Lære seg å tåle følelsene sine - hva hjalp deg?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier; hva hjalp deg til å tåle smerten og sorgen som gjorde at du unngikk å kjenne på følelser i utgangspunktet?

Anonymkode: a7afe...6ad

[AnonymBruker]

Å ta det i veldig små porsjoner, over veldig mange år. Har sikkert brukt 15 år på det snart , men nå både føler og utrykker jeg følelser 😊Kom veldig mye og ekstremt i starten, men så blir man vant til det. Å skrive dem ned hjalp og å snakke med noen om ting. Musikk. 

Anonymkode: 0d614...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å ta det i veldig små porsjoner, over veldig mange år. Har sikkert brukt 15 år på det snart , men nå både føler og utrykker jeg følelser 😊Kom veldig mye og ekstremt i starten, men så blir man vant til det. Å skrive dem ned hjalp og å snakke med noen om ting. Musikk. 

Anonymkode: 0d614...f87

Jeg kan ikke bruke så mange flere år på dette her. Er eldgammel allerede...

Anonymkode: a7afe...6ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2024 den 15.15):

Som overskriften sier; hva hjalp deg til å tåle smerten og sorgen som gjorde at du unngikk å kjenne på følelser i utgangspunktet?

Anonymkode: a7afe...6ad

Det å forstå at det ikke er følelsene som er problemet, men tankene du har om følelsene. 

Følelser er ikke farlige. Det er tankene du har om følelsene som gjør de skumle.  

Snu tankene - følelser er bra. De er nyttige. De inneholder masse informasjon. De er ikke farlige.

Å unngå å føle og holde de på avstand gjør at du skaper enda flere vonde følelser, enda mer frustrasjon og redsel som igjen gjør at følelsene føles uhåndterlig fordi du vil ha de på avstand. En ond sirkel som gjør langt mer vondt enn selve følelsene. 

Følelser er på ingen måte uhåndterlig når du ønsker de velkommen. Grav i følelsene. Vær nysgjerrig på de. Aksepter de. Lær av de. 

Jo mer du gjør det, jo mer overkommelig blir det å kjenne på følelser. Og ikke minst, de vondeste følelsene vil litt og litt bli borte. Med å tenke at følelsene er farlig, vonde, uhåndterlig etc så holder du liv i de vonde følelsene og gjør de vondere enn de er. 

 

 

Anonymkode: 21e15...5b2

[Lava Anne]

Eksponering, og det utelukkende.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det å forstå at det ikke er følelsene som er problemet, men tankene du har om følelsene. 

Følelser er ikke farlige. Det er tankene du har om følelsene som gjør de skumle.  

Snu tankene - følelser er bra. De er nyttige. De inneholder masse informasjon. De er ikke farlige.

Å unngå å føle og holde de på avstand gjør at du skaper enda flere vonde følelser, enda mer frustrasjon og redsel som igjen gjør at følelsene føles uhåndterlig fordi du vil ha de på avstand. En ond sirkel som gjør langt mer vondt enn selve følelsene. 

Følelser er på ingen måte uhåndterlig når du ønsker de velkommen. Grav i følelsene. Vær nysgjerrig på de. Aksepter de. Lær av de. 

Jo mer du gjør det, jo mer overkommelig blir det å kjenne på følelser. Og ikke minst, de vondeste følelsene vil litt og litt bli borte. Med å tenke at følelsene er farlig, vonde, uhåndterlig etc så holder du liv i de vonde følelsene og gjør de vondere enn de er. 

 

 

Anonymkode: 21e15...5b2

Veldig nyttig svar. 
 

jeg har blitt mere sånn. Ok. Så ga det meg en litt  ekkel følelse men ok. Sånn er det. Og går videre. Mere du grubler og har en indre dialog på det verre blir det. For den indre dialogen er ikke bestandig så snill. Man er veldig nedverdig ovenfor oss selv. Vi må løfte oss selv også. Vær god med tankene. 

Anonymkode: ebc81...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det å forstå at det ikke er følelsene som er problemet, men tankene du har om følelsene. 

Følelser er ikke farlige. Det er tankene du har om følelsene som gjør de skumle.  

Snu tankene - følelser er bra. De er nyttige. De inneholder masse informasjon. De er ikke farlige.

Å unngå å føle og holde de på avstand gjør at du skaper enda flere vonde følelser, enda mer frustrasjon og redsel som igjen gjør at følelsene føles uhåndterlig fordi du vil ha de på avstand. En ond sirkel som gjør langt mer vondt enn selve følelsene. 

Følelser er på ingen måte uhåndterlig når du ønsker de velkommen. Grav i følelsene. Vær nysgjerrig på de. Aksepter de. Lær av de. 

Jo mer du gjør det, jo mer overkommelig blir det å kjenne på følelser. Og ikke minst, de vondeste følelsene vil litt og litt bli borte. Med å tenke at følelsene er farlig, vonde, uhåndterlig etc så holder du liv i de vonde følelsene og gjør de vondere enn de er. 

 

 

Anonymkode: 21e15...5b2

Dette er godt sagt!

Jeg bruker å si til meg selv at alle følelser er nyttige, og velkomne. Jeg må akseptere begge ender av skalaen. Hvis jeg ønsker glede velkommen må jeg også akseptere at tristhet finnes. Jeg får ikke iver uten å akseptere angst. Man kan ikke velge og vrake, alle følelser er en del av pakken. Og alle er like ufarlige.

Anonymkode: ac9dd...917

[AnonymBruker]

kjenn på dem når de oppstår, spør deg selv "hvorfor" og funder over dem - de er ikke der for at du nødvendigvis må ta valg basert på de og det å føle er ikke farlig - det å ikke føle er den greien som gir deg problemer over tid. 

Det er greit å være lei seg, det er greit å kjenne frustrasjon, sinne og alt som man tenker på som negativt i like stsor grad som det er helt greit å kjenne glede og lykke. Det at vi mennesker ønsker skjerme oss for det som er ubehagelig er noe vi må normalisere ved rett og slett å stå i dem, kjenne etter og føle dem ferdig. 

Og som en annen sa, tankene vi har om egne følelser er ofte med på å gjøre den biten vanskelig lengre enn det trenger være med litt trening. 

Anonymkode: 45429...8ea

[AnonymBruker]

Å være for meg selv ute i naturen der jeg erstatter mobil med et digg bål. Sorgen over tap kommer umiddelbart, men jeg må samtidig holde liv i bålet og det holder meg i aktivitet. Etterhvert kommer melankolien, gode minner og til slutt gleden over å ha elsket noen så mye. 
Tilbake i sivilisasjonen bygger det seg opp til jeg på nytt må på en tur. Slik holder jeg på. Blir aldri ferdig etter mange år, men liker disse oppturene. 

Anonymkode: b299d...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Veldig nyttig svar. 
 

jeg har blitt mere sånn. Ok. Så ga det meg en litt  ekkel følelse men ok. Sånn er det. Og går videre. Mere du grubler og har en indre dialog på det verre blir det. For den indre dialogen er ikke bestandig så snill. Man er veldig nedverdig ovenfor oss selv. Vi må løfte oss selv også. Vær god med tankene. 

Anonymkode: ebc81...507

Ja, ikke sant. 

Mange har også blitt fortalt i oppveksten hva vi kan og ikke kan føle eller vise av følelser. Vi har jo blitt fortalt at enkelte følelser ikke er ok. Den indre dialogen fra barndommen sitter nok i mange. 

Å jo mer jeg forteller meg selv hva jeg ikke skal eller burde føle, jo flere negative følelser dukker opp og oftere. Da kommer følelsen av håpløshet, føler seg mislykket etc i tillegg. Man må liksom bli "ferdig" med vonde følelser - bearbeide de. Så slipper man den evige rundansen ❤️

 

 

Anonymkode: 21e15...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er godt sagt!

Jeg bruker å si til meg selv at alle følelser er nyttige, og velkomne. Jeg må akseptere begge ender av skalaen. Hvis jeg ønsker glede velkommen må jeg også akseptere at tristhet finnes. Jeg får ikke iver uten å akseptere angst. Man kan ikke velge og vrake, alle følelser er en del av pakken. Og alle er like ufarlige.

Anonymkode: ac9dd...917

Ja!!!! 

Helt enig. ❤️ 

Anonymkode: 21e15...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2024 den 15.15):

Som overskriften sier; hva hjalp deg til å tåle smerten og sorgen som gjorde at du unngikk å kjenne på følelser i utgangspunktet?

Anonymkode: a7afe...6ad

 

"Kan denne tanken være der samtidig som jeg puster?"

Anonymkode: d5704...022

[Trolltunge]

Min erfaring er at å sette ord på følelser hjelper. Så jeg har en god venninne jeg kan dele absolutt alt med. Irrasjonelt/teit/dumt er ikke noe hinder for at vi deler det vi bærer på, og ved å sette ord på ting blir ting enklere å håndtere enn å kverne på ting alene. 

[AnonymBruker]

Å stå i dem. Det er bare følelser. Så har jeg brukt sinnsrobønnen mange, mange ganger. Den er nyttig selv om jeg ikke er kristen eller tror på noen gud. 

Anonymkode: 1cd75...3a9