Bonusmødre, elsker dere bonusbarn som deres egne?

[AnonymBruker]

Nei. Jeg elsker barna mine høyere enn alle andre. Bonusbarna har sin egen mor, som elsker dem høyest. 

Anonymkode: 8adbf...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2024 den 16.36):

Bonusbarn vil aldri bli det samme som egne barn. Man kan kanskje komme nært hvis den andre forelderen er ute av bildet og barnet ikke har en annen mor/ far. 

Glade i dem blir man jo (hvis man ikke er helt avstumpet følelsesmessig), og man skal så klart behandle dem på samme måte som sitt/ sine eget/ egne barn. Forskjellsbehandling hører ikke hjemme i et hjem med mine/ dine/ våre barn. 

Anonymkode: c57de...500

Tull. De som adopterer, er ikke mindre glad i dem enn biologiske. 

Du klarer kanskje ikke å blir det, men det gjelder ikke alle.

Min bonus er min. Hun er ikke noe annet enn min, med hud, hår og krangler som følger med. Hun kom først og hun er lik mye i hjerterota som de som kom etter.

Anonymkode: a3bb5...8d2

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn så jeg vet ikke hvordan den kjærligheten føles som, men hadde bonusbarna mine stått overfor en fare hadde jeg gått mellom uten å blunke. Mennesker med onde hensikter, bil, dyr - spiller ingen rolle hva. Jeg ville ha gjort hva som helst for å holde de trygg, om det så var det siste jeg gjorde.

Anonymkode: 2c26f...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tull. De som adopterer, er ikke mindre glad i dem enn biologiske.

Anonymkode: a3bb5...8d2

Du skjønner vel at adopterte faller i kategorien «egne barn»?

Det er ikke biologi som bestemmer her, men foreldreansvaret.

Et adoptivbarn har man fått med sin partner, begge har aktivt valgt barnet, man er likestilt i rollen som forelder overfor dem, man har begge foreldreansvar. 

Med bonusbarn menes barn som er din partners særkullsbarn fra et tidligere ekteskap. 

Man er forelder og foresatt for et adoptert barn, det er man ikke for et bonusbarn så lenge begge foreldre er i live. Du får også sjelden adoptert et bonusbarn med to gjenlevende foreldre.

Anonymkode: 4ba0a...129

[AnonymBruker]

Nei, på ingen måte, glad i, men ingenting er som kjærligheten til egne barn

Anonymkode: 3dae4...92f

[AnonymBruker]

Hvordan løser dere som bor med egne felles barn og bonusbarn dette i praksis? Vil ikke bonusbarn merke at kjærligheten er annerledes?

Anonymkode: b9b30...a41

[AnonymBruker]

Elsker dem som om de skulle vært mine egne, men allikevel ikke like mye som mitt eget, hvis det gir mening? Har ett eget og to bonus. Elsker bonusbarna høyt og stiller opp for dem, men de har også en tilstedeværende mor.

Anonymkode: b6299...be8

[AnonymBruker]

Elsker det selvfølgelig ikke som mitt eget. Jeg er glad i det, men vi er veldig ulike og barnemor har en heeelt annen oppdragermåte enn meg. Sol fører til en oppførsel jeg ikke liker hos barnet. Men det går seg jo til. Det må jo bare det. 

Anonymkode: 8a995...9b4

[AnonymBruker]

Nei. Jeg bryr meg om bonusbarna, men det kan ikke sammenlignes med den kjærligheten jeg føler for egne barn. 
 

Jeg synes det er koselig når de er her, men savner dem ikke når de ikke er her. Veldig dårlig samarbeid til mor, mulig jeg hadde følt det litt annerledes om samarbeidet hadde vært bedre og mor anerkjente meg og det jeg har gjort for barna hennes i over 10 år.

Anonymkode: 0fce3...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2024 den 15.43):

Hei!

Jeg vil gjerne høre dere bonusmødres erfaringer med å bygge relasjon med bonusbarn? Elsker dere som ditt eget? Kan man leve i en familie uten å elske barnet? Har det vært en prosess? Hvilke tiltak har dere gjort for å komme dit? Kan man bare være glad i eller bry seg om? Ønsker å høre fra begge sider med ulike erfaringer. 

Anonymkode: b9b30...a41

Jeg  tenker at enten så har du eller ikke har du en morsfølse for dette barnet.

Anonymkode: b83d4...7c0

[Kålrota]

Jeg er glad i dem, men de er ikke som mine egne. Tror det har med at vi ble kjent da de var ungdommer. Jeg stiller opp, hjelper dem og gleder meg alltid til de lommer hjem.