Far som gjør nesten alt hjemme.

[AnonymBruker]

Kanskje ikke heelt 50/50 fordelt, men hos oss fungerer det bra. Det handler ikke om at det skal være helt likt fordelt, men en fordeling hvor begge bidrar og som begge er fornøyd med.

Hos oss har samboer ansvar for å få opp barna om morgenen, mens jeg lufter hunden. Jeg har en diagnose som gjør at den morgenturen er nødvendig for at jeg skal fungere best mulig gjennom dagen. Og han elsker morgenstunden med barna. 

Han kjører til barnehagen, og den eldste går til skolen på egenhånd. Barnehagen er på vei til hans jobb, og i stikk motsatt retning av min arbeidsplass. 

Vi ukeshandler, enten hele familien, eller jeg alene. Men han hjelper til med å pakke ut maten, og ser jo etter barna våre om jeg handler alene. 

Som oftest lager jeg middag, mens han rydder kjøkkenet underveis. Jeg vasker selve kjøkkenet, altså bord og benker, mens han rydder og vasker alt av kjøkkenutstyr og ting vi spiser med/av/på. Han setter på klesvasken og tørketrommelene, men jeg bretter og rydder alt av tøy. Han skifter på sengene da. Han støvsuger alt som robotstøvsugeren ikke tar (trapper, sofaer, yttergang osv.), bruker kantklipper, klipper hekken, måker snø osv., mens jeg vasker bad, gulv og sånne ting. Han tar ut søpla. Jeg har ansvar for alle blomsterbed og kjøkkenhage og han har ansvar for vedlikehold av gjerder, maling, takrenner osv. 

Begge legger barna. Jeg legger den yngste samtidig som han legger den mellomste og leser bok. Når den yngste er i seng, så legger jeg den eldste og leser bok for det barnet. 

Begge rydder huset for leker (barna hjelper selvsagt til, men yngste barnet er bare halvannet enda), og jeg lager nistepakker om kvelden - hvor han igjen rydder kjøkkenet.

Men vi har snakket sammen, blitt enige om hva som fungerer for oss, og hvis noe ikke har fungert, så snakker vi om det også. Pappa pleier å si at forhold er en bro, hvor kommunikasjon går over broen. Så lenge broen vedlikeholdes av begge parter, så kan kommunikasjonen mellom oss gå problemfritt. Men når en slutter å vedlikeholde broen, så vil den til slutt kollapse. 

Anonymkode: 21078...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje ikke heelt 50/50 fordelt, men hos oss fungerer det bra. Det handler ikke om at det skal være helt likt fordelt, men en fordeling hvor begge bidrar og som begge er fornøyd med.

Hos oss har samboer ansvar for å få opp barna om morgenen, mens jeg lufter hunden. Jeg har en diagnose som gjør at den morgenturen er nødvendig for at jeg skal fungere best mulig gjennom dagen. Og han elsker morgenstunden med barna. 

Han kjører til barnehagen, og den eldste går til skolen på egenhånd. Barnehagen er på vei til hans jobb, og i stikk motsatt retning av min arbeidsplass. 

Vi ukeshandler, enten hele familien, eller jeg alene. Men han hjelper til med å pakke ut maten, og ser jo etter barna våre om jeg handler alene. 

Som oftest lager jeg middag, mens han rydder kjøkkenet underveis. Jeg vasker selve kjøkkenet, altså bord og benker, mens han rydder og vasker alt av kjøkkenutstyr og ting vi spiser med/av/på. Han setter på klesvasken og tørketrommelene, men jeg bretter og rydder alt av tøy. Han skifter på sengene da. Han støvsuger alt som robotstøvsugeren ikke tar (trapper, sofaer, yttergang osv.), bruker kantklipper, klipper hekken, måker snø osv., mens jeg vasker bad, gulv og sånne ting. Han tar ut søpla. Jeg har ansvar for alle blomsterbed og kjøkkenhage og han har ansvar for vedlikehold av gjerder, maling, takrenner osv. 

Begge legger barna. Jeg legger den yngste samtidig som han legger den mellomste og leser bok. Når den yngste er i seng, så legger jeg den eldste og leser bok for det barnet. 

