Normalt å ikke ha overskudd utenom jobb?

[AnonymBruker]

Jeg presser meg til å trene ca 3 ganger i uka, men utover det, så føles det som er ork å gjøre rent, koke kaffe, klippe plen, vaske/henge opp klær. Bare å komme opp av sofaen er vanskelig. På jobb fungerer jeg fint- men "kollapser" når jeg kommer hjem. Det føles som hamsterjul der jobben er alt livet dreir seg om- selv om jeg trives på jobb.

Jobber 100% i helsevesenet og er 29 år. Er dette normalt? Hva gjør man i en slik situasjon? Har vært sånn i noen år.

Anonymkode: 7caa2...1fc

[AnonymBruker]

Nei det er ikke normal men i flere bransjer har det dessverre blitt normalen. På min tidligere jobb så har effektivisering ført til et større press på arbeidstaker. Det er unødvendig stress gjennom hele arbeidsdagen. Av denne grunn har jeg omskolert meg til en bransje som er mye mer fleksibel og har nå mer overskudd i hverdagen. Ja det kan bli litt stress i perioder i denne jobben også men forskjellen er at her er det unntaket fremfor normal og da går det helt fint.

Anonymkode: 0296d...fe1

[AnonymBruker]

Hvor mye gir du på jobb, ts? Gir du 100% av det du har (for hele døgnet)? 

Jeg tror yngre mennesker oftere enn eldre havner i din knipe fordi de tror å «gi 100%» på jobb betyr noe annet enn det betyr. Så de gir 100% av sitt potensiale for hele døgnet. Men du får bare betalt for å yte 100% i 7,5 timer av døgnet. Så forbrenner du selvsagt ikke kapasitet under søvn, men om du gir ca 50% av din kapasitet på jobb så er du der du bør være. Mer er ikke bærekraftig, verken for deg eller din arbeidsgiver.

Tilpass ytelsen etter kapasitet. Klarer du ikke det i ditt valgte arbeidssted eller yrke? Endre på en eller begge. Dersom du tenker at du, personlig, har mindre kapasitet enn mennesker du reellt kan sammenligne deg med? Oppsøk lege. Det er en årsak til utredning. Men trolig gir du bare for mye på jobb, og må lære deg å slutte med det. Husk: nok bemanning er din leders ansvar. Om du løper så gjør du jobben til din leder. Ikke gjør den - ikke løp, ikke forsøk ta igjen - din leder får godt betalt og tåler gjøre sin egen jobb. 

Anonymkode: 2f198...247

[AnonymBruker]

Jeg dreiv på sånn som du i flere år, og var helt ferdig etter jobb. Så vidt jeg orket en tur på butikken etter jobb liksom. Etter jeg fikk barn innså jeg at jeg måtte justere ned kravene mine på jobb og «spare» energi til resten av dagen, sånn at jeg holdt ut både jobb og noen enda travlere timer etter jobb👶🏼👶🏼.

Anonymkode: 16d86...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor mye gir du på jobb, ts? Gir du 100% av det du har (for hele døgnet)? 

Jeg tror yngre mennesker oftere enn eldre havner i din knipe fordi de tror å «gi 100%» på jobb betyr noe annet enn det betyr. Så de gir 100% av sitt potensiale for hele døgnet. Men du får bare betalt for å yte 100% i 7,5 timer av døgnet. Så forbrenner du selvsagt ikke kapasitet under søvn, men om du gir ca 50% av din kapasitet på jobb så er du der du bør være. Mer er ikke bærekraftig, verken for deg eller din arbeidsgiver.

Tilpass ytelsen etter kapasitet. Klarer du ikke det i ditt valgte arbeidssted eller yrke? Endre på en eller begge. Dersom du tenker at du, personlig, har mindre kapasitet enn mennesker du reellt kan sammenligne deg med? Oppsøk lege. Det er en årsak til utredning. Men trolig gir du bare for mye på jobb, og må lære deg å slutte med det. Husk: nok bemanning er din leders ansvar. Om du løper så gjør du jobben til din leder. Ikke gjør den - ikke løp, ikke forsøk ta igjen - din leder får godt betalt og tåler gjøre sin egen jobb. 

Anonymkode: 2f198...247

Dette var veldig godt reflektert. Jeg tror du har rett. Jeg gir mye på jobb, og "løper" i korridorene. Men det er vanskelig å gire ned. Jeg har en uro inmi meg - kombinert med arbeidsglede og gnist- som gjør at jeg holder høyt tempo.

Anonymkode: 7caa2...1fc

[AnonymBruker]

Jeg har også lite energi utenom jobb. Jobbet i helsevesenet i snart 20 år og elsker jobben min.  Har mer overskudd når jeg jobber kveldsvakter. Etter dagvakter er jeg slakt, og zombie mellom nattevakter. 

