Hvordan holder folk en normal vekt naturlig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 14.37):

Det høres fint og avslappende ut. Det e vel aktivitetssmengden som gjør at du naturlig holder en normal vekt da muligens? 
 

 

hvor aktive er dere som regel i løpet av en dag?

Anonymkode: c661b...b62

Målet mitt er minst fem timer aktivitet i uken, sport, trening, sykling, tur eller lignende. Men er som regel mer aktiv enn det, siden jeg alltid sykler. For meg hjelper det å ha hobbier jeg liker, da glemmer jeg at jeg trener. Trener styrke før jobb de dagene jeg gjør det.

Anonymkode: 4db73...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 10.22):

Jeg føler virkelig med deg ❤️ Ja, jeg måtte overvinne frykten med å teste, og så stå i det. Men jeg fikk hjelp, jeg hadde hjemmeoppgaver, husker jeg. F.eks. husker jeg at jeg skulle spise en troika etter å ha spist kveldsmat en lørdag (jeg nektet, og fikk lov å spise en halv troika i stedet). Så skulle jeg la de følelsene som kom da komme, og så i dem uten å handle på dem. Jeg skrev ned alt jeg følte. Og så hadde jeg også skrevet på en lapp at dette er følelser, jeg eser ikke ut av den halve troikaen. Og så er det klart at om en hadde spist en troika etter kveldsmat hver dag uten å spise mindre av noe annet, så hadde en lagt på seg etter hvert. Og å navigere i dette, å vite hva jeg kunne spise og ikke, hva som var bare en følelse og hva som var reellt, det syntes jeg var helt umulig. Veldig, veldig gradvis fikk jeg erfaring med at det gikk bra. Sultfølelsen begynte å fungere normalt igjen, og det gikk an å stole på den. I dag er det ofte sånn at jeg kan ha spist for lite hvis jeg har stresset, ikke bevisst, men pga. dårlig tid. Og da blir jeg fryktelig sulten på kveldstid. Det går helt fint å høre på det. Jeg kan spise fire rundstykker til kvelds, i stedet for mine typiske to, når jeg kjenner på den sulten, det påvirker ikke vekten. Da pleier jeg å velge f.eks. rundstykker i stedet for chips da, men med fokus på at det er bedre for helsa, ikke vekt. Og det skjer også at jeg spiser masse sjokolade fordi jeg er sulten, men da klarer jeg å tenke "åj sann, men jaja, en sjelden gang i blant gjør det absolutt ingenting".

Og jeg syntes det var helt utrolig vanskelig. Jeg var livredd for å kose meg med den sjokoladen i oppgaven, det kjentes bare vondt, vanskelig og ekkelt. Jeg gråt etter at jeg hadde spist den, og skulle bli sittende i sofaen. Men det hjalp altså litt at det var en oppgave, at den halve troikaen var en slags medisin mot min spiseforstyrrelse, en øvelse i å tåle og håndtere følelser konstruktivt. 

Jeg tenkte også dobbelt lenge, ja. Og alle mat- og vekttankene hindret meg i å nyte noe som helst da jeg var på det verste. Å gå tur med hunden f.eks. handlet lenge mer om hvor langt jeg gikk, hvor mange skritt, hvor mange kalorier og hva jeg evt. kunne spise senere på dagen etter den turen. Jeg måtte aktivt jobbe med å sende de tankene bort. Jeg gikk sammen med ei venninne, og var bevisst på å lytte til henne, tvang meg til å legge igjen skrittelleren min hjemme (hadde heldigvis ikke noen avansert treningsklokke den, det hadde jeg sikkert blitt enda mer opphengt i).

Beklager skikkelig lange innlegg her. Jeg bare husker så godt den følelsen av at dette kan aldri bli bra. Jeg har hørt mange ganger at en aldri blir ordentlig frisk av spiseforstyrrelser. Og det er ikke sant. Jeg kjenner flere som har hatt spiseforstyrrelser tidligere, og som har et godt liv i dag. Akkurat hvordan de har det inni seg, vet jeg jo ikke. Noen av dem sier at de kan tenkte litt på det i blant, men at det ikke dominerer tankene eller plager dem mer. De som har traume-erfaringer som ligger under, strever ofte mer. Men jeg har ei venninne som har hatt en traumatisk oppvekst med alvorlig omsorgssvikt, og som i dag har kommet seg ut av den alvorlige spiseforstyrrelsen hun hadde da jeg møtte henne første gang, så det er mulig da også. 

 

Anonymkode: bfd28...c64

Hva tror du hjelper mest på å bli kvitt tankene?

Anonymkode: c661b...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2024 den 23.17):

Hei,

 

Dette var veldig godt svar på spørsmålet.. Virker som samboeren min bare sier putt putt og spiser vanlig neste dag når han har spist mye. Han spiser som regel mye mer enn meg og er så slank å fin. Det er så urettferdig.

Anonymkode: c661b...b62

Han spiser mer enn deg som du ser, det betyr ikke at han spiser så mye mer enn deg totalt. 
Og hvis han er mer aktiv enn deg, så vil han uansett ha behov for å spise mer. 

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 1.51):

Men hvordan skal jeg vite hvor mye kroppen trenger?

Anonymkode: c661b...b62

I stor grad handler det om å lytte til kroppen, og lære seg kroppen sine signaler. 
Men "kommunikasjonen" mellom kroppen, hodet og magen går ikke like naturlig for de som har eller har hatt ett problematisk forhold til mat. 

