Trening, noen liker og andre hater

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at noen elsker å trene og andre hater det? Kjenner man det ulikt? 

Anonymkode: 245fa...a22

[Gjest Lykkedykker]

De som mangler disiplin hater det. 

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (8 minutter siden):

De som mangler disiplin hater det. 

Ts 

Men syns det virker som noen nyter det og gleder seg til trening mens andre ikke kan fordra det? 

Anonymkode: 245fa...a22

[♥]

Det handler om å finne mening og mestring i det man gjør tror jeg.

Jeg HATET gymtimene på skolen, og dette ballet på seg til å mislike alt av sport utenom i tilskuerrollen. Til mindre aktivitet, til mer slitsomt var det de sjeldne gangene det ble tatt et tak. 

Som voksen har jeg trent jevnlig hele veien, og kun sammenlignet meg med meg selv. Jeg kjenner mestring når jeg ser at jeg klarer mer enn forrige uke eller i fjor. Jeg har kommet dit hvor prestasjonene ikke blir bedre, jeg har full jobb og mange forpliktelser og kan ikke sette av mer tid enn jeg gjør og jeg er over middagshøyden sånn aldersmessig. Men jeg liker likevel trening. Mest av alt liker jeg å være i aktivitet ute i naturen. Jeg kan kjenne at dørstokkmila er lang fra tid til annen, men er i en eller annen form for aktivitet hver dag. Det kan være lange fjellturer, harde intervalløkter på mølle, en joggetur eller en rolig gå- eller sykkeltur for å komme meg ut litt de dagene jeg ikke orker annet.

Jeg har full forståelse for at de som forbinder trening med noe negativt sliter med å snu tankegangen. Spørsmålet er om man skal tillate seg å la være å være aktiv når man kjenner konsekvensene. Jeg tenker at det da er lurt å se det som en plikt på linje med støvsugingen. Man må gjøre det, men trenger ikke like det. For å sukre pillen bruker man musikk, lydbok eller podcast.

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler litt om erfaringer med og assosiasjoner til trening, og litt om hva og hvordan en trener. Og om å finne en form for trening som passer en selv. 

Selv kjenner jeg at ordet trening nesten er negativt ladet, jeg forbinder det med noe en burde gjøre, men egentlig ikke har lyst til. Mens løping assosierer jeg med glede, kraft, følelse av å være sterk og å "lufte hodet". Ballspill assosierer jeg med skam, om jeg kjenner godt etter. For da jeg gikk på barneskolen, var det vanlig å velge lag, og jeg ble alltid igjen til slutt. Mens jeg var raskest i klassen på 60-meter, så kanskje er det der de positive assosiasjonene til nettopp å løpe startet. 

Nå ca et år etter at jeg begynte å trene/løpe regelmessig igjen etter å latt være i mange år, kjenner jeg at dørstokkmila er helt borte, og at jeg bare gleder meg til å ta en løpetur i skogen når jeg har mulighet. Skulle jeg dratt på et treningssenter, hadde derimot den mila definitivt vært til stede. For ikke å snakke om hvis jeg av en eller annen grunn skulle delta på et volleyball-lag. 

Anonymkode: b270f...91f

[Jdz]

Trening er en "acquired taste", noe man må lære seg å like. Det kan være blytungt de første par ukene, men min erfaring er at så snart man begynner å se resultater, og det gjør man ofte etter et par uker, så går resten av seg selv.

Det handler nok også om å finne en treningsform man liker, men jeg har egentlig funnet ut at jeg er mer fleksibel på det området enn jeg trodde.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Jdz said:

Trening er en "acquired taste", noe man må lære seg å like. Det kan være blytungt de første par ukene, men min erfaring er at så snart man begynner å se resultater, og det gjør man ofte etter et par uker, så går resten av seg selv.

Det handler nok også om å finne en treningsform man liker, men jeg har egentlig funnet ut at jeg er mer fleksibel på det området enn jeg trodde.

Du skriver at man bør finne seg en treningsform man liker, men vil si at det også henger sammen med mestringsfølelsen.  Noen aktiviteter gir mestringsfølelse i løpet av noen få uker, andre tar mye lenger tid. Det siste gjelder spesielt om man begynner på en idrett som er lagspill og hvor alle de andre har begynt mye tidligere enn deg.

Anonymkode: bedbb...198

[Jdz]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du skriver at man bør finne seg en treningsform man liker, men vil si at det også henger sammen med mestringsfølelsen.  Noen aktiviteter gir mestringsfølelse i løpet av noen få uker, andre tar mye lenger tid. Det siste gjelder spesielt om man begynner på en idrett som er lagspill og hvor alle de andre har begynt mye tidligere enn deg.

Anonymkode: bedbb...198

Absolutt, men jeg tror det til en viss grad er individuelt hva dette er. For meg, og sikkert mange andre, har det vært løping og styrketrening. Jeg hadde aldri fått mestingsfølelse med f.eks. fotball, uansett hvor mye jeg hadde trent.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva er det som gjør at noen elsker å trene og andre hater det? Kjenner man det ulikt? 

Anonymkode: 245fa...a22

Jeg elsket å trene (danset) som ung.  Jeg var ikke flink til det, men jeg likte det fordi jeg syntes det var morsomt

 

Som godt voksen kan jeg ikke lenger gjøre det jeg liker på treningsfronten (på grunn av helsen, ikke på grunn av alderen), og jeg hater hvert et sekund, men jeg gjør det fordi jeg har godt av det.

Anonymkode: 142b1...31f

[AnonymBruker]

Folk er forskjellig, enkelt og greit. 
Jeg har alltid elsket bevege meg, jeg elsker kjenne at jeg blir svett og at musklene blir møre. 

Jeg har holdt på med aktiviteter som ikke gir særlig mestring, men som likevel er kjempemoro. 
Jeg har holdt på med aktiviteter som jeg mestrer bra, og likevel ikke synes er moro i det hele tatt. 
 

Anonymkode: d1ef3...046

[AnonymBruker]

Jeg har aldri syns at trening er noe gøy, men jeg gjør det likevel fordi kroppen min trenger det. De fleste hverdagsmosjonister trener befinner seg i dette midtskiktet hvor det noen ganger er gøy, andre ganger et rent blodslit, men for det meste bare en plikt som vi prioriterer for helsens skyld. 

Anonymkode: f82a1...76d

[AnonymBruker]

Det henger nok sammen med hva man liker å holde på med og synes er gøy. Jeg har flere hobbyer som kan kategoriseres som trening, men jeg anser det ikke som trening siden jeg gjør det for gleden sin del. Og holder på med disse tingene "hele tiden" når det er sesong for det: 

- langrenn 

- slalåm 

- fjellturer, gjerne bratte fjelltopper 

- klatring og buldring

Så har vi typisk trening på et treningssenter, noe jeg synes er dørgende kjedelig. Da sliter jeg mer med motivasjonen. 

Anonymkode: 3b369...0ae

[AnonymBruker]

On 9/5/2024 at 6:23 PM, AnonymBruker said:

Jeg har aldri syns at trening er noe gøy, men jeg gjør det likevel fordi kroppen min trenger det. De fleste hverdagsmosjonister trener befinner seg i dette midtskiktet hvor det noen ganger er gøy, andre ganger et rent blodslit, men for det meste bare en plikt som vi prioriterer for helsens skyld. 

Anonymkode: f82a1...76d

Mange hverdagsmosjonister som ikke elsker treningsformen finner nok også på en sosial aktivitet. Om man ikke har noe interesse for jogging kan man jo fortsatt synes det er gøy fordi man jogger med andre og prater mens man jogger.  Vet mange som har joggegrupper på jobben og lignende. 

Selv har jeg en vennegjeng som går på buldring sammen. Det handler like mye om det sosiale som treningen. 

Anonymkode: 268a5...11a

[miSs.]

Jeg er en av de som hater å trene, sikkert fordi jeg mangler disiplin, ikke vet jeg. Skulket ofte i gymtimene på skolen også. Bare klarte ikke. Nå har jeg hatt hund i noen år og det er en rase som krever en del mosjon, så går til sammen i nesten 2 timer om dagen med hunden. Funker greit for meg som ikke liker å trene, for iallfall beveget på meg i løpet av dagen.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, miSs. said:

Jeg er en av de som hater å trene, sikkert fordi jeg mangler disiplin, ikke vet jeg. Skulket ofte i gymtimene på skolen også. Bare klarte ikke. Nå har jeg hatt hund i noen år og det er en rase som krever en del mosjon, så går til sammen i nesten 2 timer om dagen med hunden. Funker greit for meg som ikke liker å trene, for iallfall beveget på meg i løpet av dagen.

Du går 2 timer om dagen så du har jo mer selvdisiplin enn de fleste.  I tillegg så har du sikkert andre oppgaver du gjør som krever selvdisiplin. Synes dette med at "de som ikke trener mangler selvdisiplin" er en dum kommentar. Man kan jo gjøre mye annet som krever selvdisiplin. Alt fra jobb til hobby til å holde boligen ryddig. 

Anonymkode: 268a5...11a

[miSs.]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du går 2 timer om dagen så du har jo mer selvdisiplin enn de fleste.  I tillegg så har du sikkert andre oppgaver du gjør som krever selvdisiplin. Synes dette med at "de som ikke trener mangler selvdisiplin" er en dum kommentar. Man kan jo gjøre mye annet som krever selvdisiplin. Alt fra jobb til hobby til å holde boligen ryddig. 

Anonymkode: 268a5...11a

Enig👍 synes det er veldig høyt fokus på at «alle» må og burde trene, og de som ikke gjør det mangler disiplin. Det er da mye annet å finne på, selvom man ikke liker å trene. 

[AnonymBruker]

s

Anonymkode: 268a5...11a

[Rotemor]

Lykkedykker skrev (På 3.9.2024 den 19.47):

De som mangler disiplin hater det. 

Dette er feil og heller ikle det ts spør om.

[AnonymBruker]

5 hours ago, miSs. said:

Enig👍 synes det er veldig høyt fokus på at «alle» må og burde trene, og de som ikke gjør det mangler disiplin. Det er da mye annet å finne på, selvom man ikke liker å trene. 

Nettopp. Og alle nedprioriterer noe. Noen leser ikke bøker, noen lager ikke mat fra bunnen, osv. Det er ingen som gjør alt man "burde gjøre".  

Anonymkode: 268a5...11a

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i all fysisk aktivitet, enten det er fjelltur eller fysisk arbeid. Synes det er deilig å kjenne at jeg bruker kroppen og blir svett, blir så rolig i kropp og hode resten av dagen. Mine foreldre er på samme måte, de liker å være i aktivitet. Kanskje det er noe arvelig? Var lite glad i fysisk aktivitet når jeg var liten, synes det var tungt og kjedelig, men som voksen gir det meg mye. Så er det jo den gode følelsen mange gjerne får etter trening, endorfin-rushet, som er en bonus. Men det er vel ikke alle som opplever det.

Anonymkode: fbba4...a41