Hva er den verste måten å konfrontere utroskap på?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Fy faen du er så sterk mentalt!! Få hadde greid å bevare roen som deg. 
jeg gikk meg rett oppi kjæresten og hans dame han var utro med. Jeg klikka og kjeftet og dro. Vært sammen 9 år men bodd hver for oss pga barn på hver vår kant.

jeg tok ikke kontakt og hørte fra andre de ble sammen. Etter to måneder ringte han og angret seg. Dette er nesten 6 mnd siden nå og han gir seg ikke. Jeg ver enda ikke hva jeg skal gjøre. Slike ting ødelegger noe innvendig i sjela for alltid. Er fortsatt nummen og følelsesløs og bare jobber mye og sliter meg ut på det og vil ha fred.

masse lykke til, synes du virke veldig reflektert og sterk❤️

Anonymkode: 40d39...543

Det må helt jævlig sjelsettende og bli sviktet slik. Å vite at den du trodde var ditt alt driter i deg og ligger med en annen dame😞 Mitt verste mareritt....

Klem til deg❤

Anonymkode: 0f9a5...8e0

[Isambard]

Rosa Gnom skrev (På 10.9.2024 den 20.28):

Da ville jeg tatt det opp offentlig. Gjerne i ett familieselskap eller lignende. Hvor alle i familien er til stedet. Ubehagelig. Ikke minst skamfullt for han i ettertid.

Forferdelig dårlig forslag. Det går utover barna og et drama som er like skamfullt for TS som for mannen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

sjelsettende

tja... utroskap kan vel gjøre noe med sjelen din forsåvidt... men ordet er "skjellsettende". En skillevei. En avgjørende hendelse 

Anonymkode: a68e3...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Potato/potata…. Du kan akkurat si det andre veien også. Dvs. hvis tilfellet er å ts har sultet mannen av kjærlighet og anerkjennelse. På akkurat samme måte og når ei kvinne er utro fordi mannen ikke vil elske henne slik hun har behov for. Hvorfor skal det ikke gjelde oss menn også?
Men… hvis ts har vært en perfekt partner på alle måter eller det er snakk om problemer som hadde vær mulig å løse, da fortjener han glitter, rekeskall osv. 😅

Ts. var du perfekt partner?

Anonymkode: f4aef...46b

Det skal jo selvsagt gå begge veier. I et forhold så er det minste man kan unne hverandre ærlighet. Å forbli i et forhold er et eget valg, og man har friheten til å gå når man ønsker. Når man har barn i tillegg har man også et ansvar for disse, og utroskap sender bare signaler om en person som ikke har moral eller ønsker det  beste for sine barn. Er man voksen så avslutter man det på en ryddig måte, uten å ønske partneren sin så utrolig mye smerte. 

Anonymkode: ef0c0...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Potato/potata…. Du kan akkurat si det andre veien også. Dvs. hvis tilfellet er å ts har sultet mannen av kjærlighet og anerkjennelse. På akkurat samme måte og når ei kvinne er utro fordi mannen ikke vil elske henne slik hun har behov for. Hvorfor skal det ikke gjelde oss menn også?
Men… hvis ts har vært en perfekt partner på alle måter eller det er snakk om problemer som hadde vær mulig å løse, da fortjener han glitter, rekeskall osv. 😅

Ts. var du perfekt partner?

Anonymkode: f4aef...46b

Fortjrner man å bli bedratt hvis man ikke er en perfekt partner? Hvem er perfekt, og hva er en perfekt partner? Tror du alle som opplever at partner er utro, er fæle mennesker. Sannheten er at ingen, heller ikke du, er perfekt, men det gir ikke andre frikort til å lyve for deg og å bedra deg. 

Anonymkode: 8c4ed...c18

[AnonymBruker]

Hvordan har det gått, trådstarter??

Anonymkode: 6c5a6...b54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.9.2024 den 21.52):

Det er hærverk og ikke akkurat lovlig. 

Anonymkode: f4aef...46b

Jeg tviler på at man hadde kommet noen vei med å anmelde noen for å helle glitter på klærne deres.....politet har nok mer enn nok av langt viktigere saker å bruke ressursene sine på.