Jeg blir tung og daff om jeg spiser for mye, mens jeg blir slapp og tom om jeg spiser for lite. 
Jeg kjenner også forskjellen mellom sult og cravings. 
Er jeg sulten, så spiser jeg. Er jeg bare fysen på noe, så kan jeg fint hoppe over det. 

AnonymBruker skrev (På 15.9.2024 den 14.37):

Det høres fint og avslappende ut. Det e vel aktivitetssmengden som gjør at du naturlig holder en normal vekt da muligens? 

hvor aktive er dere som regel i løpet av en dag?

Anonymkode: c661b...b62

Noe av det som gjør at mange av oss er avslappet, er at vi ikke henger oss opp i tallet på vekta. Vipper den to kilo opp, så er det greit, da kanskje man skal spise litt sunnere, og så er vi ferdig tenke. 
Ett bilde fra en uheldig vinkel hvor jeg ser mye større ut får meg til å le, og tenke "haha, det var ikke bra bilde nei, ikke neste profilbilde!" og så glemmer jeg bildet. 
Hvis beltet er stramt og jeg må ut ett hakk, så tenker jeg ikke på det. 
Bikinien som vanligvis sitter som støpt, den kan sitte helt jævlig enkelte dager hvis jeg er oppblåst, har mer vann i kroppen, eller noe. Da tar jeg en annen bikini, det sender ikke meg i noen slags krisemodus. 
Jeg bruker ikke mat for å regulere følelsene mine, dvs jeg setter meg ikke med en sjokolade eller en bøtte is om jeg er lei mei, og jeg hopper ikke over ett måltid om jeg er sint på meg selv. 

Jeg velger gjerne en salat eller en wok dagen etter jeg har stappet i meg junk food, men jeg har ikke dårlig samvittighet for junk food. Jeg trener mye, men ikke fordi jeg vil være slank, jeg trener fordi jeg vil være i form. 
Hvis jeg skal løpe 10-15 km så vet jeg at det kan være veldig smart med havregrøt med sukker og smør, og en cola med sukker til. For jeg trenger den energien, og det sukkeret inntar jeg med svært god samvittighet. 

Anonymkode: 719b6...12f

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke på det overhodet, har aldri brydd meg om mat og vekt. Jeg spiser litt lite, sånn i snitt, og har derfor vært slank hele livet. Jeg er ikke spesielt glad i mat, har sikkert "naturlig" lav appetitt, og det plager meg ikke om jeg er sulten, derfor glemmer jeg ofte å spise , dvs hopper over måltider. Så blir jeg kjempesulten, så spiser jeg meg god og mett til neste måltid. Det er svært ukomplisert for meg. 

Anonymkode: f770f...528

[AnonymBruker]

- spiser omtrent det samme til frokost hver dag: havregrøt, toast eller omelett og brødskiver

- passer på å bli mett på ordentlig næring. Da får man ikke cravings.

- får jeg cravings, så prøver jeg å finne ut om det er fordi jeg bare er sulten eller om det skyldes noe emosjonelt. Er det noe emosjonelt så gidder jeg som regel ikke gi etter, men det hender selvfølgelig at jeg gir etter - men jeg gjør ikke noe big deal ut av det. Ny dag i morgen. 

- gi etter for cravings innimellom, det er sunt for psyken.

- unner meg noe usunt når jeg føler for det.

- spiser masse kaker og sukker når det er selskap o.l.

- jo mer livet butter imot, jo mer sunt spiser jeg. Klarer ikke å håndtere livet og utfordringer hvis jeg ikke gir hjernen min 100% av hva det trenger for å fungere best mulig i en umulig situasjon.

- spiser stort sett det jeg har lyst på. Vil si jeg spiser 80% sunt.

Har en bmi på 22 som jeg har holdt stabilt i 10 år.

Anonymkode: 5b0b6...39b

[AnonymBruker]

Mange fine fornuftige svar her. Hvordan er dere med tanke på aktivitet? Jeg ka. Få dårlig samvittighet om jeg sitter i ro/står stille og snakker med noen. Det begynner å bli bedre. Men sliter fortsatt en del med samvittigheten de dagene jeg ikke trener/går tur. Føler at jeg burde være mest mulig aktiv i løpet av dagen og det er slitsomt.

 

gjør dere andre bare det dere har lyst til før og etter jobb?

Anonymkode: c661b...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mange fine fornuftige svar her. Hvordan er dere med tanke på aktivitet? Jeg ka. Få dårlig samvittighet om jeg sitter i ro/står stille og snakker med noen. Det begynner å bli bedre. Men sliter fortsatt en del med samvittigheten de dagene jeg ikke trener/går tur. Føler at jeg burde være mest mulig aktiv i løpet av dagen og det er slitsomt.

 

gjør dere andre bare det dere har lyst til før og etter jobb?

Anonymkode: c661b...b62

For min del er fysisk aktivitet en naturlig del av meg. Enten det er styrketrening, gåtur, sykling eller en økt hjemme i stua. Går på veggen mentalt om jeg ikke er aktiv en dag. Mora mi er helt lik 😂

Anonymkode: 5b0b6...39b

[AnonymBruker]

Har alltid vært slank, BMI på rundt 21. Gjør ikke noe spesielt, spiser det jeg har lyst på i fornuftige mengder.

Jeg spiser aldri mellom måltider - først og fremst fordi jeg ikke liker det, jeg liker å være skikkelig sulten når jeg skal spise - og det tror jeg kanskje kan spille en ganske stor rolle hos meg. Ser mange småspiser mye, og det blir mange kalorier til sammen.

Anonymkode: 38a5c...69f