Jeg blir kalt egoistisk for at barna ikke får hvert sitt rom

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei.. men velger den voksne bosituasjon med 1 soverom for lite kan den voksne ligge på stua!

 

Anonymkode: 1936f...eaf

Jeg har 3 soverom og 3 barn de har vært sitt. Det er 7 år siden jeg hadde soverom og yngste barna  er nå 14.

Anonymkode: 06012...184

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Neivel. Men de fleste barn jeg kjenner - også de som bor i blokkleiligheter - bruker mye tid på rommet sitt

Anonymkode: 0200c...53f

Fordi de gamer da eller? Kanskje de er eldre? 

TS’ eldste er 7, så små barn foretrekker selskap fremfor å være alene. 

Anonymkode: 8350e...bd7

[AnonymBruker]

Tartufo skrev (1 time siden):

Mye koseligere for barna å flytte om du gir de hvert sitt rom fra start. De er jo mye på rommene på dagtid, og må kunne ha besøk der. Du har jo stuen til besøk og skal for det meste kun sove på soverommet. Med en seng til å dra ut eller en køye eller dobbeltseng, går det vel fint at du sover på rommet til den minste?

Hos oss blir det alltid slik at barnet med besøk er i stuen, foreldrene er på kjøkkenet med barnet som ikke har besøk. 

De vil absolutt ikke være på rommet med besøket sitt. 

Anonymkode: 8350e...bd7

[Tartufo]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hos oss blir det alltid slik at barnet med besøk er i stuen, foreldrene er på kjøkkenet med barnet som ikke har besøk. 

De vil absolutt ikke være på rommet med besøket sitt. 

Anonymkode: 8350e...bd7

Tror de fleste barn ønsker å  ha eget rom dersom de har mulighet til det. Da har de et privat sted de kan gjøre lekser, ha besøk, oppbevare leker osv. Barna kan selvsagt være like mye i stuen selv om de har et eget rom…, også når de har besøk.

Tror det er mer sannsynlig at barna tar med venner på rommet sitt, enn at du tar med besøk på ditt soverom. Sånt besøk kan man evnt ha når barna er borte.

Hvorfor tenker du at du kommer til å bruke et evnt soverom mer på dagtid enn barna?

 

Endret 7. september av Tartufo

[lillebamsemums]

Hadde valgt at de deler soverom, da det største ut av de to. Å sove i stua er ikke anbefalt da man ikke skal sove i rommet man normalt oppholder seg i. Dette har jo med søvn kvalitet osv og gjøre. Uten å gå i dybden.

så lenge stuen og kjøkkenet er tilrettelagt til at de kan ha leker og gjøre det sosiale der, så er det jo ikke noe problem å la dem sove på samme rom. De er ikke så gamle enda. Evt hadde jeg latt minstemann ha egen seng inne på ditt soverom. Du har sikkert en del oppbevarings ting som trenger skapplass osv også. Sånt er fint å ha på soverommet til den/de voksne. 

[Margit777]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mine barn er ALDRI på rommet sitt, unntatt når de sover. 12 og 9. 

Anonymkode: 8350e...bd7

Ikke mine heller 😄

Unødvendig at en 3 åring skal få eget rom enda. Kommer ikke til å være der en gang. Hadde tatt rommet selv som voksen.

Endret 7. september av Margit777

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hos oss blir det alltid slik at barnet med besøk er i stuen, foreldrene er på kjøkkenet med barnet som ikke har besøk. 

De vil absolutt ikke være på rommet med besøket sitt. 

Anonymkode: 8350e...bd7

Da jeg vokste opp, på 70/80-tallet, var det helt vanlig å gi barnet beskjed om at hvis de skulle ha noen inne, så måtte de være på rommet. Ikke alltid man fikk ha noen inne heller. Ofte sa de voksne at det ikke passer i dag.

Å forvise foreldrene og resten av familien til kjøkkenet, fordi et av barna skal ha besøk og beslaglegge stua, er jo hinsides. Hva er det som skjer med den nye foreldregenerasjonen? De evner jo ikke setter grenser for barn??

Anonymkode: 15c1d...29b

[AnonymBruker]

Venninna mi dele rom med datteren sin, hun er nå 9år. Det er stort nok til at det er plass til dobbelt seng, en høy seng med pult under og plass til å leke på gulvet. På dagen er rommet hennes, og vil hun ha venninner på overnatting så sover mor på sofaen. Sønnen er en del eldre så han har fått rommet alene.