Anonymkode: a082e...2e7

[AnonymBruker]

Jeg er lik, jeg kaller det frivillig kollaps - for dersom jeg må noe får jeg det jo til. Men ikke lyst/ork til noenting. 

Anonymkode: 8c2da...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvor mye gir du på jobb, ts? Gir du 100% av det du har (for hele døgnet)? 

Jeg tror yngre mennesker oftere enn eldre havner i din knipe fordi de tror å «gi 100%» på jobb betyr noe annet enn det betyr. Så de gir 100% av sitt potensiale for hele døgnet. Men du får bare betalt for å yte 100% i 7,5 timer av døgnet. Så forbrenner du selvsagt ikke kapasitet under søvn, men om du gir ca 50% av din kapasitet på jobb så er du der du bør være. Mer er ikke bærekraftig, verken for deg eller din arbeidsgiver.

Tilpass ytelsen etter kapasitet. Klarer du ikke det i ditt valgte arbeidssted eller yrke? Endre på en eller begge. Dersom du tenker at du, personlig, har mindre kapasitet enn mennesker du reellt kan sammenligne deg med? Oppsøk lege. Det er en årsak til utredning. Men trolig gir du bare for mye på jobb, og må lære deg å slutte med det. Husk: nok bemanning er din leders ansvar. Om du løper så gjør du jobben til din leder. Ikke gjør den - ikke løp, ikke forsøk ta igjen - din leder får godt betalt og tåler gjøre sin egen jobb. 

Anonymkode: 2f198...247

yngre mennesker  jeg er over 50 og gir 100% på jobb - ikke 100% i forhold til min kapasitet men i forhold til forventningene, ergo er det ganske tomt når jeg er ferdig på jobb, ogjeg trenger litt tid på å hente meg inn igjen etterpå, da blir det lite til overs utover kvelden mtp at det tar litt tid å komme hjem, litt tid å lage middag osv så nårjeg endelig setter meg ned er det sabla tungt å skulle bruke energi på noe mer.. 

Anonymkode: 7c0e0...358

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt. Jeg ville sett på litt vaner, som kosthold, skjerm etc. (ser du allerede er flink til å trene).

 

Anonymkode: 8d9ab...5ee

[AnonymBruker]

«presse til å trene» 🤯 gjør noe som gi r deg GLEDE.. drit i trening om det ikke gjør deg overskudd, vanlig husarbeid/hagearbeid vises til å være mer helefrembringende enn maraton 

Anonymkode: 88ccc...b9e

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik i ca 4-5 år før jeg kræsjet fullstendig og gikk fra et kjør på 150% til 10%... Jeg ble langtidssykemeldt der jeg ikke tålte noe som helst, og hadde også daglig selvmordstanker. Rent fysisk sett var jeg kvalm, mistet kontroll over balanse og gripeevne (mistet ting i bakken hele tiden). Ellers mentalt så glemte jeg ting jeg vanligvis ikke glemmer, til og med navn på folk jeg kjenner godt glemte jeg. Kunne glemme viktige ting som mobil og nøkler når jeg skulle ut av huset, eller kortet når jeg skulle på butikken. 

Fra å være fysisk sterk og trene styrketrening 4 ganger i uka og gå lange fjellturer ukentlig, så hadde jeg knapt energi til å stå opp av senga og gjøre det mest grunnleggende som å lage meg mat eller gå på do. Å rusle 10 minutter i nærområdet føltes ut som å gå med slalomstøvler... Jeg sov 11-12 timer hver dag, og var fortsatt utslitt. På jobb fungerte jeg bra hele tiden - men jeg kræsjlandet når jeg skulle "slappe av". Men til slutt klarte jeg ikke å komme meg på jobb heller, og brøyt helt sammen når jeg skulle bestille meg time hos legen for å spørre hva som skjedde med meg. 

Det eneste som reddet meg var at jeg endret på livet mitt, ved å bytte jobb til noe som krevde mindre av meg, jeg kuttet ned på masse fritidsaktiviteter og sosiale ting, lærte meg å si mer nei generelt til tjenester (jeg var utpreget ja-menneske). Jeg prøvde å bli mer egoistisk, etter anbefaling fra legen, fordi om jeg ikke fokuserte mer på mine egne behov og lyttet til stressnivået i kroppen min, så ville jeg ende opp som kronisk syk. 

Stress kan gjøre deg fysisk syk, jeg trodde ikke på det før jeg opplevde det selv, og maktesløsheten som kommer med det. 

