekig, for å så innse at veien til en ny kjæreste ikke er å møte noen fort, å ikke trenger å være lett heller, å kanskje vil ingen like meg gråt og drama. Så det er ingen vei å rømme ut av ensomhet. Men å dra tilbake til mannen jeg er glad i og trives med, over å sitte alene og suttre er fortsatt ikke et alternativ og heller ikke rettferdig overnfor han, som fortjener ei som føler det riktige. For det er jo et liv inblandet i dette her.

Prøver å si, jeg står i det nå og det er vanskelig, men det går bra skal du se, så jeg tror du kan du også. Og det er mye en kan gjøre for å kompensere for at noe mangler i livet, et ganske greit utgangspunkt for å utfordre seg og finne noen eventyr utenfor komforsonen om det er noe du hadde likt. 

Så kjenn etter hva du føler, det kan jo være følelser der. Eller er det bare det søte ønsket av samhold? Som er noe herk for å være ærlig. Men så har vi ikke alltid et valg heller.

Anonymkode: 87c34...aea

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg synes det er en merkelig problemstilling. Hvem går rundt og forelsker seg hele tiden? Det er vel stort sett en ungdomstidsgreie, voksne folk går etter mer varige følelser. 

Anonymkode: 10073...8df

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eller trenger man egentlig å være forelsket for å inngå forhold?

Jeg har vært singel i 5 år, og er i starten av 40årene. Har datet en i 5 måneder som er snill, på tilbudssiden, har kul musikksmak, flink til å lage mat, kommer overens med mine venner og familie, han er høy, og rett og slett vakker. Problemet er at jeg ikke er forelsket, eller har de dype følelsene jeg har kjent på med andre jeg har blitt sammen med, eller vært forelsket i.

Kan det hende disse følelsene kommer? Eller har det gått for lang tid nå? Jeg vil gjerne høre fra dere som har fått dypere følelser langt ut i datingen.

Jeg er veldig lei av å være singel, og livet mitt er utvilsomt bedre med han i det enn uten, men jeg lurer på om han burde vært en annen. Å date andre uten å avslutte det med han jeg dater nå er uaktuelt for meg. Hvis jeg avslutter, og ikke møter noen andre relativt raskt, kommer jeg nok til å angre. Ser at dette er umodent av meg, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 3e701...1fa

Følg hjertet ditt..og det er ikke hos ham dessverre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg må si jeg synes det er en merkelig problemstilling. Hvem går rundt og forelsker seg hele tiden? Det er vel stort sett en ungdomstidsgreie, voksne folk går etter mer varige følelser. 

Anonymkode: 10073...8df

Det er greit å starte med en forelskelse. 

Voksne forelsker seg da hele tiden.

Anonymkode: 1d316...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er greit å starte med en forelskelse. 

Voksne forelsker seg da hele tiden.

Anonymkode: 1d316...53e

Nei... Kjenner få voksne som forelsker seg. De få jeg vet om som "forelsker seg" bytter partner stadig vekk. 

Anonymkode: 10073...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må si jeg synes det er en merkelig problemstilling. Hvem går rundt og forelsker seg hele tiden? Det er vel stort sett en ungdomstidsgreie, voksne folk går etter mer varige følelser. 

Anonymkode: 10073...8df

Jeg går rundt på 3. tiåret og forelsker meg hele tiden. Er en voksen dame i dag og har vært slik fra tenårene.

Mitt lengste og mest stabile forhold inngikk jeg med en som var sexy, passende og trygg - uten forelskelse fra min side. Forholdet og mannen hadde sine utfordringer og vi vokste dessverre fra en annen, følelsesmessig elsket jeg han dypt etterhvert som tida gikk. Jeg synes det er på grensen til sykelig å jakte forelskelse som signal om å inngå forhold, men konstaterer at det er en kultur i dag som dyrker forelskelse.

Slik jeg ser det er forelskelse hyggelig, men ikke en god måte å få langvarige, stabile og givende forhold på. Jeg forventer for egen del å fortsette å forelske meg, i både min fremtidige partner og alt mulig rart av andre mennesker, og kommer trolig til å holde meg trofast uansett forbigående følelsesblaff så lenge jeg er vel bevart.

Anonymkode: 6ac0b...499

[AnonymBruker]

Kjørlighet og forelskelse er egentlig bare hormoner som spiller oss ett puss. Tilbring tid med han og nyt samværet så blir det bedre.

Anonymkode: 4f751...a0d

[AnonymBruker]

For meg MÅ det være litt sommerfugler og noe mer. Ikke minst kjenne på seksuell tiltrekning og ville ha han konstant.

Jeg blir ikke forelsket på samme måte som da jeg var yngre. Mister ikke hodet og blir totalt fjern og drømmende. Men da jeg møtte kjæresten så falt vi begge pladask.

Kjemien mellom oss var råsterk og vi kunne prate om alt mellom himmel og jord. Sexen er fra en annen verden. Men vi kan også sitte i samme rom og holde på for oss selv uten klein stemning. 
 

Følelsene mine for han er dype og sterke og jeg vil ha en fremtid med han fordi vi er som én. Like verdier, livssyn, syn på barneoppdragelse, lik humor og kjærlighetsspråk. Vi er bestevenner, elskere og kjærester. 
 

Og den magefølelsen som ALLTID har vibrert som jeg som yngre ikke lyttet til har ikke gitt lyd fra seg siden jeg møtte han for første gang. 
 

Jeg vil ha ALT! Rå lidenskap, forelskelse, dypere kjærlighet og at jeg har en jeg kan være totalt fortrolig med. Dønn ærlig, ingen maske og kun være akkurat den jeg er på godt og vondt og kunne vokse sammen som mennesker og partnere.

Vi er 42 og 49. Og ingen av oss har tidligere kjent på en så sterk og trygg tilknytning så raskt som vi har gjort med hverandre.

Jeg vil heller ha alt dette enn å være sammen med noe bare for å ha noen. Da er jeg heller lykkelig alene. 

Anonymkode: 9d1ad...9ae

[AnonymBruker]

Hvordan er den fysiske tiltrekningen? Er sexen bra? Tenner du på han?

Kjærlighet vokser fram over tid, 5 mnd er for kort tid. Forelskelser går over. Sommerfugler i magen er et tegn på spenning og usikkerhet, og har null med om man passer med personen.

Om dere har det bra og du virkelig liker å være sammen med han på alle måter så tenker jeg du bare skal fortsette og nyte forholdet og se hva som skjer. Men om feks det fysiske ikke er på plass etter 5 mnd så ville jeg nok gått. Ellers sitter dere bare igjen som venner.

Anonymkode: e25d0...c49