Vurderer å bryte helt med mitt søsken

[AnonymBruker]

Jeg har 1 søsken som jeg har serdeles lite kontakt med, da vi er veldig ulike og har alltid vært det, meg og mine har en familie situasjon som gjør ting vanskelig når det gjelder ferie/ sosiale ting etc, vi har aldri kjæreste turer, har aldri vært noe lengre enn en halv uke på ferie med barna osv, hver gang jeg møter mitt søsken kommer h#n med stikk om hvor dårlig kontakt vi har å at jeg aldri tar kontakt med h#n, har selvsagt prøvd men, med lite respons, h#n svarer ikke tlf, meldinger etc, når jeg har prøvd jeg har liksom gitt opp, h#n tar heller ikke kontakt, vi bor noen timer fra hverandre, dersom mitt søsken er på besøk på hjemstedet tar h#n heller aldri kontakt, dette får jeg vite av bekjente i ettertid, jeg reiser «aldri» noe sted å er alltid hjemme, å mitt sosiale liv begrenser seg til familie, naboer, jobb, ingen venner som tar kontakt heller, det er alltid enveiskontakt pga en vanskelig familiesituasjon , mitt søsken har en helt annen familie situasjon og er ultrasosial, kan ta ting på sparket med både barn å denslags og har reist mye både med og uten barn.

Føler at mitt søsken ønsker ikke å ha kontakt, men skal alltid komme med stikk som at det er meg som skal ta kontakt å at det er min skyld at vi ikke har kontakt, samvittigheten gnager meg i stykker, sover dårlig, blir deppa, men føler dette har jeg ikke fortjent 😢 Jeg føler meg elsket av mine nærmeste og er en god kollega og nabo og ikke en konfliktskapende person ønsker bare et fint liv uten drama

 

Anonymkode: e0f7a...817

[AnonymBruker]

Hva sier du da når vedkommende sier at du ikke tar kontakt? Sier du i mot, at du faktisk prøver å ta kontakt, men ikke opplever at vedkommende vil ha kontakt med deg tilbake?

Anonymkode: 15330...eac

[AnonymBruker]

Jeg tenker at er ganske konfliktsky og lite løsningsorientert dersom du kutter all kontakt uten å forsøke en skikkelig dialog om dette med ditt søsken. Det er ganske så utrolig hvor mye som kan løses gjennom ærlig prat og forståelse for hverandres situasjon og følelser.

Anonymkode: 76352...8c2

[Lill3My]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har 1 søsken som jeg har serdeles lite kontakt med, da vi er veldig ulike og har alltid vært det, meg og mine har en familie situasjon som gjør ting vanskelig når det gjelder ferie/ sosiale ting etc, vi har aldri kjæreste turer, har aldri vært noe lengre enn en halv uke på ferie med barna osv, hver gang jeg møter mitt søsken kommer h#n med stikk om hvor dårlig kontakt vi har å at jeg aldri tar kontakt med h#n, har selvsagt prøvd men, med lite respons, h#n svarer ikke tlf, meldinger etc, når jeg har prøvd jeg har liksom gitt opp, h#n tar heller ikke kontakt, vi bor noen timer fra hverandre, dersom mitt søsken er på besøk på hjemstedet tar h#n heller aldri kontakt, dette får jeg vite av bekjente i ettertid, jeg reiser «aldri» noe sted å er alltid hjemme, å mitt sosiale liv begrenser seg til familie, naboer, jobb, ingen venner som tar kontakt heller, det er alltid enveiskontakt pga en vanskelig familiesituasjon , mitt søsken har en helt annen familie situasjon og er ultrasosial, kan ta ting på sparket med både barn å denslags og har reist mye både med og uten barn.

Føler at mitt søsken ønsker ikke å ha kontakt, men skal alltid komme med stikk som at det er meg som skal ta kontakt å at det er min skyld at vi ikke har kontakt, samvittigheten gnager meg i stykker, sover dårlig, blir deppa, men føler dette har jeg ikke fortjent 😢 Jeg føler meg elsket av mine nærmeste og er en god kollega og nabo og ikke en konfliktskapende person ønsker bare et fint liv uten drama

 

Anonymkode: e0f7a...817

Hvis du ikke har kommunisert noe av dette til din søster, kan du heller ikke forvente at hun skal forstå hvordan du opplever relasjonen deres. Kanskje tror hun at det er greit mellom dere, kanskje mener hun ikke noe med "stikkene" hun kommer med eller kanskje aner hun ikke hvor sterkt det går inn på deg. Å bryte med en søster uten først forsøke å skape en bedre relasjon, synes jeg personlig, er en merkelig avgjørelse, og det er noe som il være vanskelig å fikse i ettertid. 