Begge rydder huset for leker (barna hjelper selvsagt til, men yngste barnet er bare halvannet enda), og jeg lager nistepakker om kvelden - hvor han igjen rydder kjøkkenet.

Men vi har snakket sammen, blitt enige om hva som fungerer for oss, og hvis noe ikke har fungert, så snakker vi om det også. Pappa pleier å si at forhold er en bro, hvor kommunikasjon går over broen. Så lenge broen vedlikeholdes av begge parter, så kan kommunikasjonen mellom oss gå problemfritt. Men når en slutter å vedlikeholde broen, så vil den til slutt kollapse. 

Anonymkode: 21078...560

Vil legge til - jeg sier ikke at TS skulle kommunisert bedre - jeg sier at damen i forholdet til TS ga opp sin del av broen, og at jeg forstår godt at TS ikke orket å gjøre alt.

Anonymkode: 21078...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Artig at du velger å svare "dere kvinner" i tråden i stedet for trådstarter.

Anonymkode: fbb2b...f04

Det er bitterheten som snakker vet du. 

Anonymkode: ba0e5...845

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Artig at du velger å svare "dere kvinner" i tråden i stedet for trådstarter.

Anonymkode: fbb2b...f04

Hæ? Hvordan skriver man i trådstarter? Det vet jeg ikke hvordan jeg får til engang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Artig at du velger å svare "dere kvinner" i tråden i stedet for trådstarter.

Anonymkode: fbb2b...f04

De her som mener at det er rettferdig at en mann for en gangs skyld gjør mesteparten av husarbeidet, fordi de gjør mesteparten i sine forhold med menn som ikke bidrar, er kvinner. 

Hvis Tore snakker om at han gjør alt husarbeidet, og Kari, Else og Sarah snakker om at det får han finne seg i, for det gjør de også hjemme, så er det jo naturlig å si at "Dere kvinner, selv om dere finner dere i at dere gjør mesteparten av husarbeidet, betyr det ikke at Tore skal finne seg i det samme."? 

Ja, vedkommende kunne formulert det "Hey Tore, ikke hør på de som sier at du skal finne sef

Anonymkode: 21078...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De her som mener at det er rettferdig at en mann for en gangs skyld gjør mesteparten av husarbeidet, fordi de gjør mesteparten i sine forhold med menn som ikke bidrar, er kvinner. 

Hvis Tore snakker om at han gjør alt husarbeidet, og Kari, Else og Sarah snakker om at det får han finne seg i, for det gjør de også hjemme, så er det jo naturlig å si at "Dere kvinner, selv om dere finner dere i at dere gjør mesteparten av husarbeidet, betyr det ikke at Tore skal finne seg i det samme."? 

Ja, vedkommende kunne formulert det "Hey Tore, ikke hør på de som sier at du skal finne sef

Anonymkode: 21078...560

"Hey Tore, ikke hør på de som sier at du skal finne seg i det, for du behøver ikke å finne deg i det."

Men det er ikke noe galt med måten det ble skrevet likevel? 

Anonymkode: 21078...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er vel kvinnene i forholdet som godtar til disse mennene som godtar det? 

Anonymkode: 7c142...647

Såklart får kvinnen skylda, som blir i et forhold med en mann hun er glad i, og stort sett også barn, og ikke den mannen som faktisk lar være å gjøre noe. La menn få ligge på sofaen, det er kvinnen sin skyld.

Anonymkode: 6c50c...8ae

[AnonymBruker]

Eviglatter_39 skrev (22 timer siden):

Nei hun er ikke en snylter. Hun hadde utfordringer med helsa pga psyken hennes. Å hun fikk lov av meg å ta seg fri fra jobb om hun ønsket det. Å det valgte henne å gjøre. Jeg har en godt betalt jobb og i tillegg har løyve pp drosje, så når det kommer til det økonomiske så hadde vi ingen utfordringer. Forstår deg godt men dessverre så er det ikke min tilfelle å få skryt av noen. Holder med at barna skryter av pappen dems. 

Hun fikk lov av deg?!?!?!?

Anonymkode: d0895...d74

[Al34n0nym1]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Såklart får kvinnen skylda, som blir i et forhold med en mann hun er glad i, og stort sett også barn, og ikke den mannen som faktisk lar være å gjøre noe. La menn få ligge på sofaen, det er kvinnen sin skyld.

