Skadelig prat om mat, foran barn!

[Eilis]

Grüner skrev (1 time siden):

Du blir ikke tykk av et kakestykke i bursdag. 

Nei. Du blir tykk av brødskiva med jordbær på morgenen, skåla med havregryn og melk til lunsj, lasagnen til middag, og nok en runde med brødskive med brunost til kvelds. Folk blir tykke og syke av det de fleste regner som vanlig mat. Sukker og kjappe karbohydrater i vanlig mat 

[Grüner]

Eilis skrev (1 minutt siden):

Nei. Du blir tykk av brødskiva med jordbær på morgenen, skåla med havregryn og melk til lunsj, lasagnen til middag, og nok en runde med brødskive med brunost til kvelds. Folk blir tykke og syke av det de fleste regner som vanlig mat. Sukker og kjappe karbohydrater i vanlig mat 

Nei, folk flest blir ikke det. 

[Grüner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som om dere har ekstremt mange familiesamlinger med veldig usunn mat. Det skader nok barna mer enn kommentarer fra de som velger å si nei-takk. 

Anonymkode: da22c...4a6

[Mezzosoprena]

Jeg tenker at alle og enhver selvfølgelig kan spise akkurat hva de vil (eller ikke vil) og når de vil. Men de kan bare gjøre det, uten noen som helst forklaringer. La vær å spise det du ikke vil spise da vel, eller pakk med deg et kakestykke i en serviett. Men ingen av de rundt har noe som helst behov for å vite hvordan akkurat din diett er.

[Summeer]

Maleficenta skrev (2 timer siden):

Hvem har sunn mat i selskap?

Vi har det når vi arrangerer. Ikke bare, men har et sunnere alternativ. Fruktfat i tillegg til kakene. Salater, ris/potet, grønnsak og kjøttet hver for seg. Så man kan velge sjøl. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg, min mann og våre to barn skulle samles til kaffe og kake hos mine foreldre. Våre to barn har barne- og ungdomsskolealder og dette var en lørdags formiddag. Min godt voksne søster kom også innom for denne stunden. Men hun skulle ikke spise kake fordi hun fastet og skulle ta med seg den hjem, å spise kaken senere. Jeg har selvsagt ikke noe med når hun spiser og om hun vil faste er det ok, sunt for henne er bra for henne. Men, det er ikke sunt for våre barn. Da mener jeg ikke denne enkelthendelsen, det er et bilde på nesten alle middagsselskap vi har i vår familie. Enten det er barnebursdag eller det er en konfirmasjon, bryllup, eller uformell middag, eller kaffe og kake slik som nylig. Problemet er at i alle barneselskap er det noen voksne som ikke vil ha pølse «på grunn av»: og så kommer den lange listen, hvis resten av oss sitter å koser oss med en pølse. 
 

Jeg mener ikke å si at «nei takk» ikke er et alternativ fordi det muligens kan såre noen, eller skape noe som helst blest. Man står fritt til å velge selv, hva man putter i egen munn. Men, når man sier «jeg kan ikke ha det fordi jeg blir så oppblåst», eller «jeg får vondt i magen av fet mat», eller «jeg orker ikke spise pølser på grunn av hvordan de er laget», eller «jeg tar ut pastaen av salaten fordi jeg hovner så i kroppen og eser ut i vann» …og denne nesten fettfobiske listen er lang. Det tar tid å snakke om alt man ikke bør spise mens man spiser et måltid. 

Min påstand lyder slik: Hvis man ordlegger seg slik så skadeliggjør man maten andre har laget, for å opprettholde egen helse/hevdelse. (Man er også fryktelig nedlatende mot dem som laget denne maten. Selv om man har laget den selv, og det er ikke sant at maten er skadelig, det kan være sant, men det er ingen sannhet.) Hva skal barna tro? At mor og far gir dem gift, nærmest? Det er overhengende mulig og sannsynlig at symptomene oppstår. Likevel: Variasjon av mat er sunt. Det påstår jeg.

