Hvordan holder folk en normal vekt naturlig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det tok lang tid, flere år å komme seg ut av det. Men gradvis, fra at jeg tenkte på mat/vekt/trening 24/7, og ikke hadde plass til noe som helst annet, til at det til slutt var helt borte. Jeg gikk i terapi, og jobbet med å utfordre mattankene der. Men det som egentlig hjalp vel så mye, var å klare å få andre ting inn i livet igjen. Og ikke minst inn i tankene og følelsene. Jeg skaffet en hund, og var (litt) aktiv i Røde Kors, det var to ting som ga meg mening akkurat da jeg forsiktig begynte å bli friskere. 

Jeg trengte å bli bevisst på at det jeg følte, om at jeg måtte trene hvis jeg skulle finne på å spise den brødskiva med det peanøttsmøret, måtte ikke forsyne meg av det smågodtet, og kom til å legge på meg hvis jeg spiste den bollen bestemor hadde bak, måtte ikke legge på meg så mye som en kilo for det ville være forferdelig, var bare sterke følelser. Men ikke sannheten. 

Jeg merket at tankene begynte å avta ved at jeg f.eks. kunne ha vært på besøk hos noen og fått noe mat jeg følte jeg ikke burde spist, og jeg fikk masse ekle følelser, men jeg klarte å la være å handle på dem (f.eks. ved å trene eller ikke spise noe mer den dagen eller spise veldig lite eller veldig sunt neste dag). Jeg hadde også kostlister som jeg følte slavisk, og jeg merket at jeg holdt på å bli friskere da jeg kjente at jeg ble litt irritert på dem, at de hemmet meg. Det gikk fra meget strikte kostlister, som jeg ikke torde fravike det minste fra (i hvert fall ikke i retning å spise noe mer eller annet enn det som stod, men gjerne litt mindre), til at jeg til slutt en dag stolte på at kroppen og matlysten er i stand til å regulere seg selv. Jeg er sånn nå at jeg legger ikke på meg av at jeg spiser dessert på restaurant en kveld, men jeg er gjerne ikke så sulten til frokost neste dag, og spiser mindre da uten at jeg tenker over det mer. 

Hos meg slapp det aller siste av det taket da jeg ble gravid og fikk første barn. Da var det ikke plass til mat og vekt tankene mer i det hele tatt. 

Lykke til på veien ut av dette, det er mulig ❤️ 

Anonymkode: bfd28...c64

Tusen takk for nok et svar ❤️ så du måtte på en måte overvinne frykten og teste hva som fungerte for å bli kvitt tankene? Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal tenke for at de skal forsvinne. Har masse interesser men jeg føler at jeg tenker dobbelt. Hadde du det på samme måte?

Anonymkode: c661b...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spiser sunt/normalt i ukedagene. Spiser meg aldri stappmett. Kanskje litt sjokolade på lørdager. Er det bursdag/annet som skjer så kan jeg spise et kakestykke. Får du hjelp? 

Anonymkode: c11ea...f17

Jeg får ikke hjelp. Jeg prøver å lese meg opp på hvordan jeg kan komme meg ut, men finner liksom ikke noe fasit svar? Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det..

Anonymkode: c661b...b62

[AnonymBruker]

De spiser sunt jevnlig, og må bevege seg. Er jo enkelt. Liker du sitte i ro mye må du ikke spise mer enn du forbrenner🤷

Anonymkode: 7db79...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De spiser sunt jevnlig, og må bevege seg. Er jo enkelt. Liker du sitte i ro mye må du ikke spise mer enn du forbrenner🤷

Anonymkode: 7db79...77b

Men hvordan skal jeg vite hvor mye kroppen trenger?

Anonymkode: c661b...b62

[Perfume]

De som har vært overvektige og gått ned må jobbe MYE mer enn en person som aldri har gått mye opp. Hvorfor? 

Fordi kroppen din jobber i mot deg. Kroppen vår ønsker å ha oss på det tyngste den har vært. Husk at fettceller ALDRI forsvinner, uten fettsuging. De krymper når man spiser kun sunt, men de prøver å fylle seg ved enhver sjanse. 

