Far er så ustabil når det gjelder samvær med barna, han avlyser veldig ofte, nå siste er i høstferien

[AnonymBruker]

Jeg og min exmann skilte oss for snart 7 år siden og siden da har han vert veldig ustabil når det gjelder samvær, barna er 9,13 og 15 nå, pappan skulle hatt de både vinterferien og høstferien i år,men avlyst begge, jeg skal jobbe, da vi har en samværplan, får så dårlig samvittig het for jenta mi på 9 år, som hadde gledet seg veldig ,da hun alltid har vert pappajente,  guttene bryr seg ikke så mye, tror de dessverre har blitt vant il at far avlyser dem hele tiden.

Han sier at han skal jobbe, men i vinterferien dro han på ferie til varmere strøk med nye samboeren og deres felles barn på 2 og vet ikke om de muligens skal på fjellet nå med foreldrene hennes, den nye samboeren har aldri likt barna våre og det viser hun tydelig når de er der også, hun snakker ikke med dem, 9 åring får ikke nattaklem, faren får ikke lese eller gjøre noe koslig med 9åringen før hun legger seg, alle 3 er glad i lillebroren,men det er tydelig den eneste bonusmamman ser, og de må legge seg kl 21 alle 3, selvom det er helg og de bruker og legge seg 22 9 åringen og guttene bestemmer litt selv da de sover lengre, så mye er ikke helt bra der.

Han skal også ha de fra 20 desember til 2 januar,men redd  han avlyser det også, selvom besteforeldrene og onkelene til barna kommer i år, bonusmor er også sjalu fordi besteforeldrene snakker til de andre og ikke bre fokuserer på 2 åringen, det har barnet fortalt.

Spurte faren om dette var sant og da sa han Ja det stemmer, men han mente de hadde sine regler i sitt hus, så jeg trente ikke og blande meg, tenkte og la være og sende de på samvær mer, da far er så lite intressert likevel, jeg har kjæreste ,men vi bor ikke sammen ennå og vi har vert sammen i 3 år og barna våre traff hverandre i fjor, vi ønsker ikke flere da begge har 3 hver.

Hva hadde dere gjort her?

 

Anonymkode: 350b6...3ed

[AnonymBruker]

beklager skrivefeilene

Anonymkode: 350b6...3ed

[fru Alving]

Du har vel ingen grunn til dårlig samvittighet. men skjønner det skjærer i hjertet ditt.

Kan du innkalle far til en samtale via familievernkontoret og si dette til ham?

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 minutt siden):

Du har vel ingen grunn til dårlig samvittighet. men skjønner det skjærer i hjertet ditt.

Kan du innkalle far til en samtale via familievernkontoret og si dette til ham?

Takk ,men gjør likevel vondt

Han møter ikke opp på fvk dessverre, har prøvd det noen ganger

Anonymkode: 350b6...3ed

[Kaisada]

Her er det rett og slett for mange barn og for få trygge voksne hjemme

[fru Alving]

Altså jeg skjønner at det blir dyrt å reise til syden med fire barn, det kan jo tenkes at det er samboeren hans som betaler brorparten også. 

Enten får du godta dette og fase ut far. Eller så må du ta det opp og fortelle ham at barna hans savner ham og at de ikke har det så greit når de er der.

[AnonymBruker]

Om dere har en samværsavtale, så skal begge parter respektere den. Men det gjelder deg også. Det er ikke du som bestemmer om han skal ha samvær eller ikke, det er avtalen. Dersom barna ikke har lyst til å være med han, som er saken slik jeg tolker innlegget ditt, så er de gamle nok til å mene noe om dette og deres mening skal vektlegges sterkt (jf barneloven). Om dere to foreldre og barna ikke klarer å finne ut av det selv, så råder jeg dere til å ta det gjennom familievernkontoret.

Leggetider og andre framtiden rutiner når barna er hos den andre omsorgspersonen har du ingenting med, så lenge det ikke går ut over barnas velferd. 

Det står ikke klart for meg hvor du får all informasjonen rundt det du beskriver som en ond stemor, rutiner hos far og hva som motiverer dem til å nærmest la barna deres gå for lut og kaldt vann. Er det basert på faktiske og objektive observasjoner, er det noe du selv har synset deg frem til, eller er det barna selv som forteller (og under hvilke omstendigheter)?

