Oppmerksomhetssyk kjæreste

[AnonymBruker]

Har barnet god relasjon til henne, oppleves det ekte for deg utenfra? Tenker at slik sykelig oppførsel ville jeg aldri hatt nært mitt barn. En ting er om det er en dag i måneden hvor hormoner svinger, eller at det kan komme av vanskelige situasjoner i en periode, men det her høres ut som det er normalen for henne. Det hadde jeg personlig ikke håndtert uansett hvor glad jeg er i et menneske

Anonymkode: 65425...d0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Litt utfylling: Vi har vært sammen i 6år. Samboere i 4. På alle desse årene har det aldri gått en dag uten telefoner eller mange meldinger. Veldig ofte føler eg det er for å sjekke hvor eg er. Eg har vært en helg aleine med barnet mitt på tur. Ellers er hu med og.. Blir veldig fornærmet og kan begynne å grine om eg sier eg ønsker å være alene med barnet mitt en dag eller to. Da er eg ikke glad i hu mener a.. .

Kommer eg hjem og går rett forbi kontoret der hu sitter og jobber og sier kun hei uten å komme inn og gi klem blir det sure toner.. samme om eg går ut på joggetur på kvelden uten å klemme.. sure miner.. Når vi legger oss så skal vi legge oss samtidig.  Blir skikkelig sur om eg sitter oppe og vil se feks fotballkamp. 

Lager hu middag eller gjør husarbeid forventes skryt og ros. Klart det er hyggelig å få ros, men trengs det ros når feks hu har hengt opp sine egne klær etter vask ? 

hu er flink med barn, men forventer like mye oppmerksomhet som eg gir barnet mitt. Barnet bor her 100% så de må omgås hver dag. Kjøper eg feks en ny leke eller klær til barnet som er 8år får eg kommentarer og spørsmål hva eg har kjøpt til hu da.. Sammenligner ofte mitt barn med seg selv da ho var liten. Ho måtte hjelpe til masse hjemme og fekk aldri nye ting. Hu sier mitt barn får alt opp i nevene uten å gjøre noe tilbake.. Eg forklarer at barnet er kun 8år og er mitt barn. Eg bestemmer. Men må kommentere selvom.. Når eg leser hva eg skriver så skjønner eg ikke hvorfor vi er sammen.. 

 

Anonymkode: 7dc9e...2ce

Du avslutter med å skrive "Når eg leser hva eg skriver så skjønner eg ikke hvorfor vi er sammen.."...

Spørsmålet er om du kommer til å gjøre noe med dette?

 

Det du skriver er ikke bare skadelig for ditt barn, det er skadelig for deg også. Hun du har utsatt ditt barn for i disse årene er ikke frisk! Du kan ikke la barnet ditt vokse opp med å bo sammen med henne!

Denne dama trenger så langvarig terapi, at du ikke kan utsette barnet ditt for henne mer!

Anonymkode: 0ea6f...aec

[Tyl]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har barnet god relasjon til henne, oppleves det ekte for deg utenfra? Tenker at slik sykelig oppførsel ville jeg aldri hatt nært mitt barn. En ting er om det er en dag i måneden hvor hormoner svinger, eller at det kan komme av vanskelige situasjoner i en periode, men det her høres ut som det er normalen for henne. Det hadde jeg personlig ikke håndtert uansett hvor glad jeg er i et menneske

Anonymkode: 65425...d0a

Ja eg føler at det er ekte, men når hu har passa på barnet om eg har vært på trening o.l. føler eg at eg skylder noe tilbake. Eg var veldig tydelig på at skal ho bo med meg så er det ikke bare meg ho blir sammen med..  er en til på 8år med på lasset.. De dagene i måneden hormonene svinger begynner a å tute for ingenting. Eg kan ikke si i mot noe og hvertfall ikke kritisere noe ang ho. Da er det tuting.. gjerne med barnet i rommet..  

[Tyl]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du avslutter med å skrive "Når eg leser hva eg skriver så skjønner eg ikke hvorfor vi er sammen.."...

Spørsmålet er om du kommer til å gjøre noe med dette?