Den ønsker å være max av hva du har veid fordi den ønsker å ta vare på kilo frem til kroppen ikke får noe, altså i tilfelle den skulle oppleve sult. Så egenglig fungerer den som den skal, det er bare at vi har for mye tilgang på raske tomme karbohydrater.. Og spiser for mye og for ofte. 

Kroppen regulerer seg ikke helt selv lenger, dersom man har vært tung. Dvs den gjør jo det, men da i favør det å bli like tung igjen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men hvordan skal jeg vite hvor mye kroppen trenger?

Anonymkode: c661b...b62

Av kcal eller aktivitet? Mellom 1500-2000 kcal hver dag med naturlig aktivitet er normalt for kvinner.

Er jeg helt uten aktivitet altså sofa dag en dag holder jeg meg til max 1000 kcal. Umulig å gå opp i vekt da,går heller ned. 🤷

Anonymkode: 7db79...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Av kcal eller aktivitet? Mellom 1500-2000 kcal hver dag med naturlig aktivitet er normalt for kvinner.

Er jeg helt uten aktivitet altså sofa dag en dag holder jeg meg til max 1000 kcal. Umulig å gå opp i vekt da,går heller ned. 🤷

Anonymkode: 7db79...77b

Er det virkelig vanlig å spise så lite. Ca hvor mye pleier dere å spise i løpet av en dag? Jeg orker ikke å telle kalorier mere. Det har jeg heldigvis klart å slutte med

Anonymkode: c661b...b62

[AnonymBruker]

Perfume skrev (6 timer siden):

De som har vært overvektige og gått ned må jobbe MYE mer enn en person som aldri har gått mye opp. Hvorfor? 

Fordi kroppen din jobber i mot deg. Kroppen vår ønsker å ha oss på det tyngste den har vært. Husk at fettceller ALDRI forsvinner, uten fettsuging. De krymper når man spiser kun sunt, men de prøver å fylle seg ved enhver sjanse. 

Den ønsker å være max av hva du har veid fordi den ønsker å ta vare på kilo frem til kroppen ikke får noe, altså i tilfelle den skulle oppleve sult. Så egenglig fungerer den som den skal, det er bare at vi har for mye tilgang på raske tomme karbohydrater.. Og spiser for mye og for ofte. 

Kroppen regulerer seg ikke helt selv lenger, dersom man har vært tung. Dvs den gjør jo det, men da i favør det å bli like tung igjen. 

Dette gir mening. Det er jo vanskelig å kjenne igjen metthetsfølelse og diverse ofte også. Når stabiliserer dette seg mon tro? Er det mulig?

Anonymkode: c661b...b62

[Perfume]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Dette gir mening. Det er jo vanskelig å kjenne igjen metthetsfølelse og diverse ofte også. Når stabiliserer dette seg mon tro? Er det mulig?

Anonymkode: c661b...b62

Det er jeg faktisk usikker på, men jeg vet jo at det går. Kanskje med veldig lang tid på samme kalori - inntak og vekt så vil den sette seg? 

[exictence]

Perfume skrev (30 minutter siden):

Det er jeg faktisk usikker på, men jeg vet jo at det går. Kanskje med veldig lang tid på samme kalori - inntak og vekt så vil den sette seg? 

Det tror jeg er veldig sant. Men de aller fleste må uansett tenke over at man må redusere litt på matmengden i ny og ne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk for nok et svar ❤️ så du måtte på en måte overvinne frykten og teste hva som fungerte for å bli kvitt tankene? Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal tenke for at de skal forsvinne. Har masse interesser men jeg føler at jeg tenker dobbelt. Hadde du det på samme måte?