Jeg er på ca 60% i dag. Er veldig forsiktig med å gjøre for mye. Har en roligere jobb, og hører på kroppen min når jeg har gjort for mye. Det er også en befrielse å tenke at jeg ikke MÅ være supermennesker, slik jeg var opptatt av å være tidligere. Det er ditt liv. Ikke bruk det på å gjøre andre fornøyd. 

Anonymkode: cce64...f5e

[AnonymBruker]

Jeg kan være litt "kokt i toppen" om det går i ett med møter, telefoner, korte frister, og ekstra lang dag. Men da er det bare ekstra godt å lande med en lett treningstur, lage mat, eller ta unna i huset. 

Men må sies at jeg virkelig trives med det jeg jobber med, og kollegaene. Og selv om det er høyt tempo og mye å forholde seg til, så finnes jo ikke jobben fysisk krevende. 

Anonymkode: dc72b...029

[AnonymBruker]

Rart at i andre land er workloaden mye høyere og folk tåler det fint.

Mens her på berget....sliten. Utbrent, Orker ikke. Null overskudd.

 

Anonymkode: ae350...301

[AnonymBruker]

Sover du nok? Spiser du nok? 

Tren heller 15 min hver dag enn 60 min tre ganger i uken. Tren smartere. Mye informasjon om det på nett.

Jobber turnus og trener 20-30 ca fem dager i uken hjemme. Legger inn aktive dager der jeg går mye, velger trapper, parkerer bilen et stykke fra jobb og butikker. Husvask går som en lek og jeg løfter mye vekter hver dag. 20 min aktivitet hver dag har alle tid til.

Anonymkode: fb30a...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde det slik i ca 4-5 år før jeg kræsjet fullstendig og gikk fra et kjør på 150% til 10%... Jeg ble langtidssykemeldt der jeg ikke tålte noe som helst, og hadde også daglig selvmordstanker. Rent fysisk sett var jeg kvalm, mistet kontroll over balanse og gripeevne (mistet ting i bakken hele tiden). Ellers mentalt så glemte jeg ting jeg vanligvis ikke glemmer, til og med navn på folk jeg kjenner godt glemte jeg. Kunne glemme viktige ting som mobil og nøkler når jeg skulle ut av huset, eller kortet når jeg skulle på butikken. 

Fra å være fysisk sterk og trene styrketrening 4 ganger i uka og gå lange fjellturer ukentlig, så hadde jeg knapt energi til å stå opp av senga og gjøre det mest grunnleggende som å lage meg mat eller gå på do. Å rusle 10 minutter i nærområdet føltes ut som å gå med slalomstøvler... Jeg sov 11-12 timer hver dag, og var fortsatt utslitt. På jobb fungerte jeg bra hele tiden - men jeg kræsjlandet når jeg skulle "slappe av". Men til slutt klarte jeg ikke å komme meg på jobb heller, og brøyt helt sammen når jeg skulle bestille meg time hos legen for å spørre hva som skjedde med meg. 

Det eneste som reddet meg var at jeg endret på livet mitt, ved å bytte jobb til noe som krevde mindre av meg, jeg kuttet ned på masse fritidsaktiviteter og sosiale ting, lærte meg å si mer nei generelt til tjenester (jeg var utpreget ja-menneske). Jeg prøvde å bli mer egoistisk, etter anbefaling fra legen, fordi om jeg ikke fokuserte mer på mine egne behov og lyttet til stressnivået i kroppen min, så ville jeg ende opp som kronisk syk. 

Stress kan gjøre deg fysisk syk, jeg trodde ikke på det før jeg opplevde det selv, og maktesløsheten som kommer med det. 

Jeg er på ca 60% i dag. Er veldig forsiktig med å gjøre for mye. Har en roligere jobb, og hører på kroppen min når jeg har gjort for mye. Det er også en befrielse å tenke at jeg ikke MÅ være supermennesker, slik jeg var opptatt av å være tidligere. Det er ditt liv. Ikke bruk det på å gjøre andre fornøyd. 

Anonymkode: cce64...f5e

Var du i 40 års alderen? Her var nok overgangsalder i anmarsj. Den kan ta knekken på kvinner om de ikke tar grep med kosthold, søvn og trening. 

Tren smartere 20 min hver dag, enn lange økter kun 2-3 timer pr uke. Spis sunt og variert og nok. Fiber og proteiner er viktig + vitaminer. 

Anonymkode: fb30a...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Rart at i andre land er workloaden mye høyere og folk tåler det fint.

Mens her på berget....sliten. Utbrent, Orker ikke. Null overskudd.

 

Anonymkode: ae350...301

Er workloaden større i andre land da ?eller tar de seg rett og slett bedre tid til arbeidsoppgavene? Vi er ikke så dårlig på å arbeide som vi tror her til lands. Norske arbeidstakere er ranket høyt når det kommer til produktivitet i verden. Grunna en god andel som jobber deltid, så har derimot statistikk vist att vi jobber noe mindre, men når vi er på jobb er vi produktive,  grunna høye lønnskrav er det derimot forventa att du leverer fullt ut. Japanere feks, som er "gift" med jobben og jobber langt mer, leverer langt mindre produktivitet. 

100 % effektivitetskrav er 100 % bullshitkrav fra arbeidsgiver, vi har arbeidsgivere som betaler deg for en 100 % stillig og forventer 130 % i retur. Går du dunken er det bare for arbeidsgiver å hente en ny inn og bruke opp, staten kan ta over restene. og slik kverner mølla. 

Arbeidslivet er blitt kynisk til tusen. Når folk ikke har tid til en pissepause på jobb engang, så er det noe gærnt en plass. 

 

 

 

Anonymkode: e7fb0...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er workloaden større i andre land da ?eller tar de seg rett og slett bedre tid til arbeidsoppgavene? Vi er ikke så dårlig på å arbeide som vi tror her til lands. Norske arbeidstakere er ranket høyt når det kommer til produktivitet i verden. Grunna en god andel som jobber deltid, så har derimot statistikk vist att vi jobber noe mindre, men når vi er på jobb er vi produktive,  grunna høye lønnskrav er det derimot forventa att du leverer fullt ut. Japanere feks, som er "gift" med jobben og jobber langt mer, leverer langt mindre produktivitet. 

100 % effektivitetskrav er 100 % bullshitkrav fra arbeidsgiver, vi har arbeidsgivere som betaler deg for en 100 % stillig og forventer 130 % i retur. Går du dunken er det bare for arbeidsgiver å hente en ny inn og bruke opp, staten kan ta over restene. og slik kverner mølla. 

Arbeidslivet er blitt kynisk til tusen. Når folk ikke har tid til en pissepause på jobb engang, så er det noe gærnt en plass. 

 

 

 

Anonymkode: e7fb0...f00

Enig, var nettopp i utlandet og der tar de seg goood tid for å si det sånn. Der er ikke fokus på å være mest mulig "fremoverlent"... De jobber kanskje flere timer i uka, men med den 30-50% innsatsen de gjør så blir det plutselig veldig overkommelig.

Anonymkode: 5dcdd...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig, var nettopp i utlandet og der tar de seg goood tid for å si det sånn. Der er ikke fokus på å være mest mulig "fremoverlent"... De jobber kanskje flere timer i uka, men med den 30-50% innsatsen de gjør så blir det plutselig veldig overkommelig.

Anonymkode: 5dcdd...95e

Vi har nok godt av å innføre en litt forhøya mellomting her til land,det att folk kan puste og jobbe samtidig burde vere ett minimum. 

På lang sikt vil det nok lønne seg for både arbeidsgiver, arbeidstager og ikke minst staten. Det er en grunn til att folk blir langtidssykemeldt her til lands, og det er ikke av latskap. 

Anonymkode: e7fb0...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Var du i 40 års alderen? Her var nok overgangsalder i anmarsj. Den kan ta knekken på kvinner om de ikke tar grep med kosthold, søvn og trening. 

Tren smartere 20 min hver dag, enn lange økter kun 2-3 timer pr uke. Spis sunt og variert og nok. Fiber og proteiner er viktig + vitaminer. 

Anonymkode: fb30a...7fe

Dette høres veldig fint ut, men for mange i denne alderen rekker ikke tiden til. Full jobb. Barn/ungdom som skal ha mat, oppfølging av lekser, fritidsaktiviteter og gjerne litt kvalitetstid også. Kanskje foreldre som begynner å dra på årene og trenger hjelp til diverse. Stell og vedlikehold av hus og hage ( selv om man ikke har det plettfritt). Og så tankekjøret ved å være den som har ansvaret for alt hele tiden. Når hormonene da begynner å frekke seg på toppen, er det ikke rart om det er tøft for mange. Men absolutt enig i at det er viktig å prøve å ta kontroll. 

Anonymkode: 8c2da...da2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

yngre mennesker  jeg er over 50 og gir 100% på jobb - ikke 100% i forhold til min kapasitet men i forhold til forventningene, ergo er det ganske tomt når jeg er ferdig på jobb, ogjeg trenger litt tid på å hente meg inn igjen etterpå, da blir det lite til overs utover kvelden mtp at det tar litt tid å komme hjem, litt tid å lage middag osv så nårjeg endelig setter meg ned er det sabla tungt å skulle bruke energi på noe mer.. 

Anonymkode: 7c0e0...358

"Yngre mennesker"... hvis det er sånn livet skal være så er det jo litt bortkastet, om fritida bare skal forsvinne i ingenting?

Anonymkode: 7caa2...1fc