Anonymkode: 087c6...83e

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 3b550...cbf

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme med min eks. Hans elskerinne var også gift. Først knakk jeg helt sammen, men så klarte jeg å karre meg opp igjen & bli forbanna. 

Og så gjorde jeg følgende:

- Jeg gjennomgikk økonomien og laget meg et oversiktsbilde.
- Jeg ringte banken og familievernkontoret og avtalte time. 

- Så sa jeg fra til mannen (nå eks) at jeg visste om utroskapen. 
- Så ringte jeg elskerinnen hans og fortalte at jeg visste. Og hva jeg synes om henne. Hun var livredd for at jeg skulle si noe til mannen hennes. Men - det ville jeg aldri gjort, for se har også barn. Og jeg ville ikke være skyld i at de barna fikk det vondt. 
- Så gjennomførte jeg alt det praktiske i rasende fart og fikk mannen ut av huset. 

Det var tøft, men likevel godt å ta tilbake kontrollen over livet mitt. Hadde jeg trodd at forholdet kunne reddes, så hadde jeg forsøkt grunnet barna. Men det var ikke noe igjen å redde. 
 

Sender deg gode tanker, ts, og håper du velger det som er best for deg i ditt liv. 

Anonymkode: 9ce78...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.9.2024 den 12.57):

Potato/potata…. Du kan akkurat si det andre veien også. Dvs. hvis tilfellet er å ts har sultet mannen av kjærlighet og anerkjennelse. På akkurat samme måte og når ei kvinne er utro fordi mannen ikke vil elske henne slik hun har behov for. Hvorfor skal det ikke gjelde oss menn også?
Men… hvis ts har vært en perfekt partner på alle måter eller det er snakk om problemer som hadde vær mulig å løse, da fortjener han glitter, rekeskall osv. 😅

Ts. var du perfekt partner?

Anonymkode: f4aef...46b

At TS har "sultet mannen av kjærlighet og anerkjennelse" blir bare spekulasjoner. Å være utro er alltid et valg, enten det nå er mannen eller kvinnen som foretar valget. Om man ikke føler seg sett og anerkjent i forholdet, eller ikke har sex så ofte man har behov for/ønsker, så kan man velge å snakke om det. Man kan velge å forsøke parterapi eller søke annen hjelp. Man kan velge å avslutte relasjonen dersom ingen ting annet hjelper, noe som ofte blir konsekvensen av utroskap uansett. Å legge skylda på partner for at man selv velger å være utro, er bare ansvarsfraskrivelse. Man har andre valg.

Anonymkode: 087c6...83e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvordan har det gått, trådstarter??

Anonymkode: 6c5a6...b54

Jeg fulgte planen, og det gikk egentlig greit.

Mannen min benektet det først, men så innrømmet han det, da jeg sa jeg hadde konkrete bevis. Han hadde ingen god forklaring på hvorfor han har gjort dette, eller han sa det føltes godt med oppmerksomheten, og ble veldig fristet. At han har slitt litt med selvtilliten en periode, og da følte han seg veldig bra når han fikk mye oppmerksomhet. Han har ikke gjort meg oppmerksom på at han har slitt med selvtilliten tidligere, forstår ikke helt hvorfor han ikke har tatt opp dette med meg. 

Det har pågått siden juni, som ikke er like lenge som jeg egentlig fryktet. Men lenge nok! 

Han gråt og angret seg, som egentlig føltes godt for min del. Han har ingen ønske om å skille seg, og sier det er meg han elsker. Jeg trenger tid på å finne ut hva vi skal videre, om vi skal skille oss eller forsøke å komme over dette. Utrolig vanskelig, hadde det ikke vært for våre 3 barn, så hadde jeg definitivt skilt meg nå. Videre så tror jeg dette vil prege meg og oss i lang fremtid fremover dersom vi fortsetter. Jeg vet virkelig ikke om jeg greier å tilgi og komme over noe slikt? 

Han blir bortreist noen dager, siden jeg trenger fred og ro til å tenke meg om. Jeg heller nok mest mot å bli værende på grunn av barna, men jeg vet ikke. Jeg har ikke fortalt hva som har hendt til noen enda, så jeg skal ringe min mor eller en god venninne i kveld for å rådføre meg litt. 