Anonymkode: c661b...b62

Jeg føler virkelig med deg ❤️ Ja, jeg måtte overvinne frykten med å teste, og så stå i det. Men jeg fikk hjelp, jeg hadde hjemmeoppgaver, husker jeg. F.eks. husker jeg at jeg skulle spise en troika etter å ha spist kveldsmat en lørdag (jeg nektet, og fikk lov å spise en halv troika i stedet). Så skulle jeg la de følelsene som kom da komme, og så i dem uten å handle på dem. Jeg skrev ned alt jeg følte. Og så hadde jeg også skrevet på en lapp at dette er følelser, jeg eser ikke ut av den halve troikaen. Og så er det klart at om en hadde spist en troika etter kveldsmat hver dag uten å spise mindre av noe annet, så hadde en lagt på seg etter hvert. Og å navigere i dette, å vite hva jeg kunne spise og ikke, hva som var bare en følelse og hva som var reellt, det syntes jeg var helt umulig. Veldig, veldig gradvis fikk jeg erfaring med at det gikk bra. Sultfølelsen begynte å fungere normalt igjen, og det gikk an å stole på den. I dag er det ofte sånn at jeg kan ha spist for lite hvis jeg har stresset, ikke bevisst, men pga. dårlig tid. Og da blir jeg fryktelig sulten på kveldstid. Det går helt fint å høre på det. Jeg kan spise fire rundstykker til kvelds, i stedet for mine typiske to, når jeg kjenner på den sulten, det påvirker ikke vekten. Da pleier jeg å velge f.eks. rundstykker i stedet for chips da, men med fokus på at det er bedre for helsa, ikke vekt. Og det skjer også at jeg spiser masse sjokolade fordi jeg er sulten, men da klarer jeg å tenke "åj sann, men jaja, en sjelden gang i blant gjør det absolutt ingenting".

Og jeg syntes det var helt utrolig vanskelig. Jeg var livredd for å kose meg med den sjokoladen i oppgaven, det kjentes bare vondt, vanskelig og ekkelt. Jeg gråt etter at jeg hadde spist den, og skulle bli sittende i sofaen. Men det hjalp altså litt at det var en oppgave, at den halve troikaen var en slags medisin mot min spiseforstyrrelse, en øvelse i å tåle og håndtere følelser konstruktivt. 

Jeg tenkte også dobbelt lenge, ja. Og alle mat- og vekttankene hindret meg i å nyte noe som helst da jeg var på det verste. Å gå tur med hunden f.eks. handlet lenge mer om hvor langt jeg gikk, hvor mange skritt, hvor mange kalorier og hva jeg evt. kunne spise senere på dagen etter den turen. Jeg måtte aktivt jobbe med å sende de tankene bort. Jeg gikk sammen med ei venninne, og var bevisst på å lytte til henne, tvang meg til å legge igjen skrittelleren min hjemme (hadde heldigvis ikke noen avansert treningsklokke den, det hadde jeg sikkert blitt enda mer opphengt i).

Beklager skikkelig lange innlegg her. Jeg bare husker så godt den følelsen av at dette kan aldri bli bra. Jeg har hørt mange ganger at en aldri blir ordentlig frisk av spiseforstyrrelser. Og det er ikke sant. Jeg kjenner flere som har hatt spiseforstyrrelser tidligere, og som har et godt liv i dag. Akkurat hvordan de har det inni seg, vet jeg jo ikke. Noen av dem sier at de kan tenkte litt på det i blant, men at det ikke dominerer tankene eller plager dem mer. De som har traume-erfaringer som ligger under, strever ofte mer. Men jeg har ei venninne som har hatt en traumatisk oppvekst med alvorlig omsorgssvikt, og som i dag har kommet seg ut av den alvorlige spiseforstyrrelsen hun hadde da jeg møtte henne første gang, så det er mulig da også. 

 

Anonymkode: bfd28...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg føler virkelig med deg ❤️ Ja, jeg måtte overvinne frykten med å teste, og så stå i det. Men jeg fikk hjelp, jeg hadde hjemmeoppgaver, husker jeg. F.eks. husker jeg at jeg skulle spise en troika etter å ha spist kveldsmat en lørdag (jeg nektet, og fikk lov å spise en halv troika i stedet). Så skulle jeg la de følelsene som kom da komme, og så i dem uten å handle på dem. Jeg skrev ned alt jeg følte. Og så hadde jeg også skrevet på en lapp at dette er følelser, jeg eser ikke ut av den halve troikaen. Og så er det klart at om en hadde spist en troika etter kveldsmat hver dag uten å spise mindre av noe annet, så hadde en lagt på seg etter hvert. Og å navigere i dette, å vite hva jeg kunne spise og ikke, hva som var bare en følelse og hva som var reellt, det syntes jeg var helt umulig. Veldig, veldig gradvis fikk jeg erfaring med at det gikk bra. Sultfølelsen begynte å fungere normalt igjen, og det gikk an å stole på den. I dag er det ofte sånn at jeg kan ha spist for lite hvis jeg har stresset, ikke bevisst, men pga. dårlig tid. Og da blir jeg fryktelig sulten på kveldstid. Det går helt fint å høre på det. Jeg kan spise fire rundstykker til kvelds, i stedet for mine typiske to, når jeg kjenner på den sulten, det påvirker ikke vekten. Da pleier jeg å velge f.eks. rundstykker i stedet for chips da, men med fokus på at det er bedre for helsa, ikke vekt. Og det skjer også at jeg spiser masse sjokolade fordi jeg er sulten, men da klarer jeg å tenke "åj sann, men jaja, en sjelden gang i blant gjør det absolutt ingenting".