Er det så farlig da!? Ja, mener jeg, da våre to barn etter X antall samlinger med flokken ikke kan ha pølse for det er fet mat, ikke kan spise før klokken12 for da blir de tykke, ikke kan ha pasta i fare for å få salt i vannet i kroppen å hovne opp, (som en ballong forestiller de seg nærmest man blir kjempesyk og særlig fet som en julenisse om man bruker hvete isteden for spelt i lompene) 

Vi er nøye med kosthold, mannen min og jeg trener og barna er aktive og vet de får næringsrik mat. De har den kunnskapen de trenger i forhold til hvilken alder de er i, aldersadekvat informasjon jeg ønsker vi foreldre kan få tilpasse våre barn.

Min oppfordring er å skjerme barn fra egne komplekser. Det blir en bønn fra meg. Man pålegger kanskje barna komplekser og i verstefall påvirker til spiseforstyrrelser og et vrengt bilde av eget utseende. Man skal ikke være ufeilbarlig eller perfekt. Neida, man kan vise sårbarhet. Men vær så snill å ikke snakk komplekst om mat i matsituasjoner foran barn, det kan ødelegge mye for dem. La dem nyte maten i fred, uten din frekkhet med å stjele matlysten fra alle rundt. Selv min mann som er så glad i mat spiser pyntelig i disse selskapene hvor det blir skadelig prat om mat, foran barn!

Jeg tror ikke noen mener å være frekk, med å klage slik over andres mat. Jeg tror de er veldig opptatt av hva de selv spiser. 

Jeg ser helst man sluttet å snakke negativt om mat når man spiser, jeg ønsker selv å kose meg når jeg nyter et måltid. Jeg ser alt for mange (spesielt unge gutter) som teller kalorier, som prøver å få i seg nok proteiner uten å klare det, de vil ha muskler å se ut som en actionfigur, de trener for den perfekte kropp. (Ikke for en god helse) Hvor denne selvtillitsboosten kun kompenserer for manglede aksept til eget selv og egenomsorg. Det er greit, vanlig og normalt å ikke være ufeilbarlig, og med det menes at det er menneskelig å ha egne trekk andre vil anse som pent eller upent. Dette avgjøres gjerne av samfunnet og normer.

Men å simpelthen være seg selv er helt topp det, faktisk.
Dette må vi lære de unge i dag, mener jeg. Å ved å lære bort må man være et eksempel. Så neste middag med familien, pizza på sportspuben, barnebursdag, ut med jentegjengen eller uformell middag, kaffe og kake en lørdag, om du ikke vil spise kan du si, «nei takk, jeg er ikke sulten.» «jeg liker ikke pasta så godt lenger», «jeg har akkurat spist og orker ikke så mye, men takk som byr» osv. Har man en allergi er det åpenbart noe annet. Men ikke ta opp alle dine egne personlige komplekser foran andre, vi er alle påvirkelige men spesielt barn og unge. 

 

Anonymkode: 0f072...8bc

100% enig.

Her har vi hatt en regel vi komenterer ikke andres mat og vi sier ikke æsj ved bordet. Vi sier høflig nei takk. Også aksepterer vi et nei takk. Slik at man ikke trenger å forklare.

Jeg opplever det  endel selv. Både iht min datter og meg selv. Det er noen ting jeg og hun  ikke kan spise.  For oss er ikke det noe problem. Begge sier høflig nei takk  jeg til paprika og hun på purreløk.

Men problemet  oppstår jo  når folk maser. Hun kaser opp ved bordet om hun får i seg purre løk. Jeg får røde utslett  over hele  kroppen  av paprika. Som forøvrig  er noe av det beste jeg vet å spise

Folk maser da så mye, selv om jeg lenge prøver å unngå å si hvorfor. At jeg ofte ender opp med å si jeg kan ikke spise  det,  pga det er paprika i. 