TS

Anonymkode: 9cef6...69c

[AnonymBruker]

Jeg konfronterte hun ikke da jeg fant det ut. Heldigvis bodde hun i min leilighet.

Jeg pakket alle tingene hennes når hun var på jobb og satte det ut i oppkjørselen. Deretter sendte jeg henne en melding om at hun hadde 24 timer på å hente tingene sine før jeg la de ut på Finn, som gratis mot henting.

Samtidig ba jeg henne om å ikke ta kontakt via venner eller familie, før jeg slettet og blokkerte henne i «alt av kanaler.

Ikke snakket med henne siden.

Anonymkode: 3a6bb...617

[AnonymBruker]

Å bli værende i et forhold på grunn av barna.. Barn er ikke dumme og merker når gnisten er slukket.

Du har kun et liv på denne jord, hvorfor ikke tilbringe det med noen som ikke vil forråde deg slik din mann har gjort? Jeg syntes du fortjener bedre. 

Anonymkode: 310b7...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg fulgte planen, og det gikk egentlig greit.

Mannen min benektet det først, men så innrømmet han det, da jeg sa jeg hadde konkrete bevis. Han hadde ingen god forklaring på hvorfor han har gjort dette, eller han sa det føltes godt med oppmerksomheten, og ble veldig fristet. At han har slitt litt med selvtilliten en periode, og da følte han seg veldig bra når han fikk mye oppmerksomhet. Han har ikke gjort meg oppmerksom på at han har slitt med selvtilliten tidligere, forstår ikke helt hvorfor han ikke har tatt opp dette med meg. 

Det har pågått siden juni, som ikke er like lenge som jeg egentlig fryktet. Men lenge nok! 

Han gråt og angret seg, som egentlig føltes godt for min del. Han har ingen ønske om å skille seg, og sier det er meg han elsker. Jeg trenger tid på å finne ut hva vi skal videre, om vi skal skille oss eller forsøke å komme over dette. Utrolig vanskelig, hadde det ikke vært for våre 3 barn, så hadde jeg definitivt skilt meg nå. Videre så tror jeg dette vil prege meg og oss i lang fremtid fremover dersom vi fortsetter. Jeg vet virkelig ikke om jeg greier å tilgi og komme over noe slikt? 

Han blir bortreist noen dager, siden jeg trenger fred og ro til å tenke meg om. Jeg heller nok mest mot å bli værende på grunn av barna, men jeg vet ikke. Jeg har ikke fortalt hva som har hendt til noen enda, så jeg skal ringe min mor eller en god venninne i kveld for å rådføre meg litt. 

TS

Anonymkode: 9cef6...69c

Bare ignorer hvis du ikke føler at dette er relevant. Du spør jo ikke om dette, men jeg velger å dele. Min mor fant ut at vår far (på den tiden) var utro. Hun valgte skilsmisse og ble alenemor. Vår far forsvant fra livene våre og gav fra seg foreldreansvaret. Jeg har stor respekt for at hun valgte å gå, enda det var ekstremt slitsomt og økonomisk vanskelig da hun var alene med oss. Jeg skulle så klart ønske at han forble i livene våre, men han viste sitt sanne ansikt den dagen han feiget ut.

Anonymkode: 5a8e1...5d0

[AnonymBruker]

Irak skrev (På 11.9.2024 den 15.03):

Og hva skulle han ha gjort med det? Alternativt så hadde jeg bare reist så hadde han ikke sett snurten av meg igjen. Ikke så mye som et eneste pip. Har ikke planer om flere barn så da er det fullt mulig...

Ringe politi og barnevern og få mor erklært ustabil.. det kan han gjøre med det. Dumt å oppfordre folk til å bryte loven.

Anonymkode: b1073...623

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ringe politi og barnevern og få mor erklært ustabil.. det kan han gjøre med det. Dumt å oppfordre folk til å bryte loven.

Anonymkode: b1073...623

Bare selv om jeg deler mine tanker så betyr ikke det at jeg oppfordrer...

Hvis det er slik at hver tanke er en oppfordring, så er det ikke mye man kunne delt...