Anonymkode: c7c1d...d19

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt at han ikke fortjener å ha barna slik han avbryter avtaler i hytt og gevær. Også forstår jeg ikke hvorfor du har lyst å sende barna over til den taperen?

Vær glad om han ikke ønsker å ha dem, for da kan de få være med deg. Du bryr deg jo om dem i hvertfall. Barna trenger deg nå! ❤️

Anonymkode: 540aa...0a4

[AnonymBruker]

Du får dessverre ikke gjort noe med det, da en ikke kan tvinge noen til å ha samvær.

Men du kan kontakte Nav å kreve barnebidrag. 

Anonymkode: 0a35e...242

[Nordlending90]

fru Alving skrev (10 timer siden):

Altså jeg skjønner at det blir dyrt å reise til syden med fire barn, det kan jo tenkes at det er samboeren hans som betaler brorparten også. 

Enten får du godta dette og fase ut far. Eller så må du ta det opp og fortelle ham at barna hans savner ham og at de ikke har det så greit når de er der.

Da burde de ikke bestillt ferietur i fars sin samværsuke....

[Nordlending90]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Om dere har en samværsavtale, så skal begge parter respektere den. Men det gjelder deg også. Det er ikke du som bestemmer om han skal ha samvær eller ikke, det er avtalen. Dersom barna ikke har lyst til å være med han, som er saken slik jeg tolker innlegget ditt, så er de gamle nok til å mene noe om dette og deres mening skal vektlegges sterkt (jf barneloven). Om dere to foreldre og barna ikke klarer å finne ut av det selv, så råder jeg dere til å ta det gjennom familievernkontoret.

Leggetider og andre framtiden rutiner når barna er hos den andre omsorgspersonen har du ingenting med, så lenge det ikke går ut over barnas velferd. 

Det står ikke klart for meg hvor du får all informasjonen rundt det du beskriver som en ond stemor, rutiner hos far og hva som motiverer dem til å nærmest la barna deres gå for lut og kaldt vann. Er det basert på faktiske og objektive observasjoner, er det noe du selv har synset deg frem til, eller er det barna selv som forteller (og under hvilke omstendigheter)?

Anonymkode: c7c1d...d19

Det går jo utover barnas velferd.

[AnonymBruker]

Du må bare tenke som om du har barna hele tiden, rett og slett. Bare en fordel at de ikke er så mye i et så utrivelig hjem, tenker jeg.

Anonymkode: a7b3a...a63

[AnonymBruker]

Har hatt det på samme måte. Far avlyste og glemte dem hele tiden. 
Eg har alltid tenkt at barna er mitt ansvar uansett. Dersom far sa han skulle ha de, og eg hadde planer, hadde eg en barnevakt i back up fordi eg viste at han enten avlyste eller sendte di heim tidligere. 
Nå er barna blitt så store at de har ikke vært hos far på flere år og de tar sjelden telefonen når han ringer. For nå vil far ha kontakt, når de er store. 

Anonymkode: ec022...9b9

[Nymerïa]

Hvis det har vært sånn i 2 år at barna føler seg uvelkomne, så kan det være at far ikke blir like populær lenger. Jeg håper du forklarer dem at det ikke har noe med dem å gjøre i det hele tatt. Og at det er rom for å snakke med deg om det.

Når det gjelder høstferien, går det an å ta kontakt med farmor og nevne at 9-åringen ble skuffet over avlysningen? Hadde det vært mitt barnebarn så hadde jeg gladelig invitert henne på besøk. (Og tatt en prat med sønnen min.)

[AnonymBruker]

Tilfeller som dette er grunnen til at jeg synes "dine, mine og våre barn" er en uting. Og det verste er hvis den ene parten i det nye forholdet ikke har barn fra før, og så får det med en som har det, som din ex og hans nye kjæreste 

Da oppstår situasjoner hvor stemor kun ser sitt eget barn, og mannens barn fra tidligere forhold bare blir noen forstyrrende elementer i deres "familielykke"...

At en 13 åring og en 15 åring må legge seg kl 21 i helgene er jo helt på trynet. Til og med for 9-åringen synes jeg kl 21i helger er alt for tidlig  men det er mer forståelig 

Far bryr seg åpenbart ikke om barna sine, siden han avlyser samvær for å dra på ferie med sin nye familie. Men det er jo også ditt ansvar TS å sørge for at avtaler blir overholdt.