 

Det du skriver er ikke bare skadelig for ditt barn, det er skadelig for deg også. Hun du har utsatt ditt barn for i disse årene er ikke frisk! Du kan ikke la barnet ditt vokse opp med å bo sammen med henne!

Denne dama trenger så langvarig terapi, at du ikke kan utsette barnet ditt for henne mer!

Anonymkode: 0ea6f...aec

Eg må snart gjøre noe drastisk. Eg føler meg som en skikkelig tøffel til tider. Men ho har gode sider også. Er veldig flink å jobbe og være i hagen feks. Har en hyggelig familie rundt seg som ofte er innom og tar feks barnet mitt med seg som om det var deres eget barnebarn. Og ho går godt overens med min familie og barnet mitt.  

[AnonymBruker]

Du må slutte å være så tøffel og gjøre noe med dette. Si det som det er, at mangel på fysisk kontakt gjennom hele dagen ikke betyr at du elsker henne mindre. Du må også få slutt på at hun skal ha samme gaver som et barn, det hører ikke hjemme. Det er forskjell på hvordan kan behandler kone og barn. Å ha kontakt mange fanger når den ene er på jobb uten grunn er kvelende og unødvendig. At hun tuter i forbindelse med hormonell ubalanse synes jeg du bør takle. Det vil jeg si er innenfor normalen, bare minn deg selv, henne og barnet på årsaken. Ikke tenk på å gjøre det slutt før dere har aktivt jobbet med dette over tid. 

Anonymkode: 50836...ef7

[no shame]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2024 den 0.16):

Når eg leser hva eg skriver så skjønner eg ikke hvorfor vi er sammen.

Noen ganger må man si ting høyt eller skrive dem ned for å selv se løsningen.

Dette er tydeligvis noe som vil vedvare, og som kun du kan sette en stopper for.

Det er en absolutt selvfølge at du får alenetid, kvalitetstid og gir gaver til barnet ditt. At hun ser på det som ekskluderende eller negativt sier litt om hvor mye terapi hun trenger før hun er klar for et forhold. Og ikke minst et forhold til noen med barn, det det ALLTID vil komme noen andre først.

Ønsker deg og barnet ditt en trygg og god fremtid. Men det er kanskje uten stemor..?

[plasma_pus]

Hei, du skjønner jo selv at dette ikke er sunt.

Hun har et problem helt klart, sette burde vært gjort noe med for lenge siden. Men det kan være lettere sagt enn gjort, i know. Jeg var i et forhold i 11 år og det var jo ikke sunt. Det er først når jeg har gått ut at jeg fikk se hvordan alt burde ha vært. Da jeg fikk meg en partner som var veldig tydelig på at vi måtte ha behovsavklaring.

Hva er dine behov, hva er mine. Skrive ned, møtes på "midten".

Om en part er sykelig opptatt av nærhet og den andre liker kroppsavstand og space.Ja da får man automatisk utfordringer.

Det er aldri bra om partner blir sjalu på barnet. Og nei man trenger ikke rose for alt. Men tydelig at hun har mange behov og ikke har tilstrekkelig tillit.

Da må du tenke over, hva er dine behov, hva trenger DU. Det høres ut som du har latt dine egne grenser overkjøres litt lenge. Tenk over hva dine grenser og komfortsoner er. Du skal ikke være tøffel eller føye deg til alt. Husk at du og har behov for egentid, fritid uten at det er noe galt med det. Du kan si hvordan ting virker og føles for deg når hun sier og gjør de tinga hun gjør. Prøv å vær konkret, skriv ned. Om hun har store behov for ros, så må hun kanskje gi den rosen til seg selv og ikke mase sine utryggheter på deg. Du er ikke terapeuten hennes. Parterapi kan hjelpe. Men det er først og fremst hu som må ta grep om seg selv høres det ut som for å få en reality-check. Det kan jo nemlig henne at hun er narsissist, borderline, ptsd etc, som gir henne visse utryggheter som hun må ha hjelp med for å bli bedre på. Men ta det fra ei som gikk ut fra et vanskelig forhold. Man MÅ være synlig, tydelig åpen på at man er klar for hjelp. For ellers går man bare i en sirkel av tomme løfter. Sjekk gjerne ut doctorramani på youtube. 