Forsøk å skrive ned 2-3 ting du ønsker å endre på eller jobbe mot i relasjonen deres og ta det opp med henne. Fortell hva du ønsker, hvor mye kontakt du ønsker at dere skal ha ("for meg er det fint om vi treffes xx / ukentlig/månedlig/i familieselskap). Forklar hvordan du opplever stikkene ("når du sier ting som xx eller yy føler jeg at du angriper meg/blir jeg lei meg/får jeg lyst til å bryte kontakten med seg). Forklar hva du vil (jeg ønsker å ha jevnlig kontakt, men jeg orker ikke at xxx). Spør hva hun tenker og føler. Gå inn i en samtale hvor du er forberedt på å  stille spørsmål med nysgjerrighet heller enn bedømmelse, lytte uten å reagere med en gang - faktisk høre hva hun sier, reflektere litt og spørre mer, forsøke å finne frem til noen retningslinjer. Om relasjonen ikke bedres har du da iallefall forsøkt. 

Hvordan kommer hun overens med øvrig familie? Hvordan vil resten av familien påvirkes om dere bryter kontakten? Hva har du å tjene på å bryte all kontakt versus hva vinner du? Å ha søsken kan være slitsomt, men det kan også være veldig fint. Relasjoner kan endre seg betydelig og bli noe veldig verdifullt, men endringen skjer ikke av seg selv. Kommunikasjon om forventninger og opplevelser/følelser er så viktig!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at er ganske konfliktsky og lite løsningsorientert dersom du kutter all kontakt uten å forsøke en skikkelig dialog om dette med ditt søsken. Det er ganske så utrolig hvor mye som kan løses gjennom ærlig prat og forståelse for hverandres situasjon og følelser.

Anonymkode: 76352...8c2

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva sier du da når vedkommende sier at du ikke tar kontakt? Sier du i mot, at du faktisk prøver å ta kontakt, men ikke opplever at vedkommende vil ha kontakt med deg tilbake?

Anonymkode: 15330...eac

Har prøvd å ringe/ sende melding uten å få svar, å når vi har sendt en melding om vi kommer på det tidspunktet, ser vi bakruta på bilen deres, om jeg sier noe/ konfronterer noe ang jeg har prøvd er det det akkurat som å slå etter en veps, 

Anonymkode: e0f7a...817

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Har prøvd å ringe/ sende melding uten å få svar, å når vi har sendt en melding om vi kommer på det tidspunktet, ser vi bakruta på bilen deres, om jeg sier noe/ konfronterer noe ang jeg har prøvd er det det akkurat som å slå etter en veps, 

Anonymkode: e0f7a...817

Men hva svarer du når vedkommende klager på at du ikke tar kontakt? Hvis f.eks vedkommende sier "du tar aldri kontakt", svarer du da "jo, det gjør jeg, og du svarer meg ikke"? Og hva sier eventuelt han/hun da?

Anonymkode: 15330...eac

[AnonymBruker]

Lill3My skrev (7 minutter siden):

Hvis du ikke har kommunisert noe av dette til din søster, kan du heller ikke forvente at hun skal forstå hvordan du opplever relasjonen deres. Kanskje tror hun at det er greit mellom dere, kanskje mener hun ikke noe med "stikkene" hun kommer med eller kanskje aner hun ikke hvor sterkt det går inn på deg. Å bryte med en søster uten først forsøke å skape en bedre relasjon, synes jeg personlig, er en merkelig avgjørelse, og det er noe som il være vanskelig å fikse i ettertid. 

Forsøk å skrive ned 2-3 ting du ønsker å endre på eller jobbe mot i relasjonen deres og ta det opp med henne. Fortell hva du ønsker, hvor mye kontakt du ønsker at dere skal ha ("for meg er det fint om vi treffes xx / ukentlig/månedlig/i familieselskap). Forklar hvordan du opplever stikkene ("når du sier ting som xx eller yy føler jeg at du angriper meg/blir jeg lei meg/får jeg lyst til å bryte kontakten med seg). Forklar hva du vil (jeg ønsker å ha jevnlig kontakt, men jeg orker ikke at xxx). Spør hva hun tenker og føler. Gå inn i en samtale hvor du er forberedt på å  stille spørsmål med nysgjerrighet heller enn bedømmelse, lytte uten å reagere med en gang - faktisk høre hva hun sier, reflektere litt og spørre mer, forsøke å finne frem til noen retningslinjer. Om relasjonen ikke bedres har du da iallefall forsøkt. 

Hvordan kommer hun overens med øvrig familie? Hvordan vil resten av familien påvirkes om dere bryter kontakten? Hva har du å tjene på å bryte all kontakt versus hva vinner du? Å ha søsken kan være slitsomt, men det kan også være veldig fint. Relasjoner kan endre seg betydelig og bli noe veldig verdifullt, men endringen skjer ikke av seg selv. Kommunikasjon om forventninger og opplevelser/følelser er så viktig!