Ville nok heller delt rom med minste her, så kan det være rommet hans på dagen. For å sove på sovesofa over tid er ikke særlig behagelig..

Anonymkode: 94db4...3f1

[AnonymBruker]

Min 8 åring hadde eget rom før, men det ble ikke brukt, hun sov alltid hos søsken eller meg. Så nå har hun ikke det, sover med lillesøster og synes det er best. 13 åringen derimot ville ikke delt rom. Jeg delte rom selv til jeg var 12 omtrent, med lillebror, var helt greit. 

Anonymkode: b05c8...4b7

[Tartufo]

lillebamsemums skrev (31 minutter siden):

Hadde valgt at de deler soverom, da det største ut av de to. Å sove i stua er ikke anbefalt da man ikke skal sove i rommet man normalt oppholder seg i. Dette har jo med søvn kvalitet osv og gjøre. Uten å gå i dybden.

så lenge stuen og kjøkkenet er tilrettelagt til at de kan ha leker og gjøre det sosiale der, så er det jo ikke noe problem å la dem sove på samme rom. De er ikke så gamle enda. Evt hadde jeg latt minstemann ha egen seng inne på ditt soverom. Du har sikkert en del oppbevarings ting som trenger skapplass osv også. Sånt er fint å ha på soverommet til den/de voksne. 

Trenger jo ikke å sove i stua, hun kan fint sove på det ene soverommet, selv om barna får hvert sitt rom. En ekstra seng, seng til å dra ut, dobbeltseng eller køyeseng på rommet til minste barnet, så er det løst. Kjekt for barna med hvert sitt rom, så de har et sted å oppbevare leker, gjøre lekser eller bare være litt for seg selv. Fint å ha mulighet til å ha venner på besøk på eget rom også, siden de fleste har det.

Voksne bruker sjeldent soverommet på dagtid, så dumt å la et rom stå tomt hver dag uten at noen bruker det. Har man en liten leilighet, bør man iallefall utnytte de kvadratmeterne og rommene man har.

Endret 7. september av Tartufo

[lillebamsemums]

Tartufo skrev (Akkurat nå):

Trenger jo ikke å sove i stua, hun kan fint sove på det ene soverommet, selv om barna får hvert sitt rom. En ekstra seng, seng til å dra ut, dobbeltseng eller køyeseng på rommet til minste barnet, sp er det løst. Kjekt for barna med hvert sitt rom, så de har et sted å oppbevare leker, gjøre lekser eller bare være litt for seg selv. Font å ha mulighet til å ha venner på besøk på eget rom også, siden de fleste har det.

Jeg brukte ikke rommet mitt som oppholdsrom når jeg var liten. Var ikke før i puberteten jeg begynte å oppholde meg mere på rommet mitt. Minste barnet er 3 år, kan fint dele rom med mamma eller storesøster da. Når man er 7 år så gjør man lekser osv sammen med en voksen.

er mange synspunkter her, og forstår veldig mange av dem. Men det er slikt jeg hadde løst det tror jeg. Og søvn er utrolig viktig når man har ansvaret for to små. 

[Tartufo]

lillebamsemums skrev (På 8.9.2024 den 0.09):

Jeg brukte ikke rommet mitt som oppholdsrom når jeg var liten. Var ikke før i puberteten jeg begynte å oppholde meg mere på rommet mitt. Minste barnet er 3 år, kan fint dele rom med mamma eller storesøster da. Når man er 7 år så gjør man lekser osv sammen med en voksen.

er mange synspunkter her, og forstår veldig mange av dem. Men det er slikt jeg hadde løst det tror jeg. Og søvn er utrolig viktig når man har ansvaret for to små. 

Jeg tenker at det uansett er mer sannsynlig at barna bruker soverommet sitt på dagtid, enn at moren gjør det. Men ts må jo gjøre det som passer best for henne og hennes barn.

Kan ha en god ekstra seng på soverommet til minste barnet, så ts kan sove godt selv om rommene i utgangspunktet er barnas, og hun kun oppbevare klær og sove der.