 

 

[plasma_pus]

Hei, du skjønner jo selv at dette ikke er sunt.

Hun har et problem helt klart, sette burde vært gjort noe med for lenge siden. Men det kan være lettere sagt enn gjort, i know. Jeg var i et forhold i 11 år og det var jo ikke sunt. Det er først når jeg har gått ut at jeg fikk se hvordan alt burde ha vært. Da jeg fikk meg en partner som var veldig tydelig på at vi måtte ha behovsavklaring.

Hva er dine behov, hva er mine. Skrive ned, møtes på "midten".

Om en part er sykelig opptatt av nærhet og den andre liker kroppsavstand og space.Ja da får man automatisk utfordringer.

Det er aldri bra om partner blir sjalu på barnet. Og nei man trenger ikke rose for alt. Men tydelig at hun har mange behov og ikke har tilstrekkelig tillit.

Da må du tenke over, hva er dine behov, hva trenger DU. Det høres ut som du har latt dine egne grenser overkjøres litt lenge. Tenk over hva dine grenser og komfortsoner er. Du skal ikke være tøffel eller føye deg til alt. Husk at du og har behov for egentid, fritid uten at det er noe galt med det. Du kan si hvordan ting virker og føles for deg når hun sier og gjør de tinga hun gjør. Prøv å vær konkret, skriv ned. Om hun har store behov for ros, så må hun kanskje gi den rosen til seg selv og ikke mase sine utryggheter på deg. Du er ikke terapeuten hennes. Parterapi kan hjelpe. Men det er først og fremst hu som må ta grep om seg selv høres det ut som for å få en reality-check. Det kan jo nemlig henne at hun er narsissist, borderline, ptsd etc, som gir henne visse utryggheter som hun må ha hjelp med for å bli bedre på. Men ta det fra ei som gikk ut fra et vanskelig forhold. Man MÅ være synlig, tydelig åpen på at man er klar for hjelp. For ellers går man bare i en sirkel av tomme løfter. Sjekk gjerne ut doctorramani på youtube. 

 

 

[plasma_pus]

Hei, du skjønner jo selv at dette ikke er sunt.

Hun har et problem helt klart, sette burde vært gjort noe med for lenge siden. Men det kan være lettere sagt enn gjort, i know. Jeg var i et forhold i 11 år og det var jo ikke sunt. Det er først når jeg har gått ut at jeg fikk se hvordan alt burde ha vært. Da jeg fikk meg en partner som var veldig tydelig på at vi måtte ha behovsavklaring.

Hva er dine behov, hva er mine. Skrive ned, møtes på "midten".

Om en part er sykelig opptatt av nærhet og den andre liker kroppsavstand og space.Ja da får man automatisk utfordringer.

Det er aldri bra om partner blir sjalu på barnet. Og nei man trenger ikke rose for alt. Men tydelig at hun har mange behov og ikke har tilstrekkelig tillit.

Da må du tenke over, hva er dine behov, hva trenger DU. Det høres ut som du har latt dine egne grenser overkjøres litt lenge. Tenk over hva dine grenser og komfortsoner er. Du skal ikke være tøffel eller føye deg til alt. Husk at du og har behov for egentid, fritid uten at det er noe galt med det. Du kan si hvordan ting virker og føles for deg når hun sier og gjør de tinga hun gjør. Prøv å vær konkret, skriv ned. Om hun har store behov for ros, så må hun kanskje gi den rosen til seg selv og ikke mase sine utryggheter på deg. Du er ikke terapeuten hennes. Parterapi kan hjelpe. Men det er først og fremst hu som må ta grep om seg selv høres det ut som for å få en reality-check. Det kan jo nemlig henne at hun er narsissist, borderline, ptsd etc, som gir henne visse utryggheter som hun må ha hjelp med for å bli bedre på. Men ta det fra ei som gikk ut fra et vanskelig forhold. Man MÅ være synlig, tydelig åpen på at man er klar for hjelp. For ellers går man bare i en sirkel av tomme løfter. Sjekk gjerne ut doctorramani på youtube.