Vedkommende skal alltid ha siste ordet og vet alt/kan alt, fin og hyggelig i store selskapeligheter, og smisker uten at det gjennomskues

Jeg er den som ikke «vet»noenting å heller ikke har rett til å uttale meg da jeg ikke har de samme meningene 

Har strengt talt ingenting å tape, våre barn har heller ikke noe omgang med søskenbarna, men det er strengt tatt også vel min skyld det også

Anonymkode: e0f7a...817

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men hva svarer du når vedkommende klager på at du ikke tar kontakt? Hvis f.eks vedkommende sier "du tar aldri kontakt", svarer du da "jo, det gjør jeg, og du svarer meg ikke"? Og hva sier eventuelt han/hun da?

Anonymkode: 15330...eac

Bare blåser å spyr ut av seg masse usannheter som ikke har rot i virkeligheten, å får meg til å føle meg skrekkelig liten og redd

Anonymkode: e0f7a...817

[AnonymBruker]

Høres ut som du er litt misunnelig på ditt søsken, og at du kanskje trenger å jobbe litt med egen selvfølelse.

Anonymkode: 56512...b32

[AnonymBruker]

Prøv å jobbe med deg selv. Hvis du helt oppriktig føler at søskenkontakt er gjensidig, at hver part har 50% ansvar - så forsvinner makten hun har over deg.

Nå vet hun at hun kan si det, og du tar på deg skylden og får dårlig samvittighet 

Anonymkode: 4cc85...fb6

[AnonymBruker]

Ville ikke brutt kontakten, men svart tilbake. At det går begge veier! Jeg har selv prøvd i årevis å få kontakt med min søster, som fremstiller til andre at jeg ikke ønsker kontakt🙄Blir oppgitt, men samtidig har hun mange gode kvaliteter. Hun stiller alltid opp hvis det er noe, og for meg veier det tyngre(jeg er kronisk syk med lite nettverk).

Anonymkode: ad919...619

[AnonymBruker]

Jeg ville begynt å jobbe med selvfølelsen, du virker ikke så trygg på deg selv. Også ville jeg brukt punktum istedenfor komma i teksten.

Anonymkode: 72594...260

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ville ikke brutt kontakten, men svart tilbake. At det går begge veier! Jeg har selv prøvd i årevis å få kontakt med min søster, som fremstiller til andre at jeg ikke ønsker kontakt🙄Blir oppgitt, men samtidig har hun mange gode kvaliteter. Hun stiller alltid opp hvis det er noe, og for meg veier det tyngre(jeg er kronisk syk med lite nettverk).

Anonymkode: ad919...619

Da er du heldig at hun stiller opp, jeg har tidligere hjulpet til med både det ene å det andre uten å få så mye som et takk

Anonymkode: e0f7a...817

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Bare blåser å spyr ut av seg masse usannheter som ikke har rot i virkeligheten, å får meg til å føle meg skrekkelig liten og redd

Anonymkode: e0f7a...817

Hvorfor velger du å føle deg liten og redd? For ingen kan «få» deg til å føle noe du ikke samtykker til. Det er dine følelser. Det er du som bestemmer over dem. 

Og har du forsøkt det motsatte? Du sier jo at du har forsøkt å oppnå kontakt. At du ønsker kontakt. Så når vedkommende sier «vi har ikke kontakt», hva med å være enig? For du er jo egentlig enig, slik jeg tolker deg? Så da sier du heller «å, jeg er så glad for at du sier det, for jeg føler det helt likt, at vi har for lite kontakt og at det er for vanskelig å oppnå kontakt med deg. Så la oss, her og nå, avtale neste møte. Hva med å treffes dag x og finne på y?»

og så må vedkommende eventuelt takke nei da, der i plenum. Eller så har dere en avtale. 

Anonymkode: 04f5f...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Høres ut som du er litt misunnelig på ditt søsken, og at du kanskje trenger å jobbe litt med egen selvfølelse.

Anonymkode: 56512...b32

Jeg eier ikke selvfølelse, den har blitt destruert for lenge siden og har ingenting med dette å gjøre, men det gjør ikke tingenes tilstand noe enklere, men at det er meg å bare meg så skal ta kontakt/ opprettholde kontakt er jo bare feil, når vedkommende er  på besøk og jeg får vite dette av bekjente etterpå. Dette har skjedd flere ganger, når jeg 1 gang  for mange år siden var i nærheten av hvor h#n bor, svingte jeg innom men ingen var hjemme der

Anonymkode: e0f7a...817

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor velger du å føle deg liten og redd? For ingen kan «få» deg til å føle noe du ikke samtykker til. Det er dine følelser. Det er du som bestemmer over dem. 