Vet ikke om han bor langt unna, ellet hvor mye samvær han har med barna, men jeg vil tippe, at om han bor såpass langt unna at barna går glipp av mye sosialt med vennet når de er hos han, så er de nok glad til for å slippe samvær uansett.

Anonymkode: d6429...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Om dere har en samværsavtale, så skal begge parter respektere den. Men det gjelder deg også. Det er ikke du som bestemmer om han skal ha samvær eller ikke, det er avtalen. Dersom barna ikke har lyst til å være med han, som er saken slik jeg tolker innlegget ditt, så er de gamle nok til å mene noe om dette og deres mening skal vektlegges sterkt (jf barneloven). Om dere to foreldre og barna ikke klarer å finne ut av det selv, så råder jeg dere til å ta det gjennom familievernkontoret.

Leggetider og andre framtiden rutiner når barna er hos den andre omsorgspersonen har du ingenting med, så lenge det ikke går ut over barnas velferd. 

Det står ikke klart for meg hvor du får all informasjonen rundt det du beskriver som en ond stemor, rutiner hos far og hva som motiverer dem til å nærmest la barna deres gå for lut og kaldt vann. Er det basert på faktiske og objektive observasjoner, er det noe du selv har synset deg frem til, eller er det barna selv som forteller (og under hvilke omstendigheter)?

Anonymkode: c7c1d...d19

Hovedproblemet er jo at far avlyser samværsavtaler? Alt det andre et jo tilleggsproblematikk. Tenk at far bryter etablerte samværsavtaler og lyver om hva han skal..! 

Anonymkode: daa55...928

[Carrot]

Jeg ville skjermet barna best mulig, spesielt den minste som fortsatt blir lei seg og forsøkt så godt jeg kunne å endre egne planer for å kunne bruke tid med barnet samtidig som jeg ville tatt kontakt for ny megling og ny samværsavtale som gjenspeiler faktisk samvær. 

[AnonymBruker]

Uff..jeg kjenner tårene presse på her. Jeg har tre jenter, og det har vært samme historie her, bare at far ikke har nye barn, men en samboer som ikke har vært så glade i jentene. 

Det har vært et sårt tema, og alle har hatt det vanskelig pga far. Eldste kuttet kontakt etter hun ble voksen en periode, og nå har ikke yngste snakket med han på ett år. Yngste er 19 år. Det verste er hvordan dette gir en dårlig selvfølelse. "Hvis ikke min egen far er glad i meg- hva er jeg verd?" Jeg og stefar har prøvd å veie opp, men der er noe med det...

Det er ingenting du kan gjøre annet enn å skjerme ungene. Ikke regne med far. Og jeg prøvde å beskytte relasjonen ved å ikke snakke for stygt om valg far tok. Det angrer jeg på. For jeg holdt liksom opp dette falske bildet som førte til at ungene følte at det var DEM det var noe feil med. 

Det skulle vært skuddpremie på faanskapet...

 

Anonymkode: 37f53...5fc

[AnonymBruker]

Dette var trist lesing. Jeg hadde selv en far som oppførte seg slik, men han var narkoman. Jeg valgte å kutte kontakt med han når jeg var 14 og han ble ikke invitert i konfirmasjonen min. Jeg var veldig pappa-jente fram til jeg var 10, etter det begynte jeg å forstå at han ikke brydde seg om meg lengre. Han avlyste til stadighet samvær, la planer som han aldri dukket opp på og lovte masse ting som han aldri holdt. Etter hvert sluttet han også med bursdags og julegaver. Hele greia var vond og preger meg nok fortsatt i forholdt til menn. Jeg ville tatt en alvorsprat med far hvis jeg var deg, og prøve å forklare hvor store konsekvenser dette kan få for barna på sikt. Det er jo oppskrift på daddy issues for jenta og i verste fall lærer også gutta at det er greit å oppføre seg sånn mot familien sin. Slike menn ødelegger så ekstremt mye mer enn de skjønner selv (jeg håper de ikke skjønner det). 

Anonymkode: 7cc05...57f

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar

Jeg synes det er så feil at far er sånn mot barna, og jeg som mor bør bry meg når det er slik i deres hjem,men jeg kommer ikke til og sende dem dit, så lenge far er så uintressert, så får han heller kose seg med sin nye familie

Anonymkode: 350b6...3ed