Noen  ganger klarer  jeg å hviske det til dem. Men sykt vanskelig å ikke si hvorfor, når folk  maser lenge etter et neitakk. Og da skal de også gjerne diskutere  om jeg faktisk er allergisk  eller om jeg bare later som

Anonymkode: c97d5...954

[Maleficenta]

Summeer skrev (Akkurat nå):

Vi har det når vi arrangerer. Ikke bare, men har et sunnere alternativ. Fruktfat i tillegg til kakene. Salater, ris/potet, grønnsak og kjøttet hver for seg. Så man kan velge sjøl. 

Men da har du og kaker.... Apropos frukt. Har du diabetikere i selskapet bør ikke de spise så mye frukt heller

Endret 7. september 2024 av Maleficenta

[Summeer]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Men da har du og kaker.... Apropos frukt. Har du diabetikere i selskapet bør ikke de spise så mye frukt heller

Jeg har dia type 1, og svigermor type 2. Så ja, godt kjent med hva og hvor mye. Men med ordentlig mat først blir man ikke så kakesulten, og blodsukkeret svinger jevnere... 

[AnonymBruker]

Enig med TS, barn plukker opp de voksnes holdninger til mat, som kan føre til spiseforstyrrelser/problematisk forhold til mat. Det er ikke verre enn å si nei takk til det man selv ikke ønsker å spise, samt å la være å kommentere hva andre velger å spise. 

Anonymkode: f9fde...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

100% enig.

Her har vi hatt en regel vi komenterer ikke andres mat og vi sier ikke æsj ved bordet. Vi sier høflig nei takk. Også aksepterer vi et nei takk. Slik at man ikke trenger å forklare.

Jeg opplever det  endel selv. Både iht min datter og meg selv. Det er noen ting jeg og hun  ikke kan spise.  For oss er ikke det noe problem. Begge sier høflig nei takk  jeg til paprika og hun på purreløk.

Men problemet  oppstår jo  når folk maser. Hun kaser opp ved bordet om hun får i seg purre løk. Jeg får røde utslett  over hele  kroppen  av paprika. Som forøvrig  er noe av det beste jeg vet å spise

Folk maser da så mye, selv om jeg lenge prøver å unngå å si hvorfor. At jeg ofte ender opp med å si jeg kan ikke spise  det,  pga det er paprika i. 

Noen  ganger klarer  jeg å hviske det til dem. Men sykt vanskelig å ikke si hvorfor, når folk  maser lenge etter et neitakk. Og da skal de også gjerne diskutere  om jeg faktisk er allergisk  eller om jeg bare later som

Anonymkode: c97d5...954

Ja, det blir noe annet. Det forstår jeg selvsagt. Og i vår situasjon maser ingen om hvorfor noen ikke vil ha, det blir fortalt uten av noen maser. Vi er en stor gjeng med dietter og allergier og intoleranser på kryss og tvers, barna er vandt til det. Vi har alltid frukt, salater, nøtter, kaker uten sukker og sunne alternativ tilgjengelig.
 

Jeg tenker i hovedsak på det å legge sine egne komplekser på barn og unge. Man bevisstgjør da barn på problemer som ikke fins, men som de kanskje får. 
 

TS

Anonymkode: 0f072...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, det blir noe annet. Det forstår jeg selvsagt. Og i vår situasjon maser ingen om hvorfor noen ikke vil ha, det blir fortalt uten av noen maser. Vi er en stor gjeng med dietter og allergier og intoleranser på kryss og tvers, barna er vandt til det. Vi har alltid frukt, salater, nøtter, kaker uten sukker og sunne alternativ tilgjengelig.
 

Jeg tenker i hovedsak på det å legge sine egne komplekser på barn og unge. Man bevisstgjør da barn på problemer som ikke fins, men som de kanskje får. 
 

TS

Anonymkode: 0f072...8bc

Altså, å si at man ikke kan spise pasta på grunn av oppblåsthet er ikke å legge komplekser over på barna. 

Å si at man velger å stå over kakestykke fordi man har spist usunt flere helger på rad, er heller ikke skadelig for barna. Derimot er det sunt. Voksne modellere at man må tenke på hva man putter i seg. 

Svært mange i Norge, også unge, er overvektige. DET er et problem det. Og mye av det skyldes at man skal kose seg ihjel. 