Anonymkode: 6c50c...8ae

Akkurat på lik linje som om det skulle være en mann. Herregud, som folk skal prøve å vrenge og vri på det. 

Mistrives du i forholdet fordi din mann/kvinne ikke har gjort jobben sin på mange år, men håper på at han/hun forandrer seg, så er det ærlig talt din egen feil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2024 den 15.17):

Trenger litt råd...

Var det feil av meg å avslutte et forhold når jeg som far måtte gjøre nesten alt sammen hjemme? Står opp kl 06 hver dag, finner klær til ungene, smører matpakker, vekker ungene, hjelper ynste med å kle på seg, lager frokost til dem, sitter å snakker litt mens de for i seg frokost osv. Når de reiser til skolen eller blir kjørt av mor så lufter jeg hunden, gir den mat og vann. Så drar jeg på jobben og når jeg kommer hjem så handler jeg på veien hjem. Kommer hjem til at Ingen husarbeid er gjort å at eksen har kun ligget på sofaen å sett på tv. Da må jeg også drive å tømme/fylle oppvaskmaskinen, brette klær osv. Eneste hun gjør er å lage middag og noen andre små ting. Så kommer natt stell til barna, pusser tennene til yngste siden de andre greier å pusse selv og lese bok for yngste. 

Har gjort dette i nesten 1 år uten å si noe til eksen min, så vær gang jeg spør om det går bra med henne eller hvordan hun føler seg så for jeg til svar at hun er sliten og trøtt. Men når det kommer til å dra ut på kaffe med veninner så er hun i form. Føler at ting ble for mye for meg i lengden uten noe støtte elker hjelp fra eksen så jeg måtte avslutte forholdet.  Jeg har prøvd å være den beste pappen og partner men ser at det ikke var nok for henne.  

Klager ikke på pappa rollen men jeg følte at jeg gjorde for mye uten å få noe hjelp eller støtte. Alle veninner av henne pleide å si at hun var heldig som hadde en sånn mann som meg. (Dette er ingen skryt) kun det hun forteller om hva veninner syntes om meg.. 

 

Anonymkode: 0dcfc...b26

Noe som skurrer med tråden her. Har du vært grei mot exen? Var du trofast mot henne å ga henne mye nærhet og kjærlighet? 

Slike tråder kjøper jeg rett og slett ikke. Det er alltid en grunn for at den andre part blir utslitt og møter veggen. Kanskje exen hadde depresjon etter sist barn og barnefar ga fullstendig faen. 

Grunnen for at jeg sier dette er fordi jeg har erfart det samme selv, og var i helt lik situasjon. 

Anonymkode: ea5a6...173

[AnonymBruker]

Al34n0nym1 skrev (20 timer siden):

Akkurat på lik linje som om det skulle være en mann. Herregud, som folk skal prøve å vrenge og vri på det. 

Mistrives du i forholdet fordi din mann/kvinne ikke har gjort jobben sin på mange år, men håper på at han/hun forandrer seg, så er det ærlig talt din egen feil. 

Selvsagt har man et ansvar for å ha det bra selv, men jeg synes det er spesielt hvor lite ansvar som blir lagt på mannen som faktisk driter i familien sin. 

Anonymkode: 6c50c...8ae

[Al34n0nym1]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Selvsagt har man et ansvar for å ha det bra selv, men jeg synes det er spesielt hvor lite ansvar som blir lagt på mannen som faktisk driter i familien sin. 

Anonymkode: 6c50c...8ae

Ja, og da har man et valg. Forlate!

Når mannen ikke forandrer seg på ett år eller som mange her inne sier 5-20år, så kan man ikke gjøre noe annet enn å skylde på seg selv for å ikke ha forlatt mannen sin.

Jeg forlot mannen min, da han ikke Gjorde noe særlig hjemme. Ga han tid på å forandre seg, gjorde han det? Ja, i noen par uker og etter det så gikk det gradvis nedover tilbake til der han var

Det ga meg et enkelt valg, pakke og dra.

Det å skylde på TS for at han forlot kona si er jeg uenig i.

Tydeligvis mange her inne som heller foretrekker å leve et miserable liv med en udugelig mann. 

Endret 12. september av Al34n0nym1