Og jeg syntes det var helt utrolig vanskelig. Jeg var livredd for å kose meg med den sjokoladen i oppgaven, det kjentes bare vondt, vanskelig og ekkelt. Jeg gråt etter at jeg hadde spist den, og skulle bli sittende i sofaen. Men det hjalp altså litt at det var en oppgave, at den halve troikaen var en slags medisin mot min spiseforstyrrelse, en øvelse i å tåle og håndtere følelser konstruktivt. 

Jeg tenkte også dobbelt lenge, ja. Og alle mat- og vekttankene hindret meg i å nyte noe som helst da jeg var på det verste. Å gå tur med hunden f.eks. handlet lenge mer om hvor langt jeg gikk, hvor mange skritt, hvor mange kalorier og hva jeg evt. kunne spise senere på dagen etter den turen. Jeg måtte aktivt jobbe med å sende de tankene bort. Jeg gikk sammen med ei venninne, og var bevisst på å lytte til henne, tvang meg til å legge igjen skrittelleren min hjemme (hadde heldigvis ikke noen avansert treningsklokke den, det hadde jeg sikkert blitt enda mer opphengt i).

Beklager skikkelig lange innlegg her. Jeg bare husker så godt den følelsen av at dette kan aldri bli bra. Jeg har hørt mange ganger at en aldri blir ordentlig frisk av spiseforstyrrelser. Og det er ikke sant. Jeg kjenner flere som har hatt spiseforstyrrelser tidligere, og som har et godt liv i dag. Akkurat hvordan de har det inni seg, vet jeg jo ikke. Noen av dem sier at de kan tenkte litt på det i blant, men at det ikke dominerer tankene eller plager dem mer. De som har traume-erfaringer som ligger under, strever ofte mer. Men jeg har ei venninne som har hatt en traumatisk oppvekst med alvorlig omsorgssvikt, og som i dag har kommet seg ut av den alvorlige spiseforstyrrelsen hun hadde da jeg møtte henne første gang, så det er mulig da også. 

 

Anonymkode: bfd28...c64

Setter utrolig stor pris på svar i innlegget. Hvor lang tid tok det før du merket at det løsnet? Mitt problem er jo også St jeg egentlig er veldig glad i mat og liker mye mat.. Dermed føler jeg alltid at jeg må passe på. Tankene plager meg så ekstremt mye. Hvordan merket du at det løsnet? Hadde vært så fint å prate me deg utenom forum.. det er ikke lett å finne svar selv med å lese seg opp. 

Anonymkode: c661b...b62

[AnonymBruker]

Jeg har vært normalvektig hele livet, er 43 år nå. Jeg veide riktignok mindre da jeg var yngre. Har en BMI på 23 nå. Har alltid vært aktiv, trener styrke av og på, driver med diverse aktive hobbier. Sykler til jobb, 2 mil tur-retur.

Forsøker å spise sunt, men spiser stort sett minst en usunn ting hver dag. Drikker vin hver helg, og noen ganger til middagen. I helgene stapper jeg i meg alt jeg har lyst til.

 

Anonymkode: 4db73...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har vært normalvektig hele livet, er 43 år nå. Jeg veide riktignok mindre da jeg var yngre. Har en BMI på 23 nå. Har alltid vært aktiv, trener styrke av og på, driver med diverse aktive hobbier. Sykler til jobb, 2 mil tur-retur.

Forsøker å spise sunt, men spiser stort sett minst en usunn ting hver dag. Drikker vin hver helg, og noen ganger til middagen. I helgene stapper jeg i meg alt jeg har lyst til.