Anonymkode: f6fcc...6bf

[got2go]

Grüner skrev (4 timer siden):

Ja, for barn og ungdom som er i en sårbar alder er det faktisk skadelig stadig å få høre fra slektninger at det ikke kan spise ditt og datt fordi det er fetende, at de er på diett osv. Det trigger utvikling av spiseforstyrrelser og usikkerhet rundt egen kropp og kosthold. Mange med spiseforstyrrelser har sagt at det var nettopp kommentarer som dette som sådde spiren til deres spiseforstyrrelse! 
 

Kostholdsmessig har det ingen betydning om en spiser kaker og is i familieselskap så lenge det daglige kostholdet er noenlunde variert og sunt. En kan likevel ikke tvinge gjester til å spise noe de ikke vil ha, men en kan faktisk ta en prat med dem at de ikke behøver å komme med sånne triggende kommentarer. En kan takke nei uten å slenge på den ekstra kommentaren, men da må jo heller ikke verten nøde.  

Bare tull. Har du kilder til å bevise påstanden din? 

[AnonymBruker]

Grüner skrev (7 timer siden):

Helt feil! Og det virker heller ikke som du har lest innlegget til ts. 

Jeg synes det var spot on jeg

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg, min mann og våre to barn skulle samles til kaffe og kake hos mine foreldre. Våre to barn har barne- og ungdomsskolealder og dette var en lørdags formiddag. Min godt voksne søster kom også innom for denne stunden. Men hun skulle ikke spise kake fordi hun fastet og skulle ta med seg den hjem, å spise kaken senere. Jeg har selvsagt ikke noe med når hun spiser og om hun vil faste er det ok, sunt for henne er bra for henne. Men, det er ikke sunt for våre barn. Da mener jeg ikke denne enkelthendelsen, det er et bilde på nesten alle middagsselskap vi har i vår familie. Enten det er barnebursdag eller det er en konfirmasjon, bryllup, eller uformell middag, eller kaffe og kake slik som nylig. Problemet er at i alle barneselskap er det noen voksne som ikke vil ha pølse «på grunn av»: og så kommer den lange listen, hvis resten av oss sitter å koser oss med en pølse. 
 

Jeg mener ikke å si at «nei takk» ikke er et alternativ fordi det muligens kan såre noen, eller skape noe som helst blest. Man står fritt til å velge selv, hva man putter i egen munn. Men, når man sier «jeg kan ikke ha det fordi jeg blir så oppblåst», eller «jeg får vondt i magen av fet mat», eller «jeg orker ikke spise pølser på grunn av hvordan de er laget», eller «jeg tar ut pastaen av salaten fordi jeg hovner så i kroppen og eser ut i vann» …og denne nesten fettfobiske listen er lang. Det tar tid å snakke om alt man ikke bør spise mens man spiser et måltid. 

Min påstand lyder slik: Hvis man ordlegger seg slik så skadeliggjør man maten andre har laget, for å opprettholde egen helse/hevdelse. (Man er også fryktelig nedlatende mot dem som laget denne maten. Selv om man har laget den selv, og det er ikke sant at maten er skadelig, det kan være sant, men det er ingen sannhet.) Hva skal barna tro? At mor og far gir dem gift, nærmest? Det er overhengende mulig og sannsynlig at symptomene oppstår. Likevel: Variasjon av mat er sunt. Det påstår jeg.

Er det så farlig da!? Ja, mener jeg, da våre to barn etter X antall samlinger med flokken ikke kan ha pølse for det er fet mat, ikke kan spise før klokken12 for da blir de tykke, ikke kan ha pasta i fare for å få salt i vannet i kroppen å hovne opp, (som en ballong forestiller de seg nærmest man blir kjempesyk og særlig fet som en julenisse om man bruker hvete isteden for spelt i lompene) 

Vi er nøye med kosthold, mannen min og jeg trener og barna er aktive og vet de får næringsrik mat. De har den kunnskapen de trenger i forhold til hvilken alder de er i, aldersadekvat informasjon jeg ønsker vi foreldre kan få tilpasse våre barn.