Og har du forsøkt det motsatte? Du sier jo at du har forsøkt å oppnå kontakt. At du ønsker kontakt. Så når vedkommende sier «vi har ikke kontakt», hva med å være enig? For du er jo egentlig enig, slik jeg tolker deg? Så da sier du heller «å, jeg er så glad for at du sier det, for jeg føler det helt likt, at vi har for lite kontakt og at det er for vanskelig å oppnå kontakt med deg. Så la oss, her og nå, avtale neste møte. Hva med å treffes dag x og finne på y?»

og så må vedkommende eventuelt takke nei da, der i plenum. Eller så har dere en avtale. 

Anonymkode: 04f5f...ada

Jeg ser det slik at vi er svært ulike  personer og å ha kontakt skal også gå begge veier, ikke bare enveis uten svar

Anonymkode: e0f7a...817

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har 1 søsken som jeg har serdeles lite kontakt med, da vi er veldig ulike og har alltid vært det, meg og mine har en familie situasjon som gjør ting vanskelig når det gjelder ferie/ sosiale ting etc, vi har aldri kjæreste turer, har aldri vært noe lengre enn en halv uke på ferie med barna osv, hver gang jeg møter mitt søsken kommer h#n med stikk om hvor dårlig kontakt vi har å at jeg aldri tar kontakt med h#n, har selvsagt prøvd men, med lite respons, h#n svarer ikke tlf, meldinger etc, når jeg har prøvd jeg har liksom gitt opp, h#n tar heller ikke kontakt, vi bor noen timer fra hverandre, dersom mitt søsken er på besøk på hjemstedet tar h#n heller aldri kontakt, dette får jeg vite av bekjente i ettertid, jeg reiser «aldri» noe sted å er alltid hjemme, å mitt sosiale liv begrenser seg til familie, naboer, jobb, ingen venner som tar kontakt heller, det er alltid enveiskontakt pga en vanskelig familiesituasjon , mitt søsken har en helt annen familie situasjon og er ultrasosial, kan ta ting på sparket med både barn å denslags og har reist mye både med og uten barn.

Føler at mitt søsken ønsker ikke å ha kontakt, men skal alltid komme med stikk som at det er meg som skal ta kontakt å at det er min skyld at vi ikke har kontakt, samvittigheten gnager meg i stykker, sover dårlig, blir deppa, men føler dette har jeg ikke fortjent 😢 Jeg føler meg elsket av mine nærmeste og er en god kollega og nabo og ikke en konfliktskapende person ønsker bare et fint liv uten drama

 

Anonymkode: e0f7a...817

Søskenrelasjoner kan være problematiske hvis man er på forskjellige planeter sosialt, materielt, økonomisk osv.
Hvis det er sjalusi/misunnelse/mindreverdighet eller andre følelser inne i bildet, blir det tilnærmet umulig hvis dere ikke er åpne mot hverandre.

Hvis jeg var i dine sko, ville jeg funnet mitt eget sosiale nettverk som jeg trives med og som ikke bryter meg ned

[AnonymBruker]

Surpomp skrev (8 minutter siden):

Søskenrelasjoner kan være problematiske hvis man er på forskjellige planeter sosialt, materielt, økonomisk osv.
Hvis det er sjalusi/misunnelse/mindreverdighet eller andre følelser inne i bildet, blir det tilnærmet umulig hvis dere ikke er åpne mot hverandre.

Hvis jeg var i dine sko, ville jeg funnet mitt eget sosiale nettverk som jeg trives med og som ikke bryter meg ned

Ja, det er slitsomt de få gangene vi møtes og høre om hva h#n har  gjort, skal gjøre,kjøpe

Jeg har det bedre med meg selv når jeg ikke hører det, da jeg er i totalt motsatt ende
 

Anonymkode: e0f7a...817

[AnonymBruker]

Når jeg leser HI så tenker jeg at så komplisert skal det da ikke være å få til kontakt, hvis begge vil. Her virker det som om søsteren ikke ønsker så mye kontakt, men TS ønsker kontakt.

Anonymkode: 93f64...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Når jeg leser HI så tenker jeg at så komplisert skal det da ikke være å få til kontakt, hvis begge vil. Her virker det som om søsteren ikke ønsker så mye kontakt, men TS ønsker kontakt.

Anonymkode: 93f64...844

Prøvde å få en dialog med h#n i en sammenkomst i helgen men uten hell, h#n er ikke interessert i å snakke en gang, kommer kun med stikk om jeg ikke tar kontakt, tar kontroll over ting vdr foreldre osv…

men sannheten er jo h#n unngår meg når jeg forsøker å få kontakt, men allikevel får  jeg skylden for ting er som det er

 

TS

 

Anonymkode: e0f7a...817