Takk for påminnelsen 👌. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ut av ekteskapet, ikke pga utroskap men fordi vi over tid var kun venner. Det var barna som holdt meg igjen, men stilte meg selv 1 spørsmål: er barna lykkeligere av 2 "ulykkelige" foreldre som et familie as, eller er de lykkeligere med foreldre som er lykkelige på hver sin kant? Derfor gikk jeg ut av ekteskapet, har ikke angret én dag og vi har det veldig bra på hver vår side, og har et utrolig bra samarbeid om barna 😊

Må tenke på deg selv oppi dette og.. den som kommet til å slite og ha det vondt pga usikkerhet og sjalusi, er deg. Ikke han.. 

Hadde det vært en ons i fylla, det er én ting. Men han har med vilje over lengre tid løyet og bedratt, visst han satte familien og deg på spill og gjort det allikevel. Hvordan vet du at dette ikke skjer igjen, at han faktisk avslutter dette "forholdet"? Skal han måtte rapportere hvor han er til enhver tid, spores på tlf, måtte komme rett hjem etter jobb? Dersom han vil klarer han allikevel å få det til, og du blir sittende med usikkerheten. 

Du har ikke gjort noe galt her, og bør tenke kun på om dette er noe du klarer å leve med og komme over. Det kan ta år, kanskje du aldri klarer å stole fullt på han igjen. Tror ikke det er noen god følelse... 💔

Anonymkode: 002c6...1cb

[Roci]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fulgte planen, og det gikk egentlig greit.

Mannen min benektet det først, men så innrømmet han det, da jeg sa jeg hadde konkrete bevis. Han hadde ingen god forklaring på hvorfor han har gjort dette, eller han sa det føltes godt med oppmerksomheten, og ble veldig fristet. At han har slitt litt med selvtilliten en periode, og da følte han seg veldig bra når han fikk mye oppmerksomhet. Han har ikke gjort meg oppmerksom på at han har slitt med selvtilliten tidligere, forstår ikke helt hvorfor han ikke har tatt opp dette med meg. 

Det har pågått siden juni, som ikke er like lenge som jeg egentlig fryktet. Men lenge nok! 

Han gråt og angret seg, som egentlig føltes godt for min del. Han har ingen ønske om å skille seg, og sier det er meg han elsker. Jeg trenger tid på å finne ut hva vi skal videre, om vi skal skille oss eller forsøke å komme over dette. Utrolig vanskelig, hadde det ikke vært for våre 3 barn, så hadde jeg definitivt skilt meg nå. Videre så tror jeg dette vil prege meg og oss i lang fremtid fremover dersom vi fortsetter. Jeg vet virkelig ikke om jeg greier å tilgi og komme over noe slikt? 

Han blir bortreist noen dager, siden jeg trenger fred og ro til å tenke meg om. Jeg heller nok mest mot å bli værende på grunn av barna, men jeg vet ikke. Jeg har ikke fortalt hva som har hendt til noen enda, så jeg skal ringe min mor eller en god venninne i kveld for å rådføre meg litt. 

TS

Anonymkode: 9cef6...69c

Var han lei seg/angret fordi han hadde vært utro, eller fordi han ble oppdaget? Jeg tenker uansett at anger og fine ord ikke er tilstrekkelig her, han må virkelig jobbe steinhardt for å forsøke å gjenopprette tilliten. Du bør spørre ham hva han tenker å gjøre for at du (en gang i framtiden) skal kunne stole på ham igjen, og hvordan han tenker at han skal unngå fristelsen neste gang han sliter med selvtilliten og trenger ekstra oppmerksomhet.

Endret 16. september av Roci

[got2go]

Jeg syns det er synd at du blir pga barna. Jeg tror ikke familielivet deres kommer til å bli bra igjen, så før eller senere vil det bli slutt. Eller enda en runde med utrosksp når han ser at du tilgir. At han gråter er bare fordi han har blitt fersket. Han har med vilje gått bak ryggen din i flere måneder!

 

Selvfølgelig vil han ikke skilles, han syntes vel det var ålreit å ha i pose og sekk... 

[AnonymBruker]

Hvordan skal han gjøre ting godt igjen?

Skal han gå i terapi for den dårligere selvtilliten og enda verre håndteringen? 

Anonymkode: 8ef1a...0a2