Min oppfordring er å skjerme barn fra egne komplekser. Det blir en bønn fra meg. Man pålegger kanskje barna komplekser og i verstefall påvirker til spiseforstyrrelser og et vrengt bilde av eget utseende. Man skal ikke være ufeilbarlig eller perfekt. Neida, man kan vise sårbarhet. Men vær så snill å ikke snakk komplekst om mat i matsituasjoner foran barn, det kan ødelegge mye for dem. La dem nyte maten i fred, uten din frekkhet med å stjele matlysten fra alle rundt. Selv min mann som er så glad i mat spiser pyntelig i disse selskapene hvor det blir skadelig prat om mat, foran barn!

Jeg tror ikke noen mener å være frekk, med å klage slik over andres mat. Jeg tror de er veldig opptatt av hva de selv spiser. 

Jeg ser helst man sluttet å snakke negativt om mat når man spiser, jeg ønsker selv å kose meg når jeg nyter et måltid. Jeg ser alt for mange (spesielt unge gutter) som teller kalorier, som prøver å få i seg nok proteiner uten å klare det, de vil ha muskler å se ut som en actionfigur, de trener for den perfekte kropp. (Ikke for en god helse) Hvor denne selvtillitsboosten kun kompenserer for manglede aksept til eget selv og egenomsorg. Det er greit, vanlig og normalt å ikke være ufeilbarlig, og med det menes at det er menneskelig å ha egne trekk andre vil anse som pent eller upent. Dette avgjøres gjerne av samfunnet og normer.

Men å simpelthen være seg selv er helt topp det, faktisk.
Dette må vi lære de unge i dag, mener jeg. Å ved å lære bort må man være et eksempel. Så neste middag med familien, pizza på sportspuben, barnebursdag, ut med jentegjengen eller uformell middag, kaffe og kake en lørdag, om du ikke vil spise kan du si, «nei takk, jeg er ikke sulten.» «jeg liker ikke pasta så godt lenger», «jeg har akkurat spist og orker ikke så mye, men takk som byr» osv. Har man en allergi er det åpenbart noe annet. Men ikke ta opp alle dine egne personlige komplekser foran andre, vi er alle påvirkelige men spesielt barn og unge. 

 

Anonymkode: 0f072...8bc

«Liker ikke» er jo minst like uhøflig. 

Jeg synes det høres ut som dere stadig har pølse og kake, selv om du samtidig påstår at dere spiser så sunt.

Kanskje dere heller burde hatt litt god og sunn mat på disse sammenkomstene?

Maleficenta skrev (7 timer siden):

Hvem har sunn mat i selskap?

Veldig mange? Biff med salat, gode gryter, kylling eller fisk eller kamskjell på grillen, supper, gode oster, grillspyd, fruktspyd,jordbær, bringebær, blåbær, moreller…

Masse sunn mat som smaker tusen ganger bedre enn pølser eller pastasalat.

Grüner skrev (7 timer siden):

Du blir ikke tykk av et kakestykke i bursdag. 

Nei. Du blir tykk av et kakestykke i 50 bursdager, på ørten avslutninger, en is hver gang det er fint vær etc.

Grüner skrev (5 timer siden):

Nei, folk flest blir ikke det. 

Jo, folk flest ER overvektige, 80 % faktisk. Så folk flest blir faktisk det.

Anonymkode: 8fea9...762

[Grüner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det var spot on jeg

«Liker ikke» er jo minst like uhøflig. 

Jeg synes det høres ut som dere stadig har pølse og kake, selv om du samtidig påstår at dere spiser så sunt.

Kanskje dere heller burde hatt litt god og sunn mat på disse sammenkomstene?

Veldig mange? Biff med salat, gode gryter, kylling eller fisk eller kamskjell på grillen, supper, gode oster, grillspyd, fruktspyd,jordbær, bringebær, blåbær, moreller…

Masse sunn mat som smaker tusen ganger bedre enn pølser eller pastasalat.

Nei. Du blir tykk av et kakestykke i 50 bursdager, på ørten avslutninger, en is hver gang det er fint vær etc.