Endret 11. september av Tartufo

[Nonstop1]

Når de er så små tenker jeg det går veldig fint å dele rom. Jeg delte rom med lillebror til jeg var 7 der jeg bodde mest. Delte til jeg var 12 hos helgeforelderen. Husker egentlig mest positivt med det. Broren var 3 år yngre. Men tenker nok at behovet for sitt eget rom blir større etterhvert. Og jeg er glad jeg sluttet å dele med lillebror i den alderen jeg gjorde i hjemmet jeg bodde mest. En 8åring har helt andre behov enn ett barnehagebarn. Barnehagebarnet er slitsomt, skal borti alle leker, og storesøsken får "aldri" ro.

Selv ville jeg nok delt rom med yngste. Det er helt uproblematisk hvertfall frem til skolealder for henne å dele med deg.

Min 9åring hadde fremdeles valgt å sove på rommet vårt hvis han hadde fått tilbudet. Men han bruker rommet sitt mye på dagtid, både alene og med venner. Han har mye stæsj som trenger å få stå i fred for småbarnshender.

Men jeg respekterer det uansett om du vil de skal dele. Jeg synes det er forståelig til en viss grad.

[AnonymBruker]

issoras skrev (3 timer siden):

Vet ikke med dine barn, men min åtteåring kan hvertfall snakke med oss. 😅 Vi vet jo hva de holder på med. Enten gamer de i sofaen eller så er de ute (90 prosent av tiden er de ute).

Med femåringen snakker vi også med foreldrene og det er som regel helt åpenbart når vi henter at her har de hatt det gøy på stua eller kjøkkenet (bomba med leker) - eller de har vært ute. 

😂 så morsomt .. vel ingen av mine sier om de har tilbragt en eller tre timer pp rommet 

Anonymkode: 6a028...859

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (3 timer siden):

Herregud, alle født på og før åttitallet delte rom. Hva er det vi driver med for tiden? Barns «behov» skal sette forran familien, økonomi og fornuft. På tide vi blir voksne fornuftige folk igjen! 

Nope alle gjorde ikke ddt🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 6a028...859

[AnonymBruker]

Rucula skrev (3 timer siden):

Det du sier her tenker jeg at er feil med dagens barneoppdragelse. Dette er en av grunnene til st generasjon Z klarer seg dårlig

De er vant til at jorden kretser rundt dem. Alle har liksom konkurranse i å sette barna først. Ungene lærer jo ikke at man må ta hensyn tiø hverandre. De blir egoistiske små dronninger og konger! 
 

 

Merkelig innlegg! 

Anonymkode: 6a028...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Priviligert much?

Noen av oss delte rom, og det gikk helt fint.

Mye man skal HATE før man blir voksen, og lærer seg hva hat faktisk innebærer.

 

Anonymkode: 24ec9...f60

Kall meg gjerne priviligert, men broren min og jeg gikk ganske dårlig overens til tider som barn. Når vi var uvenner var det deilig å kunne lukke døra til rommet og leke alene, hadde vi delt rom hadde jeg aldri hatt den muligheten. Bare fordi man «lærer seg hva hat innebærer» som voksen kan man fortsatt ha kjipe opplevelser som barn selv om man er aldri så priviligert - og jeg hadde hatet (ja, jeg bruker det ordet) å ikke hatt muligheten til å trekke meg tilbake til mitt eget sted når jeg ønsket det. 

Anonymkode: 7b243...b11

[Camlon]

Til dere som foreslår at hun skal sove på stua, hva gjør man når man har gjester? De vil normalt sove på stua, men det kan de ikke hvis moren allerede sover på stua.

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (3 timer siden):

Herregud, alle født på og før åttitallet delte rom. Hva er det vi driver med for tiden? Barns «behov» skal sette forran familien, økonomi og fornuft. På tide vi blir voksne fornuftige folk igjen! 

Hæ? Jeg er født i 1986, og absolutt ingen i min klasse på barneskolen delte rom med søsken..? Alle hadde eget. Alle mine foreldres venners barn hadde eget, alle jeg kjente hadde eget rom. Husker det var én i barnehagen som delte rom med lillesøsteren sin, og henne syntes alle vi andre synd på 😅

Anonymkode: 7b243...b11

[AnonymBruker]

Camlon skrev (1 minutt siden):

Til dere som foreslår at hun skal sove på stua, hva gjør man når man har gjester? De vil normalt sove på stua, men det kan de ikke hvis moren allerede sover på stua.

Da har man ikke plass til gjester, og kan gi beskjed om det. 

Anonymkode: 7b243...b11