 

Anonymkode: 4db73...7e0

Det høres fint og avslappende ut. Det e vel aktivitetssmengden som gjør at du naturlig holder en normal vekt da muligens? 
 

 

hvor aktive er dere som regel i løpet av en dag?

Anonymkode: c661b...b62

[Summeer]

Jeg spiser mat før jeg spiser kake/snacks/dessert. Det regulerer hvor mye junk jeg stapper i meg. 

Jeg går tur med hunden hver dag og løper eller trener 2-4 ganger i uka på moderat intensitet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det virkelig vanlig å spise så lite. Ca hvor mye pleier dere å spise i løpet av en dag? Jeg orker ikke å telle kalorier mere. Det har jeg heldigvis klart å slutte med

Anonymkode: c661b...b62

Ja om jeg bare sitter stille en hel dag. Kan spise 1-2 knekkebrød m/makrell, vannmelon og masse frukt + litt popcorn/salt stenger. Masse pepsi max. På en hel dag 

Det er under 1000 eller 1000 kcal. Funker bra😊

Anonymkode: 7db79...77b

[Million]

Jeg har en normal vekt, veier 56 kg og er 160 høy. Spiser det jeg har lyst på, men av natur er jeg ikke en som går og småspiser hele tiden mellom måltidene. Spiser generelt to måltider pr dag. Lunsj og sen middag. Leser enkelte steder at folk spiser opptil 5 måltider om dagen, og da er det naturligvis en del kalorier som går inn. De må jo brukes om det ikke skal legge seg som fett på kroppen. 

Jeg må tenke over hva jeg spiser av godsaker som potetgull og sjokolade, da. Det legger seg fort rundt rumpa og magen, har jeg merket, om jeg spiser for mye av det i en periode. Utenom de kaloririke tingene der, spiser jeg stort sett det jeg vil av vanlig mat.

Jeg er i lite aktivitet og har aldri drevet med noen form for sport. Er rett og slett ikke meg. Gikk en del turer før, det å gå var min form for aktivitet. Men av helsemessige grunner går jeg lite nå. Kanskje derfor jeg lettere merker det på vekten om jeg spiser snacks som sjokolade etc.

 

Endret 15. september av Million

[AnonymBruker]

Jeg er 55 kg, 167 høy. Gikk ned 30 kg for 5 år siden og har holdt vekten. Mitt spisemønster er veldig opp og ned. Hypersunt enkelte dager, og ligger på ca 1300 kcal. Gjør det i ca 5 dager, og så har jeg en spisedag på over 3000 kcal, da er det stort sett bare karbohydrater, bakst, is, potetgull. Høres jo ikke så kjempesunt ut, men det fungerer for meg. Jeg vil egentlig spise sånn hele tiden, og det går jo ikke. Er i aktivitet, markaturer og styrketrening ca. 7 timer i uka. 

Anonymkode: afc59...713

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært slank. Spiser til jeg er passe mett. En vanlig hverdag for meg: En skive til frokost, salat til lunsj, en frukt og muslibar på slutten av arbeidsdagen, middag og et lett kveldsmåltid. Unner meg ofte sjokolademelk eller en strimle med sjokolade som kos på kvelden. Jeg trener ikke, men går mye. Aldri slitt med vekten.

Anonymkode: 063c3...8e7

[AnonymBruker]

Jeg vil tippe jeg ligger på 1500- 2000 kcl per dag, men har aldri trengt å tenke over hva jeg spiser. Jeg spiser 3 måltider om dagen, og aldri etter kl 18. Jeg er (dessverre) veldig lite opptatt av mat. Skriver dessverre for jeg skulle ønsket jeg fant gleden i å lage mat, bake osv.  Maten jeg spiser er sunn, og det er hovedsaklig frukt, nøtter, grønnsaker og fisk. Lunsj på jobb er som regel 2 knekkebrød + en frukt. Drikker biola på morgenen eventuelt kveld, og ellers vann. Jeg kan gå i mange timer uten å kjenne sult, men merker jo forskjellen når jeg spiser. 

Trener moderat, dvs. jogger tre ganger i uka og har to økter med styrke. Prøver å spise mer de dagene jeg trener. 

I helgene og jeg har barnet mitt er det mer kos, som pizza og taco i helgen. 

Anonymkode: 78bd5...7ef