Jo, folk flest ER overvektige, 80 % faktisk. Så folk flest blir faktisk det.

Anonymkode: 8fea9...762

Å, herregud. Det er ikke rart at folk får et forkvaklet forhold til mat med sånne folk som deg i sine omgivelser 🤦‍♀️. Overvekt er et resultat av hva, hvor mye og hvor ofte i kombinasjon med aktivitet. Du legger ikke på deg av fire måltider i seg selv. Men hvis du spiser store mengder hver dag eller veldig kaloririk mat og beveger deg lite, ja da legger du på deg!

[AnonymBruker]

got2go skrev (4 timer siden):

Bare tull. Har du kilder til å bevise påstanden din? 

Det er forskjell på å være bevisst på å spise sunt, noe mange er i dag, heldigvis. Kontra det å prakke sine egne fordommer og kompleks på andre. Jo mer press, desto mer sykdom, slik jeg ser det. Her er flere kilder nedover som utdyper problematikken: 

 

«Hos Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser har de sett en økning i antall folk som blir ekstra opptatt av hva sunn mat og helse er.

For disse kan det bli et problem å leve sunt.

— De kan for eksempel bli rigide på hva sunn mat er. Det styrer hvordan du legger opp dagen din og hvordan du styrer din sosiale omgang. Et typisk eksempel er: jeg kan bare spise de og de matsortene. Kanskje på de og de tider av døgnet. Eller at man bruker så mye tid og energi på å tenke på hva som er sunt og hva som ikke er sunt, at man ikke får overskudd til andre ting, sier Ellen Berg Ottesen ved Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser til Sånn er livet.»
https://www.nrk.no/livsstil/syk-av-a-leve-for-sunt-1.1314412

Forekomst: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/anoreksi/anoreksi-forekomst

En kvinnes historie /hva hun ikke ønsket å høre selv: https://psykmagasinet.no/spiseforstyrrelse-dette-skulle-jeg-gjerne-sluppet-a-hore-i-behandling/

 

«De siste årene har fokus på trening og sunnhet økt, og i kjølvannet av dette har det også blitt snakket mer om trenings- og sunnhetsrelaterte lidelser.» se her: https://hardworkout.no/ortoreksi-fra-sunn-til-syk/

 

Denne psykiateren er inne på nøyaktig denne tematikken: «Det er bedre for helsa å samles rundt måltidet og snakke sammen enn hele tiden være opptatt av at maten er sunn, ifølge psykiater Finn Skårderud.» https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/RdlOW/psykiater-finn-skaarderud-dietter-og-sunt-kosthold-kan-vaere-skadelig-for-helsa

 

«Det er helt unødvendig, og i verste fall skadelig, å lage negativt stress rundt mat. Jo lengre listen blir over nei-mat, desto mer frustrerende blir hverdagen for både barn og foreldre. 

Jo mer press man legger på seg selv for å gjøre alt riktig, desto vanskeligere blir det. Vi har 100 år med ernæringsforskning. Kosthold er et av de områdene vi har aller mest forskning på, og det kommer daglig nye studier.»

https://www.nrk.no/ytring/bare-barnemat-1.16607972

Anonymkode: 0f072...8bc

[AnonymBruker]

Summeer skrev (7 timer siden):

Vi har det når vi arrangerer. Ikke bare, men har et sunnere alternativ. Fruktfat i tillegg til kakene. Salater, ris/potet, grønnsak og kjøttet hver for seg. Så man kan velge sjøl. 

Det har vi også. Fint å kunne velge, og samtidig være bevisst på å ikke snakke ned om noen andre velger noe annet enn seg selv. Spesielt med barn tilstede. 
 

TS

Anonymkode: 0f072...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er forskjell på å være bevisst på å spise sunt, noe mange er i dag, heldigvis. Kontra det å prakke sine egne fordommer og kompleks på andre. Jo mer press, desto mer sykdom, slik jeg ser det. Her er flere kilder nedover som utdyper problematikken: 

 

«Hos Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser har de sett en økning i antall folk som blir ekstra opptatt av hva sunn mat og helse er.

For disse kan det bli et problem å leve sunt.

— De kan for eksempel bli rigide på hva sunn mat er. Det styrer hvordan du legger opp dagen din og hvordan du styrer din sosiale omgang. Et typisk eksempel er: jeg kan bare spise de og de matsortene. Kanskje på de og de tider av døgnet. Eller at man bruker så mye tid og energi på å tenke på hva som er sunt og hva som ikke er sunt, at man ikke får overskudd til andre ting, sier Ellen Berg Ottesen ved Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser til Sånn er livet.»
https://www.nrk.no/livsstil/syk-av-a-leve-for-sunt-1.1314412

Forekomst: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/anoreksi/anoreksi-forekomst

En kvinnes historie /hva hun ikke ønsket å høre selv: https://psykmagasinet.no/spiseforstyrrelse-dette-skulle-jeg-gjerne-sluppet-a-hore-i-behandling/

 

«De siste årene har fokus på trening og sunnhet økt, og i kjølvannet av dette har det også blitt snakket mer om trenings- og sunnhetsrelaterte lidelser.» se her: https://hardworkout.no/ortoreksi-fra-sunn-til-syk/

 

Denne psykiateren er inne på nøyaktig denne tematikken: «Det er bedre for helsa å samles rundt måltidet og snakke sammen enn hele tiden være opptatt av at maten er sunn, ifølge psykiater Finn Skårderud.» https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/RdlOW/psykiater-finn-skaarderud-dietter-og-sunt-kosthold-kan-vaere-skadelig-for-helsa

 

 

«Det er helt unødvendig, og i verste fall skadelig, å lage negativt stress rundt mat. Jo lengre listen blir over nei-mat, desto mer frustrerende blir hverdagen for både barn og foreldre. 

Jo mer press man legger på seg selv for å gjøre alt riktig, desto vanskeligere blir det. Vi har 100 år med ernæringsforskning. Kosthold er et av de områdene vi har aller mest forskning på, og det kommer daglig nye studier.»

https://www.nrk.no/ytring/bare-barnemat-1.16607972

Anonymkode: 0f072...8bc

-TS

Anonymkode: 0f072...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Høres ut som om dere har ekstremt mange familiesamlinger med veldig usunn mat. Det skader nok barna mer enn kommentarer fra de som velger å si nei-takk. 

Anonymkode: da22c...4a6

Avkrefter dette. 
- TS

Anonymkode: 0f072...8bc

[AnonymBruker]

Jeg mener det er summen av alt som blir skadelig. Som sagt ikke én enkelthendelse. 

https://www.vg.no/nyheter/i/8J3nOW/unge-menn-maa-aapne-opp-om-psykisk-helse
Enda en link: Ikke helt samme tematikk, men det tar for seg sosiale medier og at man som ung mann/gutt streber etter å være perfekt. De måler seg med urealistiske sosiale medier. Jeg ser det, også i mitt yrke, et økende problem som sannsynligvis kan se overfladisk ut fra utsiden, men som i realiteten er tabu og skambelagt. Bare se hvor mange unge som bruker trenbolon i dag. Det markedsføres på SoMe som TikTok og Snapchat. 
 

TS

Anonymkode: 0f072...8bc

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, TS. Går det an å snakke med familien om det, å få dem til å reflektere over hvordan måten de snakker om mat kan påvirke andre, og særlig barna i familien?

Jeg er veldig lite glad i å spise usunn mat jeg ikke liker selv. Og kan synes det er ganske plagsomt å bli invitert til noen og så få servert f.eks. pølser, som jeg ikke liker, eller kake som jeg ikke har lyst på akkurat da. En vil ikke være uhøflig, men det er ikke bra å være høflig på bekostning av egen helse, og det er heller ikke noe jeg vil lære barna. Men jeg skjønner at det er snakk om noe annet her, altså." Nei takk" eller "jeg faster" og gjerne med en forklaring, så lenge det ikke går på kropp og utseende eller nedrakking av det andre i selskapet spiser, holder.

Anonymkode